Til Olalia med fiskestang på sekken

Aller siste gang til fjells med fiskestang denne sesongen. Vi dro til Olalia med innlagt fiskestopp.

Jeg møtte Per Andreas og Cali på Raglamyr. Her hoppet jeg inn i bilen deres og vi var i vei østover i det klokka slo åtte i morges. Inn til Olalihytta for en kikk. Den er under nybygging og vi hadde lyst å se hvordan den kommer til å bli. I dag var det også meldt flott vær og da bør man gripe sjansen til å komme seg på tur. Spesielt nå i november. Vi gjorde det med Olalia som mål.

Litt over ni var vi i vei fra Oppheim. Vi var første bil på parkeringsplassen der. Det ville nok bli flere utover dagen med det været som var meldt for dagen. Nå var vi alene på vei innover.

Det er fin vei innover til Olalia nå. I forbindelse med nybyggingen så er det anlagt grusvei helt inn til hytta. Den skal gjøres noe smalere etter at hytta står ferdig, men skal ha fin standard er det sagt. Allerede nå går det greit å sykle inn. Vi møtte noen syklister på vei ut igjen.

Oppe på flaten ved Toska, det første vannet på vei innover, er det tydelig at vinteren er i anmarsj. Den første snøen ligger i terrenget og det er hvitt på toppene.

Det er forresten litt rart å gå på vei innover her nå. Vi har mer enn en gang bakset oss gjennom myrene og søla på vei inn til hytta de siste ti årene. Begge har vi hatt 30 elever med oss på hver tur som vi har dratt med oss på den sølete og slitte stien, over myrer og gjennom kratt. Neste gang vi skal inn her med elever blir det andre boller. Vi gleder oss allerede til det.

Toska

En av årsakene til at vi dro til fjells opp her i dag var at vi også ville sjekke ut et alternativ for avslutningsturen for valgfag friluftslivklassen som vi begge underviser. I siste del av mai så håper vi våren er kommet hit opp og vi kan ta klassen med oss hit på overnattingstur. Vi fant flere alternative leirplasser i nærheten av Ongelsvatnet.

Trollatjørna

Vi tok lunsj på Olalia utenfor den nye sikringshytta. Var fint i sola som presset seg gjennom siste rest av tåkeskyer over Hauganuten. Den varmet faktisk. Kokekaffen til Per Andreas likeså.

Etter lunsjen på turisthytta tok vi turen tilbake langs nyveien og dro ned mot utoset til Ongelsvatnet. Her monterte vi fiskestengene. Nok i seineste laget ja, men vi måtte bare. Så lenge isen ikke har lagt seg er det alltids håp om fangst. Å gå forbi med stanga på sekken hadde vært uhørt.

En liten halvtime i sørenden av Ongelsvatnet ble det med fiske. Ingen kjenning med småkjølig fjellørret. Her i denne enden av vannet fant vi også fine områder for telt- og lavvoleir til våren. Da er det bare å krysse fingrene for tidlig vår i Etnefjellene.

Tilbake på nyveien møtte vi godt med folk på vei innover. Sikker langt flere enn hva som ville vært tilfelle på samme tid i fjor med liknende vær, på gamlestien. Veien bidrar til at flere kan ta seg innover.

Rimelig tidlig nede på Oppheim igjen. Et femtitalls biler der nå. Etter å ha kommet oss avgårde vestover igjen fant vi ut på veien at vi måtte ha oss en stopp etter sjøørreten. Skjoldafjorden fristet og sola varmet fremdeles.

Vi hadde begge kjenning med pen fisk den timen vi fisket og fikk også et par stykker i håven. Et par makrell også. Sjøl klarte jeg å miste en kanskje tokilos oppdrettslaks. Antar det var oppdrettslaks, blank som den var. Den slo seg av en meter over vannflaten, fire-fem meter fra land. Hadde litt høy puls da.

Fin dag og fin tur. Takk for turen, Per Andreas!