Igjen til Femundsmarka. Jeg hadde ikke helt trodd det etter turen i fjor, men dragningen inn dit slipper ikke taket så lett har jeg merket. Jeg måtte tilbake.
22. juni
Jeg var avgårde før halv åtte fra Haugesund. En kort strekk på beina i Telemark, så bar det videre til Espa ved Mjøsa for den vanlige middagen der. Tredje året på rad. En tradisjon blitt. En is i Trysil og så var jeg framme på Jonasvollen ved Femunden klokka sju. Her traff jeg som avtalt Jan Erik. Sammen tok vi båttaxi til Storvika. To hundrelapper på hver. Helt grei pris når overfarten blir gjort i langt flere knop enn hva gamle Fæmund II klarer, og den måtte vi ha ventet på til i morgen i såfall. Nå var vi snart over.
I båttaxi til Storvika
Litt ruskete sjø under ilandstigningen, men det gikk bra. Oppover lia mot Røvolltjønnan tok Jan Erik tet. Den karen pakker lettere sekk enn normale folk. Tror han hadde nesten ti kilo lettere sekk enn hva undertegnede hadde. Likevel overrasket han i leiren med godsaker seinere.
Det er en fin snarvei opp på Røvollfjellet via Storvika. To og en halv kilometer omtrent opp til første fiskevannet. Vi hadde avtale ved Skogtjønna. Der ventet nemlig Anders og Kathrine i østenden. Et bloggtreff var i gjære. Kaffen var klar.
Jan Erik i tet opp til Røvolltjønnan
Det ble en hyggelig kveld der lettpakkeren Jan Erik vartet opp med kake! Glimrende til kaffen. Takk skal du ha!
23. juni
Finværet kom etterhvert og vi tok hele gjengen turen opp til Abbortjønna for å prøve storfisken der oppe. Tror ingen av oss hadde noen kjenning med den. Da var nok sjansen større for fangst nede ved teltene ved Skogtjønna. Anders hadde fått en liten røye der og sjøl mistet jeg en tilsvarende. Ingen store. En kar jeg traff kvelden før på vei inn, sør ved Skogtjønna, hadde tatt en 8-hektos fortalte han. De finnes uti der. Jeg tok jo en fin en der i fjor.
Teltleiren i østenden av Skogtjønna
Et lite tjønn sør for Skogtjønna
Ved Skogtjønna
Anders og Kathrines leir ved Skogtjønna
St.-Hanskvelden ble det bålfyring i leiren og turskrøner. En flott kveld og nydelig solnedgang i hyggelig selskap.
Kveldsstemning ved Skogtjønna
Anders og Kathrine
24. juni
Oppbrudd fra bloggtreffet ved Skogtjønna. Jeg pakket sekken og la i vei før de andre var ute av teltene. Det klødde nemlig godt etter å komme lenger innover. Jeg ville opp i Grøtådalen et stykke. På vei innover stoppet jeg litt i Korstjønna og tok inn noen småpinner der. Trolig for mange av slike i det vannet. Det lille tjønnet like øst for Korstjønna var jeg også innom. Der er nok snittet litt større vil jeg tro.
Jeg kom etter hvert ned til Krokåthåen. Fantastisk fint i dette området. Det var fiskere i koia så jeg, men ellers var det lite folk å se her. Der Grøtåa kommer ut i Krokåthåen er det vadbart hadde jeg lagt merke til i fjor, da jeg kom nedover på nordsiden. Nå skulle jeg over dit igjen.
Parti av Krokåthåen
Parti av Krokåthåen
Parti av Krokåthåen
Ved Grøtåa og innoset i Krokåthåen
Av med skoa og sokker. Barbeint over, men det var ingen god følelse. Kaldt også. Heldigvis var det uten sekken på ryggen. Først over med kamerautstyret. Tilbake like barbeint kjente jeg igjen at det var en dårlig idé. Fryktelig vondt å gå på bunnen med kantete, glatte steiner. Jeg måtte bite i det sure eplet å vade over med skoa på. Våte ble de, men smertefritt. Vannet rakk til akkurat over knea.
Over Grøtåa
Over Grøtåa
Over Grøtåa
Oppover langs elva var det lite liv. To personer så jeg på sørsida, ellers stille. Noen kilometer opp langs elva tok jeg etter hvert opp mot Kratlvola. Her mellom elva og dette landemerke av et fjell i marka finnes flere spennende tjønner. I disse går det fin fisk i flere. Jeg fant en fin teltplass ved enden av ett av disse tjønnene. Fisken vaket. Med andre ord, fisk like utenfor stuedøra her.
Grøtåa nedstrøms
Grøtåa oppstrøms
Grøtåa oppstrøms
Her litt utenfor allfarvei i Femundsmarka er det lett å finne nok brensel også til et lite kaffebål. Det er alltid greit. Sparer litt brennstoff da.
Leiren ved tjønna under Kratlvola
Spennende tjønn under Kratlvola
Ingen fangst hverken på metall eller flue denne dagen. Fisket kun i tjønna ved teltet. Morgendagen burde bli bedre. En fiskemiddag hadde gjort seg.
25. juni
Etter morgenkaffen legger jeg kursen mot et par andre tjønner i området. Fjellstyret setter ut fisk i flere av disse tjønnene vet jeg. De er nemlig ikke selvproduserende i mange tjønner her. Vi snakker om muligheter for fisk av pen størrelse her oppe.
I første tjønnet jeg prøver er det tydelig at fisken selv klarer å produsere. Det er fisk eller kjenning nesten på hvert kast. De får gå.
Et fiskerikt tjønn under Kratlvola
Kommer etter hvert over til neste tjønn og dette ser mer lovende ut. Et par solide vak høres i andre enden. De der er ikke under halvkiloen, det er sikkert, sier jeg til meg selv. Det går heller ikke lang tid før jeg har en kjenning. Et kraftig hogg, men ikke tak. Jeg fisker med godsluken, en 12g Sølvkroken Spesial kobber og rød med svarte og hvite øyne. Den tok jeg fine røyer på i fjor. I det sluken nærmer seg land ser jeg skyggen som siger etter en meter bak. Den kubben er ikke under kiloen. Garantert!
Et kvarter etter hogger det. Den sitter! Plutselig blir det slakt snøre. Hva skjer? Da går det opp for meg at fisken svømmer mot meg! Jeg øker tempoet på innsnellinga og der er det kontakt igjen. Nå drar det ut. Ingen småørret dette her. Ny kilosørret på gang i Femundsmarka. Problemet nå er at jeg har skippet håven på denne turen. Vektsparing. Fram og tilbake kjører ørreten. Inn mot land der jeg står vil den ikke. Sluken sitter godt kan jeg ane. Etter hvert blir også den sliten. Etter et par bommer får jeg til slutt hånda over ryggen på den og får klemt tommel og pekefinger inn i gjellene. Det er riktig metode! Fisken er berget og hvilken pen ørret da! Det blir lett tre fine måltider på den der. 1,5 kilo veier fisken. Det blir fine filéter av den. Beinfrie og saftige.
Fornøyd turblogger med ørret på 1,5 kg
Noen napp like etterpå indikerer flere fisk i dette tjønnet, men jeg er egentlig fornøyd. En taustump knyter jeg gjennom kjeft og gjeller på fisken så har jeg hank å bære i. Jeg tar den hel med tilbake i leiren. Da holder den seg best. Det er nemlig fin temperatur i dag.
Nok til 3 måltider her
Lunsjen klargjøres
To måltider ørret i dag. Lunsj og middag. Til middag ble det servert ris til fisken. To fiskestykker pakkes i en ziplock-pose til i morgen. Salter litt. De skal i fiskesuppa til middagen i morgen kveld.
Middag
Med ris
26. juni
Etter to netter ved dette tjønnet oppe i Grøtådalen er jeg fornøyd her. Området har innfridd. Nå vil jeg nedover igjen og etter frokost setter jeg kursen ned langs Grøtåa igjen til T-stien. Denne følger jeg vestover like over bruene og der tar jeg stien ned til Grislehåen. Her blir det camp to hundre meter nedstrøms oppsynsbua. Noen andre sportsfiskere er det å se her i år, men ikke sjenerende. Det er kun meg som telter ved Grislehåen nå ser det ut som. Fiskerne jeg ser holder til andre steder antar jeg.
Camp Grislehåen
Jeg tar selvsagt turen opp til gromplassen i innoset i denne legendariske håen i Røa. Der tok jeg jo den fine ørreten i fjor. I år blir det kun en liten gjedde som sluker møresilda dypt. Da må den dessverre bøte med livet. Sluken vil jeg nemlig berge.
Ved innoset i Grislehåen
Anbefaler gjerne denne kombinasjonen
Ørret til middag har jeg likevel fra i går. Nå går den i fiskesuppa. Anbefaler gjerne Toros «Lofoten fiskesuppe». Jeg skjærer terninger av fiskekjøttet og har i suppa. Jeg bruker også litt tørrmelk i suppa. Blir litt rundere smak da. Mettende og god. Og så sover jeg så godt etterpå også av slik mat.
Det blir en fin og stille kveld ved Grislehåen denne kvelden. Noen kast med stanga nå og da gjøres nedenfor teltet, men uten videre resultat.
27. juni
I dag er dagen. Røa skal vades. Omtrent 100 meter nedstrøms oppsynshytta ser det greit ut. Igjen tror jeg det skal kunne gå barbeint og jeg frakter fotoutstyret over sådann. De første metrene går fint, men lenger ut er steinene vondere og glattere å gå på. Der det er fin grus er det greit, men det er det ikke så mye av akkurat her. Vel over rigger jeg til utstyret for å dokumentere overfarten med sekken på.
Tilbake på andre siden knytes skoene på igjen. Barbeint kunne jeg bare glemme. Skoene får bli våte et døgn framover.
Over Røa i Grislehåen
Over Røa i Grislehåen
Over Røa i Grislehåen
Første gang over gikk det til opp til låret og jeg beholdt buksa rimelig tørr. Med sko og sekk samt fiskestanga i hånda, for å se kul ut, så bærer det over igjen. Jeg tror jeg er smart og aner litt grunnere partier i elva midt utpå. Bakdelen er at derfra og videre blir det langt dypere igjen. Dypere enn hva jeg har bein til. Junior får avkjøling og underbuksa en skylling. Bilder blir det av det hele. Strømmen var sterk også, og jeg mistet nesten litt fotfeste uti der, men tok meg elegant inn igjen.
Andre bredden er en del av en øy. Dette er ikke verre enn at man kan klare å komme tørrskodd videre nedover langs Røa, men for meg spiller det jo ingen rolle. Våt til livet som jeg er. Jeg trasker over bekkeløpet som går på andre siden av øya.
Nå kommer jeg ned til den smått legendariske Roastbua som ligger på nordsiden av innoset i Øvre Roasten. En av plankebuene her inne som i dag Statskog drifter og vedlikeholder. Jeg setter fra meg sekken her litt og tar en timinutters fiskeøkt i innoset bortforbi. Ingen fangst.
Roastbua øverst i Øvre Roasten
Roastbua øverst i Øvre Roasten
Roastbua øverst i Øvre Roasten
Stien på denne siden av innsjøen går over moreneryggene og ikke rundt langs vannet. Det er helt i orden. Det ville blitt langt å gå hvis man skulle fulgt vannet. Nå spares både tid og krefter.
I det jeg kommer forbi noen store steiner raser ei and ut fra disse og ut i vannet. Den kaver fælt og det tar ikke lang tid før jeg ser hva som har skjedd stakkaren. Den sitter fast i noe fiskesene. Forsiktig får jeg trukket den inn og inspisert anda. Monofilamentsnøret har viklet seg noen ganger rundt anda, rundt vingen og føtter. Med anda i den ene hånda får jeg lirket fram kniven fra sekken. Anda er rimelig stille. Kanskje forstår den at jeg bare vil hjelpe. Et par kutt av snøret med kniven så får jeg anda fri. Fint å se at den enkelt flyr utover da jeg slipper den.
En svartandhunn har viklet seg inn i et ståsnøre
Marken var fremdeles levende
I enden av sikkert femti meter snøre finner jeg en krok med marken fremdeles levende på. Hvis det er en ståsnørefisker i Øvre Roasten som tror at storørreten stakk av med snøret får han tro om igjen.
Lett om hjertet kan jeg legge i vei videre. Over noen morenerygger så ser jeg snart ned på Litlsjøen. Har jeg sagt det før? Legendarisk den også.
Øst for den lange vika finner jeg en fin plass på neset. En tydelig mye brukt leirplass her ved denne innsjøen. Også noen som har gått bananas med sag har vært her ser jeg. Ser lite pent ut. Håper de skader seg på saga neste gang!
Campen ved Litlsjøen
Det blir ingen ørret på kroken denne dagen, men etter hvert to fine abborer. Den største på halvkiloen og den minste rundt 3 hekto. De gjør seg glimrende sprøstekt. Jeg finner litt ved også til et kaffebål.
Halvkilos abbor fra Litlsjøen
Halvkilos abbor fra Litlsjøen
Klar for sprøsteking
Villmarkssnacks
28. juni
Rett øst for Litlsjøen ligger et mindre tjønn. Hit går turen i formiddag. Her biter abboren friskt. 2-3 hektos abborer er i bettet. 8-10 stykker tar jeg inn. Kanskje er det ørret i vannet også? Jeg så noen friske vak. Eller kan det være abboren som er i vannflaten og beiter noe der?
Abbor fra tjønna øst for Litlsjøen
Tjønna øst for Litlsjøen
Jeg tar ikke med meg noen abborer fra tjønnet og det blir Real turmat til middag. Jeg må spise litt av sekken også. Det blåser opp utpå ettermiddagen og jeg tar for sikkerhetsskyld ned tarpen. Det er litt lang avstand mellom trærne hvor den er festet så vinden får godt tak i den. Da blafrer den i meste laget. Like greit å ta den ned da.
Litlsjøen
Ved Litlsjøen
Camp Litlsjøen
I det natta senker seg kan jeg etter hvert konstatere at ørreten fremdeles leder her i Litlsjøen. Nå 2-0 over undertegnede. Den vil ikke ha hva jeg tilbyr denne gangen heller. Nesten litt frustrerende å se den rulle seg i overflaten der ute.
29. juni
Til nå har turen gått etter planen, hvis man kan kalle det en plan. Ruta jeg har holdt siste uka samsvarer godt med hva jeg tenkte i vinter da jeg planla sommeren. Og nå, etter planen, legges kursen mot Røvollfjellet igjen. På veien tar jeg turen nedom Røvollen for litt snacks fra proviantlageret der. Nøkkel har jeg jo.
Nedover mot Røvollen
Det er en fin dag å ture på. Jeg er av gårde fra Litlsjøen like over ni. Følger bekken ned til Roastsundet og derfra stien langs Nedre Roasten. Framme ved T-stien i vestenden setter jeg sekken fra meg bak samme stein som sist (2011) og tar kamera over skuldra og labber av sted ned til turisthytta. Halvannen kilometer omtrent. En familie på markatur treffer jeg utenfor. De skal opp til Langeggtjønna og fiske noen dager.
Jeg finner litt kjeks og syltetøy på proviantlageret + litt instantkaffe. Begynner å bli snaut i sekken. Betalingsfullmakt fylles ut og leveres i safen. Kjekk ordning det der.
Utenfor treffer jeg to unge karer fra Stavangertraktene. De er førstereisgutter i Femundsmarka. Og jaggu blir jeg ikke gjenkjent som bloggeren. Det kommer snart for en dag at bloggen har vært til inspirasjon for turen deres. Det er alltid moro å høre! Hei til dere forresten. Håper dere fikk fin fisk.
På vei oppover mot Roasten igjen og sekken jeg satte fra meg der, treffer jeg en hyggelig trønder på vei nedover. Han hadde overnatta i Roastengamma som ligger oppe i skogen på nordsiden av Nedre Roasten. Nå var han på vei opp til Revsjøen via Langeggtjønnan for å se til båten som far hans dro inn til Revsjøen for over 30 år siden. Hyggelig kar det der.
Nå gleder jeg meg til fiske i Røvolltjønnan. Ørreten formelig smelter på tunga allerede. Det går radig oppover på stien. Samme teltplass som sist står ledig der oppe. Rett nord for utoset av det største vannet. Fin plass med flott utsikt sørøstover mot Stor-Svuku.
Camp Røvolltjønnan
Det blir ørretmiddag! En feit rakker av en 3-hektos tar sluken på et av de første kastene like ved teltplassen. Den er virkelig i godt hold den fisken i disse vanna her oppe.
Fra Røvolltjønnan
Camp Røvolltjønnan
Feit 3-hektos fra Røvoltjønna
Kan ikke klage på kvaliteten
Seinere tar jeg turen ned til tjønnet nedstrøms. Her treffer jeg onkel og nevø på fisketur i Femundsmarka. Guttungen får godsluken av meg (han hadde mistet sin), jeg har alltid dobbelt opp av den, og til gjengjeld fikk jeg en pakke deilig bacon i bytte. Da fikk jeg jammen litt kjøttmat. Alltid godt på tur det. Takk til dere. Håper dere fikk fin fisk dere også.
Utover kvelden feier et regnvær over området og himmelen farges av lyset bare slik Femundsmarka kan vise til. Fantastisk. Godt å ha tre kameraer tilgjengelig da.
30. juni
Jeg er litt på overtid på denne turen. Skulle etter planen ha en varighet på ca. en uke. Nå er uka gått. Det gjør for så vidt ingenting. Jeg har jo fri til godt ut i august.
Frokosten tas utendørs med reiseradio og værmelding. Det er varmt og stille vær. En rundtur rundt til tjønnene i området blir gjennomført i løpet av dagen. I 776-tjønna nord for største Røvolltjønna mister jeg en finfin halvkilos ørret. Jeg så den vaket og kastet sluken like ved siden av. Da satt den, men ikke lenge. Den gav likevel en fin fight før det slapp.
Videre i Abbortjønna var det ingen kjenning. Så heller ingenting der. Jeg avslutter rundturen med en tur rundt det store, lange neset i det største Røvolltjønnet, rett ovenfor teltet mitt. Her blir det 3 feite ørreter igjen. Alle på rundt 3 hekto. En god årgang det der tydeligvis. Jeg tar med meg den siste som middag.
3-hektos ørret på i Røvolltjønna
3-hektos ørret på i Røvolltjønna
Feit 3-hektos
Finere kjøkken skal man lete lenge etter
Middagen putrer i panna
Utpå sein ettermiddag pakker jeg sakene, telt og sekk og legger ivei nedover mot Haugen. Som sist i dette området avslutter jeg med en camp i skogen noen hundre meter sør for brygga på Haugen. Nøyaktig samme teltspot som sist. Båten kommer i ti-tida i morgen.
Fra stien mot Haugen
Camp Femunden ved Haugen brygge
Jeg har ikke før fått satt opp teltet før en gjeng ungjenter inntar området. Ut av skogen kommer nemlig en tropp tyske speiderjenter marsjerende. De setter opp det spesielle knappeteltet sitt like bortforbi meg. Jeg ser fort at klesstilen deres ikke helt er passende i området. Samtlige jenter går nemlig i shorts. Dette er Femundsmarka folkens! Mygg, som det var mer enn nok av her nede ved Femunden var tydelig plagsom for jentene! Ikke hadde de myggmiddel med heller. Stakkars! Jeg donerte fort en ubrukt myggstift til speidertroppen med høyt nok innhold av DEET til å holde myggen langt unna. Dagens helt ble undertegnede og jeg ble invitert til hyggelig selskap i teltet deres på kvelden. Trivelig gjeng fra Rügen i Nord-Tyskland det her. Troppsleder var 17år og speiderjentene 13-14. Tøft gjort, men tøffe var de, det skal de ha. 3-4 uker skulle de være på tur. Står jammen respekt av slikt. Nå skulle de med båten til Elgå og proviantere for videre tur. De hadde ennå en uke igjen i marka, men bloggen her ville de selvsagt se når de kom hjem. Trivelig å treffe dere og flinke å snakke engelsk var dere også!
Trivelige speiderjenter fra Rügen i Nord-Tyskland
En flott kveldshimmel over Femunden avslutter vandreturen i Femundsmarka denne sommeren. I bilen på andre siden, på Jonasvollen, ligger Ally og venter på neste tur. I morgen vil det bli start fra Käringsjön i Sverige for en ukes padletur på Rogen og i Femundsmarka. Jeg gleder meg stort.
Kveldsstemning fra Haugen brygge
1.juli
Båten kom på tida. Den droppet tydeligvis Femundhytten. Som vanlig, vafler på båten. Det gjør seg til frokost det. Båtturen med Fæmund II er alltid en fin avslutning på denne turen. Jeg må forsøke å holde på akkurat den tradisjonen. På Jonasvollen fikk jeg betalt for to ekstra døgn parkering. Så bar det videre mot neste turavgang noe etter skjema. Sammen med Ally denne gang.
Les mer om bloggtreffet og Jan Eriks og Anders og Kathrines tur her:
Anders og Kathrines tur
Jan Eriks tur
