Septembertur i ytre Etnefjell

Endelig var det meldt finvær for en hel helg igjen. Den måtte utnyttes godt. De ytre delene av Etnefjellene ble turmålet.

Jeg kjører østover rett fra jobb fredag like over tolv. Alt er pakket og klargjort torsdag kveld så jeg trenger ingen stopp på veien, bortsett fra drivstoffkjøp i Etne.

Finfin temperatur er det da jeg går fra bilen kvart på to. 13 grader viste termometeret i bilen da jeg parkerte.

Det er høst i lufta her oppe i 500 meters høyde der jeg følger stien oppover. En fin, svak nordlig bris gir akkurat passe avkjøling.

Det er fint å være tilbake her oppe igjen. Sist jeg var i fjellet her var siste helg i mai i år. Da kom også Frank og Johnny opp og holdt meg med selskap. I kveldingen i dag kommer Frank oppover og i morgen, lørdag er Marius ventet.

Jeg bruker tiden jeg trenger oppover og det blir mange fotopauser. Det er virkelig flott utsikt vestover fra fjellet her.

Nesten to timer bruker jeg opp til vannet. Det her helt greit. Travelt har jeg det ikke.

I det jeg skal plugge fast teltet på den vanlige teltplassen ute på neset, så får jeg meg en overraskelse. Det er bare fire(!) plugger i posen. Hvor i alle dager er de andre? Jeg leter i sekkelommen som jeg pakker stangposen i, men ingen. Det slår meg at de kan ha falt ut i pakkposen med turutstyret jeg hadde med på Vigdarvatnet for to uker siden.

Det er ikke meldt mye vind denne helga og jeg løser fadesen med å spikke plugger av einerbusker. De duger godt nok.

På andre kastet er det fisk på. En liten tass. All fisk som fås i vannet her tar jeg opp som kultivering. De står nemlig ganske tett i vannet.

Det blir en fin ettermiddag som nyttes til fiske, kaffedrikking og lesing. Litt småkjølig er det i den svake vinden, så dunjakka er god å ha over t-skjorta.

I halv sekstida ser jeg Frank runde over åskammen i vest med kurs mot leirplassen her på neset. Det blir et hyggelig gjensyn.

Kvelden blir fin den ute på neset vårt. Vi får et par småørreter til som tas opp, men ingen over 2 hekto store. Etter solnedgang stilner også vinden mer og mer, men det er kjølig. Et svak grønnskjær ser vi på himmelen i nord utpå kvelden. Et svakt nordlys.

Lørdag morgen biter en litt større ørret på og gir en liten kamp før Frank er stått opp borte i teltet sitt. Rundt fire hekto stor er den og denne også tas på land i kultiverings øyemed.

Like etter at sola er kommet over kanten i øst er også Frank oppe og forsøker noen kast. En enda større ørret er ganske snart på hos han. Helt inn til land får han den før den slår seg av. Halvkilo er vi enige om at den må ha veid.

Rundt ti legger vi i vei på en liten rundtur i fjellet her. Frank har pakket med seg stormkjøkkenet og kokekaffe i dagstursekken. Vi vil kikke innom noen småtjønner lenger inne i fjellet her.

Et av småtjønnene vi er innom er det fisk på hos Frank allerede på 3 kastet. Jeg slipper stanga og småløper bortover til Frank for få tatt noen obligatoriske bilder før fisken får slippe ut igjen. Vi får veid den i en plastpose før den legger på svøm ut i vannet igjen. 7 hekto stor.

Ved ett av tjønnene vi er innom treffer vi på en hyggelig, lokal fluefisker. Han er på hytta ikke langt unna og har tatt seg en tur med fiskestanga hit opp. Vi får en trivelig prat i sola som varmer virkelig godt nå.

På tur tilbake mot leiren stopper vi opp når vi kan se ned på vannet der teltleiren er. Vi er spente på om vi kan se Marius på vei opp. Han bør være oppe snart.

Vi ser han etterhvert som en liten prikk langt der nede på vei mot neset hvor jeg hadde sagt at vi ville campe.

På vei nedover etter en stopp i et siste tjønn for noen kast, ser vi at Marius har fått opp teltet sitt på neset.

Det er trivelig å hilse på Marius igjen. Jeg og han var jo på tur sist helg i Sveio. En hyggelig kar som er litt mer ivrig med fluestanga enn både meg og Frank.

Det blir en aldeles nydelig kveld. Vinden stilner helt av etter solnedgang i åttetida. Lenger utpå kvelden trer stjernene også fram på himmelen.

Vi tar noen kast også etter solnedgang uten fiskeresultat, men det blir mer og mer trivelig å sitte å prate mens mørket virkelig senker seg over fjellvannet vårt. Det blir en magisk kveld.

Det er turbloggeren som er først oppe søndag morgen. Rimelig tidlig også. I åttetida koker kaffevannet.

Frank og Marius er treigere, men i det sola bikker over kanten i øst er det også liv i teltene deres.

Vi har det ikke travelt denne søndags formiddagen og vi nyter det flotte været. Det er helt stille på vannet. Vi blir enige om at rundt 12 kan vi legge i vei nedover igjen.

Akkurat klokka tolv er vi på vei. Vi vil ta det med ro nedover og nyte været og utsikten på veien. Noe hastverk har vi ikke.

Vi legger merke til at det er noe gråvær i øst som trekker vestover, men vi vil trolig rekke ned til bilene i god tid før det treffer oss.

Det blir selvsagt noen stopp på vei ned for å nyte utsikten og ta bilder. Det er et fascinerende fjellandskap her oppe.

En flokk sauer er nysgjerrige på oss da vi passerer. Der er det mye bra fårikålkjøtt kan jeg tenke meg, runde og trinne etter en god beitesesong her oppe i de frodige Etnefjellene.

I det vi når pakeringerplassen er det en og annen dråpe i lufta. Vi rakk det akkurat da. På vei nedover i bilen kommer de første store dråpene.

Vestover i bilen kan jeg se tilbake på en utrolig fin helgetur i særdeles godt selskap. Det ble litt fisk også og Frank tok den største. Det var artig. Jeg kan også krysse av teltnatt nummer 51 denne sesongen. Da er jo målet passert som jeg satte meg i vår.

Takk for turen Frank og Marius. Dette kan vi jo gjerne gjenta. Det er ikke meg i mot.

Neste helg er det tilbake igjen opp i fjellene her, men litt lenger øst. Da med en haug tenåringer til Løkjelsvatnhytta i Midtre Etnefjell. Krysser fingrene for godt vær da også.

PS! Klikk på bildene for større versjon!
PS2! Klikk her for å lese bloggen til Marius og hans opplevelse av denne turen.

Grilltur til Djupadalen

Haugesund turistforening har en flott gapahuk og grillplass oppe i Djupadalen i Haugesund. Dit gikk turen i dag med valgfag friluftsliv.

Rett ved siden av Friluftshuset til turistforeningen ligger gapahuken hvor man kan fyre bål på en trygg måte. I dag tok vi turen opp dit med pølser, pølsebrød, ketsjup og sennep. En liten regnskur og to hadde vi på turen i dag, men ellers var det finfint turvær.

Ønsker du å låne gapahuk og grillplass tar du kontakt med Haugesund turistforening for nøkkel. Vi betalte kun for veden vi brukte, og det var ikke mange kronene heller.

Neste uke samles vi på klasserommet og planlegger overnattingsturen vår som går til Løkjelsvatnhytta fredag 22. til lørdag 23. september. Da blir det rimelig fullt på de to hyttene der. Kikk gjerne på fjorårets tur her.

Turbloggeren tar allerede kommende helg turen opp i Etnefjellene med ryggsekk, telt og fiskestang.

Stay tuned!

Trivelig selskap på fisketuren i dag

Det ble en virkelig fin fisketur i formiddag ved et av favorittvannene mine her i distriktet. Jeg fikk nemlig selskap av fiskekompis Marius!

Jeg var forholdsvis tidlig av gårde i morges, rundt halv ni var jeg i vei i bilen. Marius som jeg hadde sendt en melding til om han ville bli med, skulle komme litt etter.

Framme ved vannet er det nesten blikk stille og sola kikker gjennom skydekket. Det er meldt litt vekslende vær, men ikke noen kraftig vind. Litt regn kan det komme ser jeg på skydekket.

Morgensola varmer godt denne septembermorgenen. Det er høstlig her og naturen har startet skiftet mot en høstligere fargedrakt. Det er lett å se.

Det går en ti minutts tid før jeg har kjenning. En liten tass har tatt sluken, en 7g lillauren i kobber. Den gav fangst også sist jeg var her. Ørreten er knappe 150g antar jeg og tas på land i kultiverings øyemed. Faktisk en av de minste jeg har tatt her i år den ørreten. I godt hold er den.

Ikke lenge etter har jeg en mye større på. Den gir en lengre kamp også før jeg får den i håven. 4-5 hekto stor, og feit.

Brei over ryggen er den. Det er gode forhold her. Den sitter lett på enkeltkroken og jeg slipper den ut igjen.

Litt etter dukker Marius opp i skogen. Han har fluestanga med og er en ivrigere fluefisker enn undertegnede. Det er fisk som har vist seg i overflaten kan jeg fortelle, så sjansen er tilstede for fluefanget ørret.

Det kommer noen regndråper fra skydekket som skygger for sola, men ikke noen mengder. Temperaturen er også fin og da gjør det ingenting.

Vi sliter med å få kontakt med fisken, selv om vi ser flere vak. De vil ikke ha hva vi tilbyr og er tydeligvis ganske selektive. Marius forsøker med nymfe. I magen på den lille jeg fikk før Marius kom finner jeg noen små, grønnbrune mygglarver.

Jeg forsøker etterhvert en 4 grams liten, svart sluk jeg har hatt hell med før og det går ikke mange kastene for det er litt tyngre drag i andre enden. Den ville ørreten ha.

Jeg kjemper noen minutter med ørreten før jeg får den i håven. Rundt halvkiloen må den være. Rund og i godt hold som fisken i vannet her er kjent for.

Foto: Marius A. Haugen/Villmarkens gleder

Sluken detter av i håven, så den satt løst, ørreten. Etter noen bilder får den friheten tilbake og siger sakte utover mot dypet igjen.

Marius har ikke hatt fiskelykken med seg i dag, men er likevel fornøyd med turen hit. Det er flott her.

Vi pakker sakene i ett-tiden. Da er vi fornøyd.

Takk for turen, Marius. Dette kan vi jo gjenta en annen gang også.

Neste tur for min del blir til uka med elever, og så kanskje til fjells til helga hvis det loves fint vær. Krysser fingrene for det.

PS. Her kan du se turen på Marius sin blogg Villmarkens gleder!

Jeg hater gassballonger!

For andre gang har jeg funnet slike når jeg har vært på tur. Sist gang inne i nasjonalparken på Hardangervidda. Jeg hater det!

Slike gassballonger bør forbys, de er en uting synes jeg og en årsak til plastforsøpling av naturen. Vi kan enkelt kvitte oss med dette ved et forbud. Tenk bare på hva slikt kan føre til! Gåsenebbhvalen som avmagret ble avlivet sist vinter er et grelt eksempel på hva vi nok vil se mer av i årene som kommer blir vi ikke kvitt bl.a. disse hersens gassballongene. Det er min mening.

Fra Skorpeneset på Vigdarvatnet i Sveio, Hordaland

At også gassen (helium) som brukes i disse ballongene ser ut til å være mangelfull på jorda, ja da bør saken om et forbud være enklere å ta.

Jeg ønsker et forbud mot disse ballongene. Flere kommuner i landet har allerede tatt et slikt vedtak. Noe stort økonomisk tap for kommunene er dette selvsagt heller ikke.

Kjøp heller en stor is eller pølse i stedet for gassballong på 17. mai. Ungene blir like glad for det.

PS. Bildet øverst er fotografert ved Nedre Vassdalsvatn på Hardangervidda 28. juli 2017.

Her finner du mer om denne problematikken:
Ikke kjøp gassballong på 17. mai
Disse ballongene kan bli forbudt på 17. mai
Vis ballongvett
Syk hval hadde 30 plastposer i magen. Måtte avlives.
Plast i havet
Plast i drikkevannet
Flere land følger Rwandas forbud mot plastposer

Rundt Lionsløypa i dag

I dag var det Lionsløypa rundt Eivindsvatnet som sto på planen for valgfag friluftsliv.

Gjengen holdt godt tempo fra skolen der vi tok Lionsløypa i dag i finfint turvær. De som hadde vært smarte å sjekke It's Learning hadde fått med seg at man kunne ta med seg en flaske brus om man ville, og kjeks. Vi tok oss nemlig 20 minutters pause ved gapahuken på Lions plass innerst ved Eivindsvatnet.

Derfra var det utforbakke hjem mot skolen. De fleste var nede til rundt halv tre. Litt tidligere enn planlagt, men helt i orden, for akkurat da turbloggeren nådde skolen kom de første dråpene fra oven.

Neste uke blir det bålfyring og grilling i gapahuken til Haugesund Turistforening i Djupadalen.

#nattinaturen på Vigdarvatnet

Med en værmelding som lovte sol og varme sommertemperaturer, ja da måtte det bli overnattingstur denne helga.

At også det nasjonale arrangementet #nattinaturen skulle gjennomføres denne helga, fra lørdag til søndag, ja da var det jo ingen tvil om en overnattingstur.

Rundt halv elleve var jeg i vei fra Lindøy med fullastet allykano. Vigdarvatnet lå blikk stille denne lørdag formiddagen.

Jeg siger utover mellom "Japan" og "Skilpaddå" og har snart en møreungensluk i 18g bak kanoen. Den tok jeg den fine ørreten på i august i fjor.

Det er virkelig sommertemperatur i lufta og varmere er det meldt. Det er leir på Vigdarheim ser jeg da jeg glir forbi. Speiderleir kanskje?

Det er tredje året på rad at jeg tar turovernatting i forbindelse med #nattinaturenarrangementet og i år skal jeg også få selskap. Frank og Johnny som jeg har vært på tur med før kommer litt senere. Jeg har tatt på meg å være litt tidlig ute og okkupere campplass på Skorpeneset.

 Med kurs mot Skorpeneset

Jeg tar en liten runde ute på den store, blanke vannflaten før jeg vender baugen mot Dyngjevågen og Skorpeneset.

Campplassen er ledig på Skorpeneset og litt over 12 ser jeg Frank og Johnny komme over vannet. De er  tungt lastet med ved, drikke og andre godsaker.

I  løpet av ettermiddagen observerer vi at "M/S Fittefjord" flyttes fra Dyngjevågen, forbi oss på Skorpeneset, og slepes nordover i Vigdarvatnet, for full musikk. De koser seg ungdommene.

"M/S Fittefjord" slepes over Vigdarvatnet

Det blir ikke mye fiskefangst på noen av oss utover ettermiddagen og kvelden, men det gjør egentlig ikke så fryktelig mye. Det blir heller mer bålfyring og avslapning.

Det er ingen suveren teltplass her på denne plassen, men det går an. Frank og Johnny får akkurat plass til teltene sine her. Sjøl vil jeg ta natta under åpen himmel. Det er det lenge siden jeg har gjort og det tegner jo til en stjerneklar natt. Bare soveposen holder. Har tatt med Lom-posen på denne turen. Den bør jo holde.

De siste solstrålene på Hodnafjellet og Valhest

Det lir godt utpå natta før vi finner våre respektive overnattingssteder. Det er småkjølig i lufta. Ingen bombe det i klarværet. Jeg finner meg plass oppe på berget femten-tjue meter fra teltene til Frank og Johnny. Her har jeg god utsikt.

Før soloppgang på Skorpeneset sett fra soveposen

Jeg er småkald på beina utpå morgenkvisten og burde nok hatt på meg sokker i natt. Ellers har det gått greit. Soveposen er riktignok skikkelig fuktig på utsiden av kondensen i løpet av natta, men det har ikke trukket inn i posen. Friskt å godt å sove ute slikt.

 Frank forsøker fiskelykken på morgenen

Det er Johnny som er først oppe på morgenen og han får en liten ørret, den første på turen. Frank forsøker seg også, men uten resultat.

Sjøl får jeg en liten tass utpå formiddagen som jeg knekker nakken på. Morsomt er det at en stund etter ser vi en havørn som kommer lavt over leiren og stuper ned i vannet litt bortenfor oss og tar ørreten jeg kastet ut. Ørna flyr til ei furu på Skorpo hvor vi ser at den spiser ørreten. Artig opplevelse.

I ett-tiden legger jeg fra neset i Ally og setter kursen hjemover. Det er en svak sørlig bris i mot, men ikke noe problem. Frank og Johnny ville slappe av litt mer før de skulle pakke sakene sine. Møreungen er snart bak kanoen, men det er ikke tegn til noe i løpet av overfarten til Lindøy og bilen.

Takk for turen gutter og takk for selskapet på Skorpeneset. Det kan jo selvsagt gjentas en gang.

Nå blir det ikke tur igjen før på torsdag antar jeg. Da er det rundt Eivindsvatnet med valgfagelevene mine. Neste helg ser grå ut per nå, men det kan jo endre seg vet vi. Da blir det trolig tur igjen.