Tur til Vesterøy

 

Det måtte bli litt tur denne helga også, men verken padling eller fottur kunne det bli. Båttur derimot fikk duge ut i lokal skjærgård. Vi skal ikke kimse av det.

Jeg har virkelig klart å skade kroppen i vår med både senebetennelse i høyrearmen og nå sist en skade i høyrefoten, inne i fotsålen. Det siste skjedde 17. mai langt inne i Sveio.

Jeg er dermed ganske handikappet både oventil og nedentil. Jeg er derfor nødt å forsøke mest mulig hvile av arm og fot for å kunne være klar til sommerens turer. En båttur denne helga kunne greit la seg gjennomføre til tross for litt vondt både her og der.

Frank ble med som mannskap kunne han melde og det er en stor trøst, for Frank har vært mye ute i båt vest for Karmøy, og da vet man at der lærer man fort sjømannskap. 

Lørdag formiddag la vi ut fra båtrampen ved Kårstøterminalen i strålende sommervær. Jeg har lenge kikket på kart og lest info om Vesterøy og Austerøy i Tysvær litt vest og nordvest for Kårstø. Nå var det dags for  å kikke nærmere på disse øyene i skjærgården i Nord-Rogaland.

Askeladden min er lastet med alt hva vi trenger for et komfortabelt døgn på tur. Det eneste vi mangler er gode teltplasser og aller helst også en fin bålplass.

Forbi Kårstøterminalen suser vi forbi en kjendis, nemlig tankskipet Sola TS. Skipet som senket den norsk fregatten Helge Ingstad. Egentlig en fantastisk historie det der.

Vi har god fart vestover og har snart Austerøy over baugen. Øya følger vi nordover på østsiden og runder rundt på nordsiden. Vi sjekker innom brygga i Kobbarvågen, men finner den opptatt.

Videre sørover sjekker vi innom en bukt på Vesterøy, men finner ikke den landbar, derimot finner vi den fine lagunen sør på Vesterøy ledig og okkuperer raskt den til oss. Her er vi i le for den kalde nordvesten.

Det er ikke vanskelig å finne teltplasser her og jeg finner min litt opp i høyden fra lagunen sør på Vesterøy. Her får jeg det fint.

Vesterøy er nytt land for oss begge og jeg blir overrasket over hvor flott det er her. Her er det også historie i landskapet og hustuftene forteller om fordums tider her sør i Tysvær kommune.

Vi overveldes vel egentlig over hvor frodig der er her sør på Vesterøy. Det er grønt og nesten paradisisk mange steder her. Trolig er utgangersauene noe skyld i nettopp dette og holder vegetasjonen litt i sjakk her. Det er gnistrende grønt!

Akkurat hvor jeg og Frank har tatt landlov her er det ikke mye tilrettelagt, men like bortforbi oss er det gode bryggeforhold for dem med større tonnasje enn hva jeg kan oppdrive med Askeladden min.

Vi kom akkurat inn i lagunen med båten nesten uten å subbe nedi med motoren. Det gikk på høyvann.

I kveldingen fyrer vi bålet. Med to sekker ved med i båten i dag, så bør det holde til litt varmefyring utover kvelden. Den er kjølig den nordvesten som av og til sniker seg inn i bukta der vi har søkt le.

Nærmere midnatt er siste vedkubbe på bålet og vi er enige om at det er tid for våre respektive telt. Vi enes også om å kunne ligge litt utpå morgendagen da det ganske sikkert, som i dag, vil være rimelig tåketette omgivelser på morgenkvisten. Vi skal jo heller ikke stresse på denne turen er avtalt.

Tåka slipper taket tidlig på morgenkvisten og i nitiden, ja så vinner sola fram. Det tegner til en virkelig fin og varm dag igjen her vestpå.

Vi nyter morgenen i campingstolene nede ved vannkanten og ser at sjøen flør. Vi er nemlig litt avhengig av vannstanden for å komme oss ut fra lagunen her.

I halv tolvtiden er det dags og vi får padlet Askeladden ut mot dypere vann, før motoren kan senkes ned og startes.

Vi bruker noen timer på hjemveien og fisker oss østover. Det blir ikke mye fangst, men årets første makrell tilfaller turbloggeren og blir en finfin søndagsmiddag.

I totiden er vi tilbake ved båtrampen ved Kårstøterminalen og bakserer rimelig enkelt og greit båten opp på hengeren igjen her.

Et finfint og trivelig turdøgn er over for meg og Frank. Første gang på telttur i skjærgården, men en gang er alltid den første. Så også denne helga. Det kan gjerne gjentas dette, men turbloggeren bør helst huske å smøre seg med høy solfaktor. Etter denne helga er det noen kroppslemmer som minner om kokt hummer.

Hva neste tur vil bringe er usikkert, men kanskje det er en turmulighet neste helg om både fot og arm føles bra. Tiden vil vise.