I kano igjen

I ettermiddag fikk jeg kanoturen som var planlagt sist mandag, men som jeg kuttet ut pga. mye vind. Var tidlig ferdig på jobb i dag og kom tidlig av sted med kanoen på taket. Litt vind i dag også, men ikke verre enn at det ble noen tyngre tak enkelte steder.

Padlet et vann i Vigdarvassdraget i Sveio hvor det skal finnes fin fisk. Ingen fangst på land, men ett napp, kanskje to ble det + en halvkilos antar jeg, som fulgte sluken et stykke. Fint vær var det i allefall. Nesten fem timer padling og fisking. Trivelig.

Fiskekort på sms i Sveio

Vigdar grunneierlag tilbyr nå å kjøpe fiskekort per mobiltelefon. Slik ser oppslaget til grunneierlaget ut ved Vigdarvatnet i Sveio. Via mobil koster døgnkortet 60 kroner og ukeskortet 120. Ellers kan fiskekort kjøpes via inatur.no eller f.eks. hos Sveio turistinformasjon og på bensinstasjonen på Haukås. Prisen på fiskekort er litt billigere på inatur.no.

EDIT 24. august 2016: Nytt nummer og kode samt noen andre endringer.

Nye fiskevann

Hadde gjort klart for kanotur i dag, men det slo jeg fra meg med vinden som tok til utpå morgenkvisten. I stedet ble det en rekognoseringstur med innlagte fiskestopp.

Det er mange spennende fiskevann her i distriktet, på Haugalandet, som vi kaller det. Jeg har fisket i mange, men i formiddag tok jeg turen til et område jeg aldri har fisket. To vann ikke langt fra hverandre fikk besøk av mitt blide åsyn. Halvannen times fiske i det første vannet gav ingen kjenning med noe. Det skal finnes fisk der og av litt størrelse også har jeg hørt. At jeg ikke hadde kjenning med fisk kan tyde på at det i allefall ikke er overbefolket. Det er et positivt tegn i seg selv.

Ved det andre vannet ble det fangst etter en halvtimes fiske. Dette er et mye større vann og i et annet vassdrag. Ute på et fint nes, litt i le for vinden tok ørreten sluken. Den blanke møresilda på 10g satt godt inni kjeften på kubben av en ørret. I overkant av 40 cm og hele 900g! Brei over ryggen. Super kondisjon og knall rød i kjøttet. Tilbake hit en annen gang ja.

I trivelig selskap i Etnefjellene

At pinsen skulle oppvise slikt flott vær var noe uventet. Uansett hadde jeg planlagt retur opp hit etter "isfisketuren" sist helg. Etter nesten en ukes varmt vær måtte jo isen være gått. Dro østover i tretida og var i vei fra parkeringsplassen omkring to timer senere. Strålende vær. Varmt. En svak bris fra nordvest holdt solstikkene unna.

I forkant av turen hadde saudabuen Ronny tatt kontakt og kunne gjerne tenke seg en tur i samme område hvis det var greit. Selvsagt var det greit! Det ble nemlig et trivelig bekjentskap i fjellheimen. Ronny er nemlig ivrig jeger og fisker med stor kjennskap til Saudafjellene, hans hjemtrakter. Der inne lå ennå snøen. Derfor kunne han tenke seg en tur lenger vest i fjellene denne helga og fiske i åpent fjellvann.

Idet jeg kommer opp til vannet jeg ville ha basecamp ved ser jeg Ronny borte i nordenden. Han er kommet opp til vannet en halvtime tidligere. Jeg vinker og får kontakt. På et nes i sørenden av vannet finner vi fine teltplasser til hvert vårt telt. Perfekt beliggenhet med sol til langt på kveld og fjellet i øst som hindrer den første morgensola. Det tegner til en solvarm tur.

En tur langs vestsiden av vannet på kvelden resulterer i én ørret i 2-3 hektos klassen. Den fikk svømme videre. Kvelden blir tilbrakt ved bålet ute på neset. I t-skjorte og shorts til langt etter solnedgang er ikke dagligdags i over 600 meters høyde.

Lørdags morgen, i åttetida, legger vi i vei. En dagstur til et vann et par kilometer unna frister. Det er nemlig det vannet turen min sist helg gikk til. Da møtte jeg is der. Nå var nok den smeltet. På vei over fjellet kikket vi innom noen tjønner som skal inneholde fin fisk. Der lå isen ennå tjukk. Om en uke eller to ville nok de være isfrie.

Endelig, etter noen klatreetapper, er vi framme ved dagens fiskemål. Vi deler oss og fisker oss mot hver vår ende av vannet. Det er iskaldt vann og ennå noen isflak her og der. Timene går og det er ingen kjenning med fisk. Fisken har vel knapt kommet til hektene etter vinteren. Den skal finnes ute i der, men vannet er kaldt. Utover dagen vil den kanskje kvikne til når sola har varmet litt. Etter et par timer møter jeg Ronny igjen. Han har heller ikke hatt kjenning. Mens Ronny løper nedover til bygda for å proviantere for en natt til, fisker jeg meg helt inn i østenden av vannet. Der en liten bekk med smeltevann fra snøfonnene over vannet renner ut ser jeg et forsiktig vak. En ørret på omtrent 3 hekto svømmer sakte over steinene ved land. Den gjør ingen raske bevegelser og sparer tydeligvis på energien i det kalde vannet. Sluken min vil den ikke ha. Den napper litt borti, men er ikke mer interessert.

 

En halvtime senere finner jeg fram litt grovere redskap. En 18g Viking Herring i kobber og rød skal testes på dypet. Vil forsøke jigg-trikset. La sluken synke helt til bunns og jigge den inn igjen. Etter fire-fem kast gir det resultat dypt der nede. Turens største ørret er på vei opp. Den gir ikke mye kamp, vintertrøtt som den må være. Etter litt lar den seg lett håves. Middagsørreten er sikret. I overkant av 7 hekto viser vekta. I august ville nok fisken vært rundt kiloen, men nå slank og vintermager. Uansett middag må den bli. Årets første fjellørret over halvkiloen må i steikepanna.

Jeg får lagt fisken i ei snøfonn til jeg etter en stund drar oppover mot basecamp igjen. Fisken pakkes i dagstursekken innpakket i snø i en pose. Nedkjøling er et must i denne varmen. Nesten ikke et vindpust. Det blir til tider fryktelig varmt under caps'n. Å ta den av er også en risiko da jeg er begynt å bli en smule tynn i hyssingen oppi der. Jeg kjenner antydning til solbrenthet. Flere omganger med faktor 15 gjennomføres gjennom dagen. Likevel har sola svidd. Tynt ozonlag var det meldt denne helga.

I leiren igjen er Ronny tilbake fra bygda med avkjølende drivstoff. Fantastisk i denne varmen. Triveligere kar skal man lete lenge etter. Fisking og avslapning i basecamp resten av dagen. Utpå kvelden blir det å smake på ørreten. Lekker og rød i kjøttet. Fjellørretsesongen er endelig i gang!

Det blir et par ørreter til på oss i vannet ved basecamp, men de får alle svømme videre. Ørreten er ganske vårtreig i bettet. Om noen uker derimot, når temperaturen i vannet stiger noen grader vil det nok bli andre boller.

Tanken var å bli hele pinsen her oppe, men Ronny hadde bare muligheten til to overnattinger. Jeg bestemmer meg derfor å slå følge med han nedover søndag formiddag. Varmen og solbrentheten er overbevisende i så måte. Det må tross alt være litt kjøligere ute ved kysten. Det virker lokkende.

Summa summarum så ble dette en særs vellykket fjelltur. Den første i år der det ble ørretfangst. For ikke å snakke om trivelig selskap på turen. Takk for turen, Ronny!

Sommerfeeling

Kanskje dumt å illustrere overskriften da med et bilde fra februar, en sjøørret. Vel, gjort er gjort. Sjøørreten kunne jo vært fisket i disse dager også da.

De siste dagene har virkelig gitt en forsmak på sommer. Heite sommertemperaturer, sol fra skyfri himmel og nesten vindstille har preget store deler av landet. Å være på jobb har vært en het opplevelse. Akkurat her i vest har det vært rekordtemperaturer. Selv er jeg ikke helt skapt for temperaturer over 25 i skyggen. Da lengter jeg til en avkjølende bris på fjellet.

De planlagte lengre turene nærmer seg. De har surret lenge i bakhodet nå. Om en måned er jeg på vei. Som lærer er jeg priviligert med en lengre friperiode sommerstid; så etter noen dager på Sørlandet i slutten av juni så er planen å sette kursen østover mot Femundsmarka igjen. Min andre tur dit etter en flott jomfrutur i fjor sommer som virkelig gav mersmak. En til to uker ser jeg for meg. Jeg antar Jonasvollen blir inngangsporten i år. En slags rundtur er tanken med besøk i de indre delene av nasjonalparken igjen, helt opp mot svenskegrensa.

Etter Femundsmarka er planen å kjøre nordover og ta en uke eller to i Børgefjell. Her blir det inngang fra svensk side, fra Stekenjokkveien. Børgefjell er høyfjell i forhold til Femundsmarka og mer værutsatt. Jeg vil derfor sjekke langtidsværet når jeg kommer ut fra Femundsmarka. Skulle det se grått og vått ut i Børgefjell da, så har jeg allerede nå sett meg ut et turalternativ mens jeg venter på bedre vær. En padletur noen dager på Sølensjøen kan jeg da se for meg at det kan bli. Har hørt, sett og lest mye fint om denne innsjøen. Fisk til maten skal det være gode muligheter for også. Det er et poeng. Avhengig av lengden på turen i Femundsmarka så kan jeg faktisk få både i pose og sekk også. Er vær og føre med meg kan jeg få alle tre turene på rekke og rad. Jeg har lite lyst å traske i Børgefjell hvis gråvær og regn er alt jeg tilbys der. Derfor kan jeg unne meg å ligge å vente litt på været i Sølensjøen. Ingen dum tanke det tror jeg.

I starten på august, etter et par dager i heimen med reorganisering etter turene i juli, legges kursen mot Suldalsheiene. Via nordenden av Blåsjømagasinet håper jeg å komme meg innover i Dyraheio landskapsvernområde. Ørretfiske og førstegangsfiske etter kanadisk bekkerøye står på tapetet der. En ukes rundtur. Håper været viser seg fra en god side der oppe. Det er et viktig poeng i de fjelltraktene.

Jeg hadde årets første fjelltur sist helg til de ytre delen av Etnefjellene som er mine "nærfjell". Da lå det ennå is på vannene jeg ville fiske i og bra med snø over 600 meter. Med varmen som nå har virket siden da så er isen nå garantert gått på vannene i 600-800 meters høyde. Pinseturen går derfor opp i Etnefjellene igjen. Å finne skygge (drivhusfølelse i telt!) og nok solkrem med, ser per nå ut til å kunne bli viktige faktorer for at den turen skal bli vellykket. Fiskelykke betyr selvsagt også litt. Snøfonner kan bli fine kjøleelementer på den turen. Gleder meg.

Helgeturer i slutten av august og i september venter jeg med å planlegge for mye. Har noen "nye" steder jeg kunne tenke meg å besøke. De får jeg planlegge nærmere over sommeren.

Søndagskveld ved et Karmøyvann

Trenger ikke være så galt det. I dette vannet går det fin fisk vet vi. Vi trodde kanskje vi skulle se noen fluefiskere med tanke på bildet ovenfor, men de glimret med sitt fravær, der vi var i allefall. Ikke så vi så mye vakaktivitet heller. Det var en fisk oppe hist og her riktignok, men vi har sett mer aktivitet i overflaten tidligere i vår. Per Andreas tok den første, på ei møresild. En fin halvkilos, kanskje 6 hekto, som han tok med hjem. Seinere ble det en tilsvarende på meg. Den fikk svømme videre til neste gang. En herlig kveldstur denne flotte maikvelden.

Storavatnet

Like over ni var jeg i kanoen på Storavatnet

Det er mange som spør meg hvor jeg er på tur her i distriktet siden jeg ikke alltid er så åpen om det her på bloggen. Man hegner gjerne litt om sine perler som man finner og ønsker å finne stedet igjen akkurat som man forlot det sist. Aller helst helt urørt. Det er litt vanskelig å unngå å treffe folk siden regionen er rimelig tett befolket, men det er noen plasser som gir et lite sus av villmark som jeg forsøker å holde litt for meg selv. Håper på litt forståelse for akkurat det.

MEN, denne turen skal jeg fortelle alt om. Turen i dag gikk til Storavatnet i Sveio, ved Tjernagel. Jeg fisket her sist for over 20 år siden. Da fikk jeg et par ørret fra land. Har hørt at det er tatt fin fisk her, men ikke noe dagligdags at storørreten biter. Det skal visstnok finnes røye i vannet også.

I dag var det mest for turens skyld, da fjellturen ble amputert denne helga. Fiskeutstyr er uansett alltid med. Og fisk fikk jeg, men ikke noe stort. Et titalls ørret på 2-3 hekto. Fin i formen var alle og de slapp med skrekken alle som en. Det er tydelig godt med fisk i vannet. Jeg padlet vannet halvveis nordover, omtrent halvannen kilometer. Hadde meg et par turer på land og kikket + kafferast. Fant en fin, idyllisk vik bak en holme, på vestsiden av vannet omtrent midt på vannet. Her kan man finne lé når det er vestlig vind. Her fikk jeg også de fleste ørretene.

Storavatnet ligger nordvest i Sveio kommune helt sør i Hordaland. Fra Haugesund er det enklest atkomst via Sveio og Buavågveien. Helt i sørenden av Storavatnet, like ved utoset, er det nemlig en flott badeplass med fin sandstrand, benker og bord, samt en brygge. Her er det svært enkelt å komme til med bilen å losse kanoen av taket. Kan nesten rygge bilen helt ned til stranda. Parkering rett over veien for badeplassen. Et kartutsnitt over Storavatnet finner du her.

Nordover på Storavatnet. Siggjo på Bømlo ses i horisonten

En gammel kvernstein ligger på land på østsiden omtrent midt på vannet

Langt over hundre år denne her

Pen fisk?

3 hektos på Møreungen

Fin i formen

Idyll på vestsiden av Storavatnet

Sørover langs vestsiden

Helt sør i Storavatnet like ved veien. Emberlandsnipen er fjellet lengst bak

Optimist

Oppover og oppover

Med brukbar værmelding, første døgnet i allefall, klarte jeg ikke å holde meg. Jeg måtte ha første fjelltur denne helga. Kom meg avsted utpå ettermiddagen fra by'n. I tretida var jeg i vei fra parkeringsplassen på ca. 500 meters høyde. Første snøfonna møtte meg i nordhellingene ikke langt fra parkeringsplassen. Isfrie vann og snøfritt i sørhellingene rundt 500 moh i allefall. Fra 600 moh ble det mer snø der stien gikk. Dette lovet ikke godt.

Etter drøye 4 kilometer, siste kilometeren over snøfonner, dukket vannet opp. Islagt over det hele. Med et par små unntak. Tydelig råtten is med et par åpne råker ikke langt fra land et par steder. Her var jeg et par dager for tidlig ute.

Mør i beina etter baksingen i snøfonnene oppover, fant jeg til slutt en brukbar teltplass. Ingen suveren, men brukbar. Det nye teltet som jeg fikk fra Helsport i fjor skulle i allefall innkjøres med en natt. Bare for ikke å angre satte jeg ut et ståsnøre i en åpen råk ikke langt fra land. Agnet med meitemark fra XXL. Man kan aldri vite. Det skal finnes ok fisk i vannet sier ryktene. Uansett var jeg ikke særlig optimistisk med tanke på fangst.

Real turmat ble middagen utpå kvelden. Rundt ti gikk sola ned i horisonten i nordvest. Fine farger. Gradestokken krøyp ned mot null i løpet av natta. Like over midnatt ble jeg vekket av lyden av en rypestegg. Litt villmarkssus over det. Den var jammen ikke langt unna. Hundre meter kanskje. Like etter hører jeg svak, gjentakende kakling like ved teltet. Kun noen meter unna. Samtidig hører jeg rypesteggens karakteristiske spilllyder høyere oppe i lia. Det er ikke han som er like ved. Ei rypehøne spankulerer tydeligvis utenfor teltet mitt. Dette er sjelden kost. Så nærme har jeg aldri vært høne på tur.

Grått på morgenen. Like greit å dra nedover igjen. Ståsnøret har ikke hatt besøk i løpet av natta. Om noen dager er nok isen gått her. Fin tur opp hit uansett. Nå er jeg kjent. Regndråpene som var meldt møter meg på parkeringsplassen. Neste helg blir det ny fjelltur! Da uten is, forhåpentligvis.

Siste kilometeren på snøføre

Islagt vann i Etnefjellene

Real til middag

Skal ikke klage på utsikten fra teltet i allefall

Fuglesang

Den boka her er en slager og kan virkelig anbefales for alle som er glad i naturen og ikke minst glad i naturens lyder. For dette er også en lydbok! 150 fuglearter i norsk natur får her uttale seg, i tillegg til gode beskrivelser av liv og levnad av hver art. Bikkja til far klikket i hundre da boka første gang ble bladd i og avspilt i stua. Så forsiktig med slikt. Kvaliteten på fuglelydene er imponerende bra synes jeg. Jeg kjøpte boken fra haugenbok.no. Vel verdt pengene.

Her er noen eksempler på fuglesang som er hentet fra boken:

Kjøttmeis
Bokfink
Løvsanger
Måltrost

En natt under Ally

Gapahuk ved hjelp av Ally

Vinden skulle stilne utpå kvelden var det meldt. Litt før sju var jeg i kanoen. Frisk bris i mot. Jeg hadde stablet storsekken med telt, tarp mat og drikke helt fremst i Ally. En 6-fot Abu-stang kjøpt inn for formålet skulle sikre middag var tanken. For å sikre god framdrift i motvinden tapet jeg padleårene slik at jeg fikk en slags kajakkåre. Det var medisinen! Det gikk så det suste vestover over vannet. Jeg ville slitt stort med ordinære kanopadling.

I vestenden, i le for vinden, tok jeg inn på samme plass jeg og Per Andreas tok lunsj sist gang her. Ved hjelp av Ally fikk jeg ordnet en ok gapahuk. Jeg hadde med to tarper og det sørget for tørt underlag. Den største over, som tak, den minste som gulv. Det går et hjortetråkk akkurat her og dermed mye flått i terrenget, derfor lurt med en tarp på bakken også.

Med kano kan man ta med litt ekstra godis som man ikke får med seg på fottur. En engangsgrill og god drikke fikk bli med. Skulle grillen brukes måtte jeg få fisk. I det de siste solstrålene farget furuene på toppen av åsen, på andre siden av vannet, beit ørreten. En fin 6 hektos, akkurat passe stor til en sen middag. Med meierismør, salt og sitronpepper i folie på grillen ble det et herremåltid før sengetid.

Helt stille og stjerneklart da jeg krøp i soveposen. Virkelig fin opplevelse slik å kikke på stjernehimmelen fra soveposen. Et og annet vak fra vannet var å høre + alle skogens lyder. Herlig!

I løpet av natta blåste det opp. Fra sør. Nå kom også regnet som var meldt. Det lugget godt i tarpen av vindkastene. Trommingen av regndråpene var heller søvndyssende. Nesten på slaget 08 var jeg ute av soveposen. Småfuktig, men ikke våt. Det hadde sluttet å regne, men vinden hadde tatt seg opp. Her var det bare å pakke sakene før den ble sterkere som det var meldt i går. Halvannen kilometers padling i den vinden ville jeg kjenne godt. Jeg hadde en Tasmanian Devil 30 meter etter. Ingenting å kjenne. Jeg pakket vekk 6-foteren før det siste åpne strekket. Der tok vinden såpass kraftig at jeg heller ville ha fokus på padlingen enn fisket.

En flott tur, med første overnatting utendørs i år. Kun en ørret ble det, men det var mer enn nok. Heller ikke Ally skuffet. Nå blir det innkjøp av en kombinert kano-kajakkåre ved første anledning.

Tapet kanoårene til en kajakkåre. Det gav god framdrift i vinden

Kaffen snart klar

6 hektos ørret som var full av stingsild

Bålforbud og kano frister til å ta med litt ekstra til kosen

Mat for en sulten fisker!

Utsikt fra gapahuken under Ally

Pakket for hjemreise

Ser du sola du Ola?

Det er ikke mange ukene igjen nå til denne historiske eventen. Jeg har alltid hatt en liten fascinasjon for slikt. Var en tur ute nå nylig og testet solformørkelsesbrillene mine. Den store solflekken, som solforskerne ser med spenning på i disse dager (kan skape trøbbel og/eller gi fantastisk nordlys), er godt synlig med det blotte øye, dog med solformørkelsesbriller på! Slike briller kan kjøpes for en billig penge her. Kan være lurt å være raskt ute antar jeg.

Med kompaktkamera og 10x zoom så fikk jeg iallfall dokumentert nettopp solflekken i dag fra terrassen.

Fotografert med kompaktkamera og solformørkelsesbriller 12. mai 2012