Verdens minste tre!

Det er faktisk sant! Musøre (Salix herbercea) regnes som det, verdens minste tre. Navnet har den etter utseende tydeligvis. Mange som har gått i fjellet har nok sett denne lille planten. Typisk i snøleiene der den kan danne store tepper bortover bakken. Fascinerende egentlig. Opptil en 5 cm kan den strekke seg i høyden. Har du ikke sett denne ennå i fjellet? Neste gang må du kikke mer ned.

Ingen fangst

Jeg kunne vel forsåvidt tatt med meg en håndfull kantareller, men uten fisken jeg hadde håpet på ville det bli snaut til middag. Jeg lot kantarellene stå.

Jeg klarte å knekke ei fiskestang i dag. Irriterende! Igjen en Ron Thompson-stang. Er de virkelig så dårlige de stengene? Andre gang med samme produsent. Jeg har alltid flere stenger i bilen så fisketuren ble ikke ødelagt av den grunn.

Var ellers litt sur vind fra nordvest i dag som også trøblet det litt til. Jeg fant likevel noen fiskeplasser i lé for vindretningen i Tysvær og på Austre Bokn. Da hadde jeg det fint et par timer, selv om fangsten uteble.

Teltlektyre

Med sommerens varierende vær og meldinger om vær så fant jeg at en bok eller to burde få plass i sekken. Det var ikke dumt. Har lest et par bøker i sommer i teltet, eller utenfor. Mange steder, som nevnt tidligere i bloggen, har jeg slitt med å ta inn radiosignaler og da kan det bli litt lite å aktivisere hjernen med. En bok har da i sommer vært redningen. På Coop Prix på Geilo i juli, kom jeg over en serie bøker med handling fra krigens dager. Tyske og østeriske soldater som forteller sine historier fra sin side under krigen. Spennende og fascinerende historier. Sanne, dokumentariske bøker. Såkalte paperback-bøker. Liten vekt å ta med seg i sekken. Viktig poeng.

Den her gjorde inntrykk. En ung østerriker som tjenestegjorde som maskingeværskytter på østfronten fra 1942. Etter en skade omskolerer han seg til skarpskytter noe han ble virkelig god til. Vi følger Josef "Sepp" Allerberger gjennom hele tilbaketrekningen fra Sovjetunionen, gjennom Romania, Ungarn, Polen og Tjekkoslovakia til han såvidt klarer å komme helberget hjem til Østerrike etter krigens slutt. Han ble tildelt ridderkorset, som en av svært få menige, for innsatsen sin på østfronten. Sterke beskrivelser av de brutale og umenneskelige kampene som han deltok i.

Boka er endel av billigbokserien av dokumentariske bøker fra Spartacus Forlag og Vega Forlag. De har denne sommeren vært å få tak i hos Coop Prix til en billig penge.

Istid?

På vei sørover fra Børgefjell i sommer hadde jeg planer om en stopp for noen netter ved noen fiskevann på Sognefjellet. Etter en god hotellnatts hvile på Oppdal bar det sørover til Sel og så vestover mot Lom. Der ble det en stopp. Jeg manglet kart over Jotunheimen. De lå nemlig igjen hjemme. På sportsbutikken på Lom hadde de det  jeg trengte av kartverk. Også fiskekort kjøpte jeg her. 3-dagers. Fyren på sportsbutikken mente nok isen var gått da jeg spurte om det, men han hadde ikke vært der oppe på lang tid. Jeg tok likevel sjansen på å kjøpe fiskekortet. Ingen stor sum.

Vel, for å gjøre historien kort. Det ble ingen fisketur med overnattinger på Sognefjellet i sommer. Bildene her er fra høyeste punkt på Sognefjellsveien, like før Sognefjellshytta ved Fantesteinsvatnet, og fra Prestesteinsvatnet litt lenger vest. Planen min var å gå inn fra Fantesteinsvatnet og noen kilometer sørover og kose meg ved småvannene der inne. Det ble altså ikke så. Lang vinter der også.

Lenger sør gjorde jeg en stopp på Halne Fjellstue ved Riksvei 7 på Hardangervidda. Der sjekket jeg været for de kommende dagene. Kuling og regnvær var det meldt for vidda. Ingen tur heller fra Tinnhølen da. Ikke trivelig teltvær. Jeg står over slikt kan jeg unngå det. Da gav jeg opp og dro raka vegen hjem. Jeg fikk likevel noen fine turer litt senere i ferien. Er fornøyd med det.

På rett kurs

Kjøpte meg et nytt kompass før turene i sommer. Speilkompass. Kostet noen hundrelapper. Jeg bruker sjelden kompasset, men det er lett tilgjengelig når jeg ser det nødvendig. Og for å ha sagt det; jeg kan bruke det. Likevel, så er det ikke benyttet mye i sommer. En og annen sjekk av "nord" er gjort, men ikke særlig mer enn det. Kartene derimot er mer eller mindre nesten utslitt. Jeg har sluppet unna det vanskeligste terrenget og været med tanke på orientering til nå, denne sesongen. GPS'n jeg kjøpte i fjor har blitt liggende hjemme hele sesongen. Er ikke det samme som et stort kart.

For forfengeligheten på tur er jo speilet på kompasset i seg selv også nyttig. Skulle uhellet være ute kan speilet til nøds også brukes til å signalisere ved hjelp av solrefleksjon. Et "multiverktøy".

Vigdarvatnet

Hadde meg en 5-6 timers tur med Ally på Vigdarvatnet i Sveio i dag. Ally var ikke padlet siden Sølensjøen i sommer og det var fint igjen å sakte sige utover en større vannflate. Det var stille og rolig på Vigdarvatnet i dag. Jeg var også rimelig tidlig ute. To stenger hadde jeg i bruk for det meste. En stang med en flytewobbler og en med en større sluk på 20g. Ikke mye kjenning med fisken. Det ble en liten en som fikk svømme videre. Stoppet et sted og gikk opp til et tjønn for å prøve noen kast. Så ut som fin fisk der, men kresen var den.

Jeg sjøsatte ved Lindøy, nær Vigdarheim i vest og padlet til Fjon på østsiden. Til sammen ble det i overkant av en mil i kano i dag. Fint vær uten solskinn, en svak bris. Kaldt var det ikke. Kanskje litt for varmt i vannet fiskemessig. Så forresten et par med havørn, men kameraet mitt var lite samarbeidsvillig da. De kom ganske så nærme på et tidspunkt. Jeg burde nok tatt med det nye kameraet ja.

Omtrent 3 kilometer igjen her

Vigdarheim leirsted ses ca. midt på bildet

Vigdarvatnet er fiskerikt med store bestander av både ørret og røye. Også laks går opp i vannet fra Ålfjorden i øst. Vigdarvatnet er ganske spennnende padlemessig. Det er mange øyer, holmer og skjær. Vannet er også inndelt i to hovedbassenger, et i sør og et i nord nær Sveio sentrum. Den aller sørligste delen ligger i Haugesund kommune og dermed også i Rogaland. Vigdarvatnet er blant de største innsjøene i Hordaland. Vannet er også bl.a. nevnt i Øystein Køhns bok "Padleperler" fra 2008 utgitt på Cappelen Damm der vannet inngår i en av de omtalte padlerutene.

Fiskekort kjøpes enkelt med mobiltelefon. Koster da 62 kroner for et døgn. Da kan man fiske i hele vassdraget der noen vann også nok har en større gjennomsnittsstørrelse på ørreten enn hva Vigdarvatnet kan fremvise. Det er Vigdar Grunneierlag som forvalter fisket i vassdraget.

Helt over

Sommerferien er definitivt helt over! Den lange lærerferien min er slutt. Angående det å være lærer så er det ikke lenger mye idealisme igjen her i gården. Friperiodene har blitt viktigere selvom det er utrolig spennende å jobbe med ungdom. Kjekk ungdom vi har her i Haugesund! Kan vel knapt tenke meg annen jobb, men idealistisk er jeg nok ikke. Der har byråkratiet og politikerne ødelagt for mye.

Denne helga blir det kanotur. En dagstur. Ally er på biltaket allerede. Det blir et vann i distriktet som får besøk. Til uka er det seriøs jobb igjen. Nye ungdommer, nye fjes, nye navn å lære. Noen helger framover blir det nok turer, men langturene er over for i år. Neste år derimot... Jeg gleder meg!

Fjellstøvler

Slitasjeskadene ses tydelig på bildet

Høsten 2010 gikk forsvarets støvler av med pensjon her i gården. Jeg gikk da for et billig par på XXL, Viking Grizzly GTX med Gore-Tex-membran. De har fungert virkelig bra fra første dag. Satt som støpt på foten og har holdt tett. Paret har fått kjørt seg hardt de siste to sesongene. Det har blitt mange mil i til tider røft terreng. Jeg har fulgt med litt på slitasjestedene. Der er det etterhvert gått hull i stoffet, men støvlene har likevel holdt tett. Skinnet har holdt godt. Det virker som det er cordurastoffet i overgangen til skinnet som ikke har vært sterkt nok. Disse stedene ser jeg er i kontakt med buskas langs bakken som jeg tråkker gjennom til stadighet, samtidig med bevegelsesslitasjen i seg selv. Av stell har jeg ikke gjort annet enn å spyle de med hageslangen en gang i blant og børstet av skiten med en stiv børste av og til. Siste sesong har de også før langturene i sommer fått seg litt sprayimpregnering.

Disse støvlene er en såkalt "økonomimodell" av Viking Sniper GTX som koster nesten det dobbelte har jeg sett. Skal dog ikke alltid kimse av økonomimodeller. Disse støvlene er lette på foten. Det betyr litt. For ikke snakke om hvor godt de sitter (på mine føtter vel og merke! Dette kan være svært individuelt!). I disse dager har XXL fått Viking Grizzly GTX inn på lager igjen (de produseres spesifikt for XXL har jeg forstått). Jeg var raskt ute og kjøpte inn et par til denne uka. Sitter som støpt det paret også. Ingen forandringer.

 Bilde fra XXL

Tar gjerne imot kommentarer eller tanker om fjellstøvler. Hvilke fjellstøvler er du fornøyd med?

Turmiks

Jeg fant denne Polly-posen på nærbutikken min i sommer. "Nyhet" stod det på posen. Jeg har tidligere nevnt her i bloggen at jeg ikke har hatt så veldig sansen for nøtter og slikt som turkost. Jeg tok likevel med meg denne posen til fjells på en tur tidligere i sommer, som ekstra turenergi. Det så fristende ut med bærene som fantes i miksen, nemlig tranebær.

Ble virkelig positivt overrasket over hvor god denne miksen var. Peanøtter, rosiner, cashewnøtter og deilige tranebær. Fant ikke denne igjen i dag da jeg var innom nærbutikken. Finner den heller ikke på sidene til KiMs som er produsent. Der finnes noe tilsvarende, men ikke med de deilige tranebærene jeg likte så godt. Jeg får kikke litt rundt og se om jeg finner den igjen i en butikk.

Vilt, vakkert og grønt!

Etnefjellene fikk besøk av meg denne siste helga i sommerferien min. Vilt, vakkert og grønt ligger dette fjellområdet 5-6 mil øst for Haugesund, der jeg bor. Mange ganger er det vått der også, merk det. Derfor knall grønt, i finvær, som utrolig nok meteorologene meldte denne helga. Det ble det.

Med et sesongkort i lommen, nesten ubrukt for fjellområdet (kun en helgetur i juni), var jeg i vei fra bilen litt over halv ti lørdag formiddag. Tåka lå tett oppover, men i 600-meters høyde slapp jeg unna og sola startet stekingen. Jeg valgte innover en rimelig umerket sti, heller et tråkk er mer riktig. Jeg måtte flere ganger lete stien fram igjen. Noen steder ble det klatring på alle fire. Kanskje ikke så rart stien er lite brukt. Terrenget er krevende enkelte plasser innover. I allefall med stor sekk. I overkant av  én mil ble det før teltet var reist ved fiskevannet dypt inne i fjellene. Da hadde jeg krysset flere smådaler på tvers og fisket meg gjennom et par vann. Ingen fangst, men fisken var å se.

Dypt her inne på grensen til kommunen i sør er det mange fiskevann som er tilbake i lage etter at forsuringen gikk tilbake på nittitallet og starten på dette årtusenet. Jeg tok i land en halvkilos like etter at teltet var oppe. Fisken fikk svømme videre. Resten av dagen ble tilbrakt utenfor teltet med en god bok (anbefaling av mer teltlitteratur kommer i senere blogginnlegg), sammen med god drikke og ekstra digg.

Søndagen kom i strålende vær den også. Dagstur i området. Deilig uten sekk. Fiskevesten ble pakket med sjokolade og matpakke. Tøft terreng, med klatring enkelte steder. Turen tok meg over 1000-meter flere steder. Flotte utsiktspunkter her og der. Flere vann ble forsøkt. Jeg så virkelig fin fisk som var oppe og viste seg. Slukene mine ville de ikke ha. Ikke så farlig egentlig. I sommer har jeg fått fin fisk og da er det ikke så nøye. Ettermiddagen ble tilbrakt på liggeunderlaget utenfor teltet med boka, inntil tåka nådde opp der jeg lå. Da trakk jeg inn i teltet og leste videre der.

 

Tidlig opp mandag. Lang tur hjem. Valgte en annen rute tilbake nemlig. Her er nye fjell og fiskevann å utforske. Kjedelig å gå i samme spor hjem igjen. Strålende vær og ikke minst varmt. Kanskje den varmeste dagen. Sleit litt i varmen og misunte ikke alle sauene som gikk kledd i langt tykkere ull enn min ulltrøye. Det er mye sau i Etnefjellene sommerstid! Det er bare å venne seg til bjelleklang!

Turen ut igjen ble minst like lang om ikke noe lenger enn turen inn i fjellene. Hadde ett fall, som kunne vært stygt med mer uflaks. Mistet litt fokus nedover et fuktig skar. Sleipt flere steder. Ødela toppringen på stanga i fallet. Den kan repareres, heller ikke første gang.

Kliss våt av svette var jeg nede igjen ved bilen på ettermiddagen etter tre fantastiske dager i dette nærfjellet mitt. 3-4 ørreter ble det. Ingen store og ingen ble spist. Helt i orden det.

 

Se flere turer i Etnefjellene her:

http://bjarnesturblogg.blogspot.no/search/label/Etnefjellene