Vi er godt i gang med valgfag friluftsliv

 

Etter mange uker med med både hjemmeskole og rødt nivå i ungdomsskolen var vi endelig i gang sist uke med valgfag friluftsliv, så vidt. 

Forrige torsdag hadde vi en fin repetisjon i bruk av stormkjøkken. Her var det nok flere som angret på at de ikke fulgte godt nok med i høst...

I dag derimot, ja da var det langt lettere. "Aksjon rusken" nemlig. En aktivitet vi har kjørt i mange år i valgfaget, i nærturområdet vårt. Plastsøppel var mest i fokus.

Kort fortalt for i år, ja så ble det flere søppelsekker med mest plastsøppel i området vi plukket. Elevene reagerte mest på alle hundeposene/bæsjeposene som ble funnet!!! Hva er det med mange hundeeiere egentlig???...

4 vakre ørreter

 

Jeg var tidlig av gårde i morges for å få utnyttet søndagen til flere ting. Først altså en fisketur.

Som nevnt i blogginnlegget i går så herjer nordavinden over Haugalandet. Da gjelder det å finne et fiskevann litt i le for det verste. Jeg har noen alternativer og i morges gikk turen til ett av disse.

Det er sjelden jeg er innom dette vannet, men her går det virkelig fin fisk vet jeg. Sist jeg var her ble det ørret oppunder kiloen.

Det gikk ikke mange kastene før det var finfin fisk på Aura Flak-sluken, rød og kobber. Den sluken fanger godt altså.

Det må være en av de aller vakreste ørreter jeg har fanget, den første i morges. For noen flotte farger og flekker (bildet øverst)!

Noen hundre meter lenger borte tar jeg inn to fine ørreter på rad, også på Aura Flake. Disse to er litt mindre enn den første.

På tuppen av et nes er fjerde ørreten snart i håven etter en fin fight. Denne bikker halvkiloen, men er nok litt mindre enn den første i dag.

Alle ørreter fanget i formiddag, svømmer fremdeles i vannet. Det får bli en ny tur hit igjen om et års tid tenker jeg.

Nå blir det nok ikke mye tur før kanskje neste helg. Resten av søndagen i dag går til litt stell av diverse turutstyr.

I packraften igjen

 

Packraften fikk sesongdebuten denne helga, på Storavatnet i Tysvær kommune. Dette er et fint padlevann.

Spesielt denne helga passet det fint med en tur hit. Den kalde nordavinden som herjer Haugalandet disse dagene ville være langt mer slitsom på Sveiovannene var tanken. Da var det enklere å legge ut fra Svinali helt i nordenden av dette lange vannet.

Frank ville bli med på turen, men kom ikke fra jobb før halv fire. Jeg fikk dermed noen timers forsprang og var på vannet rett over to.

Det er noen hundre meter å gå fra veien og til vannet hvor jeg fikk blåst opp farkosten. Utpå så fikk jeg virkelig kjenne vinden fra nord, og jeg trengte egentlig bare å styre. 

På under halvtimen var jeg framme på den fine leirplassen som finnes nord i dette vannet. Her hadde vi avtalt camp det neste døgnet, jeg og Frank.

Turen denne helga var også en treningstur med full oppakning, liknende det som blir med i Femundsmarka i sommer. Sekken vil nok bli noe tyngre da, men på denne turen fikk vi testet reimer og annet.

Etter at jeg har fått etablert camp og samlet godt med ved til kveldsbålet dukker Frank opp i femtiden. Han har seilt rask sørover vannet, kan han fortelle, i kulingen som feier nedover fra nord.

Det blir rolige timer utover kvelden, etter at Frank har fått etablert alt sitt i campen. Det er greit med slike turer der man får diskutert og sett litt på ulike pakkeløsninger med sekk og packraft når det gjelder turen vi vil ha i Femundsmarka i sommer.

Det blir kaldt på natta og det er et rimlag på packraften ser jeg da jeg er ute i et nødvendig ærend på morgenkvisten.

Det blir rolige timer på morgenen og formiddagen. Vi har det ikke travelt. Jeg lander den tredje ørreten på turen på formiddagen fra campen, men noen stort å skryte av er det ikke.

I ettida er vi fornøyd og starter nedpakkingen og er snart i packraftene retning utoset av Storavatnet. Vi er spent på om det er en mulighet for å padle ned elva.

Vi slår det raskt fra oss etter en kort befaring nedover. Vi ville nok mest sannsynlig satt oss fast i trær og busker nede i strykene. Sjansen tar vi ikke og ruller packraftene sammen og får de på sekken. Det er en liten kilometer ned til veien gjennom skogen.

Nede ved veien hiver vi sekkene av oss og legger i vei etter bilene som er parkert drøye halvannen kilometer lenger nord. 

En finfin tur ble det i nordavinden denne helga altså. Småkjølig til tider og kaldt på natta. Jeg burde nok valgt en annen sovepose fant jeg ut, men jeg overlevde. Turen var i alle fall en fin treningstur med packraften igjen. Det blir nok et par til i vår før turen østover sist i juni. Da blir det noen uker på tur med packraften er planen.

Gilde turmat!

 

Endelig har en større norsk aktør innen matvarebransjen forsøkt seg innenfor segmentet frysetørket turmat.

Inntil nå har vel Real turmat som mange kjenner hatt et slags hegemoni i Norge når det gjelder slik mat som dette og mange er det av oss som har hatt både en og flere pakker fra Real med på tur.

I høst hørte vi snakk at Gilde ville forsøke seg innen denne nisjen og mange er vi som så fram til nettopp dette, nemlig å finne en stor norsk konkurrent til Real som flere synes å bli noe dyrt i innkjøp. Vi har sett fram til å finne pakker med Gildes turmat i butikken.

Skjermdump fra Gildes nettside (19. april 2021)

Ja, for det er nemlig i nærbutikken disse selges i dag. Jeg finner mine i min Coop Extra butikk til 79 kroner pakken når dette skrives. Jeg har fått handlet inn noen pakker med både lapskaus og Pasta Bolognese. Begge retter som også Real har i sitt sortiment.

Sist helg hadde jeg med meg en pakke Pasta Bolognese fra Gilde for nettopp å prøve ut denne. Jeg har spist noen titalls slike fra Real de siste årene og var spent på denne.

Åtte-ti minutter skal den stå med varmt vann opp til streken(!), men jeg lot den stå i nesten 12 minutter, av gammel vane. "Opp til streken" kan lett misforstås når sulten gnager, for merk at det er en hvit strek rundt hele pakken, MEN det er IKKE den det menes med "streken" her. Langs venstre side, på baksiden er det en markering som kan være lett å overse. Her vises hvor høy vannstand man skal ha i posen. Den så ikke jeg i farten. Det var langt lettere å se den hvite streken rundt hele pakken.

Den nevnte hvite streken er IKKE synlig på produktbildene til Gilde, se link ovenfor.

I og med at jeg da kanskje hadde litt for mye vann i posen, så ble det skikkelig søl da jeg skulle spise og fulgte anbefalingen med å rive av den øverste delen av posen slik at den ikke skulle bli for dyp for sporken min. Bolognesen gikk kant i kant med rivekanten og skvulpet over.

Jeg noterte meg også at posen virket litt tynnere enn posene fra Real, men jeg hadde ingen ved siden av å sammenligne akkurat det med der og da i helga. Kun en mistanke da jeg syns det var litt vanskelig å holde posen i ene handa og balansere den mens jeg spiste.

Hva så med selve retten? Kanskje ble den litt bløtere enn den skulle være etter veiledningen på pakken, for det var nok nesten en liten desiliter mer vann enn anbefalt. Ok, det får så være. Utseende var i allefall langt fra det som vises på produktbildet på pakningen og på Gildes nettsider. Konsistensen var også mer grøtet enn forventet og jeg kunne ikke kjenne igjen noen pastaskruer som vist på bildet på pakken heller mer noen små spagettislintrer. Smaken var dog ok, og mengden likeså. Jeg ble mett på denne.

Turkompis Frank hadde med seg pakken med Brun Lapskaus i helga da han kom på besøk. Det smakte lapskaus sa han, men denne hadde også en langt mer grøtkonsistens enn han hadde erfaring med fra Real sin lapskaus. Han savnet tyggebiter, som han sa. Smaken var grei. Mengden var overraskende god, mente Frank og det er et godt kompliment fra han som har klaget litt av og til på Real der.

Summa summarum så funker dette fra Gilde som alternativ til f.eks Real. At man får tak i slik turmat i nærbutikken er også et bra pluss, prisen er også bedre enn hva jeg finner på Realpakker her jeg bor. 

På fjellet, rimelig sliten og sulten, ja da går jo maten langt lettere ned enn i siviliserte strøk, så også vil denne. Gilde oppgir at en porsjon Pasta Bolognese skal gi energi tilsvarende 2390kJ/570kcal. En porsjon skal kunne gi 500g. Pakken er oppgitt til 125g tørrvare.

Til nå har jeg kun funnet Brun Lapskaus og Pasta Bolognese i min nærbutikk, men ser at det kan dukke opp også Biffgryte snart (tar man et googlesøk).

PS. Jeg skulle gjerne ha brent den tomme posen på bålet etter endt måltid, men der er også Gilde, som Real, like dårlige. Det finnes nemlig slik turmat vet jeg, der posen kan brennes, og dette er også oppgitt på disse posene. Hvor mange ganger har man ikke kommet over en bålgrue med rester etter Realposer!

På vakre Liervatnet igjen

 

Med våren kom også Ally på vannet sist fredag. Da gikk første kano og overnattingstur til vakre Liervatnet.

Jeg var tidlig av gårde fra jobb fredag og kunne sjøsette Ally fullastet allerede litt over ett fra stranda på Lier. Det tegnet fort til å bli en flott helg på Liervatnet.

Jeg hadde ikke før fått etablert leir før det var fisk på fra campplassen. Ingen storing, men dog likevel.

Med tre sekker ved med så kunne bålet fyres tidlig på kvelden og kveldsmaten varmes.

I det sola forsvant under horisonten i vest dukket endelig også mine venner flaggermusene opp på kveldshimmelen, men nå var det vanskelig å fange dem på bilde. Jeg lykkes bedre i fjor vår her med det.

Lørdag viste seg enda finere enn fredagen og utpå formiddagen dukket Frank opp i packraft. Da ble det trivelig selskap på holmen. Seinere på dagen kom også kollega Ove innom i sin packraft. Det ble trivelige timer.

Etter at selskapet reiste ble det stille igjen på holmen og kvelden senket seg. Tiden gikk til til litt fiske fra campen og podcastlytting. Kanotur fristet ikke for armen har ikke helt vært god og trolig bør jeg være litt forsiktig med akkurat padling.

Det er et yrende fugleliv som er våknet til live med våren som nå har eksplodert her på Haugalandet. Både hakkespett og ugle er hørt, og et par havørn passerte over holmen i kveldingen.

Det er en finfin campplass dette her på holmen, jeg har benyttet mange, mange ganger. Litt synd at jeg måtte plukke søppel da jeg ankom på fredag. De sist besøkende her hadde også saget ned en frisk furu som var forsøkt fyrt opp. Trist å se.

Natta blir varmere enn natt til lørdag som gav frost. Soveposen som ble med på denne turen blir fort for varm da i plussgradene på natta. Den fungerer fint som en luftig dyne heller.

På morgenkvisten søndag, etter at morrabålet er fyrt opp, så er det fisk på fra campplassen. Det ble ingen i går, lørdag, men nå var det en liten på.

I det de siste vedkubbene brenner ut i den fine bålgrua her, så starter jeg nedpakkingen etter to netter her på Liervatnet. Jeg gruer meg litt til tilbaketuren over vannet, for armen er ikke god. Med et par ibux innabords bør det likevel gå greit.

Det er blikk stille på overfarten mot Lier igjen. Jeg har en sluk etter kanoen hele veien over, men ikke et napp en gang på den.

Jeg har ikke sett eller møtt andre på vannet denne helga enn Frank og Ove som kom på besøk i går. Ganske utrolig med finværet som har lagt seg over Haugalandet. Helt greit også at man kan finne slike fredlige plasser.

Jeg er fornøyd med første kanotur og første teltovernattinger denne sesongen da jeg forlater Lier med Ally på taket igjen.

Det blir nok flere turer med Ally i vår, men jeg må øve litt mer med packraften også før turen i sommer. Det blir da kanskje neste helg hvis været holder at den får luftet seg.

DA er det vår!

 

Et sikkert vårtegn her i borettslaget er når turbloggeren setter sammen Allykanoen på terrassen. Da er våren her!

I dag var det flere og tjue varmegrader i sola på terrassen da Ally ble pakket fram fra vinteropplaget og satt sammen. En liten times puslearbeid som går langt lettere nå enn den første gangen i 2012.

Det er virkelig vårlig nå og mer vår ser det ut til å bli den nærmeste uka og nå til helga. Vi er tilbake til en mer normal hverdag igjen neste uke på skolen jeg jobber. Det blir gult nivå og da en normal timeplan både for lærere og elever. Akkurat det passer turlivet fint i vår, da jeg har muligheten til å slippe litt tidligere av gårde på fredager. Jeg krysser fingrene for mange fine helger framover.

Det er vårsysler også med den andre båten jeg har, som står på henger i nabokommunen hos lillebror. Her er det nye vinduer i polykarbonat som er på gang i tillegg til både nye seter og elektrisk anlegg som skal monteres. Å ha en lillebror som er stikk motsatt av turbloggerens ti tommeltotter er utrolig praktisk!

Det blir også artig å få Askeladden på sjøen igjen seinere i vår, og jeg har planer om noen uker på Sørlandet i sommer med båten også.

Men først blir det kanotur og trolig allerede til helga!

Stay tuned!

PS. Vil du lese om mine turer med Allykanoen og alt annet om Ally her på bloggen, ja så klikker du her! Det er faktisk mer enn 90 blogginnlegg om temaet!

Kommer våren?

 

Det har vært kaldt de siste dagene og i natt så var det minusgrader på mine kanter av landet. Våren har tatt en pause ser det nesten ut som.

Likevel var jeg en tur med fiskestanga i formiddag etter ørreten. Spinnglatte veier til tross så kom jeg helskinnet fram til fiskevannet i 2 kalde varmegrader. Det lå is inne i vikene etter nattas frost.

To ørreter ble det på land de timene jeg var ute i dag i den iskalde nordavinden. Der det var litt le, ja der varmet sola litt.

Det meldes litt mildere temperaturer utover i uka kan det se ut som. Kanskje kan Ally monteres en dag da. Det er vel snart tid for første kanotur.

Småkjølige timer ved Skjoldafjorden

 

Det var en sur nordvestlig vind som feide over Haugesund i formiddag da jeg satte kursen innover mot Skjoldafjorden.

Med den vindretningen, ja så har jeg erfart at det er langt stillere vær noen små mil lenger øst, innaskjærs. Otertong øst i Skjoldafjorden fikk besøk noen timer i dag.

Nesten vindstille på Otertong i formiddag, men småkjølige 2,5 grader pluss bare da jeg gikk fra bilen.

Historien kan gjøres ganske kort. Noen fiskefangster å skryte av ble det ikke de timene jeg fisket. Kun en liten tass var innom håvmaskene. Ganske dødt altså.

Det blir ny tur ut i morgen med fiskestanga. Da i ferskvann antar jeg.

PS. Vil du på fisketur i Skjoldafjorden bør du lese dette blogginnlegget!

Hyttepåske

 

Fine dager ble det på hytta denne påsken også, men lite fiskerier å snakke om for turbloggeren.

Det ble kun et par små turer med fiskestanga den drøye uka jeg hadde på sommerhytta på Sørlandet i påsken i år uten fangst på land. Derimot ble det fine ørreter på kollega Per Andreas som camperte i bobil ikke langt unna.

Per Andreas toppet påsketuren til Lindesnes med en finfin sjøørret på nesten halvannen kilo rett nedenfor hytta langfredag! Før det noen flotte halvkilos tidligere i påsken, samt en på nesten kiloen (bildet nedenfor).

Undertegnede derimot brukte mye av tiden til bryggesnekring med broderen. Skal det bli å ta med båten ned på Sørlandet i sommer, ja da må vi ha noe å fortøye den til. Vi klarte det fint innenfor skjema.

Nå blir det ikke tur ned igjen før i siste halvdel av juli antar jeg. Før det skal kommende sommer brukes i packraft er planen.