Endelig tur med packraft og telt igjen

 

Etter svært fuktige dager og uker så var det endelig vær til en ny tur med packraft og telt. Det var meldt brukbart turvær.

Jeg hadde noen alternativer å velge blant for denne lille helgeturen, men landet på Liervatnet i Sveio igjen. Det er en måneds tid siden sist tur hit.

Jeg er tidlig ute denne siste lørdagen i september og det er nesten vindstille på stranda på Lier da jeg laster båten. Småkjølige 5 grader bare, i lufta. Båten fullastes denne gang. Halvannen sekk med ved i baugen + (og nå banner jeg nok i kjerka) to sekker med opptenningsved fra jem & fix bak på hekken oppå pakksekken der.

Det er herlig å være på vannet igjen der jeg før halv ni glir sakte sørover vannflaten fra Lier retning Lindsliåsen der nede i sør. Snart er møresilda på slep bak båten.

Sola dukker opp bak Børshovda i nordøst med deilige varmestråler i min retning. Jeg må snart åpne opp anorakken litt. I øst på andre siden av Ålfjorden ligger Vikefjellet med morgentåke på toppene.

Det er faktisk litt fugleliv å høre fra skogen rundt vannet, ikke så mye som på vårparten, men litt likevel kan høres. Mest meiser.

Snart glir jeg inn blant holmene sør i vannet. Det er skyhøy vannstand etter den fuktige høsten til nå. For en måned siden var det langt lavere vannstand.

Jeg har leiren rigget før halv ti på holmen og er klar for en liten fisketur med båten bort mot bekkeoset fra Lindslitjønna noen hundre meter lenger sør i vannet.

Jeg har ørret etter sluken flere ganger, men ta skikkelig vil ikke fisken denne formiddagen. Jeg husker godt en meget pen ørret jeg tok her for noen år siden som må ha vært godt over halvkiloen.

Tilbake i campen så fyrer jeg kvistbrenneren med ferdig kjøpt kvist. Årsaken er jo selvsagt de fuktige ukene den siste tiden. Det ville blitt vanskelig å finne tørrkvist her på holmen nå. Alt er søkkevått.

Jeg har snart god fyr i Monsenbrenneren jeg har blitt skikkelig glad i. Den er med i rygglomma i sekken på alle turer. Nå er det snart varmt kaffevann.

I det jeg tar noen kast med stanga i tolvtida så kommer det en regnskur. Det var ikke meldt i dag og jeg ser på værradaren på yr at det vil komme flere. Da var det enda godt jeg fikk opp tarpen. Den er en velsignelse i dag viser det seg.

Den ene regnbygen avløser den andre utover ettermiddagen. Heldigvis er det ikke kaldt og jeg sitter tørt og godt under tarpen i campen. Den fungerer skikkelig bra tarpen jeg har med på denne turen, en billig tarp fra Sport Outlet til 295 kroner. Det er ingen dyr pris å betale for solid tarp.

Regnbygene gir seg litt etter litt utover ettermiddagen, men sola glimrer med sitt fravær. Vel, det gjør ikke mye. Temperaturen er finfin. Snart er det også middag på gang på kvistbrenneren.

Magre grillpølser servert i lompe er dagens middag på holmen sør i Liervatnet. Smaker utmerket.

Ettermiddagen går med til lett underholdning fra mobiltelefonen og noen kast inni mellom med stanga. Det er kun noen napp og ingen som vil sitte skikkelig.

I det Dagsrevyen tas på mobiltelefonen så fyrer jeg også opp i bålgrua. Halvannen sekk med ved bør holde fint. Jeg har også mye kjøpekvist igjen til kvistbrenneren.

Denne lille helgeturen er slettes ikke feil å ta til tross for litt fuktig vær denne lørdagen, nå i kveldingen er det virkelig fint. Høstlufta er akkurat slik den skal være på denne tiden av året. Det lukter høst.

Jeg roter det til litt med mobiltelefonen i kveldingen og plutselig vil den ha PUK-2 koden for å slå seg på. Vel, den har ikke jeg memorert utenatt så da er jeg faktisk uten mobil resten av turen. Ingen flere bilder blir det heller, litt trasig akkurat det synes jeg, for jeg hadde planlagt noen kveldsbilder. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kompaktkamera som jeg faktisk sto med i hånda hjemme i morges, men la igjen.

Høstnatta er slettes ikke veldig mørk, for fullmånen skinner gjennom skydekket og på morgenkvisten så lyser den opp bursdagsbarnet som er ute i et nødvendig ærend. Turbloggeren runder 56 denne septembersøndagen. I fjor ble dagen tatt i Etnefjellene.

Det blir bursdagskaffe rundt soloppgang denne søndagen. Jeg vet ikke hva klokka er nøyaktig, men vet at sola står opp i halvåttetida og nå skimter jeg den mellom skyene mot øst.

Litt utpå tidlig formiddag så legger jeg i fra holmen og setter kursen nordover med vinden på skrått bakfra i ryggen. Den røsker litt vinden på overfarten. Kursen settes mot bekkeoset fra Joavatnet. Der vil jeg ha noen kast og se om det står noen ørreter der.

En ørret mistes i bekkeoset fra Joavatnet, ellers ingen kjenning med andre der. Snart er jeg i vei mot bilen med en fin bris i ryggen.

Ergerlig var det med den mobiltelefonen som ikke ville samarbeide fra i går kveld av. Det viser vel også hvor mye den dingsen gjør med livet vårt. Jeg innrømmer glatt at jeg savnet sårt morgenavisene mine ved bålet i morges, nyhetsjunkie som jeg er. Neste gang skal jeg i alle fall ha med et kompaktkamera i reserve.

I det jeg pakker inn i bilen på Lier denne siste søndagen i september, så kan jeg se tilbake på den andre høstnatta utendørs i år, den 35. så langt. Packraften ble benyttet for 18. gang i år.

Neste helg går turen sørover til det blide sørland.