Opp i Vikefjellet igjen

 

Med langhelg i sikte ja så lå det klart for den aller første fjelltur denne sesongen og som flere år tidligere var Vikefjellet i Vindafjord turmålet igjen.

Jeg kom meg fra jobb litt før tre onsdag og satte kursen rett østover mot Bjordal og turstart derfra. Jeg er etterhvert ganske så godt kjent oppover lia derfra.

De er virkelig tunge de bakkene oppover og sofaformen får virkelig kjørt seg. Likevel så går det greit med kjente pausestopp oppover.

Jeg bruker likevel gode halvannen time opp etter flere pustepauser og får snart teltet opp på en finfin plass. Det er tørt i terrenget etter lite nedbør siste måneden.

Fiskestanga er også snart montert og jeg kjører i år et minimalistisk slukskrin ikke mye større enn en fyrstikkeske.

Det er finfin fisk som viser seg i vannskorpa, men mitt metall er de ikke interessert i de få kastene jeg gjorde før turkompis Frank kom labbende gjennom krattskogen til campplassen. Han startet litt etter meg fra Bjordal i dag.

Det blir en flott kveld etter at Frank har fått etablert campen sin. Med andre ord virkelig "slap off". Vi har det ikke travelt med mange fridager foran oss begge to.

Selv om vi begge også prøver fiskestanga noen ganger gjennom kvelden så blir det ikke napp en gang nede i fra dypet. Det gjør i grunnen ingenting det viktigste er å være i gang skikkelig med tursesongen i fjelluft. 

Vi nyter kvelden og solnedgangen fra leiren før vi etter hvert begge trekker oss tilbake til teltene til god bok og podcast.

Vi sovner begge til oppstarten til orreleiken ikke langt unna og kan høre den også tidlig, tidlig torsdag morgen. Det er flere orrhaner som vil ha oppmerksomhet på myra knappe hundre meter fra campen vår.

Både morgen og formiddagen blir tåkefylt og vi holder oss i leiren og nyter alle naturens lyder fra området rundt oss. Det er virkelig våren som synger!

Jeg mister en liten tass inne i ei vik og det var vel hele fiskehistorien min fra denne turen. Frank derimot, han tok en god rundtur i området, mens jeg hvilte den vonde armen min i leiren gjennom dagen med en god bok i den gode armen.

Video: Frank Bergtun

Frank fikk både en og to ørreter på rundturen han gjorde. Den største var feit og fin og nesten 6 hektogram stor. Den svømmer fremdeles i tjønna der oppe ennå kunne Frank fortelle da han var tilbake.

I vannet tett ved campen ble det ingenting i kveldingen til tross for fine vak som indikerer fin fisk her. 

En værmelding på kvelden varslet fuktigere vær de nærmeste dagene og vi var enige om at det så ut til å bli siste kvelden her. 

Jeg vekkes i løpet av natta av regnet som trommer mot teltduken. Det var nærmest meldt ja. Det tegner til å bli siste natta her oppe helt sikkert da.

Vi avtaler avreise i ellevetiden og det fungerer finfint. Det er et lite opplett på formiddagen og vi kan pakke ned rimelig tørt. Teltene er riktignok våte, men de kan tørkes når vi kommer hjem.

Turen ned fra fjellet er ofte kanskje like tung som opp og jeg kjenner det godt i beina nedover og må ha noen små pauser også nå som oppover.

Det er artig å se at våren er sprunget ut nedover i lia mot Bjordal jo nærmere vi kommer nedover dit. Det lukter virkelig vår.

Det er alltid en fin følelse å komme ned til bilen igjen etter en fin tur der man virkelig har hatt villmarksfølelsen som faktisk dette lille området nord i Rogaland kan gi. Man skal ikke se bort i fra at det blir ny tur hit neste vår.

I bilen vestover kan jeg se tilbake på to nye teltnetter denne sesongen. Jeg har et uttalt mål om kanskje 10 før sommerturene starter i slutten av juni. Jeg kan kanskje klare akkurat det med seks til nå.