søndag 15. juli 2018

Rogen-Femundsmarka 2018 - med Allykano fra Käringsjön til Synnervika


Igjen var vi i vei inn i dette vakre grenselandet som har denne merkelige tiltrekningen på oss. Denne gangen med hver vår Allykano for en to ukers tur fra Sverige til Norge.

Allerede i fjor høst hadde jeg og Frank så smått begynt å snakke om en kanotur sammen i Rogen og Femundsmarka sommeren 2018. Gjennom vinteren og våren så ble det mer snakk om tur og mer detaljert planlegging. Fredag 22. juni var satt som avreisedag østover. Røros var første mål. 

Det er stor elg i Stor-Elvdal

Det er ikke den korteste veien til Røros vi velger, men trolig den kjappeste. Fra Karmøy/Haugesund, våre hjemsteder, kjører vi E134 til Oslo og derfra E6 forbi Espa og mot Elverum. Herfra Østerdalen nordover.

Vi kjører hver vår bil, Frank skal vestover igjen etter turen, mens jeg har planer om å bli en uke og to til på tur i området. På Espa, ved Mjøsa tar vi felles middag og får oss en prat før vi tar siste etappe opp til Røros og en hotellovernatting der før eventyret starter lørdag.

Lørdag 23. juni
Ferskvarer handles på kjøpesenteret i sentrum av Røros lørdag formiddag. En tur innom også til Rørosrein for tursnacks gjøres også. Tørka reinkjøtt er virkelig godt å ha med på tur, spesielt tørka hjerte er digg.

Så tar vi turen til Synnervika i nordenden av Femunden. Der setter vi bilen min igjen og fyller opp Franks bil med alt mitt turutstyr. Det var i vår vi fant ut at vi ville gjøre det slik, med en bil i hver ende av turen. Det blir jo endel kjøring av slikt, men padleturen ville kunne bli litt mer spennende og vi vil kunne få mer ut av turen inne i marka.

Turen til Sverige og startpunktet vårt, Käringsjön bruker vi et par timer på. Det er vel 12-15 mils vei den kjøreturen når vi tar med strekningen også fra Synnervika. En godisstopp i Tännäsdalen legger vi også inn.


Veistandarden avtar jo nærmere Käringsjön vi kommer. De siste 5-6 kilometerne går store deler i gangfart. Den hjemmesnekra veien trenger sårt litt vedlikehold er vi enige om. Vi hadde nok gladelig betalt langt høyere summer også for nettopp det. En god dose selvironi har de i allefall her.


Endelig framme på Käringsjön, hvor vi begge har vært tidligere, så får vi betalt både vei, parkering (for 14 dager) og fiskekort for en uke. Fiskekortet betaler vi 350 kroner for. Det var heller ikke så mange biler parkert her. God plass. Forrige gangen min her, var det smekkfullt.


I tretiden er kanoene montert på parkeringsplassen. Det gikk rasende fort da vi hjalp hverandre med monteringen. Det er langt bedre med 4 hender, enn kun med to under slikt arbeid. Det vet alle som har satt sammen en Ally.


Det blåser friskt fra vest ser vi ute på vannet og vi tar det med ro i håp om at vinden skal gi seg litt utover ettermiddagen. To hyggelige norske karer med tyngre kano, legger i vei med oss som publikum. De takler vinden langt bedre enn meg og Frank i hver vår allykano.


Etter en times tid, så forsøker vi likevel, selv om vinden ikke har løyet særlig. Vi er utålmodige etter å komme i gang.

Snart klar for årets eventyr

 Utover mot Käringsjön


Ute på Käringsjön merker vi fort den kraftige vinden fra vest, likevel klarer vi å holde fin framdrift sørover vannet mot første bæring uten særlige problemer. Kanoene har god ballast framme som hjelper på retningsstabiliteten.

Sørover på Käringsjön

En Storlom er hissig på Frank

I land i sørenden av sjøen, så skal vi følge den midterste stien er planen. Det var den jeg tok i 2013 på turen min da. Den går til vannet rett oppstrøms Hån.

Første av 23 kanobæringer

Underveis med sekker og utstyr så oppdager vi at vi har tatt feil sti, men uten at det gjør noe. Vi har tatt stien til vika vest for den planlagte. Distansen er omtrent lik, så det betyr jo ingenting.


Dette er vannet mellom Krattelsjön og Hån. Vi har begynt på "labyrinten" som skal ta oss fram til Rödviken i morgen er planen.


I Rogen naturreservat er det bålforbud og bålfyring er kun tillatt på ferdig opparbeidede plasser. Der er det også ved å finne. Det finnes en slik plass ved Uthussjön (er avmerket på de svenske turkartene), men vi har ikke behov for bålfyring denne dagen.


Over Krattelsjön sniker vi oss langs land der det går for å unngå vestavinden som er tung midt i mot på de åpne strekkene. Heldigvis er det ikke store vann det her, så det går i grunnen fint, men fort går det ikke.


I Uthussjön finner vi leirplass på en holme øst i vannet. Vi har ikke behov for lenger distanse i dag og tar en rimelig tidlig kveld.

Søndag 24. juni
Fra Uthussjön har vi to småtjern vi skal over før vi når det vestligste vannet i labyrintruta vår, nemlig Öster Rödsjön. Det er herfra vi skal bære ned på Rogen.

 Helt vest i Uthussjön



Helt vest i Uthussjön padler vi opp et lite bekkeløp mot neste vann, eller tjern som er riktigere å kalle det. Det er navnløst på mitt kart. Herfra kort over til et nytt lite tjern. Vi følger samme rute som jeg også tok i 2013. Det er ikke så mye spor av folk på denne ruta, og knapt synlige slitasjespor der vi bærer og drar kanoene.

 Siste bæreetappen før Öster-Rödsjön

På slike korte bæreetapper opp mot 100 meters lengde omtrent, litt avhengig også av terrenget, så bærer vi en og en kano mellom oss over. Det er mer tidseffektivt enn å ta kanoen alene på hodet. Da må jo også kanoene tømmes helt for innhold. Ryggsekk og pakksekk tar vi over først.


Endelig på Öster-Rödsjön så får vi siste padleetappe i "labyrinten". Vi har ikke fisket til nå på turen, og på denne sjøen er det heller ikke lov for oss. Det er stort sett abbor og harr i disse småsjøene her. Vi vil vente til nedpå Rogen før vi monterer stengene.




Vi har ikke sett folk på turen gjennom "labyrinten", bortsett fra de to norske karene første dagen. Vi er rimelig alene i området virker det som.

Bæreetappen ned til Rödviken og Rogen er på gode 400 meter på steinete sti. I løpet av dagen har det blitt varmere og varmere i været og vinden her så og si stilnet. Det blir varmt under kanobæringen ned til Rogen.

I det vi kommer ned til Rogen sier vi hei til et norsk kanofølge, et par familier på kanotur. De hadde også campet en natt oppe i "labyrinten" kunne de fortelle.

Vi tar en liten stopp i gapahuken her innerst i Rödviken og får montert fiskestenger og lastet kanoene skikkelig for padling på Rogen. Nå skal det ikke bæres kano før vi når Norge.



Utover Rödviken har vi stengene ute med sluk eller wobbler bak. Ingen kjenning. Ytterst på Kläppnäset får vi strukket på beina før vi fortsetter rundt neset og setter kursen vestover mot Norge. Rogen er stille og fin i dag.




Vi er virkelig heldig med været denne dagen og nyter tilværelsen på denne store innsjøen. Fiskemessig er det heller labert. Ikke et napp har vi kjent de timene fra vi startet innerst i Rödviken.

Innerst på Hästnäset finner vi den gamle campplassen min fra 2013 ledig og får opp teltene utpå sein ettermiddag. Det var rimelig greit å få strekt på kroppen etter flere timer i kanoen. Herfra ser vi bort på Norge få kilometer lenger vest.

Mandag 25. juni
Det har blåst opp utpå Rogen i løpet av natta. Noen dråper kom det også utpå morgenkvisten, men ikke noe som gjorde teltet vått. Vi har noen kilometers padling opp til Reva og Norge og videre derfra opp til Revsjøen som er målet i dag. Motvind hele veien, så det er ikke sikkert vi orker helt til Revsjøen.


Det går treigt mot grensen i motvinden. Det er litt sjø, men jeg har likevel en sluk bak kanoen for det. Ett kvalifisert napp har jeg på strekningen bort til grensen.


Vi tar en liten pustepause ved den gule grensevarden. Den ser ut å være nymalt og er godt synlig på lang avstand.


Framme i Reva, som ligger akkurat på grensen, tar vi en rusletur og kikker litt rundt, før vi bærer kanoer og utstyr opp forbi fossen. Det er litt folk i området her ser vi. Vedhugging pågår borte ved badstua (koia) på norsk side hører vi. Vi ser også et par telt.

 Innover vika der Reva kommer ut i Rogen


Nå får vi merke motvinden oppover mot Revapassasjen. Det går rimelig treigt oppover og vi lurer på om vi vil nå Revsjøen i dag.


Vi ser snart at det er lite vann i elva, da vi når reingjerdet og det lille stryket under det. Det er såvidt vi kommer over steinene i elva her.



Like oppstrøms reingjerdet slår vi av en prat med noen karer som er på dagstur opp hit med kano. De hadde leir nede på Rogen, like ved grensevarden der vi stoppet og pauset tidligere på dagen.


I det vi runder neset der vi pratet med karene, så får vi vinden midt i trynet. Her tar den skikkelig tak og det går seint framover. Frank strever litt mer enn meg, da han har en litt lenger kano. Vinden får godt tak i den og han snurrer to ganger før vi kommer i le av et nes.


Med litt mer ballast framme i baugen i form av noen kilo stein, så går det bedre med Frank videre oppover.

Vi møter etterhvert et par kanofølger som er på vei nedover. De forteller at de ligger nede på Reva og har vært på dagstur til Revsjøen og fisket. Kun en liten harr var fangsten forteller de.

Kun få meter igjen til Revsjøen

Nesten oppe ved Revsjøen så stilner vinden og det er en akkurat passe, fin bris vi har da vi går gjennom det trange sundet og er ute på denne vakre, lille innsjøen i Femundsmarka.


Vi vil ha leir helt nord i sjøen og setter kursen mot den fine stranda vi ser på avstand inne i en vik. Der finner vi en perfekt leirplass med mykt underlag under teltene.

Frank må bakke inn til land pga så god ballast framme i baugen

Plassen er også valgt med tanke på at vi vil ha oss en fottur opp til øvre Mugga de neste dagene. Da skal nemlig kanoene legges igjen her. Det blir avgang mot Mugga i morgen formiddag.

Det har vært en lang padleetappe i dag og vi er rimelig slitne i armene etter motvind nesten hele dagen. Mye fisking har det heller ikke blitt, så det blir å spise av sekken. Jeg velger fransk til middag i dag.



Det er litt ved å finne i området, så vi får fyr i grua utpå kvelden. De hjelper også til å holde knott og mygg borte fra leiren.



PS. Vi visste ikke om noe ekstraordinært bålforbud i Femundsmarka på dette tidspunktet.

Tirsdag 26. juni
Det er strålende vær vi våkner til, denne dagen da vi skal legge igjen kanoene og ta noen dager oppe ved øvre Mugga, lenger nord i nasjonalparken. Vi ser virkelig fram til det, og fiskemulighetene der oppe og underveis dit også.



Etter frokost og tannpuss er det klart for å pakke om ryggsekken. Vi kunne tenke oss tre netter ved øvre Mugga, for å jakte ørreten der. Da kan ryggsekkene pakkes litt lettere.

Den ekstra pakkposen som vi begge hadde utenom ryggsekken i kanoen, den fyller vi opp med det som vi ikke trenger med oss til Mugga. Dette i tillegg til maten.


For sikkerhetsskyld heiser vi pakksekkene våre opp i ei furu ved siden av der vi dro kanoene opp. Det kunne jo skje at en sulten rev kom forbi. Ville vært kjedelig å finne maten oppspist når vi kommer tilbake.


Det er varmt i skogen på vei oppover til Volsjøan hvor vi vil stoppe å fiske. Svetten siler på vei oppover.

 Idyllisk nord for Revsjøen

 Noen har vært på do her. Vi lurer litt på hvem det kan ha vært.

 Tilbakeblikk mot Revsjøen

Volsjøan i sikte

Det er omtrent 2,5 kilometer i luftlinje opp fra Revsjøen til den sørøstre vika i Volsjøan. Etter rundt 2 ser vi endelig sjøen. Her oppe i høyden over skogen er det også litt mer levelig i varmen i dag. En fin bris avhjelper litt.


Vi tar en halvtimes stopp på første lille nes ved sjøen. Vi trenger også å fylle på væskelageret etter turen opp hit. Drikkeflaska ble fort tømt på vei opp.

Jeg og Frank var ved Volsjøan sist i 2016, da sammen med Johnny. Frank tok den turens største fisk, nettopp her da, en ørret på over 8 hekto. Vi får hver vår lille ørret rett ved campplassen vi hadde da, ellers er det lite kjenning i sjøen her nå.


Vi har kurs for Fautbua, som vi vil kikke innom og se, men før det så runder vi nordenden av det søre Skjebrotjønnan og fisker en liten halvtime fra neset her.

Skjebrotjønnan er full av fin abbor (Foto: Frank Bergtun)

Her kommer turens første, fine abbor på land en tur. Den får svømme ut igjen etter fotograferingen. Det var i nettopp dette vannet Frank på forrige tur opplevde et abborbonanza. Da ble det abbormiddag på alle tre på den turen.


Ikke langt fra Skebrotjønnan finner vi snart den lille Fautbua. Her har vi ikke vært før og vi tar en stopp og kikker innom, og blar litt i hytteboka. En morsom liten, koie dette som ligger langs T-stien til Skedbrostugan i Sverige. Det blir mer om denne lille koia på bloggen ved en senere anledning.

Tilbakeblikk mot søre Skjebrotjønnan og Volsjøan

Fra Fautbua tar vi en direkte kurs mot øvre Mugga og den øverst lille håen der. På kartet ser det ut til å være greit terreng. Så feil kan vi ta. I varmen så er det et slit mange steder. Det er ikke mange kilometrene,  men vi er rimelig utslitt da vi endelig kan ta de først kastene i øvre Mugga.


Vi vil nedover mot Storhåen å se etter leirplass. Det er ikke mange gode plasser å slå opp teltet i dette området, men vi vet om en plass og to ved innoset i Storhåen.

Vi ser snart at der er det opptatt ja. Martin som jeg ble kjent med på Hardangervidda i fjor sommer, har okkupert den ene (jeg visste han skulle inn hit), og tre andre karer, den andre på østsiden av innoset. Litt lenger vest i håen er det to andre karer som har tatt teltplassen der.

Frank vader øvre Mugga oppstrøms Storhåen

Etter å ha vadet med crocs over oset, så får vi en prat med Martin og de tre karene, to fra Bærum og en fra Pakistan(!), på sin aller første tur i Femundsmarka. De to norske var langt fra førstereisgutter her og var godt kjent i området. Hei til dere!

Det var godt fiske kunne de fortelle, og flere kiloser var tatt, og større mistet ble vi fortalt. Martin hadde også fått en kilosørret ved utoset i Nedre Muggsjøen på vei opp hit. Dette lovet jo godt.

Espen fra Bærum, kunne fortelle om en ledig leirplass like oppstrøms Storhåen, langs bekken som kommer ned i vika i nordenden. Den husket jeg vi gikk forbi i 2016 da vi hadde en dagstur i området her. Fin og luftig teltplass, unna knott og mygg. Der ble det leir på oss de nærmeste dagene.

Onsdag 27. juni
Endelig skulle vi slippe å bære kanoe eller tung sekk en hel dag. Hviledag her ved Storhåen og dagstur i området. Her er det mange fine fiskevann og elver å fiske.

Vi dro oppstrøms Storhåen og i et vann vi etterhvert kom til så så vi noen kraftige vak og fin fisk etter sluken. Med den svarte spinneren på, ja så ble det også ørretfangst på turbloggeren. En kraftig plugg av en ørret på over 8 hekto. Middagen sikret! Frank hadde også kontakt med tilsvarende ørret her, men ta sluken hans ville den ikke.




 Foto: Frank Bergtun




Tilbake i leiren blir ørreten klargjort til middag. Stekt ørret og ris en en fin turkombinasjon synes jeg.



Utpå kvelden så tar vi turen ned i Storhåen for å prøve der langs vestbredden nedover mot utoset. Her blir det en 6 hektos på meg og en virkelig fin kubbe på Frank, på over 9 hekto. Begge fikk svømme ut igjen etter foto.


Like over 900g veide denne Muggaørreten som Frank tok på svart møresild

Torsdag 28. juni
På haugen bak leiren har Frank fått oppdatert værmelding. Det meldes litt regnvær torsdag og vindfullt. Vi bestemmer oss derfor å sette kursen mot Revsjøen igjen. Vi er godt fornøyd med turen opp hit og kan tenke oss en camp ved Volsjøan på vei tilbake og fiske litt mer der. På vestbredden denne gang, da kan vi følge T-stien fra Nedre Muggsjøen dit.

På vei nedover på formiddagen så stopper vi i Beverhåen, nedstrøms Storhåen, og fisker en halvtimes tid. Her blir det en halvkilos, feit Muggaørret på meg som får svømme ut igjen.


Ved den fine Muggsjøbua tar vi en liten pause. Her blir vi tatt igjen av de tre karene vi møtte oppe i Storhåen. De er på vei ut av marka.



Nede ved Nedre Muggsjøen og på T-stien noterer vi oss hvor stien til Muggsjøbua og øvre Mugga starter. Den er nemlig ikke merket eller skiltet på noe vis, men en velta furu kan man se etter. Stien begynner over rota på nettopp denne.


Det er nede ved T-stien at regnværet setter inn. Ikke noe vi blir veldig bløte av, men vinden har begynt å ta seg opp.

Vi kommer tørrskodde over vadestedet i Mugga. Vannet rekker knapt over støvelkanten på fjellstøvlene. Jeg strammer buksa godt over fjellstøvlene og springer over, uten å bli våt.


Fra Mugga følger vi stien vi kom ned i 2016, da vi gikk fra Volsjøan til Nedre Muggsjøen. Nå tar vi den oppover, men tar av mot Røvollen ved stidelet. Høyere opp tar vi av stien igjen, da vi ser Volsjøen mot sør. Tanken er en camp nær sundet omtrent midt på Volsjøan, men der virker det så grundt å vanskelig å fiske at vi går videre sørover langs vestbredden.

I den kraftige vinden som nå kommer fra nordvest, så finner vi tilslutt nogenlunde plant underlag til teltene våre et stykke sør på vestbredden. Vinden er opp i en kuling antar vi og for sikkerhetsskyld fester jeg noen ekstra barduner på teltet og fester disse mot noen bjørkebusker. Det er ikke fiskevær denne ettermiddagen, og det blir god bok i teltet på oss begge.

Fredag 29. juni
Det er bedre vær vi våkner til etter en uke på tur. Det blåser friskt fra nordvest fortsatt, men det er ingen fuktighet i lufta å spore. Vi vil ha medvind ned til Revsjøen i formiddag.


Med vinden i ryggen er vi snart over kanten mot Revsjøen og nede i skogen igjen. Inne i skogen er det varmt. Snart er vi tilbake i vika der vi har kanoene liggende.



Ved kanoene våre ser vi at det er et telt oppslått og en blid østfolding kommer ut for en prat med oss. Han har padlet hit fra Käringsjön han også, men i en nydelig kevlarkano. Det blir kanoprat med han om nettopp kanoen hans.

 Friskt over Revsjøen


Etter en halvtimes tid så er vi på vannet igjen, etter å ha fått ned pakksekkene fra furua de var heist opp i. Ute på Revsjøen blåser det frisk fra nordvest og vi er litt nervøse for nettopp det. Ved å følge land litt vestover før vi krysser over så blir det greiere. Da får vi vinden mer bakfra og da går det greit.


På den godt brukte leirplassen sørvest i Revsjøen, der man bærer over til Styggsjøan, finner vi denne ledig. Teltene er snart oppe i le for vinden som blåser godt fra nordvest.

Utpå ettermiddagen blir det litt fisking i vannet nærmest Styggsjøkoia. Her blir det tre abborer på land til sammen på oss to. Jeg får alle til middag. En snittvekt på ca. 300g stykket.


Lørdag 30. juni
I dag settes kursen mot Litlsjøen via Styggsjøan. Vi har sett fram til denne etappen en stund, grugledet oss kanskje. Det er ikke så mange som gjør den ruta tror vi, for det er noen saftige bæringer som må til inne i morenelandskapet der. Varmt er det også.

I titida er vi igang med første bæringen over fra Revsjøen. Den er ikke lange biten og vi er snart på vannet ved Styggsjøkoia.


Vi har bestemt oss for å ikke stresse i dag og ta den tiden det tar. Litt tid vil vi bruke oppe på den største sjøen her inne. Den er vill og vakker.



De to første vannene i dette vassdraget går helt smertefritt og greit. Det er nesten vindstille og varmt.


Oppe på den største av sjøene tar vi en runde østover og dorger. Jeg har en 7g Aura Flake i rød og kobber bak kanoen. Sjøen er grunn, derfor lett sluk.

Vannet er krystallklart og jeg ser bunnen under kanoen hele veien østover i sjøen. Plutselig ser jeg en kjempefin abbor som svømmer mot meg og forsvinner bak kanoen. Kort etter er den på sluken der bak. Fantastisk opplevelse!


Den slags fiske har jeg aldri opplevd før og abboren gir en fin fight før jeg får den i håven. Rundt 6 hekto stor antar jeg den kan være.


Etter noen bilder så får den slippe ut igjen i det krystallklare vannet her oppe på Styggsjøan. Det er helt fantastisk vann å padle på, på en dag som denne der det er nesten vindstille og sola lyser opp bunnen.


Det blir ikke mer fangst på oss enn abboren min og vi bestemmer oss snart for å finne korteste bæresti over til neste sjø. Den finner vi innerst i ei vik litt vest i sjøen. Her er det 5-600 meter i luftlinje over til den østligste av 758-sjøene.


Noen sti er det ikke her og vi må finne veien sjøl over stokk og stein. Som vanlig tar vi sekk og utstyr først og så kanoene etterpå. Frank bruker gps'n til å finne korteste vei gjennom stenrammelet.






Den er virkelig tung den bæreetappen der kjenner vi, og det er godt å endelig være i kanoene igjen på dette vannet. Her padler vi vestover.



Igjen ser jeg en abbor på bunnen av det klare vannet, men denne gang er den ikke etter sluken jeg har bak kanoen. Morsomt likevel å se abboren slik. Klart som et akvarium disse sjøene her.



I denne sjøen padler vi mot innoset, innerst i en av vikene i vest. Her er det en smal kanal som tar oss inn i innosvika. Her er det abbor på igjen da vi tar noen kast fra kanoen før vi går i land. Halvkilos i størrelse de vi har på. Flotte fisker!


Flott abbor i Styggsjøan (Foto: Frank Bergtun)

Vi får padlet litt inn i bekken før vi må i land og starte etappen over land til den neste sjøen. Heldigvis er det myr nesten hele veien, da kan vi dra kanoene etter oss. Det er litt mindre slitsomt enn å ta de over hodet.


De siste femti meterne må vi likevel bære kanoene, men vi tar de sammen, mellom oss, en kano om gangen. Da sparer vi litt krefter også i varmen.

Vi ser fremdeles ikke spor i terrenget etter andre som oss. Mulig er det andre steder som i såfall brukes som bærestier, men det er litt rart likevel. Vi mener vi har valgt de korteste bærestrekkene i følge kartet i hvert fall.


Det er finfin abbor på kort etter at vi er på vannet. Sprek og kraftig abbor. Joda, her i disse sjøene er det høy kvalitet på denne vakre ferskvannsfisken.


Det går kort tid fra den første til den andre abboren i dette vannet. Denne andre er like flott, kanskje litt større også. Opp i 7 hekto tror vi.


Vi kan jo ikke ta med oss fisken i denne varmen og de blir satt ut igjen. Enkeltkroken på sluken gjør dette greit.


Lengst vest i denne sjøen bærer vi sekkene over til Litlsjøvassdraget og den lange tjønna nordøst for Litlsjøen. Dette ligger endel lavere i terrenget. Heller ikke her ser vi spor etter andre som oss, som har tatt samme rute. Det kan jo ikke være mange som tar denne ruta da, er vi enige om.


Jeg møtte en kar og hans to sønner i 2011, som tok allyen sin over fra Revsjøen til Litlsjøen via Styggsjøan, men jeg vet ikke helt hvilken rute de valgte. Antar vel at de brukte kartet som oss og lette etter korteste landvei mellom sjøene.


Ved utoset drar vi kanoene med alt innhold over myra til det lille tjønnet nedstrøms. Over dette så drar vi kanoene videre til neste tjønn, et lite avlangt ett. Det er tungt i varmen.


Det er nå uhellet er ute for undertegnede. I det jeg skal ombord i ally, for å padle ned det lille, avlange tjønnet, ja så havner jeg i vannet, eller gjørma som det egentlig er her inne ved myrkanten.

Med høyrefoten ombord i kanoen, så mister jeg fotfeste på venstrefoten som jeg står på myrkanten med. Venstrefoten forsvinner ned bunnløs gjørme og jeg henger på myrkanten med venstrearmen. Kanoen velter nesten og vannet fosser inn.


Jeg klarer å unngå totalvelt av kanoen heldigvis, for da ville mye blitt vått. Nå er det speilreflekskameraet som det har gått verst utover ser jeg snart og jeg får kastet dette inn på tørt land før det drukner helt i gjørmevannet i kanoen.


Frank kaver voldsomt for å komme kjapt i land igjen å hjelpe meg hører jeg, men jeg skriker heller at han må ta bilder av dette. Jeg har rimelig kontroll selv med godt tak i land.


Joda, det er selvsagt ombordstigning og ilandstigning uhellene oftest skjer med kano. Det er jeg et levende bevis på der jeg står klissvåt av gjørmevann. Frank ler og ler.

Det kunne jo gått langt verre. At jeg heller ikke hadde vesten på, da det skjedde kan jo selvsagt kritiseres. Jeg legger meg flat der.

Speilreflekskameraet tok inn mye vann, men var i bruk igjen dagen etter etter et døgns soltørking med alle luker åpne. Kompaktkameraet i høyre bukselomme berget jeg tørt.

Den siste bæreetappen ned til Litlsjøen starter i enden av tjønna jeg velta i. Den etappen er den lengste denne dagen og tyngste. Den starter bratt opp på en morenerygg og så bratt ned på andre siden før det går utfor nedover mot Litlsjøen.

Vi bruker god tid på den etappen over land og vi er rimelig slitne da vi endelig kan gå ombord på Litlsjøen, dagens mål.

Søndag 1. juli
Det var folk innerst på neset sør i sjøen da vi kom i går, men de hadde ingenting i mot at vi la oss ute på tuppen av neset, helt i vannkanten. Det var tre hyggelige karer fra østlandet som camperte der. De hadde lagt seg innerst på neset pga. den kraftige vinden som blåste da de ankom hit for noen dager siden.

På neset nærmere utoset la det seg til 3 unge karer i hengekøyer i det vi ankom. Hyggelige folk dette også.

På Litlsjøen som var ett av hovedmålene våre på denne turen, så skulle vi ha to netter. Perfekt da at vi fikk plass helt ytterst på neset. Her er det fine teltplasser.

Jeg har vært to ganger tidligere ved Litlsjøen og forsøkt meg på ørreten her, men aldri fått. Denne tredje gangen ville jeg ha revansje. Nå hadde jeg allykanoen med, og det gir litt større muligheter nemlig.


Vi er snart igang denne søndagsformiddagen med kanoene på vannet og flytewobbler bak. Frank er den som snart får fisk. Ikke bare én,  men to ørreter og en finfin abbor. Alle over halvkiloen store. Snakk om fin kvalitet!


Det er når jeg skal bort å se på fangsten til Frank at det er fisk på hos meg. Den biter faktisk på da jeg kjapt skal snelle inn sluken, en grønn møresild i 10g. Jaggu er det ikke pen størrelse på den også merker jeg snart.


Ørreten kjemper godt, men må snart gi seg. En feit kilos Litlsjøørret glir inn i håven. Der satt den endelig på tredje besøket her. Frank fikk filmet deler av kampen med mobilen. Den filmsnutten kan du se her på bloggens fb-side.

Fornøyd turblogger med fangst fra Litlsjøen (Foto: Frank Bergtun)

Jeg trenger ikke fiske mer jeg nå og setter kursen mot land og leiren. Ørreten skal bakes i folie på bålet i kveld er planen. På land blir den selvsagt fotografert etter alle kunstens regler.


Frank er ute en tur seinere på dagen også og tar inn to finfine abborer til. Over halvkiloen store er de. Han mister også en stor ørret som nesten er i håven. Halvannen kilos størrelse mente han den kunne være. Jeg hørte han sa høyt i fra da det skjedde, langt ute på sjøen. Det var ikke de peneste glosene han kan.


På kvelden fyrer vi bålet og tilbereder ørreten i folie, med smør og krydderier. Den er ferdig på 20 minutter.



Det blir en finfin kveld ved Litlsjøen med akkurat den svake brisen man behøver for å holde insektene borte. I morgen går turen videre ned på Roasten er planen vår.



Mandag 2. juli
Jeg kaster på et vak jeg ser på morgenen og ørreten tar sluken. En kraftig halvkilos går høyt i været og slår seg av. Nesten som en siste hilsen til oss, før vi river leir og setter kursen videre, mot Roasten i dag.

Det er en drøy bæreetappe fra Litlsjøen og ned til vika i Roastsundet der bekken renner ut. Vi bærer sekkene ned langs tråkket som går langs bekken og gruer oss til å ta kanoene denne veien. På vei opp igjen oppdager vi en sti som går høyere opp i terrenget på nordsiden av bekken. Den er langt enklere å bære kano på ser vi.




Bæringen tar på kreftene men snart er vi nede på Roasten og den fine brisen som avkjøler oss der. Her møter vi noen kanofølger som kan fortelle om liten fiskefangst oppover og lite vann i Røa.


Vi er litt usikre på hvor ferden skal gå, men blir snart enige om å kikke på Fløterbua ved innoset i Øvre Roasten. Kanskje en camp der.


Akkurat i det smaleste partiet i Roastsundet får jeg på en liten ørret på flyewobbleren, men den slår seg av etter litt.


Ved innoset i Øvre Roasten er det folketomt da vi ankommer. Det er ingen på plankebua innerst i  vika her ved oset.


I land bestemmer vi oss for å ta en natt nettopp her, i telt riktignok. Bua frister ikke. Den er ikke myggtett, noe teltene våre er. Bua i seg selv er fin den, og med historie i veggene.


Under en av briskene inne i bua, finner vi til vår glede to campingstoler. Endelig skal vi få sitte i stol. Vi låner de nemlig med oss ned til teltene nedenfor bua. Deilig med en stol å sitte i under oppholdet vårt her.

Vakre Grislehåen

Utpå ettermiddagen tar vi en fisketur opp til Grislehåen, men uten noen kjenning med fisken der. Varmt og lite vann kan nok være en årsak til nettopp det.


Tilbake ved Fløterbua så blir det rein avslapning i leiren, i campingstolene. Vi har begge gode bøker med oss som leses.

Foto: Frank Bergtun

I kveldingen, etter at Frank forsøkte seg på en kort, liten dorgetur i kano, fyrer vi opp bålet i grua og nyter livet. Campingstolene som vi fant, hjelper på akkurat det.


Etter sengetid kommer det et par reinsdyr forbi. Det ene snubler i bardunene til teltet mitt. Jeg støkker skikkelig, men hører snart hva det er som løper forbi og pulsen er snart normal igjen.


Tirsdag 3. juli
Vinden som tok seg opp i går kveld, fortsetter denne formiddagen. Vi avventer avgangen litt utover. Vi skal ikke langt i dag, kun ned til Vassviktjønna, knappe 2 kilometers padling. I motvind riktignok, så det vil uansett gå seint.

Klar for avgang vestover på Øvre Roasten


Det går treigt, men sakte legger vi metere bake oss i vinden. På den fine sandstranda øst for buene, tar vi en pause, før vi fortsetter forbi buene. Her roter Frank seg inn i et ulovlig(!) ståsnøre da han padler nær land. Han får det i halsen og er ikke nådig i uttalelsene sine om slik redskap etterpå.


Det er ikke lange biten opp til Vassviktjønna fra Roasten. Hundre meter kanskje. Det går ganske fort å få alt opp dit. Innerst i denne vakre tjønna finner vi leirplassen der ledig. Der blir det en natt.


På kvelden så tar vi en tur opp til kullmilen får å se den. Frank har ikke sett den før. Vi får også sendt en melding til fiskekompis Johnny som også er i Femundsmarka disse to ukene, sammen med sin Elizabeth. De har vi planlagt litt å treffe oppe på Røvolfjellet i morgen.

 Ved kullmilen ved Vassviktjønna


 

På myra nedenfor leiren så finner jeg de først modne moltene i år. Rekordtidlig må jo det være. Deilige bær som gir meg noen munnfuller.



Fiskemessig er det skralt i Vassviktjønna denne gang. Vi ser ett og annet vak, men det vi tilbyr er de ikke interessert i å smake på. Det er varmt i vannet.

Langs land på østsiden finner jeg et ståsnøre med en råtten halvkilos ørret i enden ute i vannet. Råttent gjort dette.




Slike ståsnører er forbudt, og jeg håper oppsynet tar seg noen turer forbi buene ved Roasten og sjekker både her og der. Der har jeg observert nettopp slikt tidligere og slikt er ikke bare farlig for fisken, men for annet liv også. Det opplevde jeg i 2013 da jeg berget en svartandhunn fra nettopp et ståsnøre.

Fiskeørn med fangst

Over Vassviktjønna kommer en flott naturopplevelse svevende med fangst i klørne. Jeg har aldri sett det før, og jeg klarer å få et bilde av det med kompaktkameraet. For et syn!


Vi har også ei andemor med unger som svømmer rundt i tjønna ved leiren. Tøffe små som er kjappe til å svømme hvis de blir skremt ser vi.


Vi fyrer bålet litt på kvelden, uten å vite at det er innført totalt bålforbud i marka. Der legger vi oss helt flate. Over en kjele med bålkaffe gruer vi oss litt til bæreetappen i morgen formiddag. Den er på over kilometeren, oppover til Skogtjønna. En etappe vi har sett nærme seg dag for dag nå.

Onsdag 4. juli
Vi er igang rundt ti. Først er det alt utstyr og sekker vi tar opp gjennom skogen til Skogtjønna. Vi holder oss på sørsiden av bekken, selvom vi har hørt det skal være best på nordsiden å bære kano.


Vi sjekker nordsiden på vei ned igjen, men finner begge ut at sørsiden opp med kano over hodet er det beste.



Kanoene dras over myra innerst i Vassviktjønna. Da sparer vi hundre meter bæring av de i allefall. Sammen bærer vi kanoene mellom oss opp første kneika som er bratt. Herfra tar vi hver vår videre.


Det er varmt oppover, og jeg må ha meg en pause halvveis. Endelig oppe ved utoset i Skogtjønna så går jeg Frank i møte som ligger litt bak meg.


Vi tar oss noen minutters pause ja, før vi er på vannet på Skogtjønna. Det blåser friskt her oppe og vi vil ha den i mot på vei nordover ser vi.



Vi krysser over i vinden og tar oss en liten halvtimes fiskepause på sørbredden der bekken kommer ut.

 Over Skogtjønna


Det blir ingen kjenning med fisken i Skogtjønna på oss og vi legger kursen opp mot Abbortjønna. Der blåser det enda friskere merker vi da vi kommer opp med sekkene. Snart er kanoene også oppe.

Oppe på Abbortjønna

Vi slår av en prat med far og sønn som er på tur her oppe, men de har ikke mye fangst å skryte av. Kun småfisk.

Vi har fått melding fra Johnny at han og Elizabeth har camp lengst vest i det store Røvoltjønnet. Det passer jo oss bra, da vi skal bære kanoene ned til Femunden derfra i overimorgen. Først nå må vi fiske litt etter røya i Abbortjønna. Frank vil ha revansj vet jeg.

Nå får vi en morsom opplevelse her på Røvolfjellet. Etter at vi har fått kanoene og utstyret på land vest i Abbortjønna der vi skal bære over til neste, så tar vi turen ut på neset der Frank mistet den store røya i 2016. Den vil vi prøve å få nå.

Vi oppdager ganske snart en gul dupp flytene utenfor neset, midt i sundet, og den beveget seg litt. Litt fram og tilbake og litt under vann av og til. Det er jo fisk på den der sier jeg til Frank. Mulig har fisker'n mistet redskapen med fisk på.


Duppen er i kasteavstand fra oss og vi gjør mange forsøk på å fange den med sluken. Det er først når jeg setter på ørekytesluken med treblekrok jeg endelig klarer det etter mange kast. Snøret under duppen fanges av treblekroken og jeg kan starte forsiktig innsnellingen.

Joda, det er fisk på roper jeg til Frank. Snart ser vi den også nede i det klare vannet. En fin røye!

Rundt 6 hekto i størrelse anslår vi den er. Fin i formen. Den har slukt kroken den har gått på. Trolig markfiskere som har mistet denne. Nå var den jo min. Finders keepers!


Røya er eneste fangste vi opplever i Abbortjønna og snart er vi over med kanoer og utstyr til det store Røvoltjønnet. Her settes kursen mot vest.

 Over mot Røvoltjønna



På avstand ser vi Fjellheimenteltet til Johnny på den godt brukte teltplassen vest i vannet, kort fra stien til Storvika hvor vi skal videre fredag morgen.


Jeg har en sluk etter kanoen hele veien over vannet, inntil jeg setter meg fast i bånn utenfor det lange neset. Der er det ganske grunt. Ingen bombe da. Det er bare å padle tilbake og lirke sluken løs fra steinen den sitter i. Det er mye stein på bånn her.

Endelig i land treffer vi Johnny og Elizabeth som har hatt en flott tur i Femundsmarka så langt, like lenge som vi har vært på tur. De skal også ut igjen på fredag, men via Haugen. Nå blir det avslapning to netter på denne plassen for meg og Frank, sammen med Johnny og Elizabeth.

Stekt røye med ris og sprøstekt løk

Røya jeg fikset i Abbortjønna blir middagen min i dag. Den var ikke mye rød i kjøttet, men smakte godt.




Det blir en trivelig kveld, som avsluttes ved solnedgang. Vi er slitne alle sammen etter en lang dag.

Torsdag 5. juli
Det blir en rolig dag der det skal gjøres minst mulig er planen. Varmen begrenser også aktivitetene. Stort sett i leiren holder vi oss, men noen kast med fiskestanga like i nærheten. Frank forsøker å dorge fra kanoen.



Utover ettermiddagen ser vi at flere og flere folk kommer opp fra Haugen og Storvika og etablerer leir på andre siden. Det var ikke mange vi så da vi ankom Røvolfjellet i går.

Utpå kvelden tar jeg og Frank kanoene våre nedover mot Storvika på stien. Her legger vi de ca. 2 kilometer fra leiren, litt inne i skogen nord for stien. Resten tar vi i morgen formiddag.



Fredag 6. juli
Det er tid for oppbrudd. Johnny og Elizabeth skal rekke båten fra Haugen og er først i vei på morgenen. Takk for laget, men vi ses jo i kveld på Røros Hotell. Der blir det god mat fra buffeten, som er bestilt. Det blir hyggelig.

Johnny og Elizabeth

Jeg og Frank trenger ikke være så kjappe i vei, vi skal ta nordgående båt fra Haugen er planen. Da har vi bedre tid på oss.


Vi er likevel i vei før ni nedover stien mot Storvika med sekkene på ryggen. En halvtimes tid bruker vi ned og tar oss en god pause før vi går opp i skogen etter kanoene vi la fra oss i går kveld.

Endelig nede med kanoen i Storvika


Vi så det ganske tidlig, at utpå Femunden i dag, ja der padler ikke vi. Vi må til med alternativ løsning, for til Haugen i kano kommer vi ikke.

Tommy Berndtsson på Femundhytten kan være løsningen. På telefon med ham så får vi vite at han skal en tur til Storvika om en liten time og hente en av koileierne hans som skal ut i dag. Da kan det være plass til oss også og han kan ta oss nord til Synnervika etterpå.

Mens vi venter på Tommy så pakker vi ned allykanoene. De blir komprimert så godt det lar seg gjøre med tanke på båttransporten.

Ally klar for båttransport

Kort etter kommer leietakern til Tommy og snart ser vi at Tommy er på vei over sjøen fra Femundhytten.

Farvel til Femundsmarka for denne gang

Joda, det er plass til alle tre ombord med alt vårt også fremst i båten. Først tas turen over til Femundhytten med Roger, som har leid koia oppe i Krokåthåen. Etter en kort stopp på Femundhytten blir vi skysset nord til Synnervika og bilen min der, langt raskere enn hva vi hadde planlagt. Takk for turen, Tommy!

 En kort pause på brygge på Femundhytten


Den fine båtturen med Fæmund II som jeg hadde gledet meg til får jeg ha til gode til en annen tur, kanskje seinere i sommer.

Mot Synnervika

Dagen er ennå ikke over for meg og Frank i Synnervika, det er ennå noen mil igjen av turen, men nå i bil. Franks doning skal jo hentes i Sverige og det blir flere timers kjøretur på ettermiddagen før vi kan sjekke inn på hotellet på Røros.

I bilen min her i Synnervika har vi vært smarte nok til å legge igjen både brus og potetgull. Det smaker alltid godt etter langtur.

Kanoturen vår, som vi har sett fram mot gjennom hele vinteren er over i alle fall. Den har gått nærmest knirkefritt, uten store endringer av hva vi planla. Værmessig har vi vært heldig stort sett, og fin fisk kan vi også skryte av. Kanskje litt varmt til tider, og litt plagsom klegg, men vi kan jo ikke få alt på stell alltid.

Turbloggeren har faktisk også badet hele to ganger på turen, både i Litlsjøen og på Røvolfjellet. Da er det varmt da.

Neste tur starter allerede søndag 8. juli for min del, da en ukes tid til fots i Femundsmarka, men først to netter på hotell. Det skal bli herlig!

Nedenfor finner du padleruta inntegnet for de som er interessert i det.

Padleruta på svensk side

Fra Revsjøen til Roasten gjennom Styggsjøan

Over Røvolfjellet til Storvika

10 kommentarer:

Andre Pedersen sa...

Takk for lang og flott tur rapport Bjarne. Artig når jeg selv har padlet deler av ruten selv for 2 år siden. Du formidler turlivet på en fantastisk måte og jeg nyter hver linje og bilder. Skal selv inn i Femubdsmarka med kano om 10 dager, fra Kjæringsjø og inn til Bredasjøen og videre vestover før vi brekker nordover, spent på fisket.... denne varmen har jo snudd opp ned på hele greia.. samme med bål og fyring.. håper på mye regn de neste dagene. Tusen takk igjen. Dette ble lest på sengen, på stranda i Aya napa og jeg fikk hjemlengsel :)

Sliteferie sa...

Meget fin presentasjon - inspirerer til tur!

Unknown sa...

Artig lesning og bilder. Jeg har ikke erfaring med å bære kano gjennom marka, men det må da være litt av en jobb å gjennomføre denne ruta. Selv har jeg har vært fast gjest på en av Roast-buene de siste 15 årene men fisker mest i Grøtåa og litt i Røa og småvannene omkring.

Kjell Gunnar Klaksvik sa...

Herlig! Kjenner på trangen til å plukke frem Allyen nå ;) Jeg gikk forrestenfra nedre Muggsjø og til roasten på onsdag for å slippe å gå over Gråvola i griseværet som var meldt torsdag. Fornøyd med den avgjørelsen, selv om det er surt å ikke fått oppleve øvre del av Mugga! Men noe må en vel ha igjen til senere... ;)

Unknown sa...

Dette var en solid turrapport Bjarne!
Takker og bukker..
Flott område der oppe!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige kommentarer til innlegget, folkens! Kjekt å vite at dere setter pris på det jeg legger ut her! :)

Anonym sa...

Hei Bjarne! Flott tur :-)
Hadde tilnærmet lik tur som deres, helt fram til Styggsjøan. Valgte da en annen rute enn dere, ned til Roasten. Men neste gang skal jeg nok prøve ut deres. Spennende!

Fantastisk at noen ønsker å dele sine turer, det verdsettes :)

Anonym sa...

Hei. Veldig fin rapport du har skrevet her 🤩 Vi planlegger tur til sommeren, der vi har tenkt å starte på Käringsjø, padle den ruta du har gjort her på svensk side. Tenker dette som en transportetappe, men hvor lang tid bør vi regne på denne? Er det overkommelig på en dag? Vi er 2 voksne i hver vår packraft.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei. Takk for kommentar til innlegget. Ja, det bør gå på en dag vil jeg mene, men kommer jo litt an på når dere legger i vei fra Käringsjön. Packraft er nok lettere å bære mellom vanna i labyrinten.

Anonym sa...

Glimrende, takk for svar. Har en liten bobil vi tar oppover, så vi overnatter i nærområdet så vi kommer i vei på morgenen.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.