Til Strype i Etnefjellene igjen

 

Det måtte bli fjelltur denne helga da finværet ble meldt av meteorologene. Strype i Etnefjellene ble besøkt.

Ti over elleve siste fredag i september er jeg allerede på vei østover fra Haugesund. Tidlig fra jobb og bilen var ferdig pakket. Nå gjenstod bare litt proviantinnkjøp i Etne.

Det er endel biler på parkeringen nærmest bommen på Skarstøl så jeg må rygge litt tilbake for å finne plass til min. Litt etter meg dukker en annen kar opp, men han skal mot Grindheimstølen. Jeg antar han var jeger. Jakta starter lørdag forteller han.

Det er et strålende flott høstvær oppover der jeg følger grusveien opp mot Rødekorshytta. Litt forbi den, der er stien inn til Strype.

Det er en stund siden jeg gikk med tyngre sekk på ryggen, så det tar alltid litt tid å venne seg til det. I det jeg tar av fra grusveien der skiltet viser Strype, så finner jeg meg en stein og pauser noen minutter, men med sekken på. Den er alle tiders den sekken.

Det er noen år siden jeg sist gikk inn denne stien mot Strype, men det er ikke lenge siden jeg fisket i tjønna der jeg ser for meg camp denne helga. Der var jeg i fjor høst, da jeg syklet og padlet inn, helt nederst i Strype, der bekken fra alle strypetjønnene munner ut i Krokavatnmagasinet. Det var en flott tur!

Det er ikke et menneske å se her inne, selv om det er kort vei inn hit. Fra parkeringen til campsiten ved Osatjørn er det omtrent to kilometer bare. Det er helt greit det for en siste tur opp i fjellene her med telt.

Ti på to, rundt femti minutter siden jeg startet fra bilen, er jeg framme på det fine neset ved utoset i Osatjørn. Her er det virkelig fint underlag til telt. Sekken hives av ryggen. Den var ikke veldig tung i dag. Kanskje rundt 20 kilo med mye komfort, også den store campingstolen jeg liker så godt.

Kort etter ankomst er teltet oppe ytterst på neset. Nå er det bare å nyte tilværelsen i nesten vindstille vær og en deilig høstluft å puste inn.

Her på neset er det flere potensielle teltplasser og jeg ser snart plass til der også turkompis Frank kan ha sitt telt. Han er nok på vei østover og vil nok dukke opp i ettermiddag en gang.

Allerede ti på halv fire dukker Frank opp over haugen. Han fikset seg tidligere fri fra jobb i dag. Etter en kort prat, så er også campen til Frank på gang.

Frank valgte det lille Hillebergteltet sitt til denne turen. En viktig årsak til nettopp det er vinden som er meldt for helga. Det skal blåse opp i kuling i kastene. Like greit å spare superlight-teltet fra Helsport da. Hillebergteltet hans tåler langt mer vind.

Jeg hadde også tanken om å ta superlightteltet med på denne turen, men det var vindvarselet som gjorde at jeg heller tok med pro 2-teltet i stedet.

Senere på ettermiddagen er det en stor ørn som kretser over campen vår på ganske nært hold en periode. Jeg tror det kan være en kongeørn, men jeg får senere bekreftet via messenger at det nok var en ung havørn som sjekket ut campen vår. Takk for det, Jan Kåre!

Utover kvelden stilner det helt av en lang periode. Fisken i Osatjørn vil ikke ha sluk og stengene får etter hvert hvile. Campingstolene er mer i bruk til langt utpå kvelden.

Jeg er tidlig oppe i et nødvendig ærend og da kjenner jeg vinden som har økt på i løpet av natta. Det er meldt frisk bris og kanskje kuling i kastene i dag.

Rundt halv ni lørdag morgen, på 55-årsdagen til turbloggeren, så kikker sola over Bordfjellet i øst og lover en strålende dag.

Frokosten tas innomhus, for det er ikke noe å sitte ute etter i den kraftige vinden som feier over campen fra sørøst. Akkurat som meldt. Vel, vi er klar for vinden og vil av gårde på en rundtur fra tjønn til tjønn i dag.

Vi er avgårde rundt ti og legger turen opp mot stien som går gjennom området her. Vi vet om noen vann og tjønner som nok ligger litt mer i le for vindretningen i dag og dit legges kursen.

Ved go'vannet, som Frank kaller det, ja der blir vi en stund. Her kan det gå riktig så fin fisk er vi fortalt.

Jeg har snart fisk etter den svarte sluken jeg bruker her, men ta skikkelig vil den ikke. Hos Frank er det fisk på sluken etter en stund og jeg kan på avstand se at han også klarer å lande ørreten. Den ser skikkelig fin ut.

En halvtime senere treffes vi og da får jeg vite at ørreten dro vekta ned til hele 820 gram. Det er fin størrelse her. Vi nyter solvarmen i lyngen en stund i le for sørøsten før jeg forsøker noen kast igjen, og nå med en 4 grams modifisert liten, svart sluk på. Der er den på og den raser ut.

Etter en kort fight kan jeg løfte den fine ørreten inn på mosen for et bilde. Vi tipper opp mot 400 gram på denne, fin i formen og brei over ryggen. Et bilde og så får ørreten, som Frank sin også, svømme ut igjen. Vi vil tilbake hit ved neste anledning.

Det blir en liten tass også i neste tjønn vi besøker, men den var nok ikke mer en kanskje 100 gram.

På vei hjemover mot campen igjen, så tar vi en liten pust på toppen av fjellryggen vest for Osatjørn. Her har vi fin utsikt mot campen på andre siden av Osatjørn, og vi ser også opp mot Strypetjørn. Der tar vi en stopp i østenden i le for den verste vinden for noen kast, før vi legger nedover mot campen og middag.

Det blir en forblåst ettermiddag, men vi finner litt le under en fjellknaus der vi tilbringer ettermiddagstimene i campingstolene våre og nyter varmen fra septembersola. 

Ikke lenge etter solnedgang, så blir det teltliv i hvert våre respektive telt. Det er rett og slett ikke temperatur eller særlig behagelig sitte ute lenger.

Vinden kaster seg over teltet i løpet av natta og det er ikke mange timers effektiv søvn å få. Jeg stoler på teltet og barduneringen jeg har gjort, men det rister likevel godt i kulingkastene i løpet av natta.

Før soloppgang er jeg en tur ut på en toaletttur. Vinden kan det virke som er litt på retur. Den er noe mer avdempet enn hva den var i natt. 

På værradaren til Yr ser jeg at det er regnbyger som hamrer løs lenger vest og heller ikke veldig langt fra oss.

Halv ni er sola over Bordfjellet igjen og varmer opp litt i teltet, men det varer ikke veldig lenge, før den forsvinner bak tunge skyer.

Vi blir enige om en avgang i titida. Det er ikke vits i å dra det lenger ut her oppe i dag. Det er nedbør på vei i denne retningen.

Litt før ti er vi på vei nedover igjen på stien. Noen dråper er det i lufta hele veien ned igjen til parkeringsplassen. En halvtimes tid tok turen ned.

Regnværet møter meg lenger vest på vei hjemover etter en virkelig flott helgetur opp i Strypeheiene igjen. Trolig var dette siste tur med telt i nærfjellene, men akkurat det vet man jo aldri. 

Neste tur opp i Etnefjellene igjen i høst blir med sikkerhet sist i oktober. Da blir det to turer til Olalia Fjellstove med klassene jeg underviser i valgfag friluftsliv. Skal bli kjekt det også.

I bilen vestover kan jeg notere meg utenatt nummer 25 og 26 denne sesongen. Det blir nok flere i høst, men trolig ikke i fjellet. Neste helg blir det tur ned på Sørlandet igjen. Det gledes til det også.

Det er Frank som er bak kamera i filmsnutten i dette innlegget.

PS. Vil du lese mer om mine fineste turer i Etnefjellene, ja så klikker du her!

Tur til Orkjå og solid soppfangst!

 

Andre turen til Orkjå på to dager ble gjort i dag og i dag med klassen på 9. trinn. I går var det med gjengen på 10. trinn turen ble gjort.

På turen oppover i går med valgfag friluftsliv på 10. trinn så oppdaget jeg et større felt inne i skogen, langs stien opp mot Orkjå, med den gode matsoppen traktkantarell. 

Jeg trodde først det kanskje var gul trompetsopp jeg så inne mellom grantrærne, men det ble snart klart at det var traktkantareller. Begge arter er uansett virkelig gode matsopper.

På toppen av Orkjå

På turen i dag tok jeg med noe å plukke sopp i som jeg manglet på gårsdagens tur. Etter et kvarters pause på Orkjå i dag med elevene så gikk turen nedover igjen og midtveis omtrent, ja der ble turbloggeren igjen for å plukke herlig matsopp. 

Før elevene forsvant videre nedover med Per Andreas fikk de selvsagt en liten innføring i hvordan denne soppen kan se ut og hvor viktig det er å være absolutt sikker på at det er nettopp en matsopp og ikke en giftig sopp som den kan forveksles med.

Det er ikke alltid lett å se soppen oven i fra

Soppfangsten ble virkelig god etter hvert og jeg fant mer enn jeg fikk plukket med meg, og mer enn hva jeg gikk forbi i går også. Det var flere områder med traktkantareller jeg fant og litt piggsopp å finne også.

En hyggelig liten prat med en jogger som kom forbi oppover stien ble det også, om sopp.

Jeg klarte å miste mobiltelefonen også en periode der inne i skogen. Ikke så rart kanskje siden jeg krøyp på alle fire inne blant tette graner en stund og der måtte jeg tilbake å krype for å finne telefonen igjen. Det må ha vært litt av et syn å se en gamling på alle fire krype rundt mellom trærne der.

Jeg var ikke hjemme før i halv tretida i dag og da var neste jobb å renske soppen jeg hadde plukket. 

Det blir fullt score i artsorakelappen (stol aldri 100% på den likevel!)

Det er også en viktig jobb med tanke på sikkerhet, renskearbeidet. Da bruker jeg god tid og sjekker hver eneste sopp som er plukket. Jeg har virkelig respekt for giftige sopper og arter som kan forveksles.

Det ble over 700 gram ferdig rensket sopp i dag der omtrent en tredel ble stekt til middag. Sammen med stekt elgskav så ble det et fortreffelig måltid.

En artig liten sopp som også vokste tett på stien til Orkjå i dag, ja den hadde det treffende navnet gullgaffel, i følge artsorakelappen. Fargerik og i øye fallende var den i hvert fall.

Neste tur med valgfag friluftslivklassene blir neste uke, siste uke før høstferien. Da skal vi fiske i Skeisvatnet i Haugesund.

Når dette blogginnlegget er publisert, ja da pakkes sekken for fjelltur. Etnefjellene skal besøkes igjen!

PS. Vær alltid forsiktig på soppjakt. Det er lett å forveksle arter og derfor må du være helt sikker på at den du plukker med hjem er spiselig. Det kan gå virkelig galt ellers. Her vises forskjellen godt på traktkantarell og den svært giftige spiss giftslørsopp.

Traktkantarell?

 

På tur i dag på jobb, så kom jeg over et forholdsvis stort område med en virkelig god matsopp, men hvilken matsopp?

Jeg tippet først på at det var den virkelig gode matsoppen Gul trompetsopp som jeg har funnet her på Haugalandet noen ganger tidligere år. Det kunne også være Traktkantarell, en fantastisk, fin matsopp det også. At soppen var spiselig, ja det var jeg helt sikker på.

Jeg hadde ingenting å plukke med meg soppen i på turen i dag, og tiden var også knapp, så jeg må tilbake i morgen på turen med klassen da. Da blir det sopptur på turbloggeren på vei hjem.

Jeg lastet bildene av soppen i dag opp i den geniale appen "Artsorakel" og den ga aller høyest treff på traktkantarell. Nå håper jeg jo bare at jeg finner soppen i morgen også og at ingen andre har plukket den med seg, for der var det nok til flere måltider.

PS. Her finner du mer om Gul trompetsopp jeg har funnet på tur.

Surt, lite døgn på Vigdarvatnet

 

En knapp uke etter at jeg var her sist, så legger jeg utpå Vigdarvatnet igjen, i surt vær og vind fra sørøst.

Kaldt var det ikke, hele 16 grader i lufta da jeg parkerte på Lindøy i Sveio litt over tolv, denne septemberfredagen. To uker nesten, siden forrige teltnatt gjorde at været ikke betydde så mye for en ny natt i telt. Jeg var godt skodd for denne turen.

Utover mellom "Skilpaddå" og "Japan" er det fisk på sluken jeg har på slep. Trolig ikke noen stor sak, for da ville nok den lille teleskopstanga flekset langt mer enn den gjør noen sekunder, før fisken er av igjen.

Ute på åpen sjø, så merker jeg at det her kan bli friskt. Spruttrekket på båten tar unna bølgeskvettingen bra, mens pappen på vinkartongen på dekk, ja den begynner snart å gå opp i limingen. Vel, det er innholdet som er viktigst å berge.

Regnværet som jeg har sett på værradaren til Yr, treffer meg fra sørøst midt utpå Vigdarvatnet og forfølger meg helt til land på Skorpeneset. Den høye vannstanden gjør at ilandstigningen går svært så greit denne gang.

Det første jeg gjør når jeg har fått båret opp all pikkpakk fra båten er å få opp tarpen. Den må bare opp så snart som mulig, skal jeg få holde ting tørt. Når den er oppe, ja så er det langt bedre, men det blåser friskt fra sørøst, så jeg får også opp presenningen jeg har med som levegg mot sør. Den fungerer etter hensikten.

Nå kan jo kvelden bare komme. Vinden kommer i allefall og den øker også litt på utover ettermiddagen. Teltet fikk jeg opp kort tid etter at tarpen var oppe. Denne gangen også på samme plass som da jeg og Johnny var her i august.

Jeg fikk faktisk plass til hele to sekker ved på baugen denne gang, pluss en halv en foran føttene nedi båten. Jeg kan virkelig kosefyre utover kvelden. Det aller første som gjøres når det er fyr i bålet er litt matlaging. Ingen store kokkekunster, men noen kjøttkaker til forrett, for så noen gamle baconpølser senere på kvelden, nesten gått ut på dato.

Det er et mistrøstig vær utover ettermiddagen, med den ene regnbygen etter den andre som hamrer mot tarpen og presenningen. Det blir ikke annet syssel enn i campingstolen ved bålet der det går i podcaster og litt TV-titting.

Været letter litt etter solnedgang og vinden stilner også noe. Da tar jeg ned presenningen som har dekket for utsikten mot sør. Resten av kvelden nytes med utsikt sørover.

Det blir ikke veldig seint før jeg famler meg fram til teltet, men da er også to hele sekker ved fyrt opp. Nå skal nytt liggeunderlag testes. Det kom i posten sist uke og ser virkelig lovende ut.

Jeg sover som en stein fram til sjutiden. Da er jeg våken og får sjekket værmeldingen. Jeg vet allerede at det skal blåse litt opp utover dagen, og får også det bekreftet. Ja, da er det bare å starte dagen.

Den halve sekken som jeg hadde i fotenden i båten i går blir snart til morgenbålet. Det er fremdeles oppholdsvær, men jeg ser at tåka ligger tungt nedover kommunetoppen i Haugesund, Klauv, der nede i sør. Der kommer også været i fra i dag. Det er sønnavind, og derfor heldigvis ikke kaldt. Kanskje rundt 15 grader pluss denne lørdagmorgenen.

Jeg strekker litt på beina med en liten rusletur i crocs på de fine svabergene her på neset. Høsten kan være en virkelig fin turtid det også, når vær og vind er akkurat passe, som på denne turen. Det har ikke vært ekstremt, men litt surt. Da er det greit å ha utstyr med som man kan tilpasse seg til været.

Jeg er i båten litt over åtte og tar sikte mot Vigdarheim i sørvest. Sluken som har tatt halvannen kilos ørret her for 9 år siden, den er snart bak båten på dorg.

Brisen fra sør er helt grei å ha skrått i mot og snart glir jeg over steinene som vanligvis ligger tørre vest for holmen som normalt er landfast ved leirstedet Vigdarheim. I det jeg er like nedenfor hovedhytta går et vindu opp og der dukker noen av elevene mine opp som vinker ned til meg. Jeg visste at de var på speiderleir der denne helga.

På Lindøy er det bare bilen min som står parkert, akkurat som i går. Overfarten hit har gått raskt, en drøy halvtime bare. Båt og utstyr er snart lastet inn. Jeg slapp unna regnværet som værradaren meldte om. De dråpene kommer i det jeg passerer kommunegrensa.

På vei hjem kan jeg se tilbake på nok et døgn på tur, den 24. utenatta i år. Med packraften som stødig transportmiddel denne gang også, ja så var det den 23. turen med den båten i år.

Med været som per nå er meldt for neste helg, ja da kan det kanskje bli fjelltur igjen. Det er jo en stund siden sist. Jeg krysser fingrene for nettopp det. 

Jeg er innom nærbutikken på vei hjem, og kjøper inn alt jeg trenger til en skikkelig fårikålhelg. Ja, det er jo den tiden nå.

PS. Vil du lese om alt jeg har skrevet om bruken av packraft her på bloggen, ja så klikker du her.

PS2. Har du lyst å besøke vakre Vigdarvatnet sør i Vestland fylke, ja så bør du se dette blogginnlegget. Der finnes mine aller fineste turer på denne fine, lille innsjøen.