onsdag 28. februar 2018

Vil du prøve deg på isfiske?


Terskelen trenger ikke være særlig høy for å prøve dette spennende ferskvannsfisket. Isfiske er nemlig også en skikkelig fin vinteraktivitet for deg som liker å være ute. At dette også uten tvil kan være en spennende aktivitet for barn er helt sikkert.

I det videre er det isfiske på ferskvann jeg skriver om her.

Isfiske trenger heller ikke være særlig kostbart å bedrive sammenlignet med annet sports-og fritidsfiske. Litt utstyr er man nok litt avhengig av, men det trenger ikke å koste skjorta. Kaldt kan det riktignok være ute på isen en vinterdag, så gode klær er en nødvendighet. Glem heller ikke godt skotøy.

Gode vinterklær er viktig på isfiske

Sikkerhet først!
Først skal vi snakke sikkerhet. Det er forbundet med en viss risiko å bevege seg ut på et frossent vann. Det første utstyret man skal skaffe seg til isfisket er ispigger. Disse er den billigste livsforsikringen du tar med på isfiske. Disse skal henge i snor rundt halsen og brukes til å komme seg opp på isen igjen med, går man i gjennom. En i hver hånd da, og hogg de ned i isen for å kunne dra deg opp igjen.

Ispigger er en billig livsforsikring på isfiske

Isen må jo også selvsagt kunne bære vekten av isfiskeren(e), skal det isfiskes på den. Hvor tjukk må den være da, isen? Ny, fersk stålis, den blanke gjennomsiktige, kan bære en voksen mann ved 5-6cm tykkelse, men bare så vidt. 7-10cm tykk stålis er solid nok, men man skal aldri stole på isen, uansett. Det kan være områder på et vann hvor istykkelsen er tynnere enn der du foretok kontrollmålingen. For det skal man alltid gjøre når man går utpå isen. Sjekk tykkelsen!

Kontrollér tykkelsen

Er den 15-20cm blank stålis, ja da skal den kunne tåle svært mye. Merk at grålig is, som frossen issørpe etter en mildværsperiode kan være usikker, selv om den virker tykk nok.

Ny, fersk stålis tjukkere enn 5-6cm kan tåle en voksen mann

Mye snø kan også bidra til svekkelse av isen. Snø har en isolerende effekt og kan hindre at isen legger på seg særlig, selv om det er kaldt nok til det.


Her kommer neste innkjøp inn til isfisket, nemlig et isbor. Man kan klare seg uten også, med en øks for eksempel, men et dedikert isbor gjør allting mye, mye lettere på isfiske. Er isen virkelig tjukk, ja da er isboret alfa og omega. Med isboret er det en smal sak å raskt kunne kontrollere istykkelsen på vei utover på isen. Et godt isbor får man kjøpt fra rundt 500 kroner og oppover. 100-150mm i diameter er mer enn nok for alminnelig isfiske på ferskvann.


Med ispigger og isbor så er man ganske godt sikret. Man kan gjerne også høyne sikringen med en flytevest eller slike dedikerte flytedresser (disse varmer jo også godt), har man dette allerede.

Isfiske kan være en sosial og hyggelig vinteraktivitet

En annen god sikring, kanskje blant de beste, er å være flere sammen på isfisketur. Sosialt trivelig er det også. Er man alene og på noe tynn is bør man gå langt mer forsiktig fram og kanskje ikke gå lenger ut enn at man kan stå i bånn skulle man gå gjennom. Jeg praktiserer det slik.

Fiskeutstyret
Dette trenger strengt tatt ikke være så veldig avansert. Med litt fiskesene og noen kroker kan man faktisk fikse sitt eget snøre svært så billig. En kvist kan være stanga. Likevel så er det litt enklere hvis man legger noen kroner i en dedikert pilkestikke for isfiske med lokkeskje og krok, eller en mormyskastikke og en mormyska. Jeg bruker både pilkestikke og mormyskastikke på mine turer på isen.

Praktiske allround pilkestikker med små haspelsneller, her som "ståsnører"

Jeg bruker agn til mitt isfiske og vanligst er maggot (spyfluelarve) og meitemark. Dette er vanlig at seriøse sportsbutikker har inne i vintersesongen. 40-50 kroner for en boks som fint rekker til en fisketur.

Hvit og røde maggot på mormyska

Av kunstig agn vil jeg nevne Attraqua sitt røyeagn. Dette er blitt svært populært. Brukes gjerne i kombinasjon med maggot.

Attraquas røyeagn er blitt populært på isfiske

Akkar er også et agn som brukes etter røya på isen, kanskje spesielt i nord.

Pilkestikke og lokkeskje har tatt kilosørret

Fisken?
Hvilken fisk er man på jakt etter normalt når man isfisker? Jo, isfiske i Norge er tradisjonelt et fiske etter røye og ørret, men også hvitfisk som abbor og gjedde er vanlig der disse finnes. En annen art å nevne er lake, som kanskje er for de helt spesielt interesserte på Østlandet, meg bekjent.

Her i dette innlegget er det ørret og røye som det fokuseres på videre.

Røye tatt på ståsnøre med lokkeskje og lys, kroken agnet med maggot

Røye, denne fiskearten som kanskje er den mest urnorske av alle artene vi har i ferskvann, er attraktiv blant isfiskere i hele landet. Det vanligste fisket på isen etter denne er med pilkestikke og lokkeskje. Fra lokkeskjea en kort fortom (senestump på 10-20 cm) ned til en krok som agnes med maggot. Til ørret agnes gjerne kroken med meitemark, men ørreten tar også gjerne maggot.

Ritsemskje med lokkelys har lurt en liten røye

Å bruke lokkelys (et blinkende lite lys) er også blitt populært de siste årene. Gjerne sammen med lokkeskjea over kroken.


Lokkeskjea slipper du ned til bunnen og så drar man opp en halvmeter og pilker forsiktig opp og ned. La gjerne henge stille litt også. Fisken kan være litt sky og vár og vil først ta når agnet henger i ro, men kan også være motsatt har jeg erfart. Fisken tar i det agnet løftes. Ørreten er kjent for å være litt forsiktig vinterstid.


Røya derimot kan være mer hissig på vinteren da vanntemperaturen da passer denne arten bedre enn ørreten gjerne liker. Røya kan også komme i det lokkeskjea dunker i bunnen og virvler opp slam. Den er nemlig nysgjerrig på hva som skjer. Da gjelder det å være klar til et lite tilslag.


Å fiske med mormyskastikke og mormyska er spennende synes jeg. Dette er finfiske med russisk opphav. Selve mormyskakroken er en liten krok med en blykule, eller i dag ofte en wolframkule på. Gjerne fargesterk, da den skal virke som attraktor. Selve kroken agnes ofte med maggot.

Mormyskafiske er spennende

Mormyskaen fiskes med forsiktige, lokkende bevegelser, så vidt litt småristing og skjelving. Løft gjerne sakte litt opp og slipp ned igjen. Fisker du dypt, start ved bunnen og fisk deg etappevis oppover i vannlagene. Ved kikkfiske på grunt vann er dette svært spennende da man kan se fisken komme og svømme rundt agnet før den tar. Kikkfiske anbefales og kan gi et adrenalinkikk når fin fisk viser seg rundt agnet. På mørk bunn kan det da være lurt å slippe ned litt eggeskall som vil gjøre bunnen mer synlig og skape kontrast til fisken som kommer svømmende over.



Annet anbefalt utstyr
En dedikert isøse er utrolig praktisk som gjør det lekende lett å fjerne isrester i hullet. For å unngå å bli kald er et liggeunderlag i skumplast suverent å både stå og ligge på ute på isen. Ekstra kroker og sene og nok agn er vesentlig også å ha med.


Pass på at ikke maggoten og marken fryser i hjel. Oppbevar den på kroppen, i en lomme, er det minusgrader. Må du ha fiskekort for å fiske der du vil prøve, ja så må dette også tas med, eller penger til å betale dette med på plassen. Husk at barn under 16 år fisker gratis.


Isfiske anbefales å prøve har du muligheten. En spennende vinteraktivitet for gjerne hele familien.

PS! Vil du lese blogginnleggene fra alle mine isfisketurer de siste årene, ja så klikker du her!  

søndag 25. februar 2018

På Vatnakvamsvatnet igjen!


I dag var jeg tilbake i Stokkadalen og på Vatnakvamsvatnet igjen. Det ble ikke store fangsten her i går, men jeg ville gjøre et forsøk til igjen denne helga. Det skal være mulig å få fine fangster her, har jeg både hørt og sett bilder av.

Nesten vindstille da jeg ankom rundt halv elleve. Det lovet jo bedre enn gårsdagen da det var så kald vind her.


Isen er tjukk på Vatnakvamsvatnet nå. Nærmere 30cm tykkelse. Jeg fikk godt varmen i kroppen når jeg borret et par hull i dag. Merket nemlig at skjæra på borret nå begynner å bli litt sløve. Enten får jeg forsøke å slipe dem opp, eller så blir det et nytt par.


Jeg gikk inn mellom to holmer i dag, sør i vannet, en plass jeg tok fisk i 2013 her. Jaggu var det ikke røye på etter kort tid på mormyskaen. Den kom som en torpedo over eggeskallene på bunnen, men satt først ikke skikkelig på. Like etter var den på igjen og jeg fikk gitt et lett tilslag. Skikkelig moro å se fisken ta mormyskaen med maggot på knappe meteren dybde.


Jeg hadde ute også to stikker med blink i dag, men i løpet av dagen var det ingenting på de. Derimot var det på grunt vann jeg tok fangsten i dag. Ikke veldig å skryte av, men tre fisk kom opp på isen.



Det ble til slutt altså to røyer og en liten ørretpinne. Røyene var større en den jeg fikk i går. Den største i dag kanskje opp mot 3 hekto stor vil jeg mene.


Jeg pakket sammen i tretida. Da var jeg fornøyd med turen i dag etter gode fire timer ute. Den største røya ble med hjem til kveldsmaten.

Måren har trolig rasket over isen her

Nå går det mot en svært travel uke, men til helga igjen kan det bli ny tur på isen. Trolig nærmere kysten da, for nå kommer også sibirkulda helt ut hit er det meldt og da holder nok isen godt også ytterst på Haugalandet til helga.

lørdag 24. februar 2018

Tilbake på isen


Det ble tur igjen på isen idag i Vindafjord. Det er et par uker siden sist jeg var på isfiske, men nå var det dags igjen.

Vatnakvamsvatnet på vei opp i Stokkadalen var målet i dag. Et finfint fiskevann med både sjanse på ørret og røye i vannet.


Etter nesten tre timer på isen så var det rimelig skralt resultat da jeg pakket sammen. En liten tass av en røye var alt. Den tok jeg i alle fall på kikkfiske, og det er moro. Den kom som en liten torpedo og tok mormyskaen der jeg kikket ned på bunnen, en liten meter under meg.

Det var også en annen fisk og snuste så vidt på mormyskaen, men den forsvant fort. Trolig en ørret, de er gjerne mer skvetne enn røyene under isen.

Jeg hadde ute to snører med blink og maggot i dag, samt jeg fisket med to mormyskastikker i to hull. Det var altså på mormyskaen på en meters dyp det ble fisk.


Jeg fikk meg også en svært trivelig prat i dag med grunneieren til Vatnakvamsvatnet som kom å hilste på utpå isen. Det var hyggelig og jeg fikk god info om vannet, fiskebestanden og kultiveringen han gjør med garnfisket i vannet.


Det ble etterhvert rimelig kjølig utpå isflaten på grunn av den kalde sørøstlige brisen som  kom nedover dalen. Selv godt kledd så var det nok med en tre timers fiske i dag.

Fiskekort for Vatnakvamsvatnet er svært enkelt. 20 kr i postkassen omtrent midt på vannet, langs veien, er alt som kreves. Se innlegget jeg skrev om fiskekort på Haugalandet her.

lørdag 17. februar 2018

Uten håv!


Ja, det går faktisk an å klare seg uten håven på fisketurene, jeg har gjort det på fjellturene de siste årene, uten at jeg har mistet mer fisk av den grunn, mener jeg.

Jeg har ikke ført statistikk over dette, men når jeg ser tilbake på de siste årene, så kan jeg ikke huske at håven har vært avgjørende for om jeg berget drømmefisken eller ikke.


En håv med på tur letter selvsagt landingen av fiskefangsten. Det er jeg enig i. Når det er sagt så er det greit at på fjellturene med tung oppakning også å klare seg uten. Håven veier jo sine gram den også, og plass tar den på sekken.

De siste årene har jeg lagt igjen håven hjemme på vandreturene. Jeg må jo si at det har jo gått bra. Ganske sikkert har jeg nok kunnet sikre fangsten litt tidligere med håving når jeg har fått fisken inn til land første gang. Likevel har jeg vel stort sett berget fangsten på andre, eller tredje forsøket.

Røya er klar for "Monsengrepet"

Med "Monsengrepet", et solid tak med tommel og pekefinger med press inn mot gjellene på fisken, så er fangsten som regel berget på land (se bildet øverst).


Et alternativ jeg har brukt noen ganger er en plastpose som jeg ofte har med i lommen. Med den under vannlinja så kan jeg få fisken i den og få løftet den opp og i sikkerhet. Dette er særlig greit hvis jeg vil slippe fisken ut igjen da. Plastposen er jo skånsom slikt sett.


Der det er fin strand er det også fint å landdra fangsten, altså å dra den opp på stranda. Med litt hastighet like før landkjenning så er fisken ofte godt innpå land før den evt. er av kroken. Da gjelder det raskt å være bak før den får sprellet seg ut i vannet igjen. Jeg har hatt noen slike situasjoner også opp gjennom.


På nærturene og i kano har jeg håven med. Da er verken vekt eller volum avgjørende og jeg har berget fin fangst da. Jeg bruker da stort sett håv med gummiert nett. Jeg anser det som mest skånsomt mot fisken.

Det kan godt hende at en håv blir med på en fjelltur i år, men den må i såfall kjempe om plassen til annet i sekken. Jeg har som sagt klart meg uten de siste årene, og det har jo gått ganske bra.

torsdag 15. februar 2018

Medio februar


Vi skriver midten av februar og det er utforbakke mot lysere tider. Jo fortere det går jo bedre, spør du meg.

Jeg har hatt meg noen dager på hytta på Sørlandet. Kjølige dager, vinterlig, men ikke særlig mye snø helt ute ved kysten, derimot var det langt mer kort inn i landet.

Vinterlig over Kvinesheia på vei sørover sist mandag

Det ble ikke mange fisketurene og heller ingen fangst. Kaldt var det i vinden og det ble ikke så lenge om gangen de turene jeg tok ned til sjøen.


Fint var det uansett, herlige, rolige dager uten nett og TV. To bøker ble lest og man er blitt litt klokere. Ikke verst det.

To bøker ble lest og som anbefales

Er det reven som har krysset stien?

Det er som sagt utforbakke mot vår og lysere tider. Det er min tid som nærmer seg, men har det ikke vært ganske travelt til nå, ja så blir det også noen travle uker framover mot påske.


Noe av det jeg fikk gjort på hytta var å forberede et foredrag jeg skal holde 1. mars for Sveio Turlag. Det blir artig. De skal få bli med til Nord-Finland i ord og bilder. Uka etter blir det et lite, uformelt foredrag for en lokal motorsykkelklubb(?). De skal få høre om lett koke- og turutstyr som nok kan få plass på motorsykkelen og se litt på hva jeg har med meg på tur av slikt.

Snøstorm over Kvinesheia på vei hjem

Som om ikke det er nok så er det rettebunker på stuebordet mitt og flere blir det også snart. Snart er det også kveldsarbeid med foreldresamtaler. Det er jo det arbeidet som betaler de fine friperiodene mine.

Værmeldingen er ymse for nærmeste uka. Det spørs om det blir særlig uteliv de nærmeste dagene i alle fall.


søndag 11. februar 2018

Rogen og Femundsmarka 2018?


Ja, det ser slik ut nå at turen legges til grenselandet igjen til sommeren. Både kanotur og noen vandreturer står på papiret akkurat nå i dette fantastiske området langs svenskegrensen.

Å planlegge turene man vil på er jo halve moroa og kartverket og internettet saumfares etter info om blå tjønner og fiskevann. Det blir mest sannsynlig en inngang fra Käringsjön i sommer med Ally. Frank har sagt han også blir med. Det er alltid trivelig med selskap på tur, og på kanotur en ekstra sikkerhet i å være to.


Nettet blir som sagt saumfart etter informasjon og annet som vil kunne gi turen maksimal utkomst. Svenske nettsider sjekkes også selvsagt og fjällfiskeguiden for 2018 for Rogenområdet kan lastes ned herfra fant jeg ut. Den trigger selvsagt fiskefeberen.


Käringsjön blir altså startpunkt for sommerens turer i år, mest sannsynlig. 23. juni er planen å legge i vei i kano mot Femundsmarka. En kombinert kanotur og vandretur er tanken. Opp mot en to ukers rundtur er avsatt.


Deretter vil jeg holde meg i området, men nå til fots. Jeg vil ha et par uker til i Femundsmarka i år enn de sedvanlige "inntil to uker". Jeg har lyst å se nytt land og nye fisketjønner. Både områder i og utenfor nasjonalparken vil jeg besøke, er planen nå.


Femundsmarka er altså sommerens hovedturmål. Det blir mest sannsynlig en måneds tid i grenselandet der. Deretter blir det Hardangervidda. Jeg vil inn fra Tinnhølen i år. Det står i alle fall på papiret akkurat nå.