Flott artikkel om packraft i Jakt & Fiske

 

I siste nummer av magasinet Jakt & Fiske så er det en stor artikkel om bruk av packraft til fiske.

Det er den dyktige friluftsliv- og sportsfiskejournalisten og forfatteren Tommy Egra som står bak saken i nummer 4 av magasinet i år. 

Tommy Egra er selv også en virkelig god fotograf og tar gode sportsfiskebilder vet jeg, for jeg har sett flere av dem. Her derimot så ble jeg spurt om lån av noen bilder fra bloggen min til artikkelen. Jeg er ikke vanskelig å be slik.

3 av bildene i artikkelen er fra bloggen og fra tre ulike turer med packraft jeg har gjort de siste årene.

Et bilde fra den fine hula i Kollesundet i Vigdarvatntet i Sveio fikk fin plassering i artikkelen. Et bilde fra én av mange camper jeg har hatt på holmen i Liervatnet ble også med og et bilde av turkompis Frank som padler mellom kampesteiner i Basurdevatnet i Etnefjellene. Gode illustrasjoner til artikkelen synes jeg.

Artikkelen kan leses i sin helhet i magasinet Jakt & Fiske og er virkelig lesverdig med gode tips om bruk av packraft til fiske. Nå skal det sies at jeg leser nesten alt jeg kommer over av stoff om bruk av packraft. Et tema som her i huset er høyaktuelt.

Magasinet Jakt & Fiske er medlemsbladet til Norges Jeger og Fiskerforbund.

PS. Vil du lese om alt jeg har skrevet om packraft her på bloggen, ja så klikker du bare her.

Aktivitetsdag på skolen

 

Det tikker mot sommerferie og da er det vanlig med en del alternative dager nå mot slutten av skoleåret. I dag var det aktivitetsdag i Djupadalen i Haugesund.

Hele trinnet jeg jobber på avholdt en søkkvåt aktivitetsdag i vakre Djupadalen i Haugesund i dag. Det bøttet ned til tider, men det var heldigvis ikke så kaldt. Blant annet var det både kanopadling, bading, klatrejungel og utendørsleker som ble avholdt.

Turbloggeren tok på seg å lose de som hadde lyst å fiske noen timer rundt det store neset i Eivindsvatnet. Her ble det tatt mange ørreter på 80-tallet minnes undertegnede, men i dag var det virkelig trådt de første timene, ikke et napp på noen, helt inntil det beit på hos turbloggeren, på en svart modifisert sluk.

Jaggu var det ikke en ganske så pen ørret, ja virkelig en fin størrelse å snakke om i dette vannet. Like etter fikk Jonas en litt mindre fra samme fiskeplass, på en svart og blank møresild. Den fikk slippe ut igjen. 

Dagen ble avsluttet litt før tida, men det var det ingen som klaget på i regnværet. Turbloggerens fisk viste seg virkelig å være kvalitet da den ble filetert på kjøkkenbenken. Den blir middag i ettermiddag.

Glovarm tur med packraft og telt

 

Nesten rett fra jobb denne fredagen bar det innover til nabokommunen med bilen lastet med alt nødvendig for ett døgn på tur.

Den voldsomme varmen skremte meg litt, men vinden som var meldt ville nok avdempe litt.

Jeg har fin medvind i starten av padleturen da jeg legger i vei i totida fra bilen. Det er flere og tjue varmegrader, så det blir litt hett under spruttrekket ganske snart.

Jeg har sluken bak båten og i det jeg runder et lite nes er det fisk på. Den er ikke stor ørreten og den gis bort til ørna jeg vet patruljerer området her.

Campen er oppe litt før tre i strålende vær og vind fra sør. Det er opp i kuling i kastene og jeg finner litt le rett på nordsiden av teltet. Her sitter jeg fint.

Sist jeg var her, i starten på mai, så var det så bløtt at jeg beholdt gummistøvlene på under hele oppholdet. Nå derimot, er det helt motsatt. Det er fryktelig tørt og finfint crocsføre. Med vinden som var meldt, så lastet jeg ikke båten med ved denne gang. Det ville vært et stort sjansespill å fyre bål.

Middagen står Monsen for, og jaggu fant jeg ikke bittelitt kjøtt i denne, noen småbiter av bacon. Det var overraskende.

Den meldte varmen kjenner jeg bra til utover ettermiddagen. Det er nesten som å befinne seg i en varmluftsovn til tider. Selv i lett overskyet vær bikker termometeret 30 grader i kulingkastene.

Jeg blir avbrutt i ettermiddagsdøsen i campingstolen av et voldsomt plask rett i vannkanten få meter fra beina mine. I brøkdelen av et sekund ser jeg en oter som stirrer på meg fra vannkanten før den kaster seg rundt og forsvinner under vannet nordover. 30 meter fra leiren ser jeg hodet på den, der den stirrer tilbake på meg som selvsagt ikke fikk noe bilde.

Kvelden benyttes sedvanlig til noen kast med stanga mellom podcaster, avislesing, boklesing og litt TV-titting. I det sola forsvinner i nordvest så lokker teltet og soveposen. Temperaturen ute er også dempet seg noe, så jeg sovner fort.

Med begge dører på vidt gap i teltet og kun myggnettingen i døra som vern, så sover jeg godt. Likevel er jeg på beina i femtiden da de første solstrålene bryter gjennom myggnettingen.

Ute møter knotten meg i horder. Det er helt vindstille og da avhjelper jeg litt med et lite kvistbål tett nedved vannkanten, der jeg fyrte bål på turen her i mai. En myggspiral på campingbordet er heller ikke dumt.

Det er et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og gjøken er fortsatt også aktiv hører jeg. Jeg trodde den hadde gitt seg.

På en litt oppspist furubusk kommer jeg over en haug med små larver. Artsorakelappen gir mest sannsynlighet for at det er furusvermerlarver. Fin liten naturopplevelse det der.

Like bortenfor campen vokser det mye soldogg, denne fine og rare lille planten som vokser på fuktige steder og fanger insekter med de klebrige dråpene. Artsorakelet på telefonen oppgir dette til å være dikesoldogg. Soldoggen er altså en kjøttetende plante.

Det blir noen småturer i terrenget rundt campen på morgenkvisten og det går jo helt finfint i crocs denne gang. Det er helt vindstille de første timene av denne lørdagen midt i juni.

Varmen kommer etter hvert i dag også og i i sjutida passeres 20 grader allerede. Heldigvis kommer det en svak bris i nitida. Det avhjelper litt også kleggproblematikken.

I titida starter jeg nedpakkingen og siger utover vannet igjen kvart over ti retning bilen. På veien får jeg den tredje lille ørreten som fanges på turen. De var ikke veldig ivrige etter mine redskaper denne gang.

Den er fin den svake brisen jeg har i mot og det er slett ikke verst under spruttrekket i dag, selv om termometeret faktisk viser 23 grader da jeg rygger ut bilen fra parkeringsplassen.

Det var den 14. turen i år der packraften var transportmiddelet og den 15. overnattingen ute. Nå pakkes båt og telt ned, sammen med resten av turutstyret for sommeren. Det er en god sannsynlighet for at det tas i bruk i sommer en gang, skulle jeg bli litt lei makrell, krabber og saltvann. Da lokkes jeg nok mest av en høyfjellstur tenker jeg, men det må ikke bli for langt fra Sørlandet. Setesdalsheiene er jo ikke altfor langt unna.

Turdag nr. 2

 

Denne junitorsdagen på jobb ble det tur igjen, som forrige ukes torsdag, med hele 8. trinn der jeg er kontaktlærer for en av 6 klasser.

I dag gikk turen fra skolen og opp i Djupadalen i et strålende sommervær. Varmen har falt ned over Haugalandet i dag og skal vare noen dager. Det var ingen som frøys på turen i dag er ganske sikkert.

Fin tur altså som gav oss 8-9 kilometer i beina, nesten like lang tur som forrige ukes torsdagstur.

Ny tur blir det for undertegnede allerede i morgen, er planen. Stay tuned!

Mine fineste turer registrert på Fjellforum

 

På Norges største nettsted for friluftsliv, nemlig Fjellforum, der har jeg i mange år nå registrert mine aller fineste turer.

For ikke lenge siden passerte jeg 100 registreringer, herunder også noen spennende overnattingsmuligheter under tak.

Vil du sjekke ut akkurat disse nærmere, ja så klikker du deg inn på denne lenken og finner mine registreringer i turkartet på Fjellforum. Velger du en av mine turer registrert der, så tas du videre inn på innlegget om turen her på bloggen.

Lenke til turkartet med alle registrerte turer som finnes der,  ja da klikker du her.

Fjellforum kan absolutt anbefales har du friluftsliv- og turinteresse. Der finner du vanvittig mye informasjon om alt innen friluftsliv.

På vindmøllesafari i packraften

 

Siste turen denne pinsen gikk til Tysvær med dagstursekk og campingstol på baugen.

Man kan vel være enig i at disse vindmøllene ikke akkurat er så veldig pene å se til der de himmelhøyt omkranser deler av Storavatnet like ved Haugaland næringspark i Tysvær. Uansett så frister dette vannet til besøk. Her kan det finnes fin ørret nemlig. Sist jeg var her var første packraftturen i fjor.

Allerede på første kastet i vika der jeg sjøsatte er det fisk bortpå, men sitte ville den ikke.

Jeg fisker meg nordover vannet vik for vik og har mange kjenninger og napp, men å ta skikkelig vil de jammen ikke. Litt pussig.

Jeg er nesten innerst i vika i nordvest før jeg vender sørover igjen og tar lunsjen på det flotte neset på vestbredden. Her har jeg vært mange ganger.

Her er det virkelig frodig og veldig fint å fiske i fra. Akkurat det hjelper liksom ikke i dag, for etter et utall napp og en finfin ørret mistet høyt over vannet, ja så er det fremdeles ingen fisk i håven.

Litt pussig er det også at jeg har hele vannet for meg selv. Ikke et menneske har jeg sett de timene jeg har vært utpå. Derimot et yrende fugleliv, der både taksvaler og sandsvaler herjer i lufta rundt neset jeg lunsjer på.

Værmeldigen truer med nedbør utpå ettermiddagen og i halv totida er jeg i vei sørover mot bilen igjen. Kun ett napp blir det underveis, før jeg besøker "vannliljeenga" helt sør i vannet.

Etter fire timer på Storavatnet så siger jeg innover mot bilen igjen. Det skyer til i vest ser jeg og da kan det komme noen dråper snart. Det har vært t-skjortevær på hele turen, men heldigvis ikke noen steikende sol, for solkremen var selvsagt glemt hjemme.

Resultatmessig en skikkelig bomtur når det gjelder fiskefangst. Ingen ville sitte skikkelig på metallet jeg serverte. At jeg ikke hadde tatt med fluestanga som lå igjen i bilen kan jeg jo bare angre på i ettertid.

Uansett så var det en finfin tur likevel i packraften denne siste pinsedagen. Den 13. turen i packraft i år kan loggføres.

Til uka blir det mer tur. Hvor den går, ja det kommer på bloggen ganske sikkert.

PS. Vil du se og lese om mine turer med packraft, ja så klikker du her. Der er det snart hele 50 blogginnlegg som omhandler packraft.

Med packraft og telt på vakre Vigdarvatnet

 

Det måtte bli mer tur denne pinsehelga, selv om værvarslet ikke var det aller beste. Dermed ble det ut på vannet igjen i Sveio, denne gang på Vigdarvatnet.

Det har blitt noen turer på dette store vannet opp gjennom årene og siste tur hit i samme ærend var sist i mars. Da blåste det langt mer enn hva denne søndagsmorgene oppviser. Nesten vindstille.

Ingen andre som meg på Lindøy der jeg legger ut i fra, bortsett fra en tysk bobil. Eieren der har nettopp landet en finfin ørret. Kanskje halvkiloen stor. Fornøyd virker i alle fall tyskeren i det jeg glir nordover godt før ni på morgenen.

Litt forbi "Skilpaddå" så er det fisk på der bak. Ingen storing, og som kultivering så blir den ørnemat.

Jeg ser ikke andre utpå vannet, men på Vigdarheim er det endel folk. Muligens en speiderleir.

Godt før ti er leiren etablert sør på Skorpeneset, på sedvanlig plass. Her er det en stund siden det var folk virker det som. Heldigvis så det ryddig ut da jeg ankom. Bålgrua som sist måtte restaureres, var nå i ok stand.

Med kun halvannen sekk ved med på turen er det heller kvistbrenneren som benyttes utover ettermiddagen. 

Utpå tidlig ettermiddag, etter lunsj, legger jeg utpå i båten og tar turen innover i Dyngjevågen. Her fiskes det i småvikene innover.

Tilbake igjen etter turen så kan jeg notere et halvt dusin ørreter som alle blir ørnemat. Den største bikket kanskje 250 gram.

Utover ettermiddagen så øker vinden fra nordvest på og da er det ikke feil at både dunjakka og anorakken er med. Været er som meldt.

Selv om stormkjøkkenet ble med på denne turen, så er det kvistbrenneren som sørger for både kaffevann og matvann. Det er godt med tørrkvist på neset her.

Timene utover ettermiddagen benyttes til avislesing, podcastlytting og litt krigshistorielesing, ispedd noen kast med stanga fra tuppen av neset i ny og ne.

I kveldingen fyrer jeg opp i bålgrua og nyter varmen fra bålet der jeg sitter tett på grua i campingstolen.

I løpet av dagen har jeg ikke sett mye folk, bortsett fra noen kanoer med speiderne fra Vigdarheim på avstand og to stykker som passerte neset i knallrøde kajakker. Det virket som de kom fra Lindøy og tok en rundtur på vannet.

Jeg er ikke veldig sein til køys på kvelden. Rimelig trøtt etter å ha vært ute hele dagen. På natta våkner jeg av regnværet som var meldt. Det bøtter ned en periode.

Værradaren til Yr forteller når det er trygt å forlate teltet på morgenen og etter en liten spasertur i crocs på de fine svabergene her, så starter jeg nedpakkingen.

Den siste ørreten er på i det jeg er midt mellom "Japan" og "Skilpaddå" på vei tilbake mot bilen. 

Ganske nøyaktig ett døgn etter at jeg la ut fra Lindøy i går, er jeg tilbake igjen. Nå kan jeg se tilbake på årets 12. tur der packraften var transportmiddelet. Den 14. utenatten i år ble altså foretatt på Skorpeneset.

Jeg tipper det blir en tur til Skorpeneset igjen over sommeren. Da blir det også soppjakt.

Et lite junidøgn på Liervatnet igjen

 

Liervatnet er aldri feil turdestinasjon her lokalt og dit gikk turen nesten rett fra jobb fredag.

Litt usikre værvarsler gjorde at jeg ikke sjanset på noen fjelltur denne langhelga og la heller inn i planen et par turer lokalt heller. Da er sjansen større for fin tur.

I totida siger jeg utover vannet fra et folketomt Lier. Ikke en sjel er å se, bortsett fra sauene som beiter helt ned på stranda der jeg sjøsetter.

Jeg har det bittelitt travelt, fordi det er en liten fare for noen regnbyger i ettermiddag. Da vil jeg helst ha fått leiren opp under tarpen.

Jeg har leiren opp i tretida med tarpen nesten perfekt plassert over teltet, kort fra bålgrua. Halvannen sekk med ved bør holde tenker jeg.

Snart er det også fyr i kvistbrenneren som er fin å bruke utover ettermiddagen til bålet skal fyres.

Det kommer heldigvis ikke noe av regnværet som var meldt. Det traff i alle fall ikke Liervatnet.

Utpå kvelden er det god fyr i bålet og også tid for de tradisjonelle ostesandwichene på grillrista. Det er akkurat som det skal være.

Litt før ti smaker sola på horisonten i nordvest og forsvinner rask under. Likevel er det fortsatt et yrende fugleliv rundt leiren.

Det er virkelig herlig å sitte ute ved bålet langt utover kvelden på en slik fantastisk fin forsommerkveld. Ikke er det noen plagsomme insekter heller. Noen knott forsvant fort da jeg fyrte opp bålet tidligere på kvelden.

De siste vedkubbene går på bålet så sent som i halv tolvtida og jeg lar de nesten brenne ut før jeg kryper inn i teltet og finner horisontalen. For en flott dag det har vært her.

Med teltdøra på vidt gap sover jeg utrolig godt gjennom natta. En liten tur ut i femtida blir det i et nødvendig ærend. To timer senere er jeg igjen på beina og nå for morgenkaffen.

Etter å ha fyrt en halvtimes tid med kvistbrenneren så fyrer jeg opp i bålgrua igjen med de siste vedkubbene.

Det blir ikke så mye fiskerier, men de få kastene som blir gjort fra holmen gir ikke annet resultat enn et napp. Det er i grunnen ikke så farlig. Det blir mer fiske seinere i sommer uansett.

Jeg må enda lenger ut på stranda på denne turen enn tidligere i år for å sjøsette båten. Det er en god meter under normal vannstand.

Kvart over ti er jeg i vei nordover Liervatnet igjen med en sluk bak båten. En svak bris hjelper også litt til på framdriften nordover.

Det er like stille på Lier i formiddag, som da jeg sjøsatte i går herfra. Ikke et menneske å se.

I ellevetida kan jeg lukke grinda bak meg på Lier og sette kursen hjemover etter et herlig, lite døgn på Liervatnet. En slik tur i einsemda gjør virkelig godt etter en hektisk jobbuke.

Dette var 11. turen med packraften i år og den 13. utenatten. Mulig blir det en til denne helga hvis været fortsetter like fint.