Hårteigen på Hardangervidda

Som en grå, høyreist vaktpost står han der i vest. Alltid. Hårteigen. Jeg har vært forbi noen ganger, men det var først sommeren 2011 jeg kom meg opp.

Hårteigen sett fra øst. Heisantjørna i forgrunnen (2010)

Navnet er av gammelnorsk opphav sies det, av hárr, som betyr grå. Hårteigen er ikke blant de høyeste toppene i Norge, den er heller ikke høyest i nasjonalparken, Hardangervidda. Likevel så står toppen der og lokker på deg med sine 1690 meter over havet. Fra vidda, ikke mer enn drøye 300 meter bratte fjellvegger rett opp.

Hårteigen sett fra stien Litlos-Torehytten (2011)

Hårteigen er synlig fra langt hold på vidda. Fjellet er retningsviser og merke. Går du på østvidda kan man gå i timesvis, kilometer på kilometer, opptil mil, og fremdeles se fjellet i vest. Kommer du fra vest dukker toppen gjerne brått opp i øst. Vestvidda er langt mer kupert. Fra sør ser du toppen innimellom på stier som bl.a. fører til Litlos. Går du fra Litlos mot Torehytten så ser du toppen dukke opp like før du når Grytevatnet.

Hårteigen sett fra Grytevatnet (2010)

Sett fra Vassdalen, stien til Litlos. Midtre Vassdalsvatn i forgrunnen (2011)

Jeg hadde teltet mitt ved Nordvatnet nord for Nordmannslågen en gang og hadde fantastisk utsyn vestover mot nettopp Hårteigen, nesten to mil unna. Den er markert og tydelig selv på lang avstand.

Teltleir ved Nordvatnet. Hårteigen i vest (2010)

Denne karakteristiske fjelltoppen er gamle rester av skyvedekket som en gang dekket store områder av Norge. Et tykt berglag, rester av gammel havbunn, som la seg over eldre sedimentære bergarter som igjen ligger over bergarten gneis. Dette skjedde under den kaledonske fjellkjedefoldingen for rundt 400 millioner år siden da Grønland og Norge presset mot hverandre. Andre tydelig, synlige rester fra den gang ser vi fra toppen av Hårteigen: Hallingskarvet i nordøst, Hardangerjøkelen i nord-nordøst og den høyeste toppen i nasjonalparken, nemlig Sandfloegga på 1721 meter, i sør.

Utsikt mot Hardangerjøkelen

Sandfloegga ses i sør

Panoramautsikt mot øst og sør

Fra toppen ser du også andre markerte fjell og områder. Langt, langt mot sørøst, ti mil borte, kan du på klarværsdager se Gaustatoppen ved Rjukan. I vest ser man Folgefonna som et hvitt teppe i fjellene der.

Gaustatoppen ses til venstre i horisonten

Min tur opp på Hårteigen i 2011 startet nord for Litlos da jeg fikk finværet jeg hadde håpet på. Det var bare å pakke sakene å legge i vei skulle jeg endelig få oppleve Hårteigen og utsikten der oppefra. Det var varslet gråvær mot kvelden og jeg hadde bare dagen på meg.

Jeg følger stien som går fra Litlos turisthytte til Torehytten. Ved Grytevatnet dukker denne grå steinkolossen opp i nord. Fascinerende syn! Stien tar meg etter hvert rett under toppen på østsiden. Her er det et skilt som viser hvor stien opp begynner. Med en vannflaske i hånda, kart og litt sjokolade i lommen legger jeg i vei oppover steinura. I starten er det vanskelig å se stien oppover mellom de store steinene, men lenger opp ser man lett hvor man skal gå. Mange plasser går stien i sikksakk oppover i løsgrusen. Det er bratt oppover. Innover i skaret blir det brattere synes jeg.

I år er ikke snøfonna så stor oppe i skaret. Andre år kan den være svær å forsere. Jeg har flaks. Noen har sparket inn spor de få meterne jeg må over fonna. Likevel tar jeg to spisse pinner jeg finner, med meg over fonna så jeg kan hogge meg inn skulle jeg miste fotfeste og skli. Dette er pinner folk har tatt med seg hit opp som sikkerhet. Ikke dumt det.

Øverst på fonna kommer jeg fram til noe tauverk som er festet i fjellveggen. Ved hjelp av dette kommer jeg meg opp på berghyllen på høyre side. Her er det etter hvert en wire og et rekkverk i jern jeg holder meg fast i. Spennende. Jeg føler virkelig på snevet av høydeskrekken her. Det er langt ned. Styggbratt!

Lenger oppe forsvinner stien litt, men små varder viser veien mot den store varden sørøst på toppen. En flokk med fjellrype holder til her oppe. Jeg får bilde av en av de. Lurer på hva de finner av mat her. Også noen snøspurv flyr opp langs stien. Det er ikke mye som gror her oppe. Litt lav og mose på og mellom stein stort sett.

Det er en flott utsikt her oppe fra. I alle himmelretninger ser man milevis, er det klarvær. I gråvær er det heller liten vits å klatre opp vil jeg tro. Jeg får meg en halvtimes tid på platået. Så bærer det nedover igjen. Litt skummelt det også. Blir man tatt av tåka her oppe kan man slite litt med å finne veien ned. For meg går det fint. Jeg treffer et par stykker både på toppen og når jeg er på vei ned. Hårteigen er en magnet på fjellturistene på vidda. Ikke så rart det i grunn.

Vil du lese om resten av turen på Hardangervidda den sommeren? Den finner du her.

Oppsummering

September ebber ut denne helga og regnværet hamrer på ruta. Det frister lite med fjelltur da. Innesysler i stedet. Da passer det også bra å se litt tilbake på tursesongen. Det har vært mange høydepunkter. Tursesongen er kanskje likevel ikke helt over, for skulle været slå til med stabilt høytrykk skal man aldri si aldri. Da hentes kanskje teltet fram igjen for nok en helgetur i høst.

Jeg har hatt mer enn 30 døgn i telt denne sesongen. Det er noen døgn mer enn i fjor og jeg er godt fornøyd med det. Sist vinters planlegging av langturene i sommer holdt brukbart stikk også. Noen justeringer og forandringer ble gjort underveis. Vær og føre sørget for det. Da er det veldig greit å ha tida til nettopp å kunne foreta endringer.

Mange flotte dagsturer har det også blitt vinter og vår. Fine turer etter sjøørreten blant annet, med flere over kiloen. Sjøørretfiske er fin syssel i påvente av de lengre turene sommerstid. Også en tur på Sørlandet etter sjøørreten ble det i påsken. Kanokjøpet i april gav også valuta for pengene allerede på jomfruturen. Makan til villmarksopplevelse like utenfor dørstokken hadde jeg ikke ventet.

Teltsesongen min, da jeg hovedsakelig er en barmarkstraver, startet i mai med noen helgeturer. Hadde første overnatting under Ally-kanoen i nabokommunen i nord medio mai. Det var en fin tur og ørretfangst ble det også.

Helga etter la jeg i vei på første fjelltur i Etnefjellene. Ytre delene. Det ble en kjølig fornøyelse. Lang vinter i fjellet og kjølig vår gjorde fisket nærmest umulig. Likevel en fin tur med første teltovernatting i nytt telt.

Pinsehelga traff jeg Ronny i de samme traktene. Det ble en flott helg i flott vær. Trivelig bekjentskap og første fjellørreten i steikepanna.

Første helga i juni hadde jeg en flott tur til Haugesund turistforening sin hytte ved Løkjelvatnet i Etnefjellene. Der ble det én natt i hytta og en i telt. Fisk ble det også. Ymse vær på den turen.

Som ungdomsskolelærer med siste trinn i vår så ble juni hektisk på jobb. Kun noen dagsturer ble det tid til før endelig sommerferien stod for døra. Noen dager på hytta på Sørlandet i slutten av juni før langturene sto for tur.

1. juli var jeg av gårde østover med fullpakket bil. Første stopp var Femundsmarka, via Jonasvollen denne gang. Det ble en fin tur, men det ble vått på slutten. Likevel ti flotte turdager å se tilbake på. Trivelige mennesker traff jeg også på i år, der inne.

Med kanoen i baksetet ble kursen fra Jonasvollen satt mot Sølensjøen litt lenger sør. Der ble det overnatting og utstyrstørking på Mefurua fjellstue for så et par dager i kano og telt på Sølensjøen og Sølna. Fantastisk natur!

Så bar det nordover på E6’n gjennom Trøndelag. Børgefjell sto på tapetet. Der ble det kraftige justeringer i hva som var planlagt. En av de lengste vintrene i manns minne skulle selvsagt forstyrre mine planer da jeg hadde satt av tid til en toukers rundtur fra Stekenjokkveien. Det ble det ikke noe av. Jeg fant likevel trøst i en fin tur sør i nasjonalparken der jeg fikk meg en liten rundtur på 6 dager. Flott Børgefjellsørret ble det også. Var fornøyd da!

På vei sørover fra Børgefjell hadde jeg tanken om noen dager i telt på Sognefjell. Det falt i fisk da jeg så vinteren som lå der oppe. Isfiskeutstyr hadde jeg ikke med. Videre sørover fristet heller ikke Tinnhølenområdet på Hardangervidda til noen netter i telt da jeg passerte på RV7. Regnvær og kuling var meldt framover.

21. juli var jeg hjemme igjen etter tre uker på tur, tre turer. Rimelig fornøyd likevel. Alt kan jo ikke gå etter planen. Vinteren hadde vært lang i mange fjellstrøk. Det fikk jeg også merke i slutten av juli da jeg tok noen overnattinger i Røldalsfjellet. Fint vær, men tydelig lang vinter her også. Ingen fiskefangst.

Turen i Suldalsheiene som jeg hadde planlagt gjennomført i starten på august, inn i Dyraheio landskapsvernområde, gikk ut i år. Der var det vanskelig å komme inn på grunn av mye snø, fikk jeg rapport om. Alternativet fant jeg lenger øst. Nå fikk jeg endelig oppleve Hardangervidda innforbi Mogen turisthytte. Der var jeg forbi i -95 og nå fikk jeg meg en fin uke der inne, den første uka av august. Fin fjellørret fikk jeg også. En flott rundtur der jeg også møtte mange trivelige fjellfolk.

Jeg var ikke før kommet hjem før jeg strøk til fjells igjen noen dager. Denne gang inn i Etnefjellene igjen. Et nytt område denne gang. Alltid spennende og det ble noen flotte dager der inne før det var tilbake på jobb.

I månedskiftet august/september dro jeg inn igjen på Røldalsfjellet. Ville inn å se om det nå var fiskebett. Snøen og isen var stort sett borte, men fisken uteble. Likevel en fin tur i flott landskap.

Den nest siste helga i september ble det endelig finvær til en fiske-og telttur igjen. Igjen ble det i kjente nærfjell. Bra med fisk ble det også. Frosten gjorde seg også til kjenne på turen. Høstlig.

Nå bikker vi snart oktober. Det er måneden jeg normalt pakker ned telt og soveposer. Likevel kan det jo tenkes det blir noen turer under nylontak utover. Legger det seg et høytrykk med finvær over Vestlandet så kan det godt være jeg legger ivei på tur. Uansett så blir det sørlandstur i høstferien. Noen dager under fast tak er ikke galt det heller. Stangfiske etter lyr og kanskje noen høstmakrell er finfin ferieaktivitet det også.

Når høstmørket så griper tak mot slutten av oktober ser jeg fram til nok engang å begynne planleggingen av en ny tursesong. Hadde tanker om en Finnmarkstur til sommeren, men lurer kanskje på om jeg skal utsette den til 2015. Da skal jeg likevel oppover og kan slå to fluer i en smekk. Det blir kanskje Femundsmarka likevel igjen da til sommeren? Merkelig det der. Det er blitt en dragning inn dit. Har inntrykk av at jeg ikke er alene om det.

I Helsports testteam

Tidligere i høst ble jeg kontaktet av utstyrsprodusenten Helsport med forespørsel om jeg kunne tenke meg å bli endel av deres testteam, og dermed være med å teste turutstyr produsert av Helsport AS.

Firmaet er lokalisert sør for Trondheim, på Melhus, og har produsert turutstyr siden 1951. Helsport er store  på telt, ryggsekker, bekledning, soveposer, fjellduk og tilbehør til turutstyr. Jeg har selv brukt forskjellig turutstyr fra Helsport opp gjennom årene og kjenner derfor til mange av produktene deres og hva de står for.

Jeg har takket ja til forespørselen og ser fram til et spennende samarbeid med Helsport i utprøving og testing av produkter fra denne turutstyrprodusenten. Lesere av bloggen min vil også få informasjon og bilder av utstyr som prøves ut etterhvert. Dette blir spennende!

Ytre Etnefjell

Nærfjellene mine, nemlig Etnefjellene, fikk besøk denne helga i slutten av september. Et nydelig høstvær gjorde det obligatorisk med en tur. Kanskje ble dette siste teltturen i år? Jeg pleier å pakke sammen telt og soveposer når løvet faller. Skal likevel aldri si aldri.

Tidlig opp lørdag morgen. Ivei fra parkeringsplassen litt over 09. Helt stille den første timen. Etterhvert kom en svak bris fra nord. Den var kjølig. Det hadde vært frost på natta og noen steder lå det snø fra noen dager tilbake, fra første snøfall på denne siden av sommeren. Litt lenger øst i fjellene så jeg at snøen lå ennå. Bra jeg valgte de ytre delene av Etnefjellene da.

Det har blitt noen turer hit, i dette området, de siste årene. Fint gjerne å starte fjelltursesongen her på vårparten, tidlig sommer. Nå ble det kanskje avslutning på fjellturene for i år her inne.

Etter et par timers tråkking i finværet fant jeg tilslutt en brukbar, men ikke perfekt teltplass. Den lå bra lokalisert kort fra tjønnene som var målet. Hele ettermiddagen ble brukt til fiske i tjønnene i området. Resultatmessig veldig bra: Et titalls rundt halvkiloen, et par under og en oppunder kiloen. Det er god uttelling her oppe!

På avstand hilste jeg på en rypejeger, hørte et par skudd og så selv 4 fjellryper ikke langt fra teltet. I tillegg så jeg en spurvehauk tror jeg. Fantastisk fint høstvær og klar luft gav også en fantastisk nattehimmel. Litt høstfarger, men ikke skarpe. Det fuktige været i ukene i forkant har nok ødelagt litt av det som kunne blitt. Sånn er det her vestafjells. Frost på natta. Jeg sover godt i kald luft.

Søndag morgen "plukket" jeg et par-tre ørreter i det ene tjønnet før frokost. Alle ørretene som ble tatt på turen svømmer fremdeles rundt i tjønnene der oppe. Neste sommer er de nok enda større!

Somlet meg nedover igjen utpå formiddagen. Brukte litt lenger tid ned enn opp. Fint fotovær sørger gjerne for det. Angrer alltid på at speilrefleksen burde fått plass i sekken. Fisket prioriteres og jeg får leve med det.