Helt sist i oktober

Det ble tid til en liten fisketur i ettermiddag etter jobb i dag. Fin stille stund ved fiskevannet. Kvalitetstid.

Jeg var mest på jakt etter røya i ettermiddag, men det var 3 ørreter som var mest hissig på hva jeg serverte. To på sluk og den ene på flua, en red tag jeg hadde i en kort fortom bak en liten spesial.

Røya så jeg faktisk ganske mye til, men de nappet bare såvidt i redskapen jeg hadde uti. Litt frustrerende å se flere hannrøyer sige etter sluken tett inne ved land, men ta skikkelig ville de ikke.

Det var småkjølig i ettermiddag med knappe 6 grader i lufta der jeg var. Regnbygene unngikk jeg akkurat under fisket. Dråpene møtte jeg på vei til bilen etter solnedgang.

Det blir nytt forsøk i helga etter røya.

Møllerbua i Femundsmarka

Jeg har vært forbi Møllerbua ved Litlbuddhåen ved flere anledninger på turene mine i Femundsmarka de siste årene. Den ligger tett på T-stien som går mot svenskegrensen, på Trøndersida av Røa.

Bua ble på 1800-tallet satt opp som fiskebu av en funksjonær ved Røros Kopperverk med navn Sigurd Møller, som var sakfører på Kopperverket. Han ville bruke bua til fiske i Røa og håene her inne, nesten oppe ved Rogen.

Det var på denne tida at sportsfisket i Femundsmarka var begynt å bli kjent og flere reiste inn i marka for å fiske grov ørret, harr og røye. Både engelske og norske sportsfiskere var å finne inne i marka her allerede fra 1800-tallet.

Bua ble også kalt for "Lilbuddhaabuen" av reinoppsynsmann Jens Jensen Langen. Dette fordi bua her lå ved nettopp Litlbuddhåen i Røa. Jens Langen ble kalt "Litj-fauten" lokalt og var mannen som satte opp Fautbua lenger nord i Femundsmarka.

Det er gjennomført flere restaureringsarbeider på Møllerbua opp gjennom årene i regi av Statskog som nå eier og drifter bua.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Roastkoia

Litjrennbua

Fint ved fjorden i dag

Det var småkjølig i morges da jeg gikk fra bilen mot fiskeplassen. 3,5 grader viste nemlig termometeret. Det gjaldt å finne le for den kalde nordøstlige brisen.

Le fant jeg og ganske snart var det pen sjøørret på i andre enden av snøret. En skikkelig fight ble det som turbloggeren kom seirende ut av.

En flott 7 hekto, blank sjøørret sier jeg ikke nei takk til. En finfin middagsfisk det der.

Det var mange kjenninger med fisk i sjøen i dag der jeg var og den største i dag ville jeg egentlig sette ut igjen, men den hadde slukt sluken og blødde sånn. Da var det bare å få den på land. En ørret som var klar for gyting, sprengfull av rogn. Jeg fikk dårlig samvittighet av det, men slikt kan dessverre skje.

Nå blir det en hektisk jobbuke, men kanskje det blir en sjanse for en liten tur både kommende onsdag og torsdag. Været ser brukbart ut i alle fall.

Havabbor!

I dag ble det fin fangst på fisketuren. En flott havabbor ble med hjem til middag. Det skjer ikke for ofte.

Jeg var tidlig avgårde i morges og forsøkte først inne i Skjoldafjorden på en god fiskeplass normalt. Den halvannen time jeg fisket der så ble det kun et par småtasser av noen sjøørreter.

Litt lenger ut i fjordsystemet ja så ble det ganske snart kontant kontakt med fisk. Noen voldsomme utras fulgte og jeg trodde først det var en solid lyr, men denne hadde langt mer krefter å by på enn lyr.

Det gikk faktisk en god stund før jeg fikk sett fisken i overflaten og kunne konstatere at lyr var det ikke, dette her, men en fin havabbor.

Den er rimelig lett gjenkjennelig denne fiskearten som har blitt mer og mer vanlig langs norskekysten og blitt en populær sportsfisk.

Jeg fikk den tilslutt i håven og på land. Et finfint eksemplar av arten på halvannen kilo. En skikkelig middagsfisk. Ja, for havabbor er virkelig en god matfisk vet jeg. Dette er den tredje og største havabboren jeg har fått til nå.

Det var virkelig et vekslende vær i formiddag der jeg var, med noen solide haglebyger som virkelig lot seg kjenne:

Småkjølig også var det i dag med knapt 6-7 plussgrader på det meste der jeg var. Ny tur i morgen blir det, men hvor, bestemmer jeg i morgen. Jeg må se været litt an.

Havabborfileter

På vannet

I dag sto kanopadling på planen på valgfaget jeg underviser i på skolen jeg jobber.

Egentlig hadde vi det på planen sist uke, men da tok vi heller en teoriøkt innendørs med allemannsretten som tema. Der brukte vi et undervisningsopplegg vi har benyttet tidligere og som fungerer fint til denne aldersgruppen.

Vi er heldige og har kort vei til nærmeste padlemulighet på skolen jeg jobber. Et par hundre meter å bære kanoen må til, men da får vi jo rørt litt på oss også.

Vi hadde seks kanoer på vannet i dag. Da padlet elevene litt på skift og fikk seg noen turer på vannet.

Neste uke er siste samling før jul. Da skal vi ut på en nærtur i området hvor Per Andreas har lovet en overraskelse til elevene.

Ettermiddagstur med røyefangst

I dag ble det rom for en ettermiddagstur etter jobb i en ellers travel lærerhverdag. Det er ikke verst.

En finfin oktobertemperatur på 11-12 grader pluss, og oppholdsvær fristet til en liten fisketur i ettermiddag. En god times tid fikk jeg ved fiskevannet der det var røya jeg var mest ivrig på.

Det var på en knall orange spinner jeg hadde napp på et par ganger den første halvtimen, men å sitte ville ikke fisken. Om det var ørret eller røye var uvisst.

Til slutt var det fisk på en 14g knall orange sluk, lokalt designet, som gav fast fisk. Den tok helt nede ved bunn, da jeg jigget sluken langs bunnen.

Det var ingen røye av samme kaliber som på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda i sommer, men lokalt her så var den ikke så verst. 300 blanke gram veide jeg den til. Moro.

Nå meldes det vekslende gråvær i dagene som kommer, men det blir fisketurer til helga okke som. Kanskje både i sjø og vann da.

Roastkoia i Femundsmarka

Ikke langt fra Nedre Roasten ligger denne rare, lille koia inne i skogen. Mer gamme enn koie kanskje, spør du meg? Fin er den uansett.

Jeg hadde en liten rundtur i Femundsmarka sommeren 2018 med start og slutt i Synnervika. Underveis da så ville jeg kikke innom denne koia, som jeg bare hadde sett noen bilder av her og der på nett.

Med Nordecas kart som veiviser så bør jeg enkelt finne koia tenkte jeg. Den var markert tydelig på kartet og kart er noe jeg er god på å lese. Neida, jeg finner søren ikke koia der den skal ligge i følge kartet. Rimelig frustrert gikk jeg videre mot Nedre Roasten.

I ettertid ser jeg at jeg ikke er alene om akkurat det, og ikke finne koia der kartverket sier den skal ligge. Selv på Ut.no ser jeg at koia ikke er plassert rett. Det er Kartverket som har gjort feil, for på Norgeskart.no er koia også markert på feil sted.

Noen hundre meter nærmere Nedre Roasten derimot går jeg rett på den vakre utedassen til Roastkoia. Like øst ser jeg den eiendommelige formen på koia, eller gamma. Den har en karakteristisk gammeform og er også kledd i torv.

Roastkoia befinner seg altså 3-400 meter sørvest for der den er markert hos Kartverket. Statskog bør kanskje melde dette inn til Kartverket?

Det var de arbeidsløse karene Kåre Grådal og Hartvig Thørn som rundt 1930 satte opp ei koie her, for å drive jakt, fiske, fangst og bærplukking i Femundsmarka. Da Kopperverket, som den gang var grunneier, fikk vite om koia, så måtte den etter en rettsak rives.

De to karene gav likevel ikke opp og satt opp ei litt mindre koie med torvvegger og tak, mer som en gamme denne gang. Litt trangere i denne enn den første. Denne koia fikk de lov å la stå.

Kåre Grådal (1911-1945) drev kurervirksomhet gjennom Femundsmarka under krigen og sammen med Hartvig så spedde de på inntekten også med snussmugling fra Sverige.

Kåre var både en dyktig snekker og felemaker men greide ikke å leve av dette og brukte mer og mer tid inne i Femundsmarka for å spe på inntektene. Sammen med den mer kjente og nærmest legendariske Stor-Hans (1908-1946), så var de ofte sammen og bar utstyr for turister som besøkte Femundsmarka.

Kåre Grådal skal også visstnok ha montert elektrisk lys i Roastkoia en periode, ved hjelp av sykkeldynamo og et vasshjul i bekken kort fra koia.

9. mai 1945 drukner Kåre Grådal i Femunden da han går gjennom den dårlige vårisen da han skulle hente hjem noen bortgjemte geværer innenfor Granbekkvika. Bare den ene skistaven hans ble funnet.

I dag er Roastkoia et resultat av arbeidet til Røros Jeger-og Fiskeforening som satte opp en ny koie der den gamle til Kåre og Hartvig sto. Dette arbeidet ble gjort i 1984-85, på oppdrag fra Røros Fjellstyre etter avtale med Statskog.

I dag står koia åpen og driftes av Statskog med bl.a. tilkjøring av ved.

Kilde: Åpne buer i Femundsmarka, informasjonshefte i koia.

EDIT: Koia er nå riktig plassert på norgeskart.no.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:
Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia
Møllerbua
Muggsjøbua

Litjrennbua

Flott oktobersøndag!

Det var ikke vanskelig å komme seg ut i dag, i finværet som var meldt. Blikk stille og fare for sol.

Før ni allerede var stanga montert og første kastet tatt i fjorden, øst for Haugesund. Helt stille på vannet.

Det ble litt færre kjenninger med fisken i dag, enn hva jeg opplevde i går i samme fjord. Etter tre timers tid så byttet jeg fiskeplass. Da var det kun to ørreter som hadde vært innom håven. Den største litt over minstemålet.

En liten time på ny fiskeplass i en annen fjordarm gav heller ingen store å skryte av på bloggen. Et par små makrell og to småørreter ble hele resultatet her. Ingen fisk til middag i dag, men en aldeles flott tur likevel kan noteres.

Jeg angret litt på at jeg ikke tok meg en kanotur med teltovernatting denne helga. En litt usikker værmelding holdt meg igjen på land i går. Jeg angret litt i dag på akkurat det, for det ble jo en fantastisk fin helg. Håper på en kanotur snart igjen, før Ally pakkes ned.

Etter fjordørreten

Jeg tok turen øst i Skjoldafjorden i morges i et forsøk på å lure en sjøørret eller to.

Det ble til slutt 7 stykker i håven, men ingen med hjem. Et par var nok over minstemålet såvidt, men jeg lot likevel alle svømme videre.

Det blir nok en tur til denne helga etter ørreten. Akkurat hvor, ja det får jeg bestemme meg for i morgen tidlig.

Stay tuned!

Formiddagstur

Jeg tok et par formiddagstimer ved favorittvannet mitt i dag. Nesten helt vindstille og fin temperatur.

Det var røya jeg var mest interessert i å prøve etter i dag, men den var ikke samarbeidsvillig. Knapt ørreten heller, men det ble én i håven etter en god times fiske.

Ellers var det knapt et napp å kjenne. Fine timer likevel ved vannet, og faktisk ennå litt fugleliv i skogen.

Det er skikkelig høst nå, men ikke de skarpeste høstfargene. Det har nok vært litt for fuktig i høst til nettopp å få fram de. Du kan lese om høstfargene her.

Etter at jeg knuste mobiltelefonen min i Etnefjellene for noen uker siden, så ble en ny anskaffet ganske så snart. Jeg er blitt svært fornøyd med kameraet på denne nye, eller kameraene, for det er hele 3 å velge blant (4 teller man med selfiekameraet). Jeg er spesielt fornøyd med vidvinkelkameraet blant de 3. Det er mye brukt, som man sikkert vil legge merke til.

Høstdager på Sørlandet

Jeg fikk meg en rolig uke på Sørlandet denne høstferien. Det har vært travelt de siste ukene og noen stille dager uten tanke på jobb gjorde godt.

Det ble en god uke på hytta med svært mye avkobling med et par bøker som ble lest og små fisketurer i området. En stor porsjon med kantarell fant jeg også kort fra hytta. Fint tilbehør til selvfanget middag.

For to ørretmiddager ble det, men kunne nok vært det dobbelte. Jeg satt ut igjen de fleste bortsett fra to. Jeg var to turer på Underøy der det er virkelig giftige ørretplasser.

Det var noe vekslende vær gjennom uka med endel vind de siste dagene. Da lot jeg fiskestanga mest hvile.

Nå blir det noen travle uker på jobb igjen, der også rettebunkene venter på meg. Værmessig ser det fuktig ut framover. Jeg får forsøke å få brukt helgene fornuftig.