Med el-sykkel og packraft i Etnefjellene

 

Jeg har lenge tenkt tanken at Etnefjellene faktisk kan besøkes ikke bare på el-sykkel, men også kombinere en slik sykkeltur også med packraften. I dag ble det en slik tur.

Turkompis Frank kunne for ikke mange dagene siden fortelle at han hadde kjøpt seg el-sykkel endelig. Da var jeg ikke sein om å foreslå tur med både den og packraft inn i Etnefjellene denne helga. En dagstur.

Litt over ni i morges parkerte jeg bilen ved siden av Franks på parkeringsplassen på Skarstøl i Etnefjellene. Herfra går det fin grusvei mange kilometer innover i fjellet. Sist jeg var her med el-sykkel var for litt over to år siden. I dag var også packraften med på bagasjebrettet.

Det er ikke mer enn småkjølige 6 grader i lufta da vi legger i vei oppover og forbi Rødekorshytta ved Hjørnåsvatnet. Heldigvis er det ikke mye vind, men vi venter mer av den utover dagen.

Turen innover mot Ilsvatnet går brillefint. Packraften og padleåra har jeg fått festet godt til bagasjebrettet på sykkelen. Jeg var på forhånd litt spent på hvilken løsning jeg ville gå for der. 

Frank har også fått plass til vesten og fiskestanga på bagasjebrettet. Vest og stang har jeg funnet plass til i sekken, en 45-liters Helsportsekk, sammen med mat og det jeg ellers behøver for en dagstur i fjellet.

Vi tar oss god tid innover mot Ilsvatnet og nyter godt den friske høstlufta som nå kjennetegner fjellet. Etter drøye tre kvarter kan vi parkere syklene ved vannet, like ved den første dammen.

Vi har fått god drill på å blåse opp packraftene etter flere turer de siste årene og vi er snart ute på vannet som alltid er en herlig følelse.

Vinden har tatt seg litt opp og vi har den litt på skrått inn fra siden der vi legger kursen sørøstover mot vika vest for Kaldheimshovda. Der vil vi ta landkjenning er planen.

Like før jeg runder neset er det fisk på bak båten. En kanskje 4 hektos fjellørret har tatt på Aura Flaksluken. Jeg trenger ikke fiskemat i dag og slipper den snart løs igjen.

Like rundt neset tar vi landkjenning noen timer og fisker litt inni mellom praten. Det blir etterhvert mer prat enn fiske, det er litt typisk oss.

Det blåser friskere og friskere utpå vannet og i halv tretida legger vi i vei tilbake mot syklene. Nå blir det ingen sjans for noe fisking underveis, for nå blir det å kjempe mot vinden. Vi har den rett i mot og det er ikke før vi nærmer oss syklene at det roer seg litt.

Spruttrekket var det virkelig greit å benytte i dag, for det ble noen skikkelige overskyllinger i noen av bølgene som gikk hvite utpå vannet på vei tilbake.

Vi brukte nok en god halvtimes tid over vannet på en kilometer kort strekning på vei tilbake. Ikke akkurat uvant for oss dette etter den vindfulle turen vi hadde sammen på Hardangervidda i sommer. Der og hadde vi slike forhold flere av dagene på turen.

Det blir en fin tur nedover igjen og nå føles det litt som vinden har roet seg. Vi får fine utsyn nordover mot Krokavatnet nedstrøms Ilsvatnet.

Vi tar oss en god stopp ved Krokavatnet lengst nord. Her vil vi nemlig legge ut fra til våren. Vi har i løpet av dagen snakket om nettopp det. En tur med start på Krokavatnet og kanskje opp til Ilsvatnet. Den turen tar vi telt med også, og da blir det en litt større oppakning. Da er det ganske så greit å ikke sykle så langt. Vi slipper unna med knappe to kilometer på hjul da.

Vi er nede igjen på Skarstøl og bilene i halv femtida, etter en strålende dag i høstfjellet. Det blir nok ikke mer packraft i høst antar jeg, men allykanoen kan nok ennå få vann under kjølen tenker jeg i lavlandet blir det finvær en helg.

Etnefjellene kan anbefales virkelig også med sykkel og packraft. Grusveien innover fra Skarstøl er helt grei å sykle. Neste turen min inn her blir som sagt trolig nest år, kanskje i mai er vinteren snill.

NB! Vil du lese mer om de fineste turene mine i Etnefjellene kan du klikke her.