Børgefjell 2015

Det måtte bli en ny tur til Børgefjell i år. Den tredje turen min i denne flotte nasjonalparken. Men, jeg var fryktelig spent på is og snøforholdene der inne.

Jeg har hatt to døgn på hotell på Røros i deilig, sivilisert luksus da jeg mandag 13. juli pakker meg ut og setter kursen nordover, nedover Gauldalen. Det tegner til en flott dag i Trøndelagsfylkene. Sol og flere-og-tjue varmegrader.

Fine dager i Røros

På en rasteplass nede i Gauldalen tar jeg en telefon til Kurt Vollmo som kjører skyssbåten på Namsvatnet. Jeg har bestemt meg for en sørlig inngang i Børgefjell i sommer og ikke en vestlig som jeg planla i vinter. Da tenkte jeg å gå inn fra Tomasvatnet. Jeg tar rett og slett ikke sjansen på det ut fra ryktene om mye snø og smeltevann i elvene i fjellet der. Jeg avtaler med Kurt om henting på parkeringsplassen på Fredheim tirsdag klokka 12.

Det blir en stopp i Steinkjer for siste innkjøp pluss middag på en italiensk restaurant, som jeg har besøkt før. God mat der visste jeg.

Jeg er ventet i Røyrvik. Har nemlig igjen bestilt rom på Limingen Gjestegård. Tredje gangen jeg tar en overnatting her. Ikke noe å si på verken pris eller standard.

Fra Limingen Gjestegård i Røyrvik

Tirsdag er jeg oppe ved Namsvatnet allerede i nitiden. Sekken skal pakkes og jeg vet av erfaring at jeg kan trenge god tid på nettopp det. Å pakke sekken på en parkeringsplass er aldri helt ideelt, men med nok tid bør det gå smertefritt (jeg holder likevel på å glemme kaffe). Det er akkurat plass til omtrent ti dagers tur i sekken på 65 liter. Et par og tjue kilo veier den da. Det er helt akseptabelt synes jeg. Jeg betaler også parkeringsavgiften for ti dager. 200 kroner.

Pakket og klar for ti dager i Børgefjell

Mens jeg venter på Kurt får jeg en hyggelig prat med Pål Lavik som bor på Fredheim og driver Namsvatn padlesenter. Han og sønnen har vært og sjekket røyegarna og viser fram en bøtte med fine halvkilos røyer. Flott matfisk.

Kurt er klar i halvtolvtida. Det er bare å komme seg om bord. Jeg er eneste passasjer i dag. Det er egentlig ikke før i morgen at Kurt starter de daglige turene over vannet til fast tid, så denne turen i dag er utenom ruta. Da blir det dyrere, men jeg står i den prisen for en grei inngang i nasjonalparken, på andre siden av Namsvatnet.

Det går unna over Namsvatnet

Jeg tar sjansen på Storelva. Kurt har fått rapport om at isen skal være gått på vannene helt opp til og med Jengelen, men mer vet han ikke. Det er ikke mange folk der inne ennå forteller han og jeg er blant de første som drar inn fra Storelva. Jeg er spent på forholdene oppover langs vassdraget. Sikkert kaldt vann og trolig ikke noe supert fiskebett antar jeg.

Storelva lever opp til navnet sitt

Storelva viser seg i all sin vårprakt på lang avstand ute fra Namsvatnet. Elva går stor! Det er mye snø som smelter der inne i fjellet ser det ut som og alt skal ut gjennom Storelva.

Kurt legger ut fra Storelva

Jeg takker for turen og vinker da jeg går i land. Det var en herlig følelse og fly lavt over Namsvatnet i nesten 30 knops fart i båten til Kurt i dag, må jeg faktisk innrømme. En liten «guilty pleasure» kanskje fra miljøverneren det.

Turblogger klar for første etappe inn i nasjonalparken

Jeg er tydelig alene ved gapahuken ved Storelvas utløp. En siste justering av sekken og litt myggdeo på åpen hud. Antar det vil være litt mygg i skogen på vei oppover. Jeg kunne i og for seg spart meg det, for denne sommeren og også på denne turen er det svært lite mygg å se og oppleve. Noe skal man ha igjen for en lang og kald vinter og vår.

Det er god sti oppover og flere steder er den også klopplagt for å spare terrenget, også inne i nasjonalparken. Forståelig i grunnen. Et godt tiltak både for folk og natur. En tilrettelegging jeg ikke har noe i mot. Jeg så også dette i Øvre Pasvik i fjor sommer. Der også var tilsvarende gjort.

 Flott utsikt på vei oppover langs Storelva

Det er flott å se seg tilbake mot Namsvatnet før jeg runder kanten øverst. Jeg ser Getsklumpen i sørøst og de fine områdene der rundt Beinvatna og Orrvassdalen. Er ikke veldig mye snø der ser jeg og var også et alternativ i sommer, men der har jeg jo vært. Nå ville jeg heller se Storelva og Jengelvassdraget, selv om det nok trolig er noe bedre fiskebett der sør.

Getsklumpen ses midt i bildet omtrent, Orrvassdalen til venstre for den

Faste og fine myrer å gå på mange plasser

Stien langs Djupvassflyen ser jeg er oversvømt der den går tett ned til vannet. Jeg trekker opp gjennom skogen og opp til de fine, faste myrene lenger oppe. Disse er flotte å gå på og jeg gjør unna de første kilometerne bort til innoset ganske radig. Fra innoset i Djupvassflyen følger jeg stien oppover langs elva.

Klopper er lagt ut over flere myrpartier opp til Djupvatnet

 Storelva nedstrøms Djupvatnet

 Langs Storelva

Snart oppe ved Djupvatnet

Det er fint turvær, ikke for varmt og lett overskyet. Det er alltid spennende å se nytt terreng og gå stier man aldri har vært før, har kun sett noen bilder og lest om området her. Nå var jeg her sjøl og så for meg en camp oppe ved Djupvatnet, ute på det lange neset. En god fiskeplass også antok jeg.

Flott teltplass på neset midt i Djupvatnet

Ytterst på det markerte neset i Djupvatnet er det fine teltplasser og godt brukt også er tydelig, men rent og pent. Jeg tar i bruk plassen lengst ytterst på neset. En småkjølig bris fra nordvest er påtrengende utover kvelden og jeg fyrer et lite bjørkebål i grua som finnes der. Noen fisk har jeg ikke kjenning med fra neset her. Helt sikkert det kalde vannet som er årsaken, men jeg observerer et par forsiktige vak litt utpå vannet da vinden stilner noe på kvelden. De finnes der, garantert, men akkurat nå er de slappe i fisken.

Jeg antar at videre oppover i hovedvassdraget her vil det være likedan, kaldt vann og dårlig fiskebett. Jeg sjanser på småvannene heller, oppe under Tunnurfjellet. På morgenkvisten settes derfor kursen mot Oddvatnet for en natt eller to der oppe.

Oppover myrene retning Oddvatnet. Djupvatnet i bakgrunnen

På vei oppover stopper jeg ved småtjønnene og forsøker noen kast. De er djupe nok og inneholder sikkert fisk også, men mitt slukutvalg er lite interessant i dag kan konstateres.

Fiske i ett av tjønnene 

Det er reinsdyr i området i allefall. En liten flokk har lagt seg til kjøling på en snøfonn noen hundre meter lenger nede ser jeg i det jeg tipper over haugen mot Oddvatnet. Der skal det i allefall finnes fisk. Isen er også gått og da er det fiskbart.

Reinflokken kjøler seg ned på fonna

Mye snø i fjellene i nordvest

Jeg finner en ok teltplass omtrent 100 meter øst for utoset, på sørbredden. Flatt underlag og kort ned til vannet. Fiskbart i slipperser. Det er aldri feil.

Oddvatnet er isfritt

Leir ved Oddvatnet

Første ørreten er på endelig. Den tok på første kastet i innoset i tjønnet, rett nedstrøms Oddvatnet. Herlig. Endelig matfisk. Den er ikke i skikkelig kondisjon, men heller ikke sylslank. Mat blir den okke som.

 Vårtegn ved Oddvatnet

Finfin ørret, om noe slank

Jeg fisker lenge i selve Oddvatnet utover kvelden, men ingen kjenning med fisken i vannet. Er nok kaldt vann fra snøfonnene, spesielt langs sørbredden, som ikke akkurat hjelper på fiskens aktivitet. Jeg ser heller ingen fisk i overflaten her.

 Fin kvalitet på fisken fra tjønnet nedstrøms Oddvatnet

Fra teltplassen min ved Oddvatnet har jeg god utsikt opp i Store Børgefjell mot øst. Oppover Sapmanndalen og dalen som strekker seg østover nord for Sapmanåsen, dalen jeg gikk oppover i 2013 på vei gjennom Store Børgefjell.

En kilometer, halvannen sør for Oddvatnet ligger et annet, men navnløst vann på omtrent samme størrelse. Noen meter lavere i terrenget. Dit tar jeg kursen på formiddagen. Matpakken, polarbrød og tubeost får plass i fiskevesten. Litt grått vær og en litt kjølig vind, men helt ok å vandre i. Det er lettgått terreng her i Børgefjell.

 Fjelljo i et vinterlig Børgefjell

Jeg ser snart fisk i vannet her, et kraftig vak ved holmen der ute, midt i vannet. Jeg når nesten ut med sluken. Etter et par kast er det kraftig muskulatur som kjemper i mot der ute. Fisken gir kamp, men må etter litt gi opp. En praktfull, tettpakket Børgefjellsørret i super kondisjon tok den svarte sluken. 6 hekto er den og vil gi meg en stor middag.

Kvalitetsørret fra Børgefjell

I et lite øyeblikk skimter jeg en person langt over på andre siden, men han forsvinner bak noen hauger. Trolig en leir der? Jeg ser ikke andre den lille timen jeg fisker ved vannet her, før jeg etter hvert legger nordover igjen mot Oddvatnet.

Oppe i et lite skar går jeg rett på hønemor med en liten haug, små kyllinger som hun ruget på. Det er kaldt i været så jeg kommer meg kjapt unna, men et bilde får jeg av kyllingene. Hønemor springer foran meg flere hundre meter oppover for å sikre at jeg kommer lengst unna avkommet. Jeg håper hun skyndter seg tilbake.

 Småtasser i lyngen

Hønemor lokker meg unna

 Tilbake til leiren med fangsten

 Lekkert!

Dagen etter legger jeg i vei nordover langs østsiden av Tunnurfjellet. Jeg vil inn til et av de beste fiskevannene i Børgefjell, nemlig Gaukarvatnet. Krysser fingrene for at isen er gått der. Bør jo egentlig det nå synes jeg.

Fint å våkne opp til denne utsikten etter en god natts søvn i god sovepose

Tilbakeblikk mot Oddvatnet

Oddvatnet

Det er ikke mange kilometerne over fjellet mot Gaukarvatnet, men jeg merker meg at det er flere og flere snøfonner som må krysses enn tidligere på turen. Dette ser svart ut tenker jeg, eller hvitt.

Joda, jeg ser snart ned på Gaukarvatnet og isen som ligger på det. Heldigvis kan det se ut som den er i ferd med å gå, kan det ikke? Litt nærmere ser jeg tydelig at langs nordbredden er det isfritt og flere andre plasser også. Jeg legger i vei rundt vannet mot teltplassen jeg hadde i 2013. Da regnet det voldsomt da jeg var her, i dag er det finvær i forhold.

Litt nedslående å se is på Gaukarvatnet

Jeg forsøker å finne et godt sted å krysse Klemmetbekken som går flomstor. Jeg må litt oppover før jeg merker meg at det kan være grunt nok til å unngå våte fjellstøvler. Jeg er lite lysten på å tørke de. Det tar nemlig sin tid.

Jeg kan klare å komme meg over med få skritt i vannet. Jeg jumper uti og i brøkdelen av et sekund merker jeg at jeg er lurt igjen. Akkurat som i Sipmekbekken i 2013 har jeg latt meg lure av det krystallklare vannet. Vannet når meg til knes, langt over støvelskaftene. Jeg kaster meg over på andre bredden for å berge det som berges kan av fjellstøvler. Det går nesten bra, litt fukt kjenner jeg likevel sive inn. Jeg kan nok takke buksa for det verste innsiget av kaldt fjellvann i støvlene. Hadde jeg ant dette skulle jeg selvsagt strammet inn buksa tettere på støvlene. Det er nemlig trikset. Buksa er jo rimelig tett.

Flott leirplass ved Gaukarvatnet

Teltet er snart oppe på den gamle teltplassen. Her fikk jeg nydelig fjellørret for to år siden. Litt mer tvilende nå er jeg på fiskebettet. Isflakene driver rundt på vannet, sikkert iskaldt vann for fisken.

Sneglen som satt på kroken indikerer skyhøy vannkvalitet i Gaukarvatnet!

Jeg fisker litt fra land fra nordbredden ikke langt fra teltplassen utover ettermiddagen. Ingen kjenning. Under seinlunsjen hører jeg plutselig motorlyder fra andre siden av vannet. Langt oppe i fjellsiden på andre siden ser jeg en snøscooter på vei opp mot toppen. I alle dager tenker jeg. Først trodde jeg det kunne være en motorsykkel jeg hørte, men neida, det var en snøscooter. Samene kjørte altså scooter fremdeles her inne, i siste halvdel av juli. Tenk det!

Snøscooteren forsvinner over toppen en tur, men etter litt kommer den i retur og tar kursen for leiren min. Det viser seg å være en av reindriftssamene her inne, bosatt i Røyrvik som skulle samle flokken for kalvmerking. Tre uker seinere enn normalt var det, kunne han fortell. En lang vinter. Snøscooteren fungerte bedre nå enn motorsykkel. Den gikk nesten like godt over land som på snø. Høyere opp var den også selvskreven, men lenger ned ble det for mye barmark, fortalte han.

Samene drar videre etter en hyggelig prat

Det blir en hyggelig prat over kaffekoppen. Litt senere dukker også kollegene opp på scooterne og de forsvinner alle over fjellet igjen for å samle flokken. Hyggelig karer det der, men jeg kan jo egentlig betakke meg for barmarkskjøringen med snøscooter, dog kan det nok på et vis unnskyldes at det er nødvendig i næringsutøvelsen, som det heter.

Samene fortalte at isen ennå lå på Store Kjukkelen, men var gått på Jengelvatnet. Jeg ser også fra leiren at det er store snømengder lenger vest og mot nordvest. Elva fra Vajavatnet skimtes bare så vidt inne i store snøfonner der oppe. Jeg skal ikke dit, men en tur bort til Litle Kjukkelvatnet vil jeg ha i morgen bestemmer jeg meg for. Det er meldt gråvær utpå dagen da, men jeg kan få meg en formiddagstur. Ikke lange biten bort dit.

Elva fra Vajavatnet skimtes i snøen i fjellsiden

I løpet av ettermiddagen ser jeg også et helikopter som kommer østfra for å delta i reinsamlingen lenger vest. Motorferdsel både til luft og på land.

 Utsikt østover fra teltet ved Gaukaren. Sapmanåsen til høyre

Kveld ved Gaukarvatnet

En kjølig kveld og natt og jeg avslutter kvelden med varm kakao før jeg zipper igjen soveposen.

Det blir en tur til Litle Kjukkelvatn på formiddagen. Isen er gått, men mye is fremdeles langs land. Jeg finner et lite nes kort fra den tidligere leirplassen min her og tar optimistisk noen kast ut i det kalde vannet. Det er iskaldt. Det var akkurat her jeg tok fisk nærmere kiloen, da jeg sist var her i 2013. Da var det langt mildere og fuktigere. Regnvær hele tiden. Nå er det ingen fisk som tar der ute. Ser faktisk likevel et vak mellom isflakene, men det er svært forsiktig og nesten nølende.

En god del fjellryper i området

I det jeg kikker meg tilbake mot Jengelvassdraget og Litle Kjukkelvatn merker jeg et langbeint hjortedyr på andre siden som kommer løpende ned mot elva i lange klyv. Det der er ikke et reinsdyr, sier jeg til meg selv. Med kompaktkameraet forsøker jeg å zoome inn dyret som løper på andre siden. Jeg er sikkert på nesten en kilometers hold. Det ser virkelig ut som en elg som løper der. Trolig skremt opp av samene som flytter en reinflokk under fjellet på andre siden der.

 Elg langt der borte?

 Mot Litle Kjukkelvatn

Regnværet og en kraftig sørøstlig vind har tatt seg skikkelig opp før jeg når fram til teltet utpå tidlig ettermiddag. Her blir det teltliv resten av dagen hvis dette fortsetter. Det er sikkert.

Gråvær og teltvær

Isen som har dekket store deler av Gaukarvatnet siste døgn har nå, pga. vindretningen drevet mot land akkurat på min side av vannet. Helt umulig å fiske mer her. Det avgjør saken tenker jeg. I morgen er det bare å legge vestover. Jeg vil mot Jengelvatnet. Der har jeg ikke vært før.

Kursen er lagt mot Jengelen

Klemmetvatnet er islagt så å si hundre prosent da jeg passerer på nordsiden utpå formiddagen. Det er en stund til det blir isfritt i allefall. På vei over mot Jengelvatnet tar jeg opp den ene fjellrypa etter den andre. Flere velger å løpe i dekning. Ikke lett å få bilde av dem alltid.

 Jengelvatnet ligger isfritt, men en iskald vind har jeg midt i mot her

 Jengelen

Nedover mot Blyvatnet

Jeg har vinden i mot hele veien over mot Jengelvatnet, en kald vind. Det frister derfor ikke å slå leir ved dette vannet pga vinden. Det ville blitt en kjølig ettermiddag. Jeg fortsetter nedover mot Blyvatnet. Heller en leir der.

Jeg finner fort en nydelig leirplass ved en finfin strand like ved der to nes nesten deler Blyvatnet i to. En spennende straum mellom nesene, en utmerket fiskeplass, garantert.

Nydelig leirplass ved Blyvatnet

I løpet av ettermiddagen har jeg tre kraftige napp i vannet ulike plasser ikke langt fra leiren. Fisken er i det minste interessert her. Det er ikke før godt utpå kvelden at fisken endelig er på. Jeg ser den komme etter sluken, som er en utslitt og noe modifisert stingsild. Den tar rett foran beina mine på neset like ved teltet. Det blir en kort kamp før jeg for landdradd fisken inn på stranda. Endelig igjen kan det bli et skikkelig ørretmåltid.

En finfin Børgefjellsørret er det, men noe vinterslank i formen. Likevel drar damen, det er en hunnørret, digitalvekta ned til 815 gram. To gode måltider kan jeg få ut av den. Herlig!

Endelig ørret igjen!

Tidligere på dagen hadde jeg observert fire stykker som ankom Blyvatnet fra sør. De legger seg til en liten kilometer øst for meg i lavvo. Regner med jeg får en prat med dem i morgen. Første menneskene jeg ser etter samene jeg traff oppe ved Gaukaren. Skal bli hyggelig.

En reinbukk hilste på i kveldingen

Jeg vil ha meg to netter her på den fine stranda. Fisken virker jo å ha våknet til tross for det kalde vannet. Mulig sjanse for en ørret til da.

Våkner opp til ok vær, men småkjølig, denne trettiende dagen på tur i sommer. Det er 20. juli.

En tur opp i innoset i Blyvatnet gir ingen resultater. Jeg forsøker alle triks, men fisken er ikke interessert. Det er en rimelig kjølig dag, tross sola som skinner gjennom av og til. Den er kald nordvesten som kommer nedover dalen. En og annen regnbyge slipper noen dråper også i løpet av dagen, men ingenting å bli våt av.

 Vekslende, kaldt vær ved Blyvatnet, men mest pent. Dunjakka var god å ha

 Sørliene var begynt å bli godt grønne mange plasser ved Blyvatnet

Ser at det er dukket opp to telt nærmere utoset i Blyvatnet. Tre-fire stykker der nede ser det ut som.

Utpå kveldingen kommer lavvogutta jeg så ankom i går forbi. De vil opp i innoset å forsøke i kveld. De kan fortelle om en slank kilosørret i gårkveld ved leiren deres, men ellers ingenting. Møresilda var redskapen.

Karene, som var fra Lofoten, kommer seinere forbi leiren på vei tilbake og han ene kan vise fram en slank 8 hektos. Igjen tatt på møresilda. Tydelig at fisken har begynt å ta.

Jeg har ikke hatt kjenning med fisk i hele dag og vil fortsette ned til Djupvatnet i morgen. Der vil jeg ha meg en natt på samme neset jeg hadde første overnatting på denne turen. Trolig er nok fisken våknet der nå. Bare neset er ledig og ikke okkupert av andre fjellvandrere. Det kan jo skje, så fin som den plassen var.

Jeg har finværet med meg nedover mot Djupvatnet på morgenen, jeg har startet ganske tidlig. Lettgått terreng, men jeg holder med litt oppe i høyden og ikke tett på vassdraget. De faste myrpartiene er gode å gå på der de finnes nedover. Det er bedre enn å gå tett nede ved elva i bjørke- og vierkrattene der. Framdriften er god.

Nedstrøms Blyvatnet

God vannføring i elva

Skimter Djupvatnet langt der nede

Nede ved Djupvatnet ser jeg snart at den flotte teltplassen på neset er, som jeg fryktet, okkupert. Pokker også! Vel, det er ingenting å gjøre ved det. Jeg er ikke lysten på å telte andre steder ved vannet her, det var det neset jeg ønsket meg i dag.

Ei lirypehøne forsøker å lokke meg vekk fra kyllingene

En peptalk med meg selv resulterer i at jeg bestemmer meg for å fortsette helt ned til Namsvatnet og utløpet av Storelva. Er jeg nede før to så kan det være jeg treffer Kurt som kjører rute nå og jeg kan hoppe om bord. Returen er allerede betalt. Hvis ikke tar jeg siste natt der nede og ringer Kurt for tur i morgen.

Jeg følger stien nedover. Elva har sunket litt og de oversvømte partiene langs Djupvassflyen er overkommelige. Et par plasser må jeg likevel litt opp i skogen for å unngå å bli våt.

Jeg hører fossen på lang avstand og det er et flott syn som møter meg da jeg bikker kanten og får utsikt over Namsvatnet og elva som fosser nedover dit. Flott syn! Namsvatnet ligger nesten blikkstille der nede.

Fossen høres på lang avstand da jeg nærmer meg langs Djupvassflyen

Snart ser jeg Namsvatnet

Litt nede i lia treffer jeg oppsynsmannen som jobber med å legge flere klopper over myrpartiene på stien. En trivelig kar som faktisk tilbyr skyss over Namsvatnet skulle ikke Kurt dukke opp. Det setter jeg pris på og takker for det gode tilbudet. Han skal snart av gårde.

 Namsvatnet der nede

Jeg er nede ved gapahuken i god tid før to. Her treffer jeg to unge karer som skal oppover med Allykano. Helt opp til Jengelen vil de. De er ikke førstereisgutter hit. Tøffe karer, sier jeg til dem, som vil bære Allyen oppover mellom seg. Det hadde ikke jeg orket, men dette har de tydeligvis gjort før og er nok i langt bedre fysisk form enn turbloggern. De har padlet over hele Namsvatnet fra Fredheim siste døgnet. Nå vil de ha fem-seks dager på tur/retur Jengelen. Sikkert en flott tur i kano, men litt lange bæreetapper etter min smak.

Siden klokka ennå ikke er to ringer jeg Kurt og hører om han kjører rute i dag. Hvis ikke må jeg kanskje vente til i morgen for turen tilbake over vannet. Neida, Kurt var i nærheten etter en tur til Reiret, litt lenger vest. Ti minutter så er jeg der, sier han på telefonen. Fantastisk, men og litt vemodig slår det meg. Turen ser da ut til snart å være over. 8 dager på tur. Jeg hadde tenkt ti.

Kurt Vollmo kjører skyssbåten på Namsvatnet

I grunnen greit, tenker jeg med meg selv der vi farer vestover Namsvatnet i Busteren til Kurt i nesten 30 knop på vannet som ligger blikkstille og speiler nasjonalparken. Fantastisk syn av et fantastisk landskap.

Farvel til vakre Børgefjell, for denne gang

Kursen settes østover etter nedpakking i bilen på parkeringsplassen. Jeg drar gjennom Sverige sørover. Med en hotellnatt i Sverige et sted så kan jeg klare å nå helt hjem til Haugesund i morgen. Langt, men det bør gå. Det blir noen mil bak rattet.

Sørover Sverige på E45

PS! Klikk på bildene for større versjon.