På tynn is

Jeg var rimelig sikker på at isen på vannet jeg hadde kursen for i morges skulle være sikker. Det var den ikke.

Rimelig tidlig av gårde, ivrig etter å prøve isfiske igjen, så viste ikke akkurat termometeret i bilen lystig lesning. En over null på vei innover, men heldigvis en knapp minusgrad der jeg parkerte bilen, på høyde med vannet jeg ville forsøke.

Knappe 4 cm is tåler ikke en velvoksen mann

Vel nede ved vannkanten så er jeg ikke veldig optimistisk. Stålisen ser tynn ut og et prøvehull på grunna viser knappe 4 cm. Det knaker og sprekker i isen der jeg gjør et forsiktig hopp. Nei, den her tåler ikke en velvoksen mann på 100+. Jeg tar ikke sjansen.

Jeg gir likevel ikke opp og legger kursen litt lenger nord i Sveio. Dette vannet kikket jeg innom sist onsdag og tippet en istykkelse på kanskje 2 cm da. Nå var jeg spent på om dette vannet hadde holdbar is.

Sola holder på å bryte gjennom skydekket da jeg borrer et prøvehull noen meter fra land. Jeg er godt kjent i dette vannet og kjenner bunnforholdene bra akkurat her. Langgrunt. Her er istykkelsen minst 5 cm. Jeg er litt tryggere her.

Jeg tømmer lommene for kamera og annet før jeg forsiktig subber utover isen mot litt dypere vann. Det er kun inne ved land at det knaker litt i isen, litt lenger utpå er det ingen lyd. Jeg borrer et par hull, det ytterste drøye 25 meter fra land.

To ståsnører setter jeg ut, det ene med en Ritsemblink og lys på, det andre en mormyska. Begge agnet med maggot og Attraqua røyeagn.

En liten halvtime forsøker jeg også mormyskastikka med nesa nesten ned i hullet. En neve eggeskall har gjort bunnen synlig knappe halvannen meter nede. Jeg tør ikke gå lenger ut enn at jeg kan stå i bunn skulle jeg gå gjennom. Det er regelen jeg følger slavisk i dag.

Jeg er også rimelig trygg med ispiggene i snor rundt halsen. Alene på isen tar jeg ikke større sjanser enn dette.

Frokosten tas på land og kaffekoket gjøres i ekspressfart på Soto'en. Den er kraftfull den bensinbrenner'n der. Den er ikke mye brukt hos meg, men tas fram på slike turer som dette. Jeg hadde tenkt meg bålfyring i dag også, men her ved vannet jeg til slutt endte ved i dag så er jeg litt for nærme sivilisasjonen til nettopp det synes jeg.

Etter tre timers tur så pakker jeg sakene. Ingen lyd fra bjellene på ståsnørene og heller ingen fisk å se på kikkfisket den halvtimen jeg lå ute på liggeunderlaget og kikket ned i vannet.

Litt artig å tenke på at for seks dager siden så tok jeg de første ørretene i denne vika på stang. I dag ble det ingen her på isen. Jeg gjør et nytt forsøk igjen i morgen. Det er meldt et par minusgrader til natta.

PS! En liten advarsel til slutt. 5 cm stålis kan som regel holde en voksen mann. Det gjorde den akkurat der jeg var i dag, men ta likevel ingen sjanser og ha ispiggene klare. Jeg gikk ikke lenger ut enn at jeg kunne stå på bånn skulle jeg gå gjennom.