I Sveios ødemark part II

I dette terrenget er det lettest å følge hjortetråkkene

260g og knallrød i kjøttet var denne

Et flott område dette som gir litt villmarksfølelse

I nærheten her fant jeg mye ekskrementer etter storfugl

Jeg var inne ved dette vannet i slutten av oktober i fjor, etter det første snøfallet og etter at nattefrosten hadde satt inn. Overraskelsen var stor da jeg oppdaget en flått som hadde bitt seg fast etter den turen. Flått er jeg ikke ukjent med, men at et eksemplar av arten var ute på blodjakt etter en frostnatt og i skaresnø trodde jeg ikke var mulig. Det ER mye flått i Sveio! Mye hjortedyr må ta på seg endel av skylden for det tror jeg i tillegg til andre faktorer som endret klima bl.a.

I dag var jeg forberedt. Jeg skrev i fjor at jeg ville ha meg en tur inn hit igjen i mai i år. I dag er siste maidag. På tide altså. Som sagt var jeg forberedt og hadde laget meg en hvitløksspray av 6 hele hvitløk (knuste disse ved hjelp av en stavmikser, blandet i litt vann og silte dette over i en sprayflaske). Flått skal være lite glad i hvitløk har jeg lest og nå fikk jeg testet det. Før jeg la avgårde fra bilen sprayet jeg turbuksa godt våt opp til over knærne. I tillegg litt på jakkeermene. Skal si det dunstet hvitløk i skogen.

Det er rimelig urørt skog i dette området. Ingen stier inn til dette vannet og det enkleste er å følge hjortetråkk som går i riktig retning. De er det mange av i skogen. Det er jo også i disse hjortetråkkene flåtten sitter og venter. På meg har de ventet forgjeves tror jeg. Har ikke funnet en eneste flått på meg etter turen i dag. Verken på tøyet eller på kroppen. Hvitløken har trolig gjort jobben. Så forøvrig ikke et eneste menneske heller, kanskje av samme grunn?

Fisk er det i vannet. Den står rimelig tett også. Jeg var ikke borti noen store tror jeg. Mange smånapp og et par små på land. I godt hold de jeg hadde på land. Den største veide jeg og sjekket innvendig. 260g og knall rød i kjøttet. Man ville ikke sultet ved dette vannet i allefall.

På vei ut igjen kom jeg over noe som trolig må være en spillplass for storfugl tidligere i vår (?). Mye store fugleekrementer spredt rundt i terrenget der myr møter tettere skog.

Man får litt villmarksfølelsen inne i dette området. Et stykke fra nærmeste vei og ingen stier gjør nok at ikke så mange finner veien inn hit for ofte. Det er jo i grunnen fint at slike områder finnes også i distriktet.

Mitt telt hos Helsport

Moro å se at Helsport bruker bilde av nettopp mitt Helsporttelt ved Holmasjøen på Hardangervidda på framsiden av sine internettsider (pr 29. mai 2011). Bildet ble sendt inn til en fotokonkurranse i fjor hos Helsport. Jeg vant ikke den, men artig å se at bildet kunne brukes likevel (deltakelse i konkurransen gav Helsport retten til slik bruk av bildet). Turbeskrivelse og flere bilder fra den turen hvor teltbildet er hentet fra finner du her.

Kompensasjon

For å kompensere litt for den noe amputerte fjellturen denne helgen måtte det kjapt bli en fisketur igjen. Asle ville bli med og han var våken og klar kl. 08 i dag, søndags morgen.

Over fylkesgrensa i nord skulle vi, over lyng og hei, stein og tuer. Et uveisomt terreng dette vannet ligger i. Fin fisk skal det finnes her, vi snakker kilosfisk. Til nå har jeg ikke fått noen av de, men både jeg og Asle hadde fisk bortpå metallet vi serverte i morgentimene i dag. En liten, kanskje 2 hektos, kom på land. På vei tilbake til bilen kom regndråpene som var varslet. Vi slapp å bli regnvåte på turen i allefall.

Asle var med i morges

En liten en kom på land

Våt retrett

Endelig til fjells med sekk og telt på ryggen igjen. Snøen var gått og isen på vannene likeså. I allefall i de ytre delene av Etnefjellene hvor første turen gikk av stabelen i år. Jeg hadde en kort stopp i Etne for å kjøpe fiskekort. Så bar det oppover. Tok meg drøye to timer å gå opp. Fint vær, men det var tunge skyer i nord. En svak nordvestlig bris. Værmeldingen varslet mye nedbør og vind fra sørøst.

Et virkelig flott fiskevann åpenbarte seg over siste kneika. Hadde fått tips om dette vannet tidligere i år. Teltplass fant jeg helt ytterst på et nes. På tredje kastet satt middagen på Lillauren 12g i sølv. En halvkilos. Ikke dårlig velkomst til fjells det. Tåka kom etterhvert sigende inn med en kraftigere vind på slep fra nordvest. Det ble tett til slutt og småkjølig. En litt mindre ørret fikk friheten tilbake før jeg gav meg med fiskestanga på kvelden. Hadde også flere napp og fisk etter. Tydelig et godt fiskevann dette.

Utpå natta blåste det opp, men nå var vinden snudd på sørlig. Var en tur ute og fikk strammet opp bardunene. Ikke dumt. Det kraftige regnværet som var meldt kom også i løpet av natta. Fire-fem grader i teltet tidlig på morgenen. Surt og kaldt ute. Tåka var forsvunnet, men det gikk hvitt utpå vannet. Regn og kraftig vind er lite trivelig å kose seg i. Teltet ble pakket etter værmeldingen på radioen kl. 08. Var ikke bedring i vente sa den. En liten time så var jeg under tregrensa igjen ved parkeringsplassen. Rimelig fuktig, men det blir en alltid i slikt vær. Skoa holdt tørt. Må tilbake hit om ikke lenge. I litt bedre vær forhåpentligvis.

Vannet åpenbarer seg over siste kneika (klikk på bildet for stor versjon)

På tredje kastet satt en halvkilos fjellørret

Tåka kom sigende inn fra nordvest

Middagsørret

Mens vi venter på sommeren

...kan vi lese en god bok, eller i allefall få sjekket ut innholdet i den som er aktuelt for i sommer. Boka kom i posten i dag. Tore Qvenild som også har "Fiskeguide for Hardangervidda" på samvittigheten m.fl. står bak denne kubben av en bok på 400 sider. Jeg må spare det meste til mørke vinterkvelder, men litt skumlesing er lov nå.

Våren fader ut

De siste hvitveisene blomstrer. Sommeren er like om hjørnet. Fjellet lokker. Sist i mai bærer det til fjells for første gang i år med telt på ryggen. Da er vi i gang! Skal bli godt. Har lengtet lenge nå. De ytre delene av Etnefjellene skal først til pers. Deretter står bl.a. Femundsmarka og Hardangervidda for tur. Kanskje vi ses der?

Kilos på Mikkel!

Mikkel med største og eneste

Vi var i le for den verste vinden her

Opp i kuling i kastene i dag og regnvær fristet ikke veldig til fisketur. Men, utpå kveldingen løyet det noe og regnet ga seg. Mikkel var på SMS og ville fiske. Vi var enige der og siden han bor i kommunen med storfiskvann dro jeg innom og plukket han opp på veien. Et kvarter etter var vi på plass. Tre kast trengte Mikkel. Da var det en kilos på. Det ble noen minutters kjøring før den var sikret i håven. En fantastisk fin ørret. 995g (vi runder oppover!). Fisk i topp kondisjon dette.

Det ble ikke et napp etter fisken på noen av oss etterpå. Det er et stykke mellom de i dette vannet.

En liten en

Det ble bare en liten en i dette vannet. Tok en kveldstur over kommunegrensen i sør til et vann som skal inneholde fin ørret. Kveldens fangst var fin den, men ikke stor. Knappe 2 hekto. Var tilbake i bilen da de første dråpene landet. Det er gråvær på gang.

Fisk på første

Litt over 35cm i god kondisjon og sikkert godt over halvkiloen

Et fint, lite vann i nabokommunen

...men på de hundre neste kastene ikke et napp engang. Kjølig i morges og ikke et vak å se på vannet. Fluestanga ble montert, men det virket fånyttes. Derfor ble det sluk og den tok på første kast som sagt. Fisken, som fikk friheten tilbake, tok på en 7g Lillauren. Vinden økte på etterhvert også så det ble litt utrivelig. Hjem til frokost.

Friluftsdag til Eivindsvatnet

Som sportsfisker utnytter man gjerne en hver anledning til å få fisket litt skulle det by seg. I dag dro hele 9. trinn på en tur gjennom Djupadalen med stopp ved Eivindsvatnet for lunsj, bading og kanopadling. Litt kjølig i været, men fint fiskevær. Selvsagt var det plass til en stang på sekken. Det går ikke særlig storfisk i vannet, men det går mye. Napp på annethvert kast nærmest og to små på. Misunnelig kollega måtte få prøve noen kast (bildet). Fint med betalt fisketur.

Gratulerer med dagen

Fjellstøvlene tegner bra

410g var største fra Krokavatnet i dag

2 stk ble med hjem

Opp i otta på nasjonaldagen. Var ingen grunn til å toge i by'n. Heller en tur til Krokavatnet i byheiene. Der var det lite folk i dag.

Det er mye fisk i Krokavatnet og det bør fiskes mer enn hva som er tilfellet i dag. Jeg har selvsagt fisket en god del i vannet, men jeg har sjelden tatt fisk med hjem. De har oftest fått friheten tilbake. Nå skal jeg slutte med det. Jeg vil tørre å påstå at gjennomsnittsstørrelsen på fisken i vannet har gått ned med en hekto eller to bare på et par år. Det er stort sett enkelt å få fisk i Krokavatnet. Sluk er effektivt. Fluefiske er også spennende der oppe.

Rolig formiddagstur

Det skal finnes fin fisk her, men i formiddag så ville de ikke ha tilbudet mitt. En liten en hoppet av ved land. Et spennende vann. Terrenget rundt er lite humant.

Tidlig søndags morgen

Er man tidlig ute så opplever man gjerne mer. Naturen er våken for lengst. I morges hadde jeg en stor hare på nært hold + en orrhøne. Det er alltid moro å se vilt på tur. Frisk bris fra nordvest lover ikke bra for fiske. Men, jeg går sjelden tomhendt fra dette vannet jeg tilbrakte noen morgentimer ved i dag.

Kraftige napp indikerte at det uti der finnes større eksemplarer enn hva jeg fikk på land. Den på bildet er vel, uten å juge, rundt 6 hekto. Den beit en meter fra stangtuppen og det gir alltid et svare liv ved land. Fisken i dette vannet er i god kondisjon, men ikke akkurat matfisk vil jeg si. Det er mye humus i vannet og sikten er knappe meteren. Fisken ovenfor fikk komme uti sitt rette element etter et bilde.

Kveldsmat

Nabokommunen i øst fikk kveldsbesøk av undertegnede i dag. I jevnt, pøsende regnvær ble et par timer tilbrakt på et svaberg ved et lite vann her. Per Andreas sendte et MMS-bilde herfra for noen dager siden av en flott ørret. Da fristet det med tur selv i øsende regnvær.

Det ble et par stykker. Den største måtte bli med hjem. 510g var vekta og den beit på en 7g Lillauren i kobber.

Ikke noe fangst

En kveldstur til nabokommunen i dag. Ikke et napp. To timer på et nes med isenkramkasting. Ikke tegn til liv verken over eller under vann. MEN, de er der. Det vet jeg. Fikk testet det nye Sufix multifilamentsnøret. Det virker svært lovende.

9 fisketurer på 4 døgn

Ikke et vak å se

Halvkilos fra Sveio denne siste kvelden av langhelgen min

Siste tur, av 9, denne langhelga er unnagjort. En halvkilos ble det på sluk i Sveio. Hadde håpet å få brukt fluestanga, da vinden hadde løyet, men ikke et vak var å se. Helt dødt. Da ble det sluk. Det gikk en time før den satt og det ble med den.

Nå blir det hektisk på jobb en periode, men så er det tid for fjellturer i Kristihimmelfartsuka med storsekk og telt. Har ordnet meg fri hele den uka. Midtre Etnefjell skal igjen oppleves, er tanken. Også pinsehelgen har jeg klart å forlenge med en ekstra dag. Bare været er med meg da.

Byheiene og Krokavatnet

Mot Krokavatnet

En 4-hektos har tatt på en modifisert lillaure

Modifisert lillaure. Den er svart på baksiden

Var avgårde fra Steinsfjellet halv ni i morges. Hadde en fin rundtur i byheiene før jeg tilbrakte noen timer i nordvestenden av Krokavatnet. Det blåste hvitt på vannet og nordvestenden var riktig fiskeplass med hensyn til vindretningen fra sørøst. 5 stykker fra 2 til ca. 4 hekto ble det.

No fish tonight

Kveldsturen idag gikk nordover, over fylkesgrensa. Ikke et napp på nesten to og en halv time i vannet som skal huse stor fisk. Noen ganger blir det slik. En herlig tur likevel. Bildet er tatt i det jeg var på vei tilbake til bilen. Ny tur i morgen.

Fisk til far

Var på plass rundt halv sju. Må helt tilbake til slutten av 80-tallet sist jeg var her ved dette vannet. Nå stod jeg på nøyaktig samme sted som jeg tok en fin halvkilos på flue sist jeg var her, for over 20 år siden. Frisk bris i kastene fungerer dårlig med fluefiske, men den første timen ble likevel fluestanga forsøkt. Det var litt i le for vindkastene der jeg stod. Ingen vak å se og valget falt derfor på ei nymfe med gullhode. Nada.

Slukstanga ble montert og en liten lillaure 7g påmontert. Ikke mange kastene etterpå var det hogg. En halvkilos fløy en halvmeter over vannflaten, tjue meter der ute. Skikkelig kondisjon! Etter litt fikk jeg den mot håven, men så dro den av bare en meter fra håven. To kast etter var det en tilsvarende på. Flere utras, sprek fisk, så fikk jeg den i håven. Sluken satt langt ned i svelget. Da ble det fisk med hjem til far som han hadde etterspurt. 35cm og nøyaktig 500g gir en kondisjonsfaktor på nesten 1,2. Det er bra!

Tilbake på Nes

Første tur i år til Steinbru og Storavatnet på Nes i Tysvær. 23 varmegrader ventet utenfor bilen. Østlig, opp i nesten frisk bris. Hadde med fluestanga, men i den vinden ble det bare sluk. To små, knappe 3 hekto til sammen ble det av fangst. De fikk komme tilbake til sitt rette element. Skikkelig vårstemning ved vannet gav en finfin tur likevel.

Oppunder halvkiloen

Mikkel var klar klokka sju. Ikke lenge etterpå var vi ved vannet ikke lange biten fra fylkesgrensa. Den første timen gikk uten annet enn et forsiktig napp. Et par fisk viste seg i overflaten. Ute på et nes er det til slutt liv hos Mikkel og snart håver han en pen halvkilos. Ikke lenge etterpå har han en tilsvarende på. To matfisk blir med hjem. Undertegnede hadde kun napp. Sånn er det. Finfin tur uansett.

Morgen ved ørretvannet

Mikkel har halvkilos ørret på

Matfisk

Må nevnes at det også ble en kveldstur i går med fiskestanga. Per Andreas og undertegnede trosset regnværet og tok noen kast i et vann på "Fastlands-Karmøy" uten de store fangstene. Per Andreas fikk et par små som fikk svømme videre.

2-kilos mareritt

Her går det fin fisk

Ute på neset her utspant marerittet seg i morges

Man bør snakke om det, sies det, hvis man har opplevd noe traumatisk. Derfor sier jeg det. I dag hadde jeg på land en 2-kilos ørret. Vanvittig fint eksemplar av arten. Hvordan jeg mistet den er ikke godt å si.

Jeg kjøpte tidligere i vår en lett 9-fots haspelstang tenkt som andrestang i Femundsmarka i sommer, blant annet. Stanga er satt opp med en Shimano 1000-snelle og 0,10mm PowerPro multifilamentsnøre. Utstyr for lett fiske altså. Jeg bruker en halvmeter fortom med fluokarbonsene. Stanga har vært med på noen turer i vår slik at jeg blir litt kjent med den. Den er virkelig fin å fiske med. Følsom til tusen! Stanga var med i dag også.

I det første vannet jeg kom til i morges fikk jeg et par stykker på et par hektos størrelse. De fikk svømme videre. En halvkilos slo seg imidlertid av, den så jeg for meg å ta med, da far min stadig etterspør middagsørret. Nå fikk han ikke den. Oppe ved det andre vannet jeg ville prøve fant jeg meg et fint nes. Her kunne også frokostkaffen kokes. Fin fiskeplass. Vannet skulle etter sigende inneholde fin fisk. En tohektos beit på før kaffevannet var kokt. Den fikk sjansen til å vokse seg litt større. Ikke et vak var å se på vannflaten i motsetning til det første vannet jeg forsøkte. Der var det mer liv.

Kaffevannet var klart og mens kaffekoppen fikk ørlite avkjøling ville jeg ta et par kast med en ABU-spinner, en gammel Droppen refleks blå. Den har jeg tatt fin fisk på tidligere. Langt ute hogger det skikkelig til. Et kraftig utras og 0,10-snøret raser av snella. Stanga står i en faretruende bue. Storfisk i andre enden. Den går fram og tilbake utfor berget jeg står på. Små utras hele tiden. Håven må slås ut og selvsagt har den dritten igjen vikla seg. Med en hånd og hjelp av foten får jeg slått ut håven til slutt. Fisken skjener fram og tilbake et stykke fra land mens jeg styrer med håven. Etter litt får jeg den til overflaten og sakte trekker jeg den mot land og håven. Den glir perfekt inn i håven og jeg løfter opp. En kjempefisk i håven! Middagsørret delux!

Jeg skal bare snu meg og få løftet den videre opp på berget jeg står. På et eller annet vis får jeg håven ned mot fjellet og det er nok til at fisken får sparket fra. Den hopper rett og slett ut av håven og lander på fjellet kort fra vannet. Febrilsk forsøker jeg å få fatt på fisken som nå spreller og hopper for livet mellom beina mine der jeg har satt meg på kne for krampeaktig å holde fisken på land. Neida, det hjelper lite. Ørreten spretter forbi, med spinneren i kjeften og røsker av multifilamentsnøret. Ut i vannet drar den med seg spinner og fortom. Jeg ser bare en skygge som forvinner nedover i dypet. I svarte, heite, pokker...

At det går an! Den store skjelven setter virkelig inn. Hadde jeg berget den hadde det vært største ørret på undertegnede i distriktet. Den var på størrelse med den jeg tok på fjellet i fjor sommer. En 2-kilos. Jeg fisker en times tid etterpå, men ingenting. Bare å komme seg hjem. Den ørreten dukker nok opp til natta ja. Hvordan i svarte klarte jeg å miste den!?

En kubbe

Langhelga er i gang så også de planlagte fisketurene. Et vann over fylkesgrensa i nord besøkte jeg i kveldinga. Her går det fin fisk. På et av de første kastene var det fisk etter sluken. Ikke lenge etter satt den første på. Oppunder halvkiloen vil jeg anslå den til. Jeg fikk den løs fra sluken i vannkanten og lot den svømme ut igjen. Ti minutt etter var en på samme størrelse også med inn til land. Den fikk friheten tilbake som den første. Fin i formen begge to.

På et nes lenger nord i vannet tok jeg et kast med lillauren langs land. Et voldsomt hogg indikerte fisk godt over halvkiloen. Etter noen sekunder så satt snøret bom fast. Jeg kjente det fremdeles var liv i andre enden, men noe holdt igjen og det var ikke fisken. Tydelig at det var noe ureine bunnforhold akkurat der. En stein eller kanskje et tre som lå på bunnen som fisken hadde surret seg inn i, i kampens hete. Nå satt både den og jeg fast. Til slutt måtte jeg ta snøret i hånda og dra det løst. Da røk selvsagt fortommen. Den fisken var i allefall fin.

I det sola la seg på horisonten i nordvest hogg det voldsomt igjen. Et skikkelig rabalder i overflaten femten-tjue meter fra land fortalte at den her var blant de største i kveld. Den gjorde noen fine utras før jeg fikk den i håven. En skikkelig kubbe av en ørret, brei som den var over ryggen. Rundt 40cm og vekta dro den ned til 750g. Den fikk svømme tilbake der den kom fra etter et bilde. For en fin kveld! I morra er det ut igjen.

Oppunder halvkiloen er denne som gikk på en Spesial hammer

Idyllisk og fint dette vannet

En skikkelig kubbe av en ørret. 0,75 kg.

Solnedgang over ørretvannet

Kom mai du skjønne milde...

Vi har bikka mai for lengst. Bjørka står grønn og den ene fine ørreten etter den andre fanges i vann og vassdrag rundt om i distriktet hører jeg. For ikke å snakke om det jeg ser av bilder av flott ørret fra bl.a. Hålandsvatnet i sørfylket der sesongen åpnet nå med mai.

Kommende helg er satt av til ørretfiske. Langhelg. Har fire hele dager til fiske. Det er planlagt mange turer i distriktet. Fiskefeberen raser.

Drømmen er en slik en eller to denne sesongen (denne tok jeg i fjor sommer)

Fluestanga fikk ferskvannsdebuten

Morgenstemning

Tidlig opp i morges. Et vann i nabokommunen fristet. Et par paracet innabords døyvet bronkitthostesmertene såpass at det var levelig. Noen ibux i lommen sikret påfyll. Fiskefeberen raser i finværet. En ny fluestang er også innkjøpt i vår. Den skulle "dyppes" i ferskvann i dag. Vel inne ved vannet var det fisk i overflaten. De tok på noe smått som klekket så det ut som. Jeg startet med nymfe. Gullhode, hareøre. Ett kraftig napp før jeg skiftet til en 16 krok klekkerimitasjon. Ingenting. Vakaktiviteten hadde også gitt seg. Skulle kanskje vært tidligere ute. Neste helg får det bli.

På 9-foteren, slukstanga, ble det to små som fikk svømme videre. De gikk begge på min modifiserte lillauren. Den sluken er virkelig god!