Fisketur med bifangst

 

Tur nummer to denne helga gikk til nabokommunen hvor jeg vet om et godt fiskevann. Der kunne det jo være litt sopp og finne også.

Turen i går ble fattig på fangst, både i ferskvann og saltvann. Kun noen napp å kjenne der. I dag derimot ble det langt bedre resultater.

Jeg var relativt tidlig av gårde, og var innover i skogen rundt halv ni i lett duskregn og rundt 12 grader pluss. På andre kastet var dagens største på. Tipper den var oppunder halvkiloen stor.

Kort etter viste den grønne møresilda seg igjen som en god fiskefanger i dag. Enda en ørret i håven og denne havnet på land. Denne veide jeg også, til 380 gram. Ørna var forbi meg så da la jeg denne igjen ved bredden til den.

Lenger øst langs vannet fant jeg et fint lite nes litt i le for vinden fra sørvest. Her ble det også fiskefangst mellom regnskyllene. 3 ørreter, der den minste ble tatt opp. Kanskje rundt 350 gram den. Den tok på en modifisert 7 grams Abu-sluk.

På vei tilbake til bilen kom jeg over 2 felt i skogen med kantarell. Nesten en kilo ble det i håven i dag, som bifangst kan man vel si. Ikke verst det. Soppen havner i reinsdyrgryta i ettermiddag.

Travle dager på jobb til uka sørger nok for at det blir lite turaktivitet før til neste helg. Da krysser jeg fingrene for finvær.

Et augustdøgn på Liervatnet

 

Det måtte bli tur denne helga og aller helst med packraften hvis vær og vind viste seg ok. Det ble tur.

Noe sen turstart lørdag formiddag i påvente av at regnværet som feier over Haugalandet skal gi seg litt. I tolvtiden er jeg ferdig pakket på Lier, men ser jeg vil få en noe fuktig overfart likevel.

Sist jeg var her i månedsskiftet mai-juni, så testet jeg for første gang ut pakksekk på hekken på packraften. Det fungerte strålende og slik er også båten pakket i dag. Dog en noe mindre pakksekk, en 20-liters vanntett sekk fra Biltema. Den holder.

Framme i baugen festes 45-literssekken + en 40 liters vedsekk. Det fungerer veldig bra, særlig når også campingstolen sørger for stabilitet på bagasjen der framme.

Regnværet har jeg på skrå i mot inn fra sørvest, men da jeg nærmer meg campholmen så gir det seg litt etter litt. I følge værradaren til Yr, så har jeg en times tid på meg til å få opp campen før neste regnskur vil ankomme.

Tarpen får jeg opp først, og så teltet som plasseres på fjellduken. Det er vått i bakken og fjellduken fungerer flott som footprint. Og så kommer regnskuren innover.

Det plasker ned en halvtimes tid, men så skinner det opp og ettermiddagen blir slett ikke verst.

Det blir en virkelig slapp ettermiddag under tarpen med podcastunderholdning og litt fisking inni mellom. Ikke et napp. Til og med en middagslur får jeg meg. Det har vært en tøff uke med jobbstart igjen og mye å gjøre. Ikke rart man er litt sliten da.

Lunsjen blir av den lette sorten på denne turen. Jeg har ennå mange Rett-i-koppen igjen etter sommerturene. Enkel og smart løsning det der.

Det som jeg synes kjennetegner august godt er blant annet at røsslyngen blomstrer for fullt, også her på holmen. Det er flotte fargekontraster i ettermiddagslyset. Røsslyngen ble kåret til Norges nasjonalblomst i 1976 i radioprogrammet "Nitimen".

Jeg sparer veden jeg har med på turen til kveldingen, men fyrer litt i kvistbrenneren på ettermiddagen. Det gir en smak av bålfyringen den også.

Den er liten og genial den kvistbrenneren jeg kjøpte for noen år siden må sies. Likevel var det ikke før i sommer at jeg fikk tatt den skikkelig i bruk. Her på holmen er det mest for kosefyring en times tid. 

I sjutiden er det fyr i bålet og kvelden kan bare komme. Det er ikke insekter å plages med heller, så slik sett sparer jeg både myggmidler og myggspiral som er med i sekken.

Nå er det også tid for noe mat. Ikke noe fancy, men solide ostesmørbrød med skinke og paprika som jeg fikk klargjort før jeg kjørte hjemme i fra i formiddag. Den lille rista er også med i sekken på denne turen og genial til slikt.

I løpet av natta kommer et nytt regnvær over som hamrer på tarpen. I grunnen søvndyssende og jeg sover godt gjennom natta.

Jeg er forholdsvis tidlig på beina søndag morgen og nyter noen timer i campingsstolen under tarpen før jeg starter nedpakkingen. Jeg venter på oppholdsværet som skal komme i titiden ifølge værradaren.

Litt over ti er regnværet over og jeg er snart i båten retning Lier igjen. Denne gangen har jeg en sluk ute bak båten, men det er ingen kjenning i det hele tatt nordover vannet.

Jeg bruker en halvtimes tid nord til Lier fra holmen. Her pakkes alt inn i bilen og denne turen er dermed ved veis ende. På vei hjemover kan jeg se tilbake på en igjen vellykket tur på Liervatnet, akkurat som planlagt. Det har blitt noen turer hit opp gjennom årene. Ikke et menneske har jeg sett dette døgnet jeg tilbrakte her, men det gjør ingenting. 

Jeg tror dette var den 13. turen der packraften var med i år. Det er ny rekord for turbloggeren i så fall. Det kan fort bli flere i høst rundt om i distriktet skulle vær og vind være fristende.

Vil du lese mer om turene mine i packraft, ja så kan du klikke her.

Fin start på høsten

 

En forholdsvis tidlig avgang i morges for en times tid med fiskestanga ble det i  dag.

Det er snart tilbake i hverdagen etter sommeren, men en fisketur i morges var ikke dumt. Lette litt etter sopp også, men der fant jeg ingenting på en godplass som har levert før.

Fisk derimot ble det, der den største i dag bikket 4 hekto. Begge ble tatt opp som kultivering. Det kan vel sies å være en fin start på høsten det der.

Dagen brukes ellers til å pakke ut etter ukesvis på tur.

Med packraften på Straumsfjorden i Setesdal Austhei

 

Jeg har kjent til dette området en stund, men aldri besøkt det selv, men nå var det endelig klart for en tur dit opp, i Setesdal Austhei.

Bremsene på bilen får kjørt seg godt på fylkesveien mellom Høydalsmo i Telemark og Valle i Agder der de virkelig skriker av varme på vei ned mot Dalen. Det er sjelden jeg kjører slike bratte veier, men nå tok jeg snarveien mot Setesdal for siste packrafttur denne sommerferien. Til helga er det ned på Sørlandet igjen og avslutte der med de tre siste ukene før jobb igjen.

Jeg skal nemlig opp i Setesdal Austhei og besøke Straumsfjorden, et padleeldorado på disse kanter av landet sies det.

Det går raskt sørover Setesdalen og der det skiltes til Straume tar jeg inn og kjører en smal bro over Otra. På grusveien sørover på østsiden av Otra en drøy kilometer, så svinger jeg inn til venstre. Der er det en bom. Den så jeg ikke helt komme. Låst med hengelås.

Vel, her var det bare å undersøke litt, og joda, inne i den røde boksen ved bommen er løsningen på alt. Nøkkelen til bommen får jeg tak i ved å ringe nummeret under en av de 3 nøkkelboksene. Jeg får svar med en gang, ingen problemer. God tur og skitt fiske ønskes jeg.

Fiskekort og veiavgift vippses enkelt. Jeg kjøper kort for 4 dager, da er jeg sikret fra og med i dag også. 440 kroner til sammen.

Det er meget god info i boksen ved bommen, og kartet som viser hvor fiskekortet gjelder avfotograferes som det oppmodes om.

Endelig gjennom bommen så kan turen oppover i austheiene bare begynne. Det er noen kilometer kjøring opp til Mjåvatnet.

 

Jeg er oppe ved parkeringen i vestenden av Mjåvatnet, 764 moh. etter et kvarters kjøring oppover. Her er det fine forhold å parkere og sjøsette båter. 

Det står noen biler parkert her og jeg antar det er andre på tur i området her eller hyttefolk, for det er noen hytter innover i området har jeg sett på kartet. Veien går ikke lenger enn hit, og dermed er båt sikkert hensiktsmessig transport videre. Det er en båtrampe innerst på parkeringen.

Jeg er helt alene her mens jeg pakker i båten. Det skal bli fint å være på vannet igjen og jeg har en god etappe foran meg i dag antar jeg, men kun én bæring. Det skal nemlig bæres minst mulig på denne turen.

Båten er pakket med mye godsaker og jeg har ingen ambisiøse ekspedisjonsplaner, annet enn å finne meg en fin strand og ha basecamp der til fredag.

Turkompis Frank sto over denne turen i sommer, men jeg fikk overta kartet han hadde kjøpt og der hadde han som på Isterenturen også her markert inn aktuelle sandstrender å sjekke ut. Jeg holdt en knapp på en av disse lengst nord i Straumsfjorden, men først måtte jeg padle Mjåvatnet helt til endes i øst.

Jeg bruker en drøy times tid på de knappe 4 kilometerne Mjåvatnet utgjør, før jeg når utoset og der bæreetappen ned til Straumsfjorden starter. Jeg la merke til at dette vannet hadde fått seg et kunstig utos mot vest og jeg antar det er snakk om et lokalt småkraftverk på Straume som henter vann herfra. Det er en slags demning av noe slag der utoset i øst er ser jeg.

Bæreetappen ned til Straumsfjorden tar jeg i en togang. Først ryggsekk, matsekk og alt annet løst for så vest og båt til slutt. Det er ikke lange biten å bære. Et par hundre meter bare på tydelig sti.

Jeg er snart over og klar for siste padleetappe i dag og nå er jeg nede på selve Straumsfjorden. Jeg har et regnvær i ryggen vet jeg som skal komme innover heiene her om ikke lenge. Temperaturen er fin og det er bare en svak bris utpå ser jeg. Det her bør gå fint

Kursen settes nordover Straumsfjorden og jeg har også snart en sluk bak båten. Det går heller ikke mange minuttene før det er fisk på der bak. En liten tass av en austheiaure. Jeg slipper den ut. Kort etter er det en ny på i samme størrelse. Joda, jeg har snappet opp at i selve Straumsfjorden, ja så står de tett. Det får jeg jo kjapt bevis for her.

Jeg dropper fiskestanga da og speider heller etter campplass for turen. Passerer strender som Frank har merket av på kartet jeg fikk av ham, men de har ikke de fasilitetene jeg ønsker. Plant underlag og tarptrær. Siste sjanse ligger lengst nord og der må det bli camp.

Lengst nord i Straumsfjorden er det en godt brukt campplass og den sjekker jeg inn på. Problemet er at her er det ingen trær å feste tarpen i og det haster litt for nå kjenner jeg de første dråpene. Heldigvis har jeg den lille saga med i sekken og oppe i et bjørkekratt noen hundre meter fra campen finner jeg to fine bjørker som må finne seg i å være tarptrær disse dagene. Funker supert!

Ved hjelp av alle bagasjestroppene jeg har med så får jeg festet bjørkeraiene til buskaset og ved hjelp av flaggsnor som alltid er med i sekken får jeg også bardunert godt. Regnet kan bare komme nå.

Noe supert plant teltunderlag er det dog ikke her, men jeg får til en grei løsning slik at jeg ligger greit og vil nok få sove godt likevel. 

Regnet kommer inn sørfra og da er også båten god som levegg mot været derfra. Det skal bli litt ymse vær er det meldt, men ingenting voldsomt. Sola meldes også å kikke innom så jeg på siste værmeldingen før dekningen forsvant i bakken opp mot Mjåvatnet i formiddag. Her inne er det nemlig null mobildekning.

Jeg så i går da jeg snudde packraften i camp at jeg hadde fått noen solide riper i bunnduken. De må ha kommet i Feragselva sist mandag tenker jeg. Ingen lekkasje, men for sikkerhets skyld så ble de gorillatapet. Det får duge.

Det blir en strålene fin dag og deilig avslapning i campen. Jeg har med to bøker, masse digg, god drikke og deilig komfort. Skulle nesten ikke tro at jeg var inne i villmarka.

Jeg fisker litt fra campen, men det blir ikke større fangster enn hva jeg fikk fra båten på vei inn hit i går. Det er nok standard størrelse her. Små pannefisker og man må nok opp i minst 5-6 stykker for å nå en kilo fangst.

Utpå formiddagen tar jeg meg en tur oppstrøms i båten og det går akkurat så vidt å padle gjennom motstrømmen opp i tjønna oppstrøms Straumsfjorden. Her besøker jeg en flott beverhytte på østbredden. Fascinerende skapninger de dyra som lager disse her også, som vi også så i Femundsmarka sist helg.

Jeg padler også en liten tur så langt jeg kommer i bekken oppover mot Heddevatn, en liten kilometer nord for Straumsfjorden, men der kommer jeg snart til kort og snur nedover igjen ganske snart.

Det blir en strålende fin ettermiddag i campen og jeg nyter stillheten her til fulle. Jeg har ikke sett et menneske til nå.

Utpå sein ettermiddag bryter sola i gjennom også, og da er det bare å kle av seg og nyte livet. Det er meldt bra vær i morgen også vet jeg. Da blir det kanskje en liten luftetur til fjells.

Det tegner til å bli en strålende fin turdag, denne torsdagen i juli. Jeg nyter kaffekoppen i campingstolen utenfor teltet på morgenen og har ingen hast, likevel så kribler turfeberen. Føttene kjennes ok ut etter alle plager med de dette året.

Jeg glemte den lette dagstursekken igjen i bilen og får klare meg med sidelommene på buksa som pakkes med matpakke, snyltekopp og slukskrinet. 

Kursen legges mot et lite tjønn oppe i høyden der skogen er langt mer glissen enn her, nesten hundre meter høyere oppe. Det blir flotte utsyn på vei oppover.

Det mystiske tjønnet jeg har sett på kartet dukker opp bak fjellkammen og virker nesten litt hemmelighetsfullt der det ligger omkranset av glissen fjellskog.

En liten, utslitt båt ligger på et nes på sørbredden av tjønnet. Det indikerer nok fisk her, men den timen jeg forsøker meg med stanga fra et par av nesene, så er det ingen reaksjon fra dypet. Det er uansett ikke overbefolket kan jeg sikkert konstatere i det jeg legger nedover igjen.

Jeg følger bekken nedover fra tjønnet jeg fisket i og kommer ned i en frodig li med både orkideen Flekkmarihånd og den snodige planten Søterot.

Jeg kan ikke fiske i Heddevatn som jeg kommer ned til, fiskekortet gjelder ikke her, men det gjør ikke mye tenker jeg. Garantert en bestand der som er like småfallen som i Straumsfjorden like nedstrøms. Fint er det her i alle fall. Det er helt sikkert.

I det jeg nærmer meg campen så tar jeg en vedøkt, for i kveld skal det fyres bål. Jeg har samlet ved de siste dagene i området og har nok til flere timers fyring i kveld.

Framme i campen avslutter jeg turen med en liten fiskeøkt og bare for å ha gjort det så avfotograferes også den lille, men fine ørreten. Det står ikke på utseende.

I sjutiden så er det fyr i bålet i bålgrua jeg her gjort et forsøk på å restaurere. Den var rimelig sammenrast da jeg ankom sist tirsdag. Nå fungerer den fint.

Campingstolen flyttes ned til bålet og siste kvelden ved Straumsfjorden kan nytes mens bålrøyken holder knotten unna.

Det er i dag jeg har sett folk for første gang på denne turen. Et par båter langt sør på fjorden så jeg i ettermiddag, samt et par i en kano som ikke var nærme nok til naturlig kontakt. Tre stykk på vei sørover i packraft med god oppakning i fronten observerte jeg også i ettermiddag. De la etter hvert vestover mot Mjåvatn. Mulig har de padlet Monsen-ruta (Lars Monsen og Jon Almaas avslutter turen i "Monsen på villspor" der jeg startet turen på Mjåvatnet).

Det er blikk stille på Straumsfjorden da jeg legger sørover utpå morgenen. Det blir kosepadling tilbake til bilen ved Mjåvatn i dag.

Jeg har det heller ikke travelt, men jeg ser virkelig fram til mer hytteliv på Sørlandet denne helga og de kommende ukene. 

Ikke et menneske ser jeg på denne etappen sørover Straumsfjorden og heller ikke på vei opp til Mjåvatnet.

Vestover på Mjåvatnet er det tegn til liv i alle fall der jeg padler forbi en teltcamp på sørbredden. Vinker til ei dame som stikker hodet ut av teltdøra i det jeg siger forbi.

Langs sørbredden av Mjåvatnet padler jeg forbi et artig kunstverk plassert her. Datert 1980. Kanskje en lokal kunstner? 

Etter hvert nærmer jeg meg parkeringsplassen og båtrampen vest i vannet. Der er det mennesker gitt!

Jeg får en liten prat med en av de fem karene før de legger i vei østover i 3 kanoer fylt til randen.

I det jeg pakker inn i bilen og får meg en kattevask før avgang, så kan jeg virkelig se tilbake på et flott opphold, en nydelig tur i et fantastisk landskap. Alt har fungert som planlagt, selv om de store fiskefangstene ikke opplevdes, men det var kanskje ikke det viktigste med denne turen. Nå er jeg blitt litt kjent her og det er ganske sannsynlig at jeg kommer tilbake hit. Her var det flott!

Kursen settes sørover herfra, nedover Setesdalen mot det blide Sørland. De siste ukene av sommerferien skal tas på hytta og packraften skal få hvile.

Turen ble gjennomført fra tirsdag 16. juli til fredag 19. juli 2024.

PS! Vil du lese mer om mine turer i packraft, ja så klikker du her.