Sølvkroken Spesial 18g

Ikke alle vet at Sølvkrokens Spesial også finnes i 18grams størrelse. Så også meg for inntil noen år siden. Da fant jeg de og jeg må nå alltid ha med et par eksemplarer på turene sommerstid.

I dag var jeg innom Frode på Salar Sportsfiske og hentet meg to eksemplarer av Spesial Classic nr. 40 i 18g som jeg manglet i mitt sortiment før sommeren. I litt større og dype vann og der jeg trenger litt kastelengde, og kanskje også hvis vinden er kraftig i mot, er ofte en 18-grammer å foretrekke. Det heter seg jo også at; "stor fisk vil ha stor sluk". Jeg tror det er noe i det.

Så gjenstår bare fisken...

Fjellduk + liggeunderlag

På turene mine har fjellduken vært med siden jeg første gang fikk tak i en slik. Den første var en fjellduk original fra Jerven jeg vant i en fotokonkurranse rundt 1990 engang. Den sleit jeg ut etter mange års bruk. Både glidelåser og alu-folien inni gav etter til slutt, samt et utall brente hull etter bålgnister gjorde den duken mer og mer ubrukelig. Jeg var ikke akkurat snill med duken til tider, men den fungerte godt. Det skal den ha. Jeg var veldig fornøyd med den.

Sist høst fikk jeg forespørsel fra Helsport om jeg ikke kunne ta med meg Helsports fjellduk på turene og se hvordan den er. Denne er nå blitt fast inventar i sekken.

Jeg har benyttet den med hell som vindskydd i vinter med armer og hette på isfiske. Lunt og godt inni der da. På overnattingsturene som jeg nå endelig er i gang med så er armene og hetta lagt igjen hjemme (for å spare inn noen gram) og det er kun selve duken som er med i sekken.

Helsports fjellduk kan brukes som overtrekk til sovepose. Bakdelen med slik bruk er kondensen som lett danner seg inni duken da og som gjør soveposen fuktig. I stedet har jeg på turene de siste helgene heller brukt fjellduken som overtrekk til liggeunderlaget. Jeg fikk i vinter tilsendt et oppblåsbart liggeunderlag fra Hekta på tur som sponser meg i år. Et virkelig bra liggeunderlag som jeg er strålende fornøyd med så langt. Et slikt oppblåsbart liggeunderlag bør man være noe forsiktig med og her kom fjellduken til sin rett som både beskyttelse og som ekstra isolasjon mot bakken. Liggeunderlaget har i seg selv en god R-verdi, men med fjellduken som overtrekk så økes denne betraktelig.

Liggeunderlaget tres inn i fjellduken som beskytter underlaget i leiren

Jeg kan kaste rundt på liggeunderlaget ute i lyngen utenfor teltet nå uten å være særlig redd for punktering. Fjellduken beskytter. Dette blir kombinasjonen på fjellturene i sommer og spesielt over tregrensa er dette tenkt. Fjellduken uten armer og hette, i transportposen, veier på min digitale kjøkkenvekt 567g. Liggeunderlaget fra Hekta på tur veier på samme vekt 480g inkl. rep-kitet.

Ytre Etnefjell mai 2013

Var litt i tvil om hvor turen skulle gå denne helga, men at det skulle bli i de ytre delene av Etnefjellene var sikkert. Rett fra jobb klokka to fredag var det i vei østover. Sekken ferdig pakket.

Finværet var meldt med flotte temperaturer. Nå gjaldt det bare at isen var gått. Det var den såvidt. På vannet som var hovedmålet for turen lå det fremdeles is, men langs omtrent en tredjedel av bredden var det godt fiskbart. Da er det alltid håp.

På vei oppover i Ytre Etnefjell

Langs nordbredden er det fiskbart

Jeg fant snart Bernt Jarle, som jeg visste også skulle opp hit denne helga. Han hadde funnet en fin campplass ikke mange meterne fra vannet.

Ettermiddagsturen langs nordbredden resulterte i en slank 4-hektos fjellørret. Den ble middag. I det fullmånen kom opp ved solnedgang tok Bernt Jarle inn turens peneste på nøyaktig 5 hekto. Fjellørreten er slank her i det isen går, men den er virkelig smakfull. Vi kan nok legge til både ett og to hekto hadde ørreten vært tatt i august.

4 hekto slank fjellørret

Fullmånen kommer opp over Ytre Etnefjell

Lørdagen opprant i like flott vær. En rundtur i området for å se om isen var gått på noen høyereliggende vann, ble fiskemessig en bomtur. Isen lå ennå tykk der oppe. Likevel en flott tur i spennende terreng. En samtale med en fjellrypestegg ble en liten ornitologisk høydare på den rundturen.

Camp Ytre Etnefjell denne helga

Bernt Jarle er ornitologisk interessert. Artig å være sammen med en med stor kunnskap om fuglelivet. For det var det der oppe. Våren var virkelig kommet til fjells. Flott å være tilstede da i fjellet, å se og høre årstiden komme, snøen smelte og isen forsvinne. En fantastisk følelse, for nå er vi der. Sesongen er i gang.

Utpå ettermiddagen var det også bett i fisken igjen i vannet ved campen. To 4-hektos ørreter ble med til leiren som middagsfisk. Igjen en smakfull middag. Sjekk kjøttfargen på ørreten herfra!

Det er stor sjanse for at siste fjelltur etter ørreten denne sesongen går nettopp opp hit igjen. Et flott område og godt fiskevann.

Delikatesse fra Etnefjellene

Lørdagsmiddag

Ved solnedgang lørdag

Fiskeprat

Hadde i tankene en tidlig morgentur i dag til dette vannet i Sveio, men lemster og støl etter fjellturen denne helga holdt jeg meg heller i ro til kveldinga. Da tok jeg kjøreturen nordover.

Var tidlig kjenning med fisk, men noen kongefisker kan jeg ikke titulere meg som i kveld, for det ble et heller magert resultat. De er kresne ørreten i vannet her nå. En hyggelig fiskeprat ble det i allefall ved bredden. Alltid artig å treffe petri brødre ute på fisketur. Takk for hyggelig prat, Børre.

Ville, vakre Vikefjellet

Første fjellturen i år. I et av nærfjellene. Nye fjell. Vikefjellet øst for Haugsund fikk besøk i pinsen.

Vikefjellet er nærmere lokalisert mellom Skjold, Vikebygd og Ølensvåg i Nord-Rogaland. Her var våren kommet så langt at isen på vannene var gått i 500 meters høyde. Det er vesentlig. Lenger øst lå den ennå.

Første turen min i disse fjellene. Har hatt de i tankene en stund og nå var det dags. Fiskekort for området fikk jeg kjøpt på Ulvebne, like før der fylkesveien krysser bekken fra Grautvatnet (Vikabekken). Her selger familiene Dommersnes og Steinsvik fiskekort for dette fjellområdet til en rimelig penge. De holder til på høyre side av veien.

Jeg startet 17. mai, i regnvær fra Bjordal. Her er det merket sti oppover til Grautvatnet, første vann å besøke. Det er bratt oppover og jeg hater slike turstarter. Men, må man så må man. Fiskefeber og fjelltursavn må døyves. Hvis ikke dette er god trim så vet ikke jeg.

Oppover fra Bjordal

Stidele der jeg holder til venstre mot Grautvatnet

Campen ved Grautvatnet

Tarpliv

Ved Grautvatnet

På turen hadde jeg kun med en Helsport-tarp som remedie til overnatting under og jeg fant en ok plass ved Grautvatnet for første camp. Fisketur i området på kvelden med vekslende resultat. Man sulter ikke ved Grautvatnet for å si det slik. Vind og lett regnvær gjør at det er passe surt. Nattesøvnen forstyrres en del av vinden som river i tarpen på natta. En siste skikkelig regnskyll gyver løs under frokosten. Så kommer sola og det meldte sommerværet.

Campen pakkes og turen går videre innover og oppover i Vikefjellet. Stien forsvinner og det blir langt villere terreng. Det er ennå ikke særlig grønt å se her oppe. Mye spor etter hjort å se, men ingen dyr. Litt tidlig så høyt sikkert. Ikke mye grønt å finne. Jeg følger hjortetråkkene oppover langs vassdraget. Det går greit. De vet å finne veien de dyra.

Grautvatnet sett fra øst

Innover i villmarka i Vikefjellet

Tilbakeblikk mot Grautvatnet

Man må passe på hvor man setter foten

Lunsj

Campen inne i Vikefjellet

Midt inne i Vikefjellet ligger det flere tjønner. Her er det fisk i nesten alle. I noen er det mye fisk, kanskje for mye, men her inne finnes også tjønner med virkelig pen ørret. Jeg hadde et par av dem etter sluken uten at de ville ha, men jeg så dem. Vi snakker kilosfisk. Nå vet jeg hvor de bor. Jeg hadde campen ved et av disse tjønnene. Alltid litt trøblete å finne god campplass når man kun har en tarp med seg, men det gikk til slutt.

I kveldingen merket jeg også tydelig at jeg hadde glemt noe vesentlig med tanke på finværet som var meldt, og som kom. Solkrem. Røde armer og nakke varslet at her var det sterk sol. Det skulle ikke bli dårligere vær dagen etter. Uten smøremidler ville det bli hett, sviende hett.

Utsikt fra tarpen

Etter havregrøtfrokosten 19. mai, pakket jeg sekken og la i vei videre oppover. Ville ta hjemturen om Ulserhaug, høyeste toppen i dette området på 631 moh. Et par vann på veien oppover måtte prøves, uten de store resultatene.

Sola stekte bar hud og varmen var til tider ille. Kun en svak bris var å oppdrive på fjelltoppen. Etter en kort stopp på toppen med signatur i toppboka fulgte jeg stien nedover mot Longåsdalshytta. Litt dårlig merking og jeg mistet stien her og der, inntil jeg fant merkingen igjen. Stekende hett hele dagen. Rød og fin. Jeg vil merke det.

Solbrenthet til tross så ble turen en fin oppladning til denne sesongen selv uten de store fiskefangstene. Nå er vi endelig i gang!

Fra toppen av Ulserhaug 631moh

Nedover mot Longåsdalen

Endelig et skilt som viser veien nedover

Longåsdalshytta

3 kilometer på traktorvei nedover til Bjordal

Sekken pakkes!

Det varsles finvær og skyhøye maitemperaturer til helga, i mitt distrikt. Da blir det tur! Tarpvær ser det ut som. Tror nemlig jeg dropper teltet. Første tur i nærfjellene denne sesongen. Det kribler vanvittig i kroppen nå. Krysser fingrene for første fjellørreten. Du herlige mai!

Opptur sist uke

For åttende gang ble Turistforeningens arrangement "Opptur" avholdt sist tirsdag 7. mai. Ikke bare her i byen hvor jeg bor, men i hele 75 andre byer og steder rundt om i landet. Halvparten av Norges 8.-klassinger deltok. Rundt 30 000 ungdommer! Ny rekord i år. En økning på 20% fra i fjor.

Jeg har deltatt 3-4 ganger der jeg har fulgt klassene mine jeg til vanlig underviser. Kjekkeste ungdommen i Haugesund! Igjen var det en strålende bra gjennomføring av Haugesund Turistforening. All honnør til dere!

Oppover mot Krokavatnet

Utsikt mot Krokavatnet fra Presten

Opp mot post 3 på Søre Krokvassnuten

Post 3

Nedturen

Nesten musører

Musører på bjørka er foruten et herlig vårtegn også tegn på at nå er det bett i ørreten, er det sagt. Nå har jeg jo riktignok tatt en del ørreter tidligere i vår så dette er vel ikke akkurat en regel å leve etter som sportsfisker, men heller et signal om varmere vær og nærmere sommer. Herlig å se er det likevel.

I morges tok jeg turen til et vann og to i nabokommunen som inneholder pen fisk. Det ble ingen storfangst, kun en 4-5 hektos ørret som fikk svømme videre. Hadde likevel kjenning med flere. De kan jo ha vært riktig så pene. Litt nervepirrende er det jo å kjenne det nappe og samtidig vite at her kan det gå kilosfisk og kanskje større.

Enda ett vårtegn

Et par sørlandsdager

Ekstra fridager i mai er alltid deilig. Bare været kunne spilt mer på lag da. Jeg hadde et lite håp om en første, lille fjelltur i nære fjell, men tok ikke sjansen nettopp pga. været som var meldt og fare for isen som trolig ligger på vannene der oppe ennå. Da er det tryggere å ta turen sørover mot det blide sørland.

Tirsdag ettermiddag, rett fra jobb dro jeg sørover. Møtte sol og finvær i Stavanger. Første og til dels andre dagen var bra værmessig, men så ble det fuktig med tåke og regnvær. Det var først torsdag at det ble fisk i panna, dog ikke den mest ettertraktede. Sjøørreten glimret nesten med sitt fravær. To små, langt under minstemålet er alt å berette om ang. det fisket. Det ble en lyrmiddag i allefall. En kiloslyr ble nemlig torsdagsmiddag. Fikk et par torsk også som tydelig trivdes i tareskogen. Alle torsk fikk svømme videre. Den må vi ta vare på i Skagerak.

Fiskeartene jeg var mest i kontakt med var lyr og småsei. Alle sammen, bortsett fra middagslyren fikk friheten tilbake.

Var meningen å bli til søndag, men fredag ble det regn og sørvestlig sur vind og dette været holdt seg til lørdag formiddag. Da pakket jeg sammen og låste hytta. Da hadde jeg også lest ut tredje og siste boka jeg hadde med meg. Uansett er det alltid hyggelig på Sørlandet. Det var langt mildere denne gang enn sist tur i påsken.

Været lover godt på vei sørover E39

Kun et par småørreter kunne bokføres herfra

Taretorsken er også interessert i møresilda

Vakker skapning

Ikke så fiskbart nedenfor hytta fredagen