Solformørkelsen 29. mars 2025

 

Himmelfenomener er alltid fascinerende å se for undertegnede. I dag var det en delvis solformørkelse som ble fanget på brikka.

Det er ikke lenge siden en måneformørkelse ble behørig dekket av turbloggeren, og nå en solformørkelse, noe som er langt sjeldnere, selv om denne bare var delvis.

Jeg har alltid liggende klar et par med såkalte "solformørkelsesbriller" som ble anskaffet for mange, mange år siden til slik bruk. I dag ble det igjen bruk for disse.

Ved hjelp av kompaktkameraet og en god digital zoom, ja så fikk jeg et ganske så greit bilde på brikka av denne begivenheten. Her i Haugesund hvor jeg bor var det vel omtrent 35% "skyggelegging" av soloverflaten.

Artig var det at jeg også fikk med en solflekk på bildet. Helt til venstre, oppe på solskiva, ser man den, ser man godt etter. Jo flere av disse solflekkene, jo mer sannsynlig er det også å se nordlys vet jeg.

Her i NRK's artikkel finnes mer info om denne solformørkelsen.

Overnattingstur med valgfag friluftsliv

 

Den planfesta overnattingsturen for valgfaget jeg underviser i ble gjennomført denne helga, fra fredag til lørdag.

Vi har de siste årene lånt området til turistforeningen og fasilitetene til "Friluftshuset" i Djupadalen til disse turene, så også i vår. Denne helga var det klassen på 10. trinn som la i vei fredag ettermiddag fra Stemmen.

Leiren var oppe godt før seks, både lavvoer, telt og hengekøye. Lærerne skulle ligge i gapahuken.

Det ble en finfin kveld med grilling av medbrakt før mørket seig på og leggetiden i 11-tiden sånn måtelig ble opprettholdt.

En skikkelig regnskyll i ett-tiden på natta skapte vanndammer i guttelavvoen og da ble det evakuering av de som ikke hadde høye liggeunderlag. Det ordnet seg.

Det ble også en ganske så hustrig natt og de aller fleste hadde ikke sovet veldig bra da de første solstrålene kom på morgenkvisten.

Gjengen var tidlig av gårde hjem lørdag formiddag, godt fornøyd med siste overnattingstur dette skoleåret.

Lærerne var i alle fall fornøyd med turen da alle fint mestret utfordringene med både fuktige soveposer og kald natt.

Neste tur for Per Andreas og undertegnede blir 9. mai til samme sted, men da med klassen på 9. trinn.

Treigt bett

 

Man skulle jo tro at fisken våknet til de milde vindene som herjer Haugalandet denne helga, men det virket jo ikke slik i dag.

Det blåste friskt i dag også, fra østlig retning. Da jeg gikk fra bilen var det gode 11 grader i lufta og god varme fra sola.

Jeg hadde virkelig større tro på fangst i dag enn hva som kom på land. Til slutt kunne jeg telle 3 ørreter etter flere timers tur. Ellers nesten ikke napp å kjenne. Litt pussig tatt i betraktning det milde været jeg trodde skulle virke inn på bettet.

Har isen gått?

 

Det kribler i kroppen etter en mulighet for årets første fjelltur. Våren er jo her sier både meteorologer og astronomer, i allefall her i lavlandet.

Selvsagt er det vinter i fjellet ennå, men jeg bruker alle nettressurser til å følge med på om det snart likevel er en sjanse å ta turen til fjells, de nærmeste i alle fall.

Satelittfoto kan hjelpe i så måte. Det er nemlig et utall satelitter som suser over landet vårt og tar bilder konstant. Disse kan gi oppdatert info om nettopp dette.

Copernicus kan nemlig gi deg de siste satelittbildene over Norge og dermed også gi info om når isen er gått i fjellene dine. I mine nærfjell er det ikke lenge igjen. 

Bildet øverst er tatt fra satelitt sist fredag og viser at isen går nå på Furevatnet rett øst for Olalia Fjellstove (nede til venstre). Det er like før isen går på Ilsvatnet, der er isen grå. Krokavatnet nedstrøms Ilsvatnet trenger nok enda en uke og to. På Lysevatnet 200 meter over Furevatnet, til høyre for Furevatnet så ligger ennå isen. 

Foruten disse, ja så er også webkameraer viktige kilder for å sjekke nettopp isgang. Via yr.no, og "andre varsler", ja så kan disse også vise live info.

Frisk tur i packraft på Vigdarvatnet

 

Det skulle blåse friskt denne helga, men jeg tok likevel sjansen på en tur i packraften. Turen gikk til Vigdarvatnet med telt og godsaker i sekken.

Inne ved Lindøy tar ikke vinden særlig, men jeg ser det blåser friskt lenger ute. Litt over ett glir jeg nordover vannet i le av Lindøy denne fredagen i mars.

Jeg ligger tett på vestsida av "Japan" til jeg kjenner vinden og bølgene fra sida i det jeg er ute i åpent farvann på Vigdarvatnet. Det er frisk bris fra sørøst som meldt og kuling i kastene. Kanskje ikke så ille ennå, men spruttrekket kommer til sin rett virkelig.

Bølgene får nesten en kilometer å bygge seg opp i vinden helt fra Tveitaskog her ute og det merkes godt, men jeg er langt tryggere i packraften enn jeg ville vært i Allyen. Jeg har nemlig testet kanoen på vannet her i liknende vind.

Etter en liten halvtime er jeg framme og kan komme meg i land med alt pikkpakk for et lite døgn utpå Skorpeneset. Jeg fikk plass til halvannen sekk med ved på packraften og det bør holde tror jeg. I tillegg har jeg kvistbrenner og stormkjøkken med.

I totida er leiren vel etablert og helga kan bare komme. Den etablerte bålgrua på neset her måtte jeg restaurere litt. Dårlig gjort å gå fra grua i en slik dårlig tilstand synes jeg.

Utpå ettermiddagen fester jeg opp fjellduken mellom to furutrær tett på bålgrua og den demper vinden noe, men det blir likevel usedvanlig god trekk i kvistbrenneren.

Jeg tok med et lite digitalt termometer og det viser nesten 13 varmegrader som også er meldt for helgedagene.

Et lite forsøk med fiskestanga gjør jeg også i vinden, men det er nesten slitsomt i vinden som har tatt seg mer opp enn da jeg kom. Det går hvitt utpå. 

Ettermiddagen tilbringes aller mest i campingstolen tett på bålgrua og litt før solnedgang er det også fyr i den.

Det blir fine timer ved bålet utover kvelden der jeg underholdes av et par podcaster og litt TV-titting. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok med meg en bok. Det savnet jeg litt.

Noen store kulinariske måltider ble det heller ikke som vanlig. Ostesmørbrødene jeg ofte tar med på slike turer gjorde susen. Den lille grillrista som alltid er med i sekken, ja den fungerer oppskriftsmessig.

Vinden roer seg litt mer etter solnedgang og det blir lunere ved bålet også, men jeg klarer fint å fyre opp all veden før sengetid. Jeg trenger ikke ved til morrabål, for tanken er å komme meg tidlig avgårde. Det er meldt langt kraftigere vind utover lørdagen. Jeg vil unngå den.

Jeg våkner flere ganger i løpet av natta av vindkastene som herjer i furutrærne og rister i teltet. Litt skeptisk for hjemturen da.

Litt før soloppgang er jeg på beina og starter såvidt å pakke leiren etter en kopp kaffe.

Gledelig er det å oppdage at vinden har dreiet mer østlig i løpet av natta og nå ser det overkommelig ut å padle rett over. Alternativet jeg så for meg var å padle gjennom Skorpesundet med vinden i ryggen og runde øya Skorpo på vestsiden og padle i le av den sørover. Da ville jeg bare ha noen hundre meter åpent hav før jeg ville komme i le av "Skilpaddå" ved Vigdarheim.

Båten er pakket og klar for seilas i halv åttetida og det går unna retning sørspissen av Skorpo. I det jeg nærmer meg den så merker jeg sjøen mer for her har den fått bygget seg opp mer enn ytterst i Dyngjevågen der Krossneset hindret det.

Endelig i le av "Skilpaddå" så takker jeg for et godt fungerende spruttrekk på packraften. Uten det, ja da ville jeg tatt inn litt vann ja, det er sikkert.

Sjarmøretappen forbi et tomt Vigdarheim leirsted og tilbake til bilen på Lindøy går helt smertefritt selvom jeg kjenner den kraftige sørøsten her også.

Det ble en virkelig fin tur som gikk så og si som planlagt til tross for den kraftige vinden. Den fine temperaturen gjorde jo sitt til at det var levelig. Dette var også tur nummer 3 med packraften til nå og teltnatt nummer to i år. Det blir garantert flere i vår.

Utforbakke mot sommer fra vårjevndøgn!

 

I dag er en viktig merkedag i året, nemlig vårjevndøgn, der dag og natt er like lange og nå er det bare unnarennet igjen mot sommer.

Den astronomiske våren starter i dag altså, fordi på denne dagen vil det være omtrentlig 12 klokketimer mellom soloppgang og solnedgang. Og fra i morgen av blir dagen litt lenger og natta litt kortere, dag for dag fram mot sommersolverv. Med andre ord, ja så går det nå virkelig mot lysere tider.

Kilde: Wikipedia

Det passer også fint da at det er milde vinder som feier over landsdelen der jeg bor i disse dager og helga kan virkelig bli mild og fin ser det ut som. Det pakkes allerede for tur i helga.

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia

Mer øde kan det ikke bli der du bor

 

Kartverket har laget en litt artig sak synes jeg som er nevnt i mediene de siste dagene.

De har nemlig peilet inn hver eneste av landets kommuner sine mest øde steder til lands. Dvs. den plassen i kommunen som har lengst avstand til tekniske inngrep:

På nettsiden til Karteverket kan du nemlig nå såre enkelt klikke deg fram til din kommunes mest øde sted ut fra kriteriene vist ovenfor.

Jeg ser at noen er skeptiske til en slik publisering og man kan kanskje oppleve at noen av disse stedene nok vil besøkes mer enn tidligere. For noen kanskje en litt eksotisk opplevelse innenfor sin kommune.

Bildet øverst i blogginnlegget er av holmen Tvisteinen som i følge kriteriene til Kartverket er Lindesnes kommunes mest øde sted. Jeg tok med den her siden jeg ser holmen fra sommerhytta.

Den mest øde plassen i min hjemkommune er Gåseskjeret, lengst nord i kommunen, langt til sjøs og nord på Sletta.

Finner du din kommunes mest øde plass?

Kilde: Kartverket

Kommer våren?

 

Kommer våren nå eller er det bare et blaff og lureri fra meteorologiske. Musøret på bjørka på bildet øverst her er ikke fra i år.

Det meldes nemlig milde vinder mot helga ser jeg på yr.no. Det kan love godt for ny tur med telt og båt, men da vil jeg helst unngå mye vind og blæst.

I følge meteorologien ja så kan det være tegn på vår når meldingene ser slik ut som på yr.no i dag, for blant meteorologer så defineres våren som når døgnmiddeltemperaturen er mellom 0 og 10 plussgrader og stigende. I så fall er det vårlige dager i vente.

Spør vi astronomene om det samme, ja så er de enige de også, men først på torsdag, ja for da er det nemlig vårjevndøgn og starten på den astronomiske våren som varer til sommersolverv.

Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia

Smart utstyr til packraften

 

Jeg har etter et par år med packraft funnet et par kjekke ting og tang som gjør bruken enda litt enklere.

Ja, for packraften er noe jeg virkelig ikke angrer på anskaffelsen av. Det har vært en skikkelig god investering i turlivet mitt og er jo svært enkel i bruk.

Jeg var snar med å bestille en liten elektrisk, oppladbar pumpe til packraften, da slapp jeg unna jobben med den medfølgende pumpesekken. Den lille pumpa er fin med på tur og tar liten plass når båten er med på lengre turer utenfor allfarvei.

På nærturene derimot, ja da er det langt kjappere med en større og kraftigere luftpumpe og Biltema hadde en slik en til en slikk og ingenting. Jeg hadde nemlig batteri fra før.

Til 129 kroner så var det et enkelt valg og pumpa er med i bilen når packraften tas med på nærturer der jeg kan padle nesten rett fra veien. Helt suverent og raskt gjort.

Et annet godt tips jeg kan komme med er bagasjestroppene fra nevnte Biltema. De er også blitt uunnværlige. Kraftige plastbelagte kroker og sterk strikk. Fungerer suverent å feste sekk og annet på båten og som vist på bilder fra turene mine, også som stangholder. 

Jeg har nemlig ikke funnet bruk for noen dedikerte, dyre saker til nettopp det. Stanga holdes fint på plass med en orange bagasjestropp fra Biltema når tursekken er med.

Kjølig tur i packraften

 

Turen i dag gikk over kommunegrensen til et bortgjemt vann vi besøker av og til. 

Frank var allerede på plass da turbloggeren en time forsinket dukket opp i den kalde vinden. Det var nemlig rimelig kjølig i dag utpå vannet. 

Der vi fant litt le for vinden var det levelig, men da sola forsvant bak noen store skyer en periode, ja da ble det kaldt i båten.

Frank hadde allerede fått fisk før turbloggeren kom. Over 300 gram kunne han fortelle. I løpet av de timene vi var på tur i dag, ja så ble det flest på Frank og også de største på ham. Gode halvkiloen den ene han tok.

Det ble fine timer til tross for den kalde vinden. Vi hadde også begge med oss litt ved, så vi fikk varmet oss også på bål i dag.

Litt fugleliv så vi også blant annet to havørner. Inne i skogen hørte jeg også en hakkespett som skreik en periode.

Det ble til slutt over 5 timer på tur i dag. Rundt halvparten av tida ved bålet i campingstolene. Det er akkurat slik det skal være det.

Med Ally på Liervatnet igjen

 

Det fristet voldsomt med en første teltnatt for året og det ble det. Ally ble med på tur denne gang og det er lenge siden.

Det var meldt kuldegrader til natta og derfor var plutselig Ally et naturlig valg som båttransport. Hele 3 sekker ved fikk jeg plass til framme i baugen. I packraften kan jeg klare å få med en sekk, men ikke mye mer. Kanoen er bedre slik sett da.

Det var ikke mange varmegradene i lufta da jeg parkerte på Lier, drøye 4 grader pluss bare, men sola varmet bitte litt der jeg sakte seig sørover på vannet med en liten, svak bris i hekken.

Jeg fryktet egentlig litt at det skulle være et tynt islag på vannet, men det kalde været de siste dagene har ikke vart så lenge og sola har nok uansett motarbeidet isdannelsen kan jeg tenke meg.

Litt over klokka to er leiren etablert på fast sted. Nå skal det bare nytes, hele ettermiddagen og kvelden.

Jeg beregner to sekker ved til kveldsfyringen og den siste til morrabålet. Det tror jeg er lurt for det er meldt temperaturer under null til natta.

Jeg har med en kvistbrenner for litt kosefyring utover ettermiddagen før bålet skal tennes i kveldingen.

Det blir gjort svært lite fornuftig utover ettermiddagen, det går stort sett i litt avislesing, podcaster og et og annet kast med stanga fra land. Et par fisk har faktisk vist seg i overflaten like utenfor leirplassen, kaldværet til tross.

Jeg finner litt le bak teltet og sola varmer litte gran, men jeg har også godt med klær med og skal klare meg helt fint.

Under teltet la jeg også en fjellduk som ekstra isolasjon både mot den kalde bakken, men også mot den fuktige jorda. Det store, oppblåsbare liggunderlaget fra Urberg er også med, samt gode foamunderlag.

Sola forsvinner bak skogen i vest kort før seks og da er det allerede blitt fyr i bålet. Temperaturen synker raskt når sola forsvant.

Kvelden siger på og gullrekka på statskanalen tas på mobilen. Det er fint slik her med god dekning, men når siste vedkubbe er lagt på bålet, så inntas horisontalen i teltet. Det er langt på kveld. Det er den gode soveposen fra Warmpeace, Viking 600, som ble med på denne turen. Den er favoritten på denne årstiden.

Teltdøra står på vidt gap gjennom hele natta, men da jeg hører at snøen laver ned i femtiden, så trekker jeg igjen glidelåsen på ytterteltet.

I sekstiden er jeg på beina og får fort fyr på morrabålet med ved fra den siste sekken som er med. Nå kan dagen starte, selv i null grader pluss. Det er fint å sitte tett på bålet da.

Det er blikk stille på morgenen og fra skogen høres knapt liv, bortsett fra noen hakkespetter som kommuniserer med hverandre med hakking oppe i Lindsliåsen på andre siden av vannet.

I det siste vedkubbe brenner ut i bålgrua så er Ally pakket og klar i vannkanten. Litt over ni settes kursen nordover igjen mot Lier og bilen der.

Liervatnet ligger blikk stille på ferden nordover og det er ikke mye hjelp i den svake brisen som var meldt. En liten halvtimes tid bruker jeg på overfarten.

I det jeg laster inn i bilen i titida, ja så kan jeg se tilbake på en virkelig fin, første teltnatt denne sesongen, litt småkjølig riktignok og jeg fikk bruk for all veden jeg hadde med. Artig var det jo igjen å padle Ally, som har ligget uvirksom under presenning på terrassen siden 2023, da jeg hadde forrige tur med henne. Hun blir nok ikke mye brukt framover heller, så jeg lurer på om jeg skal demontere henne i vår og lagre henne innendørs.

Det blir tur igjen på vannet allerede i morgen, men da i packraften. Selskap er også meldt på den turen.

PS. Vil du lese alt jeg har skrevet om Allykano her på bloggen ja så klikker du her for mer en 100 blogginnlegg om temaet.