Pause fra hjemmekontoret

 Det var godt å komme seg ut noen timer i dag, etter noen dagers innesitting og hjemmekontor.

Jeg tok turen til Otertong for å få meg en time og to med stanga der etter sjøørreten. Nå er nemlig fredningen av anadrom laksefisk i Skjoldafjordenbassenget opphevet og man kan fiske etter denne gromme fisken der også i mars og april. Det er mange år siden sist.

Noen store fangster var det ikke å få i dag. Den eneste i håven var likevel en feit, liten kubbe. Kanskje 4 hekto stor. Den fikk svømme ut igjen.

Det var flott ved fjorden i dag og herlige 10 varmegrader i lufta. Litt sur vind riktignok fra sørvest, men det var bare å zippe igjen anorakken godt, så gikk det fint.

Lageret med sjøørretsluker er i allefall fylt opp før påske. Jeg satser på at det blir jakt etter sjøørreten da også. Kastearmen er i alle fall langt bedre nå enn sist helg.

Iskald fisketur

 

Fiskefeberen raser og til tross for en iskald værmelding for søndagen så tok jeg likevel en liten tur.

Jeg forsøker å ta litt hensyn til den vonde armen som er betraktelig bedre enn tidligere. Den bør være helt god til neste helg håper jeg.

I dag ble det kun en times tid i nordavinden som jeg fant litt le for dit jeg dro, men ikke mye. Den var iskald i dag. Drøyt 4 grader viste termometeret da jeg gikk fra bilen.

Til tross for det kalde været så ble det en i håven i dag og to mistet samt et par kjenninger den timen jeg fisket.

Kalenderen viser vår (astronomisk vår), men i dag var det ikke mye vårfornemmelse å spore. Heldigvis viser værmeldingen at det skal bli mildere utover uka. Da blir det kanskje en tur etter sjøørreten i Skjoldafjorden igjen, som nå er åpnet for fiske også i mars og april, som du kan lese om her.

Skjoldafjorden er åpen for sjøørretfiske!

 

Etter mange år med fiskefredning kan vi endelig her i nordfylket også få fiske etter sjøørret i Skjoldafjorden i mars og april selv om resten av Boknafjorden er stengt i denne perioden.

I årene med fiskefredning på våren i Boknafjordsystemet har det kun vært i Lysefjorden at man har kunnet jakte på sjøørret disse fine vårmånedene. Vi her oppe i nordfylket har lenge ønsket at også Skjoldafjorden kunne være unntatt fredningen disse månedene. Vi har jo sett at fjorden har hatt en fin bestand av sjøørret og vært lite lusebefengt i motsetning til lenger ut i Boknafjorden.

I januar 2017 sendte jeg en forespørsel til Fylkesmannen om nettopp dette og svaret jeg fikk var i grunnen greit. De hadde ikke noen god bestandsoversikt i Skjoldafjorden som de hadde i Lysefjorden. Derfor kunne ikke Skjoldafjorden unntas fredningen.

Ikke så lenge etter, ja så kunne vi se og lese at Fylkesmannen gav midler til å nettopp å undersøke forholdene til sjøørreten i Skjoldafjorden. Dette arbeidet har tydeligvis ført fram for like før helga kunne man lese at Skjoldafjorden nå er unntatt denne fredningen, på lik linje som Lysefjorden i sørfylket.

Faktisk kan man fiske etter sjøørret også like utenfor slusene, sør til Borgøy står å lese i den ferske forskriften som ble vedtatt sist fredag.

Det blir helt sikkert en tur da snart til Skjoldafjorden å jakte denne gromme fisken igjen.

PS. Har du lest dette blogginnlegget om fine plasser i Skjoldafjorden å fiske sjøørret?

Ikke et napp en gang!

 

I dag var jeg tidligere ute enn sist helg. Litt etter åtte i morges hadde jeg sluken uti vannet.

Neida, etter to timers fiske gav jeg opp. Ikke ett napp! Noen ganger er det slik, men litt overraskende likevel i dag.

Mulig at det har blitt noe kjøligere i lufta de siste dagene og dette påvirker selvsagt temperaturen i vannet også.

4-5 grader i lufta i dag da jeg var ute i formiddag. I morgen ventes mer vind. Da blir det å finne en fiskeplass i le for den. Jeg har noen alternativer. 

Positivt i dag er at kastearmen er rimelig god igjen tar jeg litt hensyn og er forsiktig. Det går mot bedre tider fiskemessig da i allefall. Koronamessig er usikkert...

Stay tuned!

Unntakstilstand!

 

Ikke akkurat hva vi så for oss for et år siden, tilstanden samfunnet er i akkurat nå. Nedstenging, igjen!

Det er mer eller mindre stillstand på bloggen, av åpenbare grunner. Mutantviruset har angrepet mitt nærområde, Haugalandet. Det er sosial avstand som gjelder!

Jobbmessig er det digital hjemmeskole for undertegnede og elever. Hvem skulle ha trodd det ett år etter sist gang vi satt her i hver vår stue?

Jeg overlever, antar jeg, men det fører til endel restriksjoner. Halvannen uke til påske og tur igjen til Sørlandet. Jeg krysser fingrene for at akkurat DET går i orden. Mye skal ordnes da, som ikke ble gjort i vinterferien.

Restaurering av brygge blant annet er på trappene. Med ny båt i heimen, ja så må man ha noe å legge båten til, på hytta. Det er det viktigste som skal fikses i påskeferien, nemlig en fungerende brygge.

Min yngre bror er på saken, praktiker som han er. Takk og lov for det!

Selv er turbloggeren snart igjen klar for mer seriøst sportsfiske, selv om noen fysiske barrierer ennå må overvinnes. Kastearmen er på bedringens vei, men ikke helt god ennå. Kanskje til helga? Vær og temperatur er i så måte i riktig retning her i mitt nærområde! 

Værmeldinge viser vår!

Midt i mars

 

Jeg slapp unna regnværet de to timene jeg var ute i formiddag med fiskestanga.

Det var meldt fuktig vær i dag, men da det lysnet litt i formiddag og regnværet tok en pause, ja da fikk jeg meg en luftetur.

Det var den første halve timen det var napp å kjenne, og det var julepynten som var mest interessant. Pussig nok så ble det ingen i håven. Det var akkurat som de bare slo borti sluken. Neste gang skal jeg starte ut tidligere på dagen.

Den største naturopplevelsen i dag var da en spurvehauk satte seg på en grein knappe to meter fra meg, i hodehøyde. Det så ut som en hann, liten som den var også. Den regnes som trekkfugl hos oss og har kanskje da nettopp ankommet. En skikkelig morsom opplevelse som selvsagt ikke varte mer enn et sekund og to før den lettet og fløy inn i skogen.

Jeg er litt bedre i kastearmen etter ukesvis med smerter og det var helt greit på fisketuren i dag. Kun en ibux trengte jeg. Det tegner altså bra slik sett helsemessig. På den annen side så sitter vi lærere i min hjemby på nåler for tiden. Det er smitte på flere skoler i området og jeg venter bare på telefon om karantene. Jeg liker det ikke!

Årets første!

 

Endelig er den første ørreten fanget med stang i år et stykke ut i mars måned. Det er alltid like moro med den første for sesongen.

Da rapportene kom inn om at karmøybuene hadde tatt de første brunørretene på stang ute på Karmøy, ja da var jeg også nødt å forsøke, tross en skikkelig vond kastearm. Jeg har slitt noen uker med den nå.

Med en god overdose smertestillende innabords så var det ikke annet å gjøre i dag og forsøke å få den første ørreten her innaskjærs også. Selv om det ikke ble førsteplass på meg i år, så kanskje kunne jeg berge en pallplass.

En iskald nordavind blåste i formiddag fra nord og det var knappe 3 grader i lufta da jeg gikk fra bilen. Jeg fant litt le inne i ei vik i fiskevannet der vinden ikke tok så mye.

Dagen i dag er også akkurat 3 uker siden vi gjemte oss for vinden den siste dagen på isfiske i vinter. Da var det gode 40cm tykk is her. I dag var det kun en isrest jeg så innerst i ei vik. Iskaldt i vannet!

På fjerde kastet var det skikkelig hogg på julepynten og på femte satt den ordentlig. En artig liten fight endte med første ørret i år på haspelstanga. Det er like moro hver gang!

Det ble noen flere kjenninger til, men kun den ene på land som jeg også tok opp. Den var noe under halvkiloen stor og dermed kvalifisert til å bli kultivert.

Det ble ikke lange turen i dag, men akkurat lang nok til at jeg fikk tatt de første kastene med haspelstanga etter brunørreten. 

Det blir en hektisk periode på jobb framover nå og nok ingen tur med fiskestanga før tidligst neste helg. Jeg krysser fingrene også for at kastearmen da er langt bedre.

Revbua i Femundsmarka

 

Helt inne ved svenskegrensen, ja bare noen meter i fra, der ligger Revbua i Femundsmarka, som egentlig var en badstu og kalles nettopp "Badstua" lokalt. Jeg har vært forbi ved et par anledninger og kikket innom.

Egentlig var dette en badstue for tømmerhoggerne her inne tilbake på 1950-tallet. Da var det stor tømmerhogst i området her både på norsk og svensk side. Spesielt var det jernbanesviller som det ble hogget tømmer til i denne tiden.

Bilde fra 2016

I starten på 50-tallet var det brakker med opptil 15 skogsarbeidere inne ved Rödsjön og Uthussjön med ei kokke i hver brakke står å lese.

Bilde fra 2013

På dugnad ble det satt opp en badstue ved Rödsjön vinteren 1950. De som ikke deltok på dugnaden og ville benytte badstua måtte betale 30 kroner står å lese. Senere ble badstua flyttet til Uthussjön. Da skogsdrifta tok slutt på svensk side ble badstua flyttet over på norsk side ved Reva i 1954, rett vest for grensen. Badstua ved Reva ble bare benyttet i omtrent to år etter flyttingen, da skogsdriften også på norsk side opphørte. Brakka som sto i nærheten ble flyttet ned til Røvollen og er der i dag DNT-hytta.

Bilde fra 2013

Etter at skogsdriftene tok slutt i dette området så overtok Statens skoger (Statskog) badstua og satte inn brisker. Siden den gang har badstua vært en åpen bu for overnatting og rast for den som kommer forbi.

Bilde fra 2013

"Rogendrifta" i området her var den siste av de store skogsdriftene der alt foregikk på gamlemåten, ved at tømmerhoggerne og kjørerne bodde inne i skogen gjennom hele vinteren når hogsten foregikk. Med vårflommen ble tømmeret fløtet nedover vassdraget.

Badstua fungerte som nettopp badstu for skogsarbeiderne i området i 6 år, før skogsdrifta endelig sluttet. Etter det har den vært en av de fineste åpne buene i Femundsmarka der historien nærmest sitter i veggene.

Kilder: Åpne buer i Femundsmarka og Buer i Femundsmarka av Røros Museums- og historielag.

Andre åpne buer i Femundsmarka på bloggen:

Gubbtjønnbua
Fautbua
Skarphølet
Roastbua
Styggsjøkoia

Møllerbua

Roastkoia

Muggsjøbua

Langmyrbua

Grunnhåbua

Muggsjølia

Utforbakke mot sommer

 

Det er utvilsomt utforbakke mot sommer, i alle fall der jeg er akkurat nå. Bildet ovenfor er tatt for fem minutter siden når dette skrives.

Jeg har tatt vinterferien på Sørlandet, tradisjonen tro. Supert flott vær alle dagene her, men jeg får ikke brukt det til så mye for å være ærlig. Jeg er rimelig satt ut fysisk med en smertefull arm som ikke kan benyttes til noe, ei heller til fiske. Det blir for smertefullt.

Nesten tragisk det hele, men jeg kunne like godt sitte her på hytta med armen som hjemme. Valget var egentlig lett. Jeg har fått gjort svært lite som var planlagt og det som er gjort er gjort i en rus av smertestillende.

Når man sitter slik og synes synd på seg selv, det har gått noen uker nå med den hersens armen, ja så tar jeg meg sjøl i å tenke på lystigere tanker, f.eks. turen til Femundsmarka i sommer sammen med turkompis Frank. Vi vil ha packraft med i år.

Tanken var tidligere en start i Sverige som vi gjorde i 2018, den gang med Allykano, men slik ståa er i verden i dag, ja så blir det mest trolig start fra norsk side. Vi har så og si falt ned på følgende rute  gjennom indrefileten av Femundsmarka i sommer:

Med utgangspunkt i Synnervika der bilene parkeres (vi antar det blir 25. juni), så satser vi på båtskyss til Storvika hvor turen starter. Vi ser for oss noen lengre stopp bl.a. på Litlsjøen, Styggsjøan og i Kratlan. Å padle ned Grøtåa står høyt på lista vår. Med ruta vi tenker oss så får vi også se deler av Røa fra packraften.

Det blir fryktelig spennende å prøve seg i packraft på en lengre tur. Vi vil pakke for 14 dager, men blir det godt med fisk å få, ja så kan vi utvide noen dager til er tanken. Vi har ganske romslig med tid.

Utgangen blir på Røoset og derfra med flotte Fæmund 2 tilbake til Synnervika.

Er været med oss på vei vestover over fjellet, så har vi også pratet om en stopp på Hardangervidda og noen dager i packraften ut fra Tinnhølen. Det hadde også vært moro å få til i sommer.

Men før alt dette, ja så må våren tas i bruk. Jeg krysser fingrene for at mildværet holder seg nå framover, at armen snart er ok igjen og at jakten på den første brunørreten kan starte.