Tidlig ut

Tidlig ut i dag og nordover til et godt ørretvann over fylkesgrensen. Først som sist kan jeg røpe at det ble helt resultatløst fiskemessig.

Fin temperatur i lufta var det i allefall. 16 da jeg parkerte bilen og 19 grader da jeg dro hjemover igjen to timer senere. En fin sommerdag seint i september i dag, selvom den varme fønvinden var frisk til tider. Opp i frisk bris vil jeg anta. Mulig at fisken sturer pga. varmen?

Frokosten ble tatt ved bredden av vannet, men termosen forble uåpnet, for noen kopp var nemlig ikke å finne i dagstursekken i morges. Alltid ergerlig når slikt skjer. En flaske solo berget likevel drikke.

Når ikke fisken biter ja da får man satse på andre små og store naturopplevelser. Blåknappen blomstrer nå på høstparten og ved fiskeplassen fant jeg flere i morges.

En hare løp forskremt i dekning i morges også. Artig å se, og kanskje flaks for den at jeg har lagt  jegerkarrieren på hylla for mange år siden. Havørna så jeg sloss med en flokk med ravner over fiskevannet mot nord. Hårda bud i naturen. Hverken bilder av hare eller ørnekamp ble det. Det får så være.

Neste helg er det til fjells med ungdommen. Det blir som alltid artig.

Høstmakrell og ørret

Det begynner å dra seg til nå sist i september. Litt mer hektisk på jobb og prøvebunkene har begynt å hope seg opp på stuebordet. Fisketurer blir det likevel inni mellom.

I morges dro jeg østover til Tysvær. Først halvannen time i et godt ørretvann. Der ble det en fin 6 hektos i håven og et par kjenninger og napp utenom den. Ørreten fikk svømme ut igjen.

 Fin 6 hektos i håven

På vei hjemover stoppet jeg i en fjordarm for å se om det var mulig å lure en havabbor igjen. Det skal være et bra innsig av den arten i distriktet nå i høst har jeg hørt. Ingen havabbor, men 5 makrell ble det i håven fra holmen jeg fisket.

Middag både til mor og turblogger i dag. Så får jeg se om jeg får begynt på rettearbeidet i løpet av ettermiddagen. Prøvebunken ligger der.

Endelig til fjells igjen!

Endelig til fjells igjen etter mange, lange uker i lavlandet. Nå hadde nemlig meteorologene meldt godvær gjennom en hel helg. Det var lenge siden sist de hadde gjort akkurat det.

Jeg har vært på nippet tidligere i høst å ta turen opp i høyden, men værmeldingen har vært enten for våt eller for usikker til at jeg har lagt i vei. Nå endelig var det dags for fjelltur igjen. Eneste lille aberet var høyrehælen som igjen var noe vond, men til fjells skulle jeg denne helga!

Ørna kikker ned på meg

På grunn av den vonde hælen så valgte jeg å ikke dra så langt innover. De ytre delene av Etnefjellene ville være akkurat passe. Et par kilometer fra parkeringsplassen fikk holde og med to paracet innabords legger jeg i vei rundt halv to fredag ettermiddag. En frisk, mild bris fra sørøst er ok å ha i mot i over 20 graders varme. Finfin fønvind. Hundre meter fra parkeringsplassen tar jeg opp en orrhøne på få meters hold. Akkurat samme plass hvor jeg også tidligere har sett orrfugl. Artig start på turen.

Turen oppover går rimelig smertefritt. Med nok fotostopp innover i fjellet får jeg pausene jeg trenger i varmen. Endelig framme ute på neset må jeg på grunn av vinden som kommer ned fra fjellet i sørøst, feste teltet til sekken mens jeg trer stengene i og setter det opp. Hadde tatt seg ut om det blåste ut på vannet.

Vannet skimtes, snart framme

Det er bett i fisken også etter at teltet er oppe og første kaffekopp er drukket. Ingen store i dette vannet, men opp i halvkiloen har jeg tidligere fått her.

Høstfarger

Ingen så store denne ettermiddagen, men til slutt er 5 på land fra ca 100 til rundt 400g størrelse. Den ene et tynt slips med stort hode. Det er nok for mye fisk i vannet her og det burde nok fiskes mye mer. All fisk jeg får i vannet tas opp. Jeg gjør i allefall min kultiveringsinnsats.

Det stilner litt mer av utpå kveldingen og det er fint å ligge utenfor teltet på fjellduken og lese. Har med god bok også på denne turen + både våt og tørr godis.

I det sola er i ferd med å gå ned må dunjakka på. Det er ikke fryktelig kaldt, men kjølig nok etter en lang, varm dag.

Litt over ni lørdag morgen legger jeg i vei over fjellet. Jeg vil prøve noen tjønner på andre siden. Har pakket med fluestanga også i fiskevesten skulle det stilne litt og fisken vake. Noen kanelboller er også i baklommen på vesten. De får duge som lunsj.

Det var noen dråper på teltduken i morges, men ikke mye å snakke om. Det er tørt i terrenget og fint å gå. Etter en liten halvtime er jeg over det høyeste punktet.

Jeg har kjenning med fisk på første kastet i første tjønna jeg prøver, men å sitte vil den ikke. Etter et par napp og kjenninger til sitter endelig første. Et tynt slips. Litt etter er enda en på. Like tynn denne også.

Jeg tar også opp en liten i tjønnet nedstrøms og ser flere små. Tydelig overbefolket også i disse.

Høyere opp i fjellet forsøker jeg enda noen tjønner, men her er det ingen som hverken viser seg eller smaker på metallet jeg serverer. Her var det i allefall fin fisk tidligere vet jeg, men nå vil de, om de fremdeles finnes her, ikke vise seg.

På vei mot leiren igjen forsøker jeg også noen tjønner langs ruta jeg har valgt tilbake. Ingenting her heller.

Det er ennå noen sauer igjen i fjellet her og de løper da jeg kommer overraskende på dem. De skal vel hentes ned snart tipper jeg, eller så er det noen som har klart å stikke seg unna første sanking. Fårikålgeriljaen kikker nervøst på meg.

Siste stykket ned mot leiren er ganske bratt og jeg tenker tilbake på turen i Setesdal Vesthei i sommer da jeg også tok meg ned et bratt fjellparti. Det var litt tøffere enn dette, men likevel farlig nok å falle her også.

Finfin teltplass ytterst på neset

Fra skrenten ser jeg det første mennesket i dag, på andre siden av vannet der jeg har teltet. Det har ikke akkurat vært folksomt her oppe, selv om T-stien går på andre siden av vannet. Ikke har jeg hørt skudd fra rypejegere heller. Har grunneierlaget kanskje fredet dette fjellområdet i år?

Bjørnemose

Tilbake i leir blir det middagslur etter en matbit, faktisk et par timers tid varer luren. Deilig i frisk fjelluft. Noe fiske blir det lite av etter middagsluren, kun noen kast like ved teltet uten kjenning av noe slag. Like etter solnedgang kommer tåka krypende. Den er småkjølig.

Det blir å krype i teltet og fortsette med godboka, kaffe og godis. Et par stearinlys i steikepanna på stormkjøkkenet og en hodelykt sørger for godt nok leselys.

Søndag morgen vekkes jeg tidlig av et par rypestegger som snakker med hverandre fra hver sin side av vannet. Fascinerende å høre på. I nitida når sola ned til teltplassen og lyser opp det blankstille vannet.

Jeg har god tid og nyter formiddagstimene med litt fiske fra neset, noen kaffekopper og de siste kapitlene i boka. Fisk blir det ikke, bortsett fra et napp.

I tolvtida kommer tåka krypende fra sør. Det er signalet om oppbrudd. Boka er lest og siste kaffekopp drukket her. Sekken er snart pakket og teltet revet.

Jeg rusler sakte nedover igjen mot bilen. På veien tar jeg opp hele tre lirypekull. De har holdt til ikke langt fra leiren min. Artig.

Høstfargene har gitt fjellet septemberkulør, men ikke så skrikende i år. Bjørka blir nok heller ikke så fargerik i år. Trolig for grått og fuktig vær de siste ukene antar jeg. I hele distriktet er bjørka rimelig brunlig i høst. De sterkeste fargene er det rypebærlyngen som fremviser her oppe. Den planten er flott å se på nå i september.

Oppsummert så ble det en herlig fjelltur i nærfjellene mine, Etnefjellene, denne helga. Ingen storfisk, men likevel en vellykket tur. Fjellet er virkelig flott på høsten når regnet holder seg borte. Kun et par dråper kjente jeg på denne turen. Krysser fingrene for fine helger framover også. Det kan fort bli en ny fjelltur hvis været meldes bra.

Edit 19.09: Leser på etnefjellet.no at småviltjakta starter først 24. september i området jeg besøkte sist helg.

På SLT-leir

Alle 9. klasser i Haugesund kommune reiser på SLT-leir i august/september hvert år. Så også i år.

I år fikk jeg ikke være med på leir da jeg hverken er kontaktlærer eller kroppsøvingslærer, siden det er disse som følger elevene på leir. Litt synd da dette har vært noe av det mest positive jeg har gjort som lærer synes jeg. Kanskje får jeg bli med neste gang.

I år lurte jeg meg likevel en tur på besøk, da klassene "mine" var på leir. Tre kvelder denne uka tok jeg turen inn til Vigdarheim i Sveio der leirene arrangeres.

SLT-leiren på 9.-trinn, sammen med leiren på slutten av 7. trinn, er blant de viktigste SLT-tiltakene som gjennomføres årlig i Haugesund kommune (SLT= Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Det er på disse leirene de største økonomiske SLT-midlene settes inn og vi som jobber med ungdommen ser at det virker! Det er garantert!

Leiren er også en like verdifull klassetur der elevene bor og er sammen et døgn i andre omgivelser enn på skolen. Dette er positivt både for lærere og elever. Her møtes man i andre rammer og med andre aktiviteter enn i skolen gjerne.

Det var svært hyggelig å besøke "mine" klasser (3 klasser) på årets SLT-leir og det var tydelig at leiren også i år var vellykket for klassene jeg underviser.

Elevene sykler inn fra Haugesund til Vigdarheim i Sveio og tilbake dagen etter. I løpet av leiren har elevene endel felles aktiviteter (team-building), samt de samtaler rundt resultatene fra Ungdata-undersøkelsen alle deltok på sist vår. Ellers er det bading det går i, grilling, padling, fisking + sport og spillaktiviteter. Noen tok seg også et parti sjakk og to så jeg den ene kvelden jeg var på besøk.

SLT-leirene i Haugesund kommune er selvsagt gratis for elevene og det er flott at en ROBEK-kommune, som Haugesund er pr. nå, faktisk har klart å prioritere disse og skjerme leirene for de aller verste økonomiske kuttene som har vært gjort siste årene. Leirene er svært verdifulle på både kort og lang sikt. Kommunen har virkelig mye igjen for denne innsatsen. Det har jeg både sett og erfart etter 15 år som lærer i ungdomsskolen i Haugesund.

Bildene i innlegget er publisert med tillatelse.

PS. Jeg er forøvrig også mitt partis politiske representant i det øverste organet for kommunens SLT-arbeid.

Valgfag friluftsliv i kano

I flere og tjue varmegrader og blikk stille vær så bar vi kanoene bort til nærvannet vårt i dag for å prøve oss i kano for første gang i år.

Det er ikke mange hundre meterne bort til vannet fra skolen vår og det går kjapt da å bære kanoene bort er man flere på hver kano.

Litt redusert klassestørrelse i dag pga. blant annet to klasser på SLT-leir på Vigdarheim og et par som var syke. Et par og tjue elever var vi til sammen da.

Vi tok også et par fiskestanger med oss slik at de som ventet på tur for kanopadling kunne fiske. Vi så noen fisk i overflaten og en hadde også en fisk på noen sekunder før den slo seg av. Ellers ingen fisk på land.

Neste uke skal vi teste de nye stormkjøkkenene som er kjøpt inn til valgfaget. Da blir det litt å bite i også.

PS. Bildene er publisert med tillatelse.

Søndagstur med Frank på Vigdarvatnet

Ikke det aller beste været denne septemberhelga, men søndagen skulle bli ok lovet meteorologene. Det var bare å komme seg tidlig opp.

Frank var allerede ankommet Vigdarvatnet i Sveio da jeg svingte inn på rasteplassen der veien skjærer over vannet ved Sveio sentrum. Her er det enkelt å komme seg på vannet både med båt og kano, hvis man vil. Vi hadde begge Ally med oss i dag. Vigdarvatnet lå blikkstille. Det her lovet godt!

Vi ville østover mot Liavatnet herfra. Rimelig ny del av Vigdarvatnet for oss begge. Sjøl har jeg vært litt østover i denne delen av vannet sammen med Mikkel for noen år siden, men nå var det første gang i kano og nå skulle vi helt øst.

Litt over 08 var vi begge på vannet og la stille østover over den blankstille overflaten. Snart var også stengene ute med sluk bak kanoene.

Vi fulgte landet langs nordbredden østover. Etter en liten halvtime møtte vi den første brisen på vannet. Sørvestlig bris. Medvind stort sett videre østover.

Vi tok turen inn i vika forbi bekken fra Mannavatnet og videre rundt neset Mula. Deretter videre østover og gjennom sivbeltet i sundet nord for Mulaholmen mot utoset av Bjellandselva.

 Frank forsvinner i sivet på nordsiden av Mulaholmen

Tett siv

Ved oset gikk vi i land en tur og kikket litt oppover langs elva. Irriterende tett sitkagranskog i området her og det var ikke enkelt å bevege seg oppover. Vi gav fort opp og var snart i kanoene igjen videre østover.

Lengst øst, der elva fra Liavatnet kommer ut i Vigdarvatnet tok vi en tur på land. Vi vurderte en kort stund å bære over til Liavatnet, men slo det raskt fra oss. En kort kaffepause på benkene ved oset tok vi oss tid til før vi igjen var i kanoene. Nå vestover.

På vei vestover på vannet fikk vi vinden mitt i mot som nå også hadde tatt seg mer opp. Opp i en fin bris må det ha vært. Et par kjenninger ble det langs Apelandsneset + en liten tass som ble tatt opp før vi tok en liten times lunsjpause på en holme. Har fant vi le for vinden og plant underlag for campingstolene. Det var godt å få hvilt armene litt og strekt på beina.

Etter lunsj var det ut i vinden igjen videre vestover. Frank var en liten tur i land på Storeholmen og strakk på beina og tok noen kast med stanga fra land der. En liten ørret ble landdradd der så jeg.

Over på Vassneset på vestbredden av vannet tok vi oss en halvtime på land og fisket litt. Her ble det en tass på land som også ble tatt opp i kultiverings øyemed. Den lille tassen på rundt 150g hadde tatt møreungensluken på 18g. Grådig liten rakker.

Fiske fra Vassneset

Fra Vassneset tok vi turen inn vika der bekken fra Forevatnet kommer ut i Vigdarvatnet helt vest i vannet. Herfra fikk vi god medvind utover igjen og rundt neset ved Krossleitet. Her ble det nok en ørret som poserte fint med Frank i bakgrunnen.

 Sprek ørret på møreungensluken 

I firetida la vi til land igjen ved rasteplassen der bilene var parkert. En flott rundtur unnagjort i denne nordlige delen av Vigdarvatnet. De store fangstene kan vi ikke skryte av i dag, men 3-4 ørreter opp mot 2 hektos størrelse ble tatt opp i kultiverings øyemed alle sammen.

Det vil nok kjennes i kroppen i morgen at man har padlet noen kilometer i motvind denne søndagen. Den tid den sorg. Takk for turen i dag, Frank!