Septembertur i ytre Etnefjell

Endelig var det meldt finvær for en hel helg igjen. Den måtte utnyttes godt. De ytre delene av Etnefjellene ble turmålet.

Jeg kjører østover rett fra jobb fredag like over tolv. Alt er pakket og klargjort torsdag kveld så jeg trenger ingen stopp på veien, bortsett fra drivstoffkjøp i Etne.

Finfin temperatur er det da jeg går fra bilen kvart på to. 13 grader viste termometeret i bilen da jeg parkerte.

Det er høst i lufta her oppe i 500 meters høyde der jeg følger stien oppover. En fin, svak nordlig bris gir akkurat passe avkjøling.

Det er fint å være tilbake her oppe igjen. Sist jeg var i fjellet her var siste helg i mai i år. Da kom også Frank og Johnny opp og holdt meg med selskap. I kveldingen i dag kommer Frank oppover og i morgen, lørdag er Marius ventet.

Jeg bruker tiden jeg trenger oppover og det blir mange fotopauser. Det er virkelig flott utsikt vestover fra fjellet her.

Nesten to timer bruker jeg opp til vannet. Det her helt greit. Travelt har jeg det ikke.

I det jeg skal plugge fast teltet på den vanlige teltplassen ute på neset, så får jeg meg en overraskelse. Det er bare fire(!) plugger i posen. Hvor i alle dager er de andre? Jeg leter i sekkelommen som jeg pakker stangposen i, men ingen. Det slår meg at de kan ha falt ut i pakkposen med turutstyret jeg hadde med på Vigdarvatnet for to uker siden.

Det er ikke meldt mye vind denne helga og jeg løser fadesen med å spikke plugger av einerbusker. De duger godt nok.

På andre kastet er det fisk på. En liten tass. All fisk som fås i vannet her tar jeg opp som kultivering. De står nemlig ganske tett i vannet.

Det blir en fin ettermiddag som nyttes til fiske, kaffedrikking og lesing. Litt småkjølig er det i den svake vinden, så dunjakka er god å ha over t-skjorta.

I halv sekstida ser jeg Frank runde over åskammen i vest med kurs mot leirplassen her på neset. Det blir et hyggelig gjensyn.

Kvelden blir fin den ute på neset vårt. Vi får et par småørreter til som tas opp, men ingen over 2 hekto store. Etter solnedgang stilner også vinden mer og mer, men det er kjølig. Et svak grønnskjær ser vi på himmelen i nord utpå kvelden. Et svakt nordlys.

Lørdag morgen biter en litt større ørret på og gir en liten kamp før Frank er stått opp borte i teltet sitt. Rundt fire hekto stor er den og denne også tas på land i kultiverings øyemed.

Like etter at sola er kommet over kanten i øst er også Frank oppe og forsøker noen kast. En enda større ørret er ganske snart på hos han. Helt inn til land får han den før den slår seg av. Halvkilo er vi enige om at den må ha veid.

Rundt ti legger vi i vei på en liten rundtur i fjellet her. Frank har pakket med seg stormkjøkkenet og kokekaffe i dagstursekken. Vi vil kikke innom noen småtjønner lenger inne i fjellet her.

Et av småtjønnene vi er innom er det fisk på hos Frank allerede på 3 kastet. Jeg slipper stanga og småløper bortover til Frank for få tatt noen obligatoriske bilder før fisken får slippe ut igjen. Vi får veid den i en plastpose før den legger på svøm ut i vannet igjen. 7 hekto stor.

Ved ett av tjønnene vi er innom treffer vi på en hyggelig, lokal fluefisker. Han er på hytta ikke langt unna og har tatt seg en tur med fiskestanga hit opp. Vi får en trivelig prat i sola som varmer virkelig godt nå.

På tur tilbake mot leiren stopper vi opp når vi kan se ned på vannet der teltleiren er. Vi er spente på om vi kan se Marius på vei opp. Han bør være oppe snart.

Vi ser han etterhvert som en liten prikk langt der nede på vei mot neset hvor jeg hadde sagt at vi ville campe.

På vei nedover etter en stopp i et siste tjønn for noen kast, ser vi at Marius har fått opp teltet sitt på neset.

Det er trivelig å hilse på Marius igjen. Jeg og han var jo på tur sist helg i Sveio. En hyggelig kar som er litt mer ivrig med fluestanga enn både meg og Frank.

Det blir en aldeles nydelig kveld. Vinden stilner helt av etter solnedgang i åttetida. Lenger utpå kvelden trer stjernene også fram på himmelen.

Vi tar noen kast også etter solnedgang uten fiskeresultat, men det blir mer og mer trivelig å sitte å prate mens mørket virkelig senker seg over fjellvannet vårt. Det blir en magisk kveld.

Det er turbloggeren som er først oppe søndag morgen. Rimelig tidlig også. I åttetida koker kaffevannet.

Frank og Marius er treigere, men i det sola bikker over kanten i øst er det også liv i teltene deres.

Vi har det ikke travelt denne søndags formiddagen og vi nyter det flotte været. Det er helt stille på vannet. Vi blir enige om at rundt 12 kan vi legge i vei nedover igjen.

Akkurat klokka tolv er vi på vei. Vi vil ta det med ro nedover og nyte været og utsikten på veien. Noe hastverk har vi ikke.

Vi legger merke til at det er noe gråvær i øst som trekker vestover, men vi vil trolig rekke ned til bilene i god tid før det treffer oss.

Det blir selvsagt noen stopp på vei ned for å nyte utsikten og ta bilder. Det er et fascinerende fjellandskap her oppe.

En flokk sauer er nysgjerrige på oss da vi passerer. Der er det mye bra fårikålkjøtt kan jeg tenke meg, runde og trinne etter en god beitesesong her oppe i de frodige Etnefjellene.

I det vi når pakeringerplassen er det en og annen dråpe i lufta. Vi rakk det akkurat da. På vei nedover i bilen kommer de første store dråpene.

Vestover i bilen kan jeg se tilbake på en utrolig fin helgetur i særdeles godt selskap. Det ble litt fisk også og Frank tok den største. Det var artig. Jeg kan også krysse av teltnatt nummer 51 denne sesongen. Da er jo målet passert som jeg satte meg i vår.

Takk for turen Frank og Marius. Dette kan vi jo gjerne gjenta. Det er ikke meg i mot.

Neste helg er det tilbake igjen opp i fjellene her, men litt lenger øst. Da med en haug tenåringer til Løkjelsvatnhytta i Midtre Etnefjell. Krysser fingrene for godt vær da også.

PS! Klikk på bildene for større versjon!
PS2! Klikk her for å lese bloggen til Marius og hans opplevelse av denne turen.