Modifisering

Påfyll av nye sluker er noe som gjøres gjennom den mørke årstiden hos en ivrig sportsfisker som undertegnede. Vil jo ikke gå tom for de beste.

Tre stykker ble med hjem fra "godtehyllene" hos Salar sist uke. Den røde Aura Flake fra Sølvkroken er fra i år av et must i slukskrinet mitt. Jeg har hatt et virkelig godt fiske med den inneværende sesong bl.a. på en fisketur i Sveio sist vår (da jeg "oppdaget" denne fiskefangeren) og for ikke å glemme turen inn til røye- og ørreteldoradoet på Laksefjordvidda i sommer. Der viste den seg virkelig fram.

Det er med et øye påmontert denne sluken har blitt fiskefanger synes jeg. Har ingen statistikk på det, men et øye på sluken virker som en trigger til bett kan det virke som. Det er min erfaring til nå. Jeg vet at flere som leser bloggen min også praktiserer dette. Det er kanskje noe for Sølvkroken å bite seg merke i.

Nå blir derfor alle slike sluker hos meg påmontert et øye. Over øyet legger jeg en god dråpe lakk. Da sitter det godt og lenge fast. Treblekrokene skal byttes ut på ovenstående sluker. Det er fast prosedyre hos meg fra denne sesongen av.

Siste fisketur

Trolig var det sesongens siste fisketur med haspelstanga i ferskvann i morges. Småkjølig i lufta og en kald trekk fra øst. Likevel ikke kaldere enn sist helg på samme plass.

Jeg var litt tidligere ute i dag, på plass før sola sto opp. I dag var det dødt på plassen jeg fant røyene sist helg. Kanskje er det over nå?

Jeg hadde likevel en kjenning på spinner og en fisk som satt på noen sekunder på sluk. Om det var røye eller ørret kunne jeg ikke se. Den datt av noen meter fra land. Noen størrelse på den var det dog ikke å snakke om.

Det holdt med et par små timers fiske. Da ble vintersporten på skjermen hjemme i stua for fristende. Skulle isen legge seg her i vinter så blir det tilbake hit med isboret, hvis ikke blir det ikke retur før nærmere april regner jeg med.

Gjennom den mørkeste perioden de kommende ukene nå så blir det nok mest jakt etter sjøørreten i fjordene antar jeg. Det er finfin tidtrøyte fram til våren.

Røyevarp

Dette er jeg helt amatør på, men måtte bare prøve i formiddag, å finne et røyevarp. Det er der røya samler seg på seinhøsten og gyter. Å jaggu ble det ikke fangst på første forsøket!

Frost og glatte veier i Sveio i morges. Småskummelt på de smale veiene, men det gikk bra. Minus 2 grader da jeg parkerte bilen like før soloppgang. Ikke lange biten å gå, et par hundre meter bare. Med kurs for en god fiskeplass ellers i sesongen så støkker jeg til da jeg ser fisk helt inne med land. Jammen er det ikke et par røyer i gytedrakt jeg ser helt inne på grunna!

Helt stille da jeg ankommer vannet

Snakk om flaks å gå rett på! Akkurat her hvor jeg har tatt fine ørreter tidligere så har røya samlet seg. Ikke mange riktignok, men et par stykker ser jeg helt inne ved land.

Småskjelven så får jeg montert stanga og satt på en lovende, modifisert sluk. Den har de riktige fargene.

Modifisert sluk med fine røyefarger

Få meter fra land kan jeg bivåne dette høsteventyret. To hanner kurtiserer en hunnrøye. De er ikke så store, opp mot halvkiloen kan det se ut som. De er likevel lette å få øye på over steinene på bunnen, fargerike som hannene er. Hunnrøya er nesten usynlig mot bunnen, den mangler de skarpe fargene.

Sluken min som jeg drar rett forbi dem bryr de seg ikke nevneverdig om bortsett fra at den ene hannen dytter litt borti, men ta vil han ikke. Jeg gjør mange forsøk. Trenger ikke kaste ut heller da jeg lett når ut med stangtuppen der røyene holder på. Fascinerende!

Etter flere bomforsøk så tar jeg av treblekroken på sluken og binder på en lite fortom bak. Denne får en liten Zulu Silver påmontert.

Zulu Silver på sena bak sluken

Jeg ender opp med å pilke flua foran røyene som holder seg like utenfor land, på knappe 20-30 centimeters dyp. Plutselig tar den ene hannrøya flua og jeg løfter stanga raskt. Den sitter!

Den kjemper godt, men må til slutt i håven. En lekker skapning på gode 4 hekto. Største røya jeg har fått her i dette vannet. Kanskje går det også større her? Legger isen seg i vinter så blir det isfisketur hit. Det er sikkert.

Etter røyefangsten ser jeg ikke mer til røyene utenfor land der jeg står. Et par vak ute på vannet kan indikere at ørreten ikke har gått i vinterdvale ennå. Ser noen bittesmå mygg over vannet i det sola tar litt tak. Røyene er borte og det blir med den ene. Jeg fisker et par timer til, men kun med en kjenning på spinner. Blir det ok vær så er det tilbake hit neste helg. Da tar jeg med agn.

Lekre farger på hannrøyene i gytetida

Som sagt er jeg helt amatør på slikt varpfiske. Dette er nok vanligere på Østlandet, men nå skal jeg jammen gjøre litt mer ut av det her også. Spennende sesongforlengelse dette i ferskvann. Dette var moro.

Helt på vidda

Jeg kunne ikke gå forbi dette juleheftet i butikken i dag. Det måtte med i handlekurven. Donald Duck på Finnmarksvidda fristet som helgelektyre.

Blant annet er det humoristen og skribenten Knut Nærum som står bak manuset her. Bare det gjør heftet lesverdig spør du meg. Det er aldri feil å lese noe Nærum står bak. Handlingen er lagt til Finnmark og moro er det at beboerne der i denne historien snakker "finnmarksdialekt" i snakkeboblene, eller noe tilnærmet. I og for seg en sjelden kuriositet i "donalduniverset". At historien også er mer eller mindre samfunnsaktuell gjør heller ingenting. Det blir en høytidelig lesestund dette i helga.

Alltid reserve

Jeg har alltid en eller to sneller i reserve, og enda en i reserve til reserven. På tur alltid minst en ekstra med. Tenk å være langt fra lei og stå uten fiskeredskap når storfisken viser seg. Jeg tør ikke tenke tanken en gang.

Det blir endel. På bildet ovenfor noen i en eske. I boden noen og et par i bilen. Alle er heller egentlig ikke i reserve, de blir brukt de fleste nå og da. I litt ulik størrelse, vekt og snøre på så er det bruk for dem av og til. Over tid så hoper det jo seg opp. Det er nesten ikke til å unngå. Så kommer det jo alltid noe nytt, en lettere modell, en med flere kulelager, i et nytt materiale m.m. som frister. Jeg er ganske enkel sånn...

Tosifret temperatur i lufta!

Tidlig ute søndag morgen og på plass i det sola bikket horisonten i sørøst. Tosifret temperatur i lufta. Det er herlig i november.

Etter en trekvarters tid så var første sjøørret i håven etter flere kjenninger riktignok. Ingen stor, rundt halvkiloen antok jeg. Like etter dukket Johnny også opp med fluestanga. Trivelig prat.

Det ble et par stykker til i håven, men ingen større enn den første. Alle fikk svømme ut igjen. Ingen gytere.

Vinden fra øst tok seg opp utover formiddagen og den var vel nesten opp i bris til frisk bris. Ingen kald vind egentlig, men litt kjølig likevel.

På vei hjem stoppet jeg innom et vann og sjekket om brunørreten var i bettet ennå. Det var den, men på land ville ingen. Hadde på tre stykker og et titalls kjenninger den lille timen jeg fisket der. En modifisert lillauren var populær i vannet fant jeg ut.

Kanosesongen er over

I dag ble Ally pakket ned for vinteren. Hun har ligget uvirksom på terrassen så og si hele høsten. Litt synd det, men det har vært færre fine helger denne høsten enn i fjor. Det har ikke fristet særlig med tur på vannet.

Sesongen sett under ett har gitt fine kanoturer, men langt færre enn fjoråret. Høydepunktet i år er selvsagt turen gjennom Vätsäri ødemarksområde i Nord-Finland. Den var uforglemmelig. Nevnes også må turen i Øvre Pasvik. Ellers har det kun blitt et par småturer i distriktet her på Haugalandet der første turen på Vigdarvatnet allerede i mars må nevnes spesielt. Den var flott! Nedenfor har jeg samlet turene i kronologisk rekkefølge denne sesongen.

Magiske Vigdarvatnet
Sa jeg kanoperle?
Tidlig ut i dag
Tidlig avgårde med Ally
Øvre Pasvik nasjonalpark
Drømmen om Vätsäri
Kort kanotur

Stemninger fra Vigdarvatnet (video fra første turen)

For neste år har jeg ingen store kanoplaner, men regner med Ally er på vannet igjen i mars-april avhengig av vinter og vår. Ser fram til det.

Nok en trivelig kveld

Det var nok en gang en virkelig trivelig kveld i Salar Sportsfiskes lokaler i går. At det ble fullt hus var litt uventet, men utrolig hyggelig.

Over 30 fiske- og turinteresserte i alle aldre hadde tatt veien og de sist ankomne måtte faktisk finne seg i en ståplass i døra. Det var stinn brakke.

Svært hyggelig også praten i etterkant. Satser på et nytt turforedrag neste år på denne tida. Gleder meg allerede.

Bildene ovenfor er tatt av Frode Pedersen/Salar Sportsfiske. Flere bilder fra kvelden kan ses på Salar Sportsfiskes facebooksider.

Novemberregn

Kliss vått og store nedbørsmengder var meldt i dag. Novemberregn! Var grytidlig opp, før sola, som naturlig nok ikke viste seg i formiddag.

Snakk om øsende regnvær til tider. Likevel ikke så kaldt, selvom vinden blåste friskt fra sør. 10-11 grader er grei fisketemperatur. Godt kledd og i riktig skotøy for anledningen. Det er det eneste som duger i slikt vær.

Høy vannstand, springflo var meldt, og på stigende var jeg på plass på en av gromplassene. Greit å være tidlig ute og få fiskeplassene for seg selv, selv om ikke mange fiskere nok ble fristet til en tur ut i dag.

Ikke mye fangst, kun et par rundt minstemålet som fikk svømme ut igjen. Mulig var det en noe større på noen sekunder, men noe bevis for det har jeg ikke. Den kjentes ned i korkhåndtaket i hvert fall.

Nytt i bokhylla

Han har en god penn synes jeg, derfor dukket denne endelig opp i posten i dag. En bok jeg har hatt "på vent" noen måneder og som jeg nå fant til en god pris.

Det er strengt tatt ikke mine turområder, eller kjerneområder om du vil, Marius Nergård Pettersen vandrer i her og skriver om i "Oslos nære villmark", men som sagt, karen har en god penn, derfor er den på plass i bokhylla i heimen her. Den blir nok lest med tid og stunder.

Foredrag 11. november!

Som lovet holder jeg igjen foredrag hos Salar Sportsfiske. Sett av en time og to der tirsdag 11. november fra kl. 18.00. Da tar jeg forsamlingen med på den fantastiske rundturen jeg hadde på Laksefjordvidda sist sommer. Det vil være noe for enhver fisker og fjellvandrer i foredraget, og alle fiskeplasser røpes, det lover jeg!

Det er selvsagt gratis inngang og jeg tipper Frode serverer litt kaffe og noe småtteri å bite i. Da ses vi hos Salar Sportsfiske på tirsdag!

Fiskeigle

I sommer fikk jeg en god del fin abbor i Ellenvatnet i Øvre Pasvik nasjonalpark. Abboren er en finfin sportsfisk og en delikatesse på steikepanna.

En av abborene jeg fikk på land oppdaget jeg hadde et lite vedheng på høyre side under munnviken. En parasittisk, liten sak på et par centimeters lengde. Dette hadde jeg ikke sett før.

Nå i ettertid har jeg funnet ut at dette nok var en såkalt fiskeigle og trolig en Piscicola geometra. Disse kan leve parasittisk på bl.a. abbor og annen fisk i oksygenrike vann.

Abboren her fikk svømme ut igjen i Ellenvatnet.

Novemberørret

Sjøørreten biter i november også og fremviser årets kanskje siste høstfarger. Trærne mister sine i blæsten denne helga kan det se ut som. Ørreten derimot beholder rødfargen.

Sommerlige temperaturer på fiskeplassen i morges. 14 grader pluss viste termometeret i bilen da jeg parkerte. Sønnavind og regn. Pussig vær.

Det ble et par ørreter i håven, alle fikk friheten tilbake bortsett fra en som ble med hjem. Nesten 7 hekto veide den, fin i formen og rød i kjøttet. Flott kvalitet på matfisken i fjorden.