Piilola trail

Eller Piilolastien, som den heter på norsk, om du vil. Jeg fulgte denne stien en strekning sist sommer da jeg besøkte Øvre Pasvik nasjonalpark i Finnmark. Tanken slo meg at det kunne vært artig å tatt hele en gang.

Stien er en godt merket rute, en merket sti, som krysser den norsk-finske grensa ved den såkalte "Piilolaporten". På norsk side er den merket mot Sortbrysttjern via Ellenvatnet og Ellenkoia.

På finsk side strekker den merkede stien seg langt flere kilometer mot sørvest til veien som fortsetter til Nellim, sør for Enaresjøen. På denne siden av grensen befinner man seg også i de sørlige delene av det legendariske ødemarksområdet Vätsäri.

På norsk side er stien merket med små, lyseblå bordbiter festet i trærne. På finsk side med blå stokker slått ned i bakken. Tydelig merking altså.

Merkingen av stien på norsk side

Piilolastien merket på finsk side

Foruten Ellenkoia ved Ellenvatnet er det to andre koier som fritt kan benyttes langs stien. Piilolaporten/Piilolakoia på norsk side av grensen, noen hundre meter fra grensegjerdet inneholder både gassbluss, vedovn og fire køyer. Fin koiestandard.

Piilolakoia

Ved Nammijärvi i Finland, ligger Piilola Autiotupa, som den er markert som på det finske kartverket i 1:50000. Autiotupa betyr "ødekoie". Det finske kartverket er virkelig detaljert, men utgaven jeg kjøpte og brukte sist sommer er ikke oppdatert med denne stien. Heller ikke på det norske kartverket fra Nordeca, som bygger på Statens kartverk, er stien merket.

Piilola Autiotupa ved Nammijärvi

På norsk side er det langs stien flere poster, som en slags natursti, med informasjonsbokser om natur, kultur og dyr som er å finne i Øvre Pasvik. Artig innslag og god informasjon. Rimelig diskret plassert langs stien også.

Informasjonsbokser på norsk side

Over noen myrpartier på norsk side er det lagt ut klopper for å spare terrenget for slitasje. Dette er gjort med stort hell og er ingen tilrettelegging jeg har noe i mot i denne sammenheng.

Strekningen jeg gikk mellom Piilola og Ellenvatnet er lite krevende. Et behagelig terreng å ferdes i uten bratte motbakker å snakke om. Noen myrpartier er det som nok er fuktige til tider. Her noen flere glimt fra min strekning av stien:

 Piilolaporten i grensegjerdet

 Piilolaporten sett fra norsk side, sørover langs grensegjerdet

Info om Piilolaporten (klikk på bildet for lesbar versjon)

 Skilting på finsk side mot Nellim og Sortbrysttjern

Et par kilometer igjen til norskegrensen

Så får jeg se da, om jeg får tatt hele stien ved anledning. Vil du lese om resten av turen min i Øvre Pasvik sist sommer klikker du her.

Sørlandstur

Noen februardager i vinterferien ble tilbrakt på Sørlandet. Med plussgrader og muligheter for sjøørret så er ikke det feil plass å være.

Det var riktignok ikke mange gradene over null, men ok fiskevær. Kontakt med sjøørreten allerede første dag.

Nesten halvkiloen denne

Knappe halvkilos fra Jåsund

Det ble tur både til Mandal (fra Sponga og utover mot Banken) og mot Spangereidområdet etter sjøørreten, men kun et par opp til halvkiloen her.

Fra Snigsfjorden

Middagsørreten tok like nedenfor hytta

Ingen store å skryte av altså, men bedre uttelling på denne turen enn de foregående ned til sommerhytta. Den største, på vel 7 hekto, ble middag. Den tok rett nedenfor hytta.

Blir trolig tur nedover igjen i påsken.

Flott tur i hyggelig selskap

I litt bedre form i dag enn i går tok jeg beina fatt et par små kilometer for å nå en av de gode hotspotene i Skjoldafjorden.

Sola bikket horisonten i sørøst i det jeg passerte Grindevatnet på vei utover langs den merkede løypa utover Grindeneset. Finfint vær, men en bris fra sørøst virket kjølende.

I Grindefjorden og innover mot Våg lå det is fra nattas frostperiode. Øst for Grindeneset isfritt. Her hadde tydeligvis brisen brutt opp det tynne islaget i løpet av morgentimene.

 Utover Grindeneset

Etter en times resultatløst fiske så dukket John Hallgeir og Kai opp på fiskeplassen. Trivelige karer, men det gode humøret på disse karene til tross så hjalp det ikke mye på fiskelykken.

 Vinden hadde brutt opp det tynne islaget på fjorden

Trivelige karer jeg møtte på Grindeneset

 Kai har funnet åpent vann i Grindefjorden

Utpå ettermiddagen gav jeg opp, da var resultatlista kun en liten en på John Hallgeir og en god bunt sjøgress på Kai. Ikke nok verken til fiskemiddag eller vegetarmiddag noen av delene. Null og nada på meg.

Til uka setter jeg kursen sørover en snartur. Den sjøørreten må vel være mer lettlurt på Sørlandet satser jeg på.

Luftetur

Et par små timers fiske ble det i formiddag, men ingen fangst. Det virket ganske dødt på de to plassene jeg forsøkte.

Det ble ingen lang fisketur i dag altså. Noe redusert etter noen dager i feber så holdt det de timene jeg var ute. Ikke helt i slag ennå, men på bedringens vei. Ny tur i morgen og litt lenger. Det går i riktig retning.

Salar Sportsfiske i nye lokaler

Kanskje en av Norges fremste butikker innen sportsfiske har flyttet inn i nye lokaler. Salar har flyttet til Salhusveien i Haugesund.

Etter oppstarten for noen år siden i Kongsgården ved Oasen Storsenter, har nå Frode flyttet butikken til et virkelig flott butikklokale litt lenger nord. Nå er butikken å finne like nord for Toyota Haugesund og Get. Hos Salar kan man nå parkere rett ved døra, for de som liker det. Kun to trinn opp.

Jeg var nylig innom med kameraet og fikk i samme slengen med meg noen bokser maggot og meitemark til isfisket. Salar sponser undertegnede og bloggen også dette turåret.

På nye stier

I formiddag ble det en liten tur inn til Sveio for å sjekke en annen inngang til noen fine fiskevann jeg besøkte for første gang i fjor vår.

Oppløftende tur da jeg fant et fint tråkk innover til vannene jeg vil besøke også denne våren. Flott vær, men etterhvert en kald vind fra nordlig retning. En liten time i sola i le for vinden ble det ved et av vannene slik at matpakken kunne fortæres.

Isen bærer ikke ennå. 2 centimeter omtrent anslo jeg tykkelsen til. Det må nok en liten uke til med noen minus før den bærer. Så får vi se neste helg om været tillater isfiske.