Værmeldingen var såpass positiv for denne helga at en fjelltur var vanskelig å unngå. Det går an å si det på den måten også.
Akkurat klokka 12 fredag var jeg ivei østover i bilen. Jeg har fått en fin timeplan dette skoleåret, noe som gjør at jeg kan ha muligheten til å dra av gårde tidlig på fredager hvis jeg vil. Det er virkelig kjekt når det må noen timers kjøring til før jeg kan hive sekken på ryggen.
Jeg ville inn igjen i fjellene der jeg og Frank var innom i 2015, på grensen mellom Etne og Sauda. Der inne er det fine fiskevann. Nå ville jeg ha en annen inngang dit, fra Sauda denne gang. Det har jeg ikke gjort før.
Jeg er litt uggen i kroppen i det jeg legger ivei oppover den T-merka stien. Er ikke helt i hundre, men jeg biter det i meg og går på oppover. Svetten siler etter kun noen meter oppover.
Det er varmt inne i den frodige bjørkeskogen her og jeg blir fort andpusten. Jeg tar ofte små fotostopp og setter meg litt der det går an.
Jeg ser også at jeg nok ikke har lest kartet godt nok på forhånd. Det er langt brattere enn hva jeg leste av kartet. Lett å bli lurt slik.
Jeg har på kartet beregnet en to timers tid inn til første camp, men jeg må etterhvert innse at det går trådt oppover. Jeg må nok regne med en time til ja.
Endelig er jeg over skoggrensa og det blir litt luftigere. Det er ikke et menneske å se på vei oppover og heller ingen ferske spor etter folk i stien oppover. Ser ut som jeg er rimelig alene her oppe.
En god time etter skjema ser jeg ned på fiskevannet jeg vil ha camp ved. Det var her jeg og Frank hadde camp i 2015. Nå var meningen min å gå rundt vannet til andre siden å finne campplass der, men så sliten som jeg er nå så tar jeg kurs rett ned til campplassen fra 2015. Jeg orker rett og slett ikke de ekstra kilometrene rundt vannet i det kuperte terrenget som jeg da må gjennom.
Klokka nærmer seg halv seks da leiren er oppe. Jeg gikk fra bilen litt over to og er skikkelig sliten i kroppen og det er helt greit at jeg ikke gikk lenger i dag. Nå får jeg bli her til søndag i stedet for den planlagte rundturen. Det får bli en annen gang.
Jeg tar inn en 4 hektos blank og fin ørret i kveldingen, men jeg slipper den ut igjen. Det var ikke vanskelig å ta den synes jeg. Da er det nok muligheter siden også.
Det har vært fint vær hele dagen, men i kveldingen skyer det mer til fra vest. Det er heldigvis ikke kaldt, så jeg kan ligge med teltdøra oppe utover kvelden å kikke. Teltplassen her er ikke den aller beste. Det er nemlig ikke bare bare å finne gode teltplasser i dette området. Litt fuktig i bakken også, og jeg er spent på bunnduken om jeg har fått tettet alle hullene i den godt nok etter turene i sommer.
Lørdag morgen er jeg avgårde i nitiden og tar en runde med fiskestanga. Det er snart fisk på, men ikke noen store å snakke om. Rundt 3 hekto de to første antar jeg. Blanke og feite er de riktignok.
Jeg tar opp en på 2-3 hekto, da den satt så godt på kroken. Knall rød i kjøttet er den. Utrolig fin kvalitet på fisken i vannet her, selv på så små eksemplarer som denne.
Like etter er det en større på. Den slåss som juling og jeg må kjempe en stund med ørreten før jeg får den inn mot land og kan få tommel og pekefinger over hodet på den. Da er den berget. 6 hekto stor. Nå er det mer enn nok til middag i dag.
Det er artig at det er den svarte, hjemmemodifiserte sluken min som tydeligvis er den beste ørretfangeren her. Jeg forsøker også andre sluker, men det er kun når jeg har på den svarte at det er kjenning.
Jeg får inn to halvkiloser til på formiddagen, men disse får svømme ut igjen. De er i like godt hold som de to jeg har tatt på land, og begge gikk på den svarte sluken. Virkelig kvalitetsfisk i vannet her.
Den svarte sluken var populær
Spennende landskap å ferdes i
På vei tilbake til teltet kommer de første dråpene som var meldt i dag. Akkurat klokka 12, på slaget.
Høy kvalitet på fisken her
Da blir det telttid. Heldigvis så blåser det ikke så mye så jeg kan ligge med teltdøra på gløtt de første timene av regnværet, men utpå ettermiddagen så snur vinden litt og dråpene når inn i teltet gjennom døra. Da er det bare å zippe igjen.
God bok med i regnværet
Jeg har med griljermel på denne turen. Det glemte jeg å ta med på turene i sommer, noe jeg angret på. Er skikkelig digg på fisken til steikinga.
Ørretfileten er stekt i griljermel
Regnværet varer i nøyaktig fire timer. Da bryter også sola etterhvert litt gjennom og det tegner til en fin kveld.
Fisken er merkelig nok ikke samarbeidsvillig på kvelden og jeg har ikke et eneste napp de små timene jeg fisker.
Fin campplass mellom bergrabbene
Når fisken ikke biter så rusler jeg heller rundt med kameraet. Det er et fascinerende landskap i fjellene her inne, akkurat på grensen mellom Sauda og Etne. Bergarter med fyllitt som inneholder litt kalk gjør at det er virkelig frodig inni mellom bergrabbene her.
Helt stille på kvelden
På natta er det fantastisk stjerneklart oppdager jeg da jeg må ut et ærend. Månen glimrer med sitt nærvær og da trer stjernehimmelen langt klarere fram. Jeg vurderer et lite øyeblikk om jeg skal forsøke noen bilder, men slår det snart fra meg. Det er vanskelig å ta nattbilder med den lille gorillapod'n min som er med på denne turen. Da burde jeg hatt et større og høyere stativ med.
Det er skyfritt da jeg er ute av teltet litt over 8 søndag morgen. Helt blikk stille og jeg tar morgenkaffen på svaberget like ved teltet i morgensola.
Litt før 10 er alt pakket og klart og jeg legger i vei oppover fjellet igjen. Jeg bør være nede ved bilen rundt 12 regner jeg med.
Jeg tar et siste tilbakeblikk like før jeg runder kanten. Det er virkelig et flott område dette og moro at det finnes slik kvalitetsfisk her. Jeg kommer nok tilbake en gang, det er sikkert.
På vei nedover så treffer jeg de første menneskene jeg har snakket med på turen. Jeg så riktignok noen fjellvandrere på avstand i går, men for langt unna til at kontakt var naturlig. Nedover i bjørkeskogen treffer jeg på tre-fire turfølger oppover.
Klokka 12 er jeg nede ved bilen igjen etter nesten to døgn i fjellet her inne. Jeg kan krysse av to teltovernattinger til denne sesongen. Nå er jeg oppe i 48 i år. Da bør det være en kurant sak å bikke 50 som er målet.
Neste helg er det #nattinaturen og friluftslivets dag, som også innleder friluftslivets uke. Jeg har ikke "meldt meg på" noen av arrangementene i år, men skulle været bli ok så skal man ikke se bort fra en teltnatt eller to til da. Jeg krysser fingrene.
