Etter høstrøya

Jeg var tidligere opp enn de fleste i dag, søndag, og i vei nordover mot kommunegrensa før soloppgang. Jeg liker å være tidlig ut.

Det er ikke så langt å kjøre og ikke mer enn et par hundre meter å gå. Det passet fint med venstrefoten min som er vond i disse dager. Jeg kan gå på den, men jeg kjenner det.

Samme vann som siste søndag skulle besøkes. Her er det både røye og ørret som kan være av fin størrelse. Røya kan kanskje lures i dag er tanken. Den var nemlig etter sluken sist søndag.

Minus 1 grad i lufta da jeg går fra bilen. Tett frostrøyk over myrene. Framme ved vannet ser jeg ikke til endes av det. Helt stille. Fascinerende.

Jeg fisker fra to, tre plasser denne morgenen, men ikke et napp de første timene. Jeg setter også på en flue foran sluken i håp om at det kan trigge konkurranseinstinktet til fisken der nede. Neida, det vil seg ikke.

I det sola tar mer tak viser fiskene seg i overflaten. Det er noen insekter som klekker, noe smått. Hva jeg har å tilby er tydeligvis ikke interessant.

På vei tilbake stopper jeg ved første fiskeplassen igjen for noen siste kast. En orange sluk av ukjent opphav og navn forsøkes. Den er rimelig tung, rundt 18-20g. Kanskje kan den trigge røya på dypet.

Det funker faktisk, for på andre kastet er det liv i andre enden. Den kjemper godt og når jeg får den nærmere land ser jeg at det faktisk er en hannrøye som har tatt sluken. Røya i flott  gytedrakt har tatt skikkelig i treblekroken og sitter godt. Den har tydelig vært hissig på sluken med samme farge. Fisken har også et sår oppe på ryggen. Kan se ut som den har hatt nærkontakt med en sluk tidligere.

Den digitale Lawson-vekta viser nøyaktig 400g da røya veies. Ikke verst. Samme vekt som røya jeg tok her i fjor, i november. Det blir nok flere turer hit i høst da.

Edit. Sluken er Sildekongen 18g fra Elbe.