Traktkantarell eller gul trompetsopp?

 

Nå er det virkelig ingen fare å forveksle disse to soppene, for begge er virkelig gode matsopper, det kan jeg skrive under på.

Likevel så har jeg noen ganger vært litt i tvil om hvilken jeg ser nede på skogbunnen og senest nå i høst da jeg fant så mye av disse to kort fra hytta på Sørlandet.

Har man en av hver ved siden av hverandre, ja så er det langt lettere å se tydelige forskjeller. Jeg ba for moro skyld Googles såkalt AI-modus hjelpe meg med å forklare forskjellene. Jeg går god for denne forklaringen (alle bildene av sopp i dette innlegget er mine):

Kilde: Google AI-modus

Kilde: Google AI-modus

I høst fant jeg begge i nesten nøyaktig samme område innenfor et ganske begrenset areal i blandingsskog med mye bartrær.

Gul trompetsopp

Det er stilkens farge og de nærmest "utvaskede" ribbene under sopphatten som jeg lettest gjenkjenner soppen som gul trompetsopp.

Traktkantarell

Med langt tydeligere ribber og en mer gulgrønn stilkfarge er jeg rimelig sikker på at det er en traktkantarell jeg har i hånda.

Likevel så kan stilkfargen på traktkantarell helle mer mot gulaktig enn grønnaktig og da hender det at jeg blir litt usikker. Særlig på unge, små eksemplarer av traktkantarell er jeg oftere usikker. Som her da jeg brukte appen Artsorakel i høst:

Jeg er ennå ikke helt overbevist om Artsorakel har rett her. Jeg var ganske sikker på at det var gul trompetsopp jeg fant i nærskogen i slutten av september.

Gul trompetsopp

Heldigvis så er det som sagt ikke farlig å forveksle disse to nevnte soppene, de vil begge gi deg et herlig soppmåltid finner du disse.

Merk at den dødelige spisse giftslørsoppen kan finnes i samme områder som de nevnte to ovenfor. Sjekk hver sopp nøye når du plukker og rensker. 

Her kan du se forskjellen mellom traktkantarell og spiss giftslørsopp.

I packraften igjen på vakre Vigdarvatnet

 

Det måtte bli tur i packraften denne helga og vakre Vigdarvatnet fristet til et besøk der.

Med finvær meldt for både lørdag og søndag så var det bare å komme seg av gårde lørdag formiddag. Det var ledig parkering ved Lindøy og snart var jeg på vei utover på den blanke vannflaten.

Jeg siger sakte forbi Vigdarheim leirsted og utover vannet forbi "Skilpaddå" med "Japan" rett øst.

Packraften har god ballast på overfarten. Jeg har fått plass til både campingstol- og bord denne gang, + en 40-liters vedsekk framme på baugen. I tillegg har jeg en 20-liters pakksekk med ved også i fotenden.

På hekken har jeg en 20-liters vanntett pakksekk lastet med telt, tarp, liggeunderlag, fjellduk og en steikepanne. Den gir også litt ryggstøtte den sekken der. Resten av bagasjen får jeg plass til i 45-literen som også festes framme på båten.

På Skorpeneset er det heldigvis ledig. Jeg har outet den plassen litt for ofte på bloggen og jeg er, når finværet setter inn, alltid litt engstelig for at noen har okkupert plassen når jeg vil dit. Nå var den heldigvis ledig og campen er oppe allerede i ellevetiden.

Det tegner til en herlig dag ute på neset her med kun en svak bris fra nordlig retning. T-skjortevær.

Jeg ser det har vært storfe på beite her ute på neset for ikke lenge siden. Heldigvis er det ikke mange rukene jeg må flytte på og ingen akkurat der jeg har teltet på denne plassen.

Like ved den opparbeidede, velbrukte bålgrua her ser jeg små gule trompetsopper. Litt for små og for lite til noe måltid, men det sier meg at kanskje er det mer i nærheten. Å joda, det er det.

Litt lenger innover på neset finner jeg nok trompetsopp og også et par traktkantareller til en solid middag i ettermiddag.

Gul trompetsopp (gul trompetkantarell) er en utrolig god matsopp, på linje med kantarell og traktkantarell.

På en tur hit i 2016 fant jeg for første gang gul trompetsopp her og fikk smake denne fine matsoppen for første gang.

Den gule trompetsoppen er ikke alltid så lett å se da den går nesten i ett med bakken, men hvis man bøyer seg ned litt så vil man lett se den gule stilken lyse opp.

For å spare litt på veden til kveldsbålet, er det den lille kvistbrenneren jeg benytter utover ettermiddagen. Den gir bålfølelsen med godlukt god som noen.

Nærmere sju fyrer jeg bålet og er klar for middag. Haugen med sopp skal steikes og heldigvis har jeg med en liten flaske med rapsolje i matsekken. Men, jeg oppdager fort at salt og pepper ikke er med i sekken. 

Jeg reddes av chorizoskivene jeg har mellom hvitosten på de klargjorte ostesmørbrødene jeg har med. 6-7 slike i steikepanna sammen med soppen gjør susen. Det var søren ikke dumt!

Soppen blir tilbehør til de gode karbonadene fra Coop, som jeg fant på tilbud denne uka. Karbonadene inneholder også gode grønnsaker som rød paprika, røde kidneybønner, gulrot og kikerter. Anbefales!

Den lille grillrista jeg fant for noen år siden gjør også susen på bålgrua. Den får jeg nemlig plass til i rygglomma inni 45-literen. Der er den aldri i veien for noe annet.

Ved solnedgang inntas siste måltid denne lørdagskvelden akkompagnert av underholdning via mobiltelefonen, både podcaster og TV-titting blir absorbert.

Det går heller ikke veldig lenge etter solnedgang at turbloggeren begynner å kjenne trøtteheten komme sigende. En hektisk jobbuke har bidratt til nettopp det.

I halvtitida er horisontalen funnet, men jeg beholder teltdøra åpen. Det er herlig med frisk luft inn i teltet på det viset.

Jeg våkner noen ganger i løpet av natta, men sovner fort igjen. Det er ikke mange lydene fra skogen på Apelandsneset, men ei ugle hører jeg noen ganger der inne i fra. 

I sekstiden fyres morgenbålet. Det er helt stille før soloppgang. Jeg nyter stillheten og varmen fra både kvistbrenneren jeg har tent og fra de siste kubbene med ved i bålgrua.

Trekken fra nord gir liv i morgendisen som danser utover Dyngjevågen og ut mot Krossneset. Etter hvert som det lysner mer og mer, så høres også mer liv fra skogen.

Kråketrekket er i gang ved soloppgangen i sjutida. En og annen ravn er også å se, og havørna ser jeg fly nordover lenger inne over Apelandsneset.

Jeg nyter hvert minutt av soloppgangen, der stjerna sakte klatrer oppover himmelen i øst på andre siden av Dyngjevågen. Det er første soloppgang i september i år!

Det har vært så og si helt stille på Vigdarvatnet den tiden jeg har vært her denne helga. Kun en kano med to padlere i går, en båt som tok en rundtur inn i Dyngjevågen, og ja, to stykker i båt i går kveld som var innom for en prat. De ville bare fortelle at hjortejakta starta søndag morgen. Han ene var grunneieren av Skorpeneset her, ble jeg fortalt. Hyggelige karer begge to.

I nitiden så fristes jeg mer og mer av den blikkstille vannflaten. Jeg ivrer etter å komme meg utpå igjen i båten.

Nedpakkingen av leiren går rimelig kjapt. Likeså lastingen av båten. Nå er den mye lettere også siden all veden er brent opp.

Litt over halv ti er jeg ute på Vigdarvatnet igjen og siger sørover med en grønn møresild noen titalls meter bak båten.

Nå vil jeg bruke en god time på veien tilbake til bilen og få fisket litt. Det har ikke blitt så mye fisking på turen, litt fra land på Skorpeneset uten noen fangst der, men jeg fikk en liten tass på overfarten i går. Nå vil jeg fiske litt rundt "Japan".

Like før jeg passerer nordspissen av den lille øya "Japan" som har fått navnet sitt av speiderne på Vigdarheim, så er det en liten tass på der bak. Den detter av like ved båten. Kort etter er det en ny på da jeg kaster langs land på øya. Den er innom håven en tur.

Det blir et par napp og kjenninger til før jeg setter kursen mot bilen igjen.

Jeg padler forbi et rognetre som har tatt på seg høstfargene allerede. Det er nok i tidligste laget vil jeg mene, men antar treet er stresset av noe, slik at det har trukket inn klorofyllet som normalt ville farget treet grønt enda litt lenger i høst. Her kan du lese om hvorfor trærne kan bli så fargerike på høsten.

Det er like stille på parkeringen ved Lindøy da jeg når dit som da jeg dro derfra i går. Ikke en sjel å se. Kun en annen bil parkert der.

Det slår meg da jeg pakker inn i bilen at denne turen her var av de virkelig fine jeg har hatt her på vannet. Det har blitt en del turer hit oppgjennom årene. At det var så lite folk å se overrasket meg litt denne helga. Med det fine været ville jeg trodd flere ville ta turen utpå enn de få jeg så. At også det nasjonale arrangementet "Natt-i-naturen" foregikk denne helga skulle kanskje også tilsi flere på overnattingstur. Natt-i-naturen på bloggen finner du her!

September er i gang, kanskje den fineste høstmåneden synes jeg. Det blir flere turer framover. Både på jobb til uka og ganske sikkert neste helg også. Neste helg tror jeg også packraften skal få bli med.

Her finner du flere bilder og filmsnutter fra turen:

Stay tuned!

PS. Her finner du mange av de fineste turene mine på Vigdarvatnet.

Soppfangst

Det var mager fiskefangst i morges på fisketuren, men håven kom likevel til nytte på vei hjem.

Langs vannet jeg fisket i morges så kom jeg over et lite felt med den gode matsoppen gul trompetsopp. Noen kaller den også for gul trompetkantarell.

Første gang jeg ble kjent med denne forvekslet jeg den med den like gode matsoppen traktkantarell. Jeg er ikke flau for nettopp den forvekslingen, for det er ganske vanlig har jeg lest.

Ferdig rensket satt jeg igjen med 261g gul trompetsopp, samt et par små piggsopp. Det blir nydelig tilbehør til middagen i dag.

Traktkantarell?

 

På tur i dag på jobb, så kom jeg over et forholdsvis stort område med en virkelig god matsopp, men hvilken matsopp?

Jeg tippet først på at det var den virkelig gode matsoppen Gul trompetsopp som jeg har funnet her på Haugalandet noen ganger tidligere år. Det kunne også være Traktkantarell, en fantastisk, fin matsopp det også. At soppen var spiselig, ja det var jeg helt sikker på.

Jeg hadde ingenting å plukke med meg soppen i på turen i dag, og tiden var også knapp, så jeg må tilbake i morgen på turen med klassen da. Da blir det sopptur på turbloggeren på vei hjem.

Jeg lastet bildene av soppen i dag opp i den geniale appen "Artsorakel" og den ga aller høyest treff på traktkantarell. Nå håper jeg jo bare at jeg finner soppen i morgen også og at ingen andre har plukket den med seg, for der var det nok til flere måltider.

PS. Her finner du mer om Gul trompetsopp jeg har funnet på tur.

#nattinaturen i Sveio

Stille vær er fint kanovær og dermed bar det igjen nordover til Sveio og en kanotur. Denne gang med overnatting.

Jeg kunne tenke meg til fjells, men fredagen regnet bort og været for lørdagen var meldt usikkert. Usikkert også i lavlandet, men jeg tok sjansen og var i vei nordover rundt 12 lørdag.

Yr hadde meldt finfint vær lørdag ettermiddag, mens Storm tok forbehold og meldte byger. Storm vant den kampen. Det kom noen skikkelige byger.

Jeg var litt forpliktet til å ta en overnatting denne helga da det nasjonale arrangementet #nattinaturen skulle gå av stabelen 3.-4. september. Jeg hadde jo meldt meg på, på Facebook. Da bør man levere. At også årets "Friluftslivets dag" skulle være 4. september passet jo også bra, selvom jeg ikke så for meg en dag i kø på det lokale arrangementet i Djupadalen i Haugesund i år. Jeg måtte ha en tur i "einsemnda".

Det er fint padlevær da jeg legger i fra på Lier og setter kursen rett sørover. En svak, varm bris i mot. T-skjortevær. To stenger ute etterhvert, men ingen kjenning før jeg er helt sør. Da er det en bortpå, men ikke mer. De første dråpene kjennes også da jeg går i land på holmen. Her er det bare å få opp teltet.

Det er fuktig i bakken og jeg bretter en tarp jeg har med dobbelt og bruker den som underlag under teltet. Det fungerer fint og noe jeg også har gjort før på akkurat denne plassen. Den vil også hindre litt kondens i løpet av natta inne i ytterteltet.

Bygene kommer tett utover og jeg binder opp fjellduken som tarp ved bålplassen. Da har jeg tak over hodet.

Fjellduken er akkurat stor nok til at jeg sitter tørt. Jeg kan nemlig sitte behagelig på denne turen. Jeg har med campingstol! Frank hadde med seg campingstol hit sist helg og jeg misunte ham virkelig den. Når man har passert de 40 for lengst så tenker man mer og mer på komfort på tur, så også undertegnede. Når ungfolen Frank kan unne seg campingstol på kanotur, ja da kan denne gamle karen også det!

Mellom bygene utover ettermiddagen så fisker jeg fra holmen, rett ved leirplassen. Et par napp og så sitter ørreten. Ingen stor, men middag blir den. Rundt to hekto kanskje.

 Byge etter byge utover lørdag ettermiddag

Sist helg fant jeg mye sopp her på holmen som jeg da ikke plukket. Soppen har ligget litt i bakhodet hele uka og var også en av grunnene for å dra nettopp hit igjen denne helga. Sopp er godt!

Knappe to hekto stor, men i godt hold

Sola varmer i kveldingen

Når sola endelig seint på ettermiddagen vinner over bygene og varmer landskapet så tar jeg bålkjelen jeg har med og fyller den med gul trompetkantarell. Det vokser store mengder av denne fine matsoppen helt sør på holmen. Jeg finner mye mer også enn hva jeg så sist helg her. Bålkjelen fylles raskt til randen.

Under røsslyngen gjemmer trompetkantarellen seg

Denne soppen fant jeg første gang i høst for to uker siden på Skorpeneset i Vigdarvatnet. Da trodde jeg det var traktkantarell, en vanlig forveksling. Da jeg kom hjem fikk jeg tips om at det nok var snakk om gul trompetkantarell eller gul trompetsopp som den også kalles. Den er veldig lik traktkantarell synes jeg, men har en langt gulere stilk.

 Bålkjelen helt full av god matsopp

Gul stilk på gul trompetkantarell

Middagen er klargjort

På denne turen har jeg med skikkelig meierismør og det gjør susen når både sopp og fisk steikes i panna over bålet i kveldingen. Salt og pepper sørger for krydderiene.

Helt stille på Liervatnet lørdag kveld

Leirplassen

Ørreten jeg tok fra holmen var virkelig i godt hold og rød i kjøttet. Det er ikke verst allerede i to hektos størrelse her i lavlandet.

Ferdig stekt middag

I bilen på vei i formiddag så oppdaget jeg at jeg hadde dratt fra fotostativet, det store tunge som jeg ofte tar med på kanotur. Det har berget ok bilder på kveldstid tidligere. Jeg gadd ikke snu for å hente det og tenkte jeg fikk improvisere litt. Heldigvis lå gorillapod'n i kassen i bagasjerommet. Da er det langt lettere å få til noe.

 Fundament for kameraet

Kanoen ble dandert til slik at den kunne fungere som underlag for kameraet på gorillapod'n når mørket senket seg over vannet. Det ble stødig nok.

Det er nydelig stille utover kvelden på Liervatnet. Hønsehauken hører jeg et par ganger og når sola går ned dukker mine venner flaggermusene opp like ved leirplassen. Artig å se de fly tett ned mot vannflaten og drikke vann.

Etter solnedgang

 Besøk på fiskeutstyret

Ostesmørbrød på bålet til kveldsmat

Utover kvelden holder temperaturen seg godt. Jeg går faktisk i t-skjorta helt til jeg kryper inn i teltet i halv tolvtida. Å zippe igjen soveposen er i allefall ikke nødvendig i den varme høstnatta. Den fungerer fint som dyne, soveposen. Posen fra Warmpeace som jeg testet skikkelig i fjor tar jeg nå med på kanoturene, da den er bittelitt tyngre enn WM-posen jeg vanligvis pakker i sekken når jeg er ute på vandretur. Warmpeaceposen er virkelig et funn og jeg anbefaler den gjerne!

#nattinaturen

I halvåttetida er jeg ute av teltet. Kaffetørst. Jeg nyter morgenkaffen i campingstolen. Jeg gikk tom for ved i går kveld, men det gjør ingenting. Stormkjøkkenet sørger for kaffevann.

 God bok!

På turen får jeg endelig lest ferdig mursteinen av en bok jeg har holdt på med en stund nå. Den kan anbefales og er en av tre i en trilogi, alle av samme størrelse, men uhyre interessant lesing må sies.

Gul trompetkantarell

Jeg plukker også litt mer av trompetkantarellen, men stopper da jeg igjen har haug på bålkjelen. Jeg kunne plukket flere slike kjeler med sopp ser jeg, men jeg må stoppe. Det blir rensejobb når jeg kommer hjem.

Etterlatenskaper etter sportsfiskere finner jeg også under sopplukkingen. Jeg blir forbanna hver gang jeg finner slikt. Kraftig multifilamentsnøre som f.eks. fugler kan sette seg fast i. Dødelig for dem. Det har jo ingen vekt og kan lett tas med hjem. Det havner i min søppelpose.

Soppen er lastet ombord

I ellevetida legger jeg i fra og setter kursen østover i vannet. Jeg vil padle meg en runde med stengene ute før jeg tar kurs mot bilen.

Det har vært bittelitt båttrafikk det døgnet jeg har tilbrakt på Liervatnet denne helga. To båter forbi holmen i går og nå ser jeg snart også en, mulig en av de fra i går. Den har en oter ute ser jeg.

Vinden fra nord gir ingen problemer, selvom jeg må padle i mot et stykke. Fin avkjøling i solsteiken.

Ingen kjenninger i det hele tatt på vei rundt vannet. Hverken 18g Møreungen eller 7g svart egenmodifisert lillaure er interessant for fisken i vannet i dag. Det skal sies at det aller meste av fisk jeg har vært borti på turen + den jeg fikk på land ble tatt på den svarte lillauren. Også sist helg tok jeg ørret på den her i vannet. En god fiskefanger.

På Lier sier jeg hei til to tyskere som meiter fra stranda der jeg legger i land. Ingenting på de heller så langt kan de fortelle.

Med kanoen på biltaket igjen og kursen satt sørover mot by'n så kan jeg oppsummere en fin kanotur og teltovernatting denne helga. Den 37. teltovernattingen i år er bokført. Vil gjerne bikke 40. Det er et slags mål jeg har for sesongen og det bør jeg klare i høst synes jeg. Kanskje to til neste helg?