Hvor går turen i 2015?

2014 tikker ubønnhørlig mot slutten og jeg kan se tilbake på et godt turår med mange fine turopplevelser. Jeg er spent på 2015!

I går oppsummerte jeg turene mine i 2014 her på bloggen, og i dag, på siste dagen i året ser jeg framover mot neste års turer. Det er mange steder jeg har lyst å dra, men det begrenser seg alltid. Jeg holder meg trolig mest i Norge kommende år.

I de kommende vintermånedene så blir det ikke store forandringer fra tidligere år. Blir det kaldt så blir det igjen å prøve seg på isfisket rundt om i distriktet. Det er alltid en fin aktivitet i påvente av varmere vær og åpent vann.

Blir det milde måneder framover så blir det nok mange turer etter sjøørreten i nærområdene. Kommer våren tidlig så blir det også fisket i ferskvann fra mars av omtrent. Det var i starten på mars ferskvannsfiskesesongen startet hos meg i år. Krysser fingrene for tilsvarende i 2015.

Påsken er i starten av april kommende år og da regner jeg det som sikkert at det blir en tur på Sørlandet igjen. Det er tradisjonen blitt.

Kanosesongen tar gjerne til i april måned hos meg, seint i mars i år riktignok. Blir det varme vårdager så kan jeg nok starte tidlig, men regner ikke med det blir før ut i april likevel. Da blir det turer til mine kanoperler i distriktet + noen andre. Det er sikkert.

Jeg får et hektisk halvår på jobb denne våren, men i mai håper jeg å kunne utnytte de røde dagene til fulle. Klarer jeg å forlenge noen helger der med et par dager jeg har til gode, så kan det bli fine turer av det. Jeg krysser fingre og tær for at sommeren kommer tidlig i nærfjellene mine. Det er vanskelig å glemme turene jeg hadde sist vår. Kan jeg få gjenta noen av dem i 2015 så hadde det vært flott. Det er også mange nye fiskevann jeg skulle ha forsøkt der oppe.

Mot slutten av mai blir det også en overnattingstur med valgfagklassen jeg underviser. Den turen blir til Vigdarvatnet i Sveio. Kanotur. Det blir spennende. Håper på fint vær. Det er aldri feil.

De større turene til sommeren er enda ikke spikret bortsett fra den første. 20. juni kjører jeg over fjellet mot Femunden og Jonasvollen. En vandre-og fisketur i Femundsmarka er jeg klar for igjen. Det er pussig det der hvordan det området har en slik tiltrekningskraft på meg. Jeg må tilbake. Kanskje får jeg også selskap i Femundsmarka, denne gang av trivelige Haugalendinger? Det hadde i såfall vært veldig hyggelig. Jeg ser for meg en rundtur på en ukes tid fra vann til vann i marka. Inn mot svenskegrensen kan jeg tenke meg. Der inne svømmer storfisken, og jeg vet hvor!

Rundt månedskiftet juni/juli regner jeg med å være ute av Femundsmarka igjen. Hvor ferden nå går tør jeg ikke planlegge detaljert. Her spiller vær og klimaet en rolle. Er det tidlig sommer sør i Nordland tar jeg trolig turen opp dit. Har veldig lyst å besøke nasjonalparken Lomsdal-Visten til sommeren. Kanskje er det for tidlig i starten av juli? Er vinteren gått så blir det tur dit er tanken per nå. Da blir det også en ny tur inn i Børgefjell i siste halvdel av juli, denne gang fra vest tenker jeg. Da får jeg med meg de vestlige delene av nasjonalparken der.

Tilbake til Børgefjell igjen til sommeren kanskje?

Om jeg tar turen nord til Nordland til sommeren avgjøres nok ikke før langt ut i juni når jeg ser hvordan våren ligger an der nord. Kanskje avgjøres det heller ikke før jeg er ute av Femundsmarka.

Skulle vinteren holde stand lenge i Nordland, så har jeg fine alternativer lenger sør liggende. Jeg skulle gjerne ha sett Hardangervidda mer fra østsiden. Kanskje kan det bli tur inn fra Kalhovd/Synken-området i starten på juli? Det er et spennende alternativ jeg har hatt i tankene noen år. Også andre innganger på Hardangervidda kan friste. Kanskje en ny tur inn fra Tinnhølen igjen?

I høst var jeg innerst i Suldalsheiene på en flott tur. Det området skulle jeg gjerne ha sett igjen snart. Kanskje kan det bli en mulighet i starten på august. Da vil jeg starte nær Haukeliseter og ta meg inn i samme område, men nå også bl.a. innom Sloarosområdet nordvest for Hovden, før kursen settes opp mot Haukeliseter igjen. En god uke hadde passet fint her.

Kanskje tur inn hit igjen i august 2015?

Får jeg utnyttet helgene like godt kommende september som jeg gjorde i år, ja da skal jeg være fornøyd. Jeg fikk til fine turer sist høst. Det blir nok igjen turer i kjente nærfjell kan jeg tenke meg. Også overnattingstur med valgfagklassen, som jeg trolig underviser også neste år, blir nok gjennomført i september.

Går det min vei til høsten så får jeg kanskje en litt lenger høstferie enn normalt. Hvis det går i orden så kunne jeg tenke meg en god høsttur. Femundsmarka kan friste til en ukestur i månedskiftet september/oktober. Kanskje noen dager lenger også. Hadde vært moro hvis jeg fikk det til. Den tradisjonelle turen på Sørlandet blir nok da noe amputert og tas på vei hjem fra Østlandet i såfall.

Mer er det vel ikke å planlegge for kommende år. Jeg har gode alternativer for de lange turene i sommer i hvert fall og er fleksibel der. Bilen pakkes da for 5-6 uker på tur med avreise 20. juni. Det er spikret. Det blir også spennende å se hvor lang vinteren blir i fjellene her på mine kanter av landet. Jeg håper på tidlig vår slik at jeg kommer fort til fjells. Det er fjellørreten som gjelder!

Ellers er det vel bare å krysse fingrene for god helse i 2015 også og satse på et like fint turår som inneværende år. Kanskje ses vi der ute et sted?

Godt nytt turår!

Summa summarum 2014

Året 2014 renner ut med snøslapset i mildværet her på mine kanter av landet. Helt greit for meg og jeg benytter heller innetida disse dagene til å se tilbake på turene jeg har hatt i år. Det har blitt endel ser jeg og svært mange fine også!

Januar
Året startet med kilosørret. På første turen etter sjøørreten, første dagen i 2014 så ble det fangst i en fjordarm øst for Haugesund.

På de neste turene etter sjøørreten denne måneden hadde jeg selskap av henholdsvis Per Andreas og Bjørn. Det ble ikke særlig fangster å skryte av på disse turene.

Utover i januar så la det seg et kjølig vindbelte fra sørøst over Vestlandet. Det ble noen hustrige turer i vinden i siste halvdel av måneden hvor første turen gikk til Svebakken og en neste, en liten snartur til Kvalen.

Det var ikke særlig behagelig fiskevær i siste del av januar, men innetiden ble benyttet effektivt bl.a. med planlegging av de lange sommerturene og innkjøp av kartverk til disse.

Februar
Måneden startet like kald som januar sluttet. Det ble kjølige turer igjen etter sjøørreten.

Vinter-OL er en TV-favoritt hos undertegnede og da var det ikke så farlig med det dårlige fiskeværet, likevel så ble det turer ut mellom øvelsene. Litt fangst ble det også.

Ingen mengder eller stor fisk å skryte av denne måneden til tross for nesten et to siffret antall fisketurer. Det ville seg ikke helt.

Mars
Første dag i mars, første vårdag tok jeg en tur inn til Etnefjorden og kom tomhendt tilbake. Ingen fangst. Det gikk en uke til før fisken beit og nå endelig i ferskvann. Den første brunørreten i håven 8. mars!

Nå gikk det slag i slag og dagen etter var det igjen brunørret i håven. Sesongen var virkelig begynt og det en hel måned tidligere enn fjorårets. I kveldingen 11. mars var første også tatt på fluestanga, bare for å ha nevnt det. På ei montana-nymfe.

Det ble noen bomturer også i mars, før bettet tok seg opp igjen. Ingen svære, men nok til å få tilfredsstilt fiskefeberen. Våren var skikkelig i gang og ørreten beit.

Sist i måneden tok jeg turen til Salar Sportsfiske og fortalte om turene mine i Rogen og Femundsmarka i 2013. Til tross for flott vårvær kom det likevel et to-siffret antall tilhørere. Det var hyggelig.

Det la seg et finvær over Haugalandet sist i mars og Ally ble montert. Det er blitt en trivelig merkedag her i gården. Da står kanosesongen for døra.

Ally kom på vannet siste helga i mars og det ble en magisk tur på Vigdarvatnet selv om det ikke ble fiskefangst. Hyggelig å bli kjent med Frank på den turen der.

April

De første turene i vårmåneden april gav ikke store fiskefangster, men sesongen var skikkelig igang likevel også på jobb. Valgfag friluftsliv jeg underviser startet opp igjen i april etter vinterdvalen med fiskekonkurranse i nærvannet til skolen. Det ble fisk på ungdommen.

Størstedelen av påskeuka ble tradisjonen tro tilbrakt på Sørlandet. Ingen sjøørretfangster å skryte av, men torsken var villig.

De siste dagene av påsken ble utnyttet godt her på Haugalandet. Først en fantastisk fin kanotur på Liervatnet i Sveio med overnatting, for så en flott formiddagstur med kano, siste påskedagen, til nye fiskevann også de i Sveio.

Så, endelig var det klart for første fjellturen denne sesongen, siste helga i april. Isen skulle være gått i de aller nærmeste nærfjellene og i år så ble Per Andreas også med. Det ble virkelig en nydelig tur i fantastisk flott vårvær! Skal si vi har fine nærfjell her på Haugalandet som gir fjellfølelsen selv så kort fra havet!

Mai

De røde dagene i mai hadde jeg planlagt godt og fikk utnyttet så og si til fulle. Det ble bl.a. en aldeles nydelig tur i de ytre Etnefjellene dagene omkring 1. mai. Maifjellet kan faktisk være så fantastisk som bildene her viser:

De fleste ledige dagene i mai ble benyttet til tur og fiske. Mai måned er kanskje den beste måneden i året til ørretfiske her på mine kanter av landet. Det ble fine maiørreter + en røye i håven søndag 4. mai.

Helga etter var det tidlig avgårde med Ally på biltaket for en formiddagstur i Sveio. Her ble det også fin ørret på kroken. 

Det ble også bomturer i mai, men samme ettermiddag ble det fangst igjen i et annet vann. Det snur fort. Bjørn var også med på en bomtur.

I 17.-maihelga utforsket jeg de sørlige Etnefjellene. Nye fjell for meg. Det ble en virkelig fin fjelltur og mye mer givende enn å gå i 17.-maitoget i by'n. Så ærlig skal jeg være.

Jobben som lærer krever også sitt og nest siste helg i mai tok jeg og Per Andreas med oss 30 ungdommer opp i fjellene ved Olalia. To overnattinger i telt og lavvo. Utrolig fin tur ble det med kjekk ungdom. Ingen tvil om det!

Den ene fine turen overgår nesten den andre i mai og den siste turen denne måneden ble virkelig prikken over i'en, om det kan sies slik. Turen gikk, om ikke planlagt, rundt Løkjelsvatnet i Etnefjellene. Fantastisk fint fjellområde!

Juni

Starten på juni ble ikke brukt til mye utendørs egentlig. Det gikk mye i turforberedelser heller. Nå nærmet det seg virkelig sommerfri og turene jeg gjennom hele vinteren hadde sett fram til. Nordkalotten skulle igjen, etter over 20 års fravær, besøkes. Jeg hadde ordnet meg en ekstra uke fri denne sommeren og hadde da hele 8 uker sammenhengende friperiode til rådighet. Bilen ble derfor pakket for 8 uker på tur. 14. juni la jeg i vei nordover gjennom Sverige og Finland med kurs for Øvre Pasvik nasjonalpark. Det er 255 mils vei fra Haugesund til Øvre Pasvik den ruta jeg kjørte nordover.

Nå på tampen av året kan jeg se tilbake på fantastisk fine turer nordpå i sommer. Øvre Pasvik, Laksefjordvidda og ikke minst Vätsäri ødemarksområde innfridde virkelig, og gav turer der guttedrømmen ble oppfylt. Det ble 6 uker på Nordkalotten før turen ble satt sørover igjen.

Øvre Pasvik nasjonalpark 16.-22. juni

Ifjordfjellet og Laksefjordvidda 24. juni - 5. juli

Vätsäri ødemarksområde 8.-22. juli

Jeg kom ut av Vätsäri rimelig utslitt, med sår rygg og vond nakke. Den siste turen på Nordkalotten jeg hadde på papiret gikk dermed ut og jeg satte kursen sørover igjen. Etter et par dagers hvile i egen seng meldte turlysten seg voldsomt igjen og i slutten av juli tok jeg turen inn i Åkrafjordfjellene igjen for å forsøke fisket i Sandbotnvatni. Det ble tre overnattinger derav en på Simlebu. Det er flott der oppe og fin fisk å få!

August

Det ble ikke mange dagene hjemme før sekken på ny ble pakket. Denne gang for en fantastisk fin tur innerst i Ryfylkeheiene. Et helt nytt område for meg som til de grader fascinerte. Jeg skal inn dit igjen, det er sikkert!

Tilbake på jobb igjen i august roet turlivet seg noe, selvom det ble noen lufteturer likevel. Igjen turer også i jobbsammenheng, med ny klasse å bli kjent med i valgfag friluftsliv.

Siste dag i august gikk jeg nesten rundt i kanoen på Vatsvatnet. Kraftige kastevinder som kom ned fra Døldarheia veltet meg nesten. Det satte en skikkelig støkk i meg og kanoen ble mer eller mindre liggende i ro på terrassen resten av sesongen etter det.

September

Høstmåneden september er en favorittmåned hvis været viser seg fra en fin side. Det gjorde det stort sett også i år. Første helgetur gikk dypt inn i Suldalsheiene i flott vær, men som ble avløst med det motsatte og jeg kom søkkvåt ut igjen. Likevel en fin tur i nytt og spennende område.

Det er kjekt at jeg også kan være litt ute i jobbsammenheng som med valgfagklassen jeg underviser. I september trente vi litt med kano i nærvannet til skolen. Det er alltid moro. Vi skal på kanotur til våren nemlig.

Som sagt er september en flott måned er været med meg og det var det virkelig også i midten av måneden. Da gikk turen igjen opp i Etnefjellene til kjente og ukjente vann. Høsten viste seg fra sin aller beste side den helga!

Helga etter gikk igjen turen opp til samme fjellområde, men nå litt lenger vest, til fjellvannet som jeg besøkte 1. mai-helga. De er fantastiske disse fjellene når høstfargene setter farge på både den ene eller andre måten.

Siste helg i september skulle igjen brukes på jobb. Hele friluftslivklassen tok turen opp til Løkjelsvatnhytta til turistforeningen. Det ble virkelig stormfullt vær på den turen, men med kjekk ungdom og godt humør går alt som en lek. En flott tur til tross for været.

Oktober

Det ble en kort høstferie på Sørlandet. Jeg har de siste årene tatt en uke der nede i oktober for å lukke og stenge familiens hytte. I høst ble det kun noen dager. Stormen som blåste opp fra sørøst gav ikke mange fiskemuligheter. Litt ble det, men ingen fangst å snakke om. Det ble et forholdsvis kort opphold.

På Haugalandet derimot ble dagene igjen av ferien brukt til fisketurer. Selv om det kunne bli bra fuktig. Fangst ble det og noen turer mer fargerike enn andre.

Frank ble med på en tur til Skjoldafjorden en av de siste dagene i høstferien. Ikke mye fisk å få, men jeg klarte å lure en middagsørret i alle fall. En fin tur var det.

Det ble i grunnen ganske mange fine fisketurer i oktober når jeg teller over de. En søndag fisket jeg under regnbuen ved et vann i Sveio. Valgfagklassen avsluttet tursesongen i Djupadalen i Haugesund med lek i skogen. Artig dag på jobb i fint høstvær!

En ettermiddag i midten av måneden hadde jeg noen fantastisk fine timer ved Bømlafjorden i Sveio. Tok turen etter tips fra en kollega. Nydelig vær og stor lyr på kroken fra svabergene.

Resultatløst fiskeri i en fjordarm en formiddag i oktober ble til en hyggelig prat og en kaffekopp i stedet. Alltid hyggelig å møte petri brødre ute på tur. Et par turer til etter sjøørreten ble også gjennomført mot slutten av måneden, men ingen fangst å snakke om.

November

Første dag i november gav en fin middagsørret i Skjoldafjorden. Været var ikke det aller beste turmessig i november og det er godt man kan kle seg tørt når man drar ut. Det var også hyggelig å fortelle om turen på Laksefjordvidda hos Salar Sportsfiske 11. november. Der ble det fullt hus.

Søndag 16. var jeg likevel heldig med været da jeg tok turen til en kjent hotspot i Skjoldafjorden. Ingen store fangster, igjen, men fin tur i fin temperatur til november å være.

Helga etter ville jeg gjøre et forsøk på å finne et såkalt "røyevarp" i et vann det kunne finnes pen røye. Det gikk over all forventning da jeg mer eller mindre gikk rett på. Fangst ble det også! MEN, helga etter var det mer eller mindre dødt på samme plass.

Desember

Det har blitt noen turer i desember også, men noen store fiskemiddager har det i grunnen ikke blitt. Likevel fine turer å nevne:

Småkjølig formiddagstur

Søkkvått i grålysningen

Fiskefeber!

Nærtur

Vintersolverv og kilosørret

Ikke ett napp en gang!

Juletorsk?

Til slutt oppsummert ble det 52 teltdøgn på overnattingsturene, samt et par netter også i koier, i Pasvik og Vätsäri. Jeg bikket 50 i telt som var et av målene i år. Må forsøke det neste år også.

Det ble virkelig fine turer i år også og det meste gikk som planlagt. At den ene turen i Finnmark gikk ut etter Vätsärituren gjør ingen verdens ting. Jeg drar opp igjen på Nordkalotten om ikke lenge uansett. Jeg kan ta den da.

På turene dette året har jeg møtte mange hyggelige mennesker. Det har alltid krydret opplevelsen på turene og gjort dem mer minneverdige. Takk til dere og så skal man ikke se bort i fra at vi ses igjen der ute.

Hva det blir til i 2015 av litt lengre turer er jeg litt mer usikker på nå enn hva jeg var på denne tiden i fjor om siste års turer. En tur er i alle fall spikret. Mer om hva jeg har lyst til neste år tar jeg her på bloggen nyttårsaften.