Rundtur i Etnefjellene

Det skulle egentlig ikke bli det. Jeg hadde nemlig planlagt et par dager ved noen fiskevann stille og rolig og så ble det i stedet en rundtur i midtre Etnefjell. Mye lenger i kilometer enn planlagt denne langhelga, men en dag kortere.

Målet var et vann i åttehundremeters høyde hvor isen burde være gått nå. Spesielt med det været som har varmet hele distriktet siste tiden måtte jo isen være "long gone".

Firbeinte skal også til fjells

Jeg dro rett fra jobb, kjøpte fiskekort i Etne og så bar det til fjells. Sofaformen er så og si borte og jeg klyver bakkene langt raskere enn for bare noen uker siden. Det er godt å kjenne før langturene i sommer.

Målet for langhelga er et vann i midtre Etnefjell. Jeg var der inne i fjor på denne tiden, men da lå isen tjukk og tåka og regnværet jaget meg hjem. Nå derimot måtte det jo være isfritt.

 Jeg klyver bakkene lettere nå

 Utsikt vestover på vei opp Bordfjellet

Selvfølgelig ikke. Isen lå der den, som i fjor. Om noen dager kanskje, eller en liten uke ville det være fiskbart. Ikke noe å gjøre med det. Teltet ble reist ved utoset og det ble Real turmat til middag, som i fjor det også. Jeg monterte stanga for noen symbolske kast i oset, men det var heller dødfødt. Bestemte meg raskt for å dra litt lavere i fjellene i morgen formiddag. Noen vann lenger inn burde være fiskbare hvis dette her var islagt.

 Leirliv i Etnefjellene

Sola går ned i nordvest

Dagen etter legger jeg i vei utpå formiddagen. Det er ikke lange biten til de andre vannene jeg har prikket ut på kartet. De er djupere og ligger lenger ned i terrenget her. Jeg var såvidt innom der i 2012 og tok noen kast. Så fin fisk der da, men ingen fangst.

Nedenfor en liten skrent går jeg på et dødt hjortedyr. Tror først det er en død reinkalv, men da jeg går nærmere ser jeg at det nok er en hjort. Lurer på hvordan det har skjedd?

 Øverst i Fiskedalen

Etter en times tid er jeg framme ved de to vannene, Øvre og Nedre Avelsvatnet. Isen er riktignok gått, men det er mye is på vannet fremdeles ser jeg. Tydelig kaldt vann. Mellom vannene finner jeg en fin teltplass like ved innoset i det nedre. Det drøyer med fiskebettet, men utpå kveldingen tar jeg en pen, nesten halvkilos ørret i det øvre vannet. Et kraftig hogg kort etterpå indikerer mer fin fisk der. Kveldsmaten ble i allefall berget.

 Grønland?

 Leirliv

Ved leiren nær innoset i Nedre Avelsvatn

Nesten halvkilos fra Øvre Avelsvatn

 Slik skal Etnefjellsørret se ut

Test av makroen på Olympus kompaktkameraet

Etter en natt her vurderte jeg sterkt å følge dette lille vassdraget ned til det store Løkjelsvatnet og ta en camp der nede på stranda ved oset. Derfra kunne jeg ta tilbake over Bordfjellet hvor jeg kom her om dagen. Lettvint, kort og greit.

Jeg kom på bedre tanker og legger heller ivei rundt Løkjelsvatnet i stedet. En mye lenger tur enn planlagt, men god trening før sommerturene tenker jeg. Jeg krysset sporene mine fra 2012 her inne og når etterhvert ned til nordenden av Løkjelsvatnet. Tanken er nå å ta neste natt oppe ved Austmannavatnet langs T-stien til Løkjelsvatnhytta. Der tok jeg halvkilos ørret forrige gang jeg gikk forbi.

 Over flåene ved Nedre Avelsvatnet

Utsikt nedover mot Løkjelsvatnet. Turisthytta ligger på andre siden

 Vanvittig kaldt vann å vade i

Såvidt jeg kom meg opp

 Fjellrypestegg i flukt

 Noen ornitologer som hjelper meg med denne rovfuglen?

 Utsikt mot nordenden av Løkjelsvatnet og Mjåvatnet

 I reguleringssonen nord i Løkjelsvatnet

Jeg fisker litt i innoset fra Mjåvatnet i nordenden av Løkjelsvantet uten kjenning av noe slag. Har vandret hit siste kilometeren i reguleringssonen til dette store vannet som Haugaland Kraft drifter. Det er prisen å betale for billig strøm. Krysser fingrene for at resten av vannene her inne får være i fred.

I nordhellingen, på vei opp i fjellet mot Austmannavatnet mister jeg stien en periode på grunn av en stor snøfonn som skjuler de røde T-ene. I enden av fonna som er styggbratt der jeg vil i land, skjer det som jeg frykter, jeg går rett gjennom og kjører det ene beinet dypt ned mellom fjellet og snøfonna. Jeg klarer å kave meg opp og priser meg lykkelig for at det kun ble med noen saftige, sviende skrubbsår på leggen.

 Bratt over snøfonna

Ser du fjellrypeparet?

Etter flere snøfonner oppover mot Austmannavatnet er jeg endelig gjennom skaret og ser at vannet stort sett er isfritt, i allefall den midtre delen. På et nes der finner jeg en fin teltplass. Sliten etter klatringen opp hit blir det frysetørket middag.

Alle fem ørretene jeg fikk senere på kvelden svømmer der ennå, i Austmannavatnet. Rundt halvkiloen alle sammen. Den svarte hjemmemodifiserte sluken fisket best.

 Den kjemper godt, ørreten i Austmannavatnet

Jeg våkner til tåka. Den var forsåvidt meldt i distriktet her, men at den kom så høyt opp overrasket meg litt. Sola klarte å presse seg gjennom etterhvert og jeg var i vei nedover mot turisthytta i titiden.

 Utsikten fra teltet i nitiden

Lunsjen, et par kjeks og kaldt vann fra Løkjelsvatnet, tok jeg på benken utenfor sikringshytta. Her traff jeg også kjentfolk. Det er alltid trivelig i fjellet. De hadde klatret stigene opp hit i går kveld. Det kan anbefales!

 Løkjelsvatnhytta dukker opp

Det ble en lenger tur enn planlagt dette, ikke i dager, men i kilometer. Jeg hadde faktisk tenkt å bli til søndag, men det gjør ingenting. Jeg har fått godt med kilometer i beina i vår og er i grei form nå. Greit å ha den i orden når jeg legger i vei nordover om to uker. Et godt grunnlag.

Med ungdommen til fjells

Endelig var det tid for tur igjen med valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber. To netter og tre dager til fjells sto på timeplanen. Det attpåtil midt i helga. Skole mens andre har fri.

Tretti kjekke ungdommer fra byens største ungdomsskole la nemlig fredag ettermiddag i vei fra Opheim i Ølen og innover mot Olalia. Siste tur med valgfagklassen i år var i gang og vi hadde kurs mot Ongelsvatnet hvor leiren skulle stå.

Vi tok oss god tid innover og etter en to timers tid var alle inne i sørenden av Ongelsvatnet og leiren ble snart reist. Middag og leirliv resten av kvelden.

I løpet av natta fikk vi et skikkelig regnvær over oss, men teltene holdt stort sett alle tørre. Vi hadde med oss en stor Helsportlavvo som backup i tilfelle uvær, men den ble aldri helt okkupert. Når morgenen kom så kom også sola tilbake og tørket alt. Herfra og resten av turen var det bare finvær.

Ikke noe stress lørdag morgen, men i titiden la vi i vei på en liten dagstur med kurs litt lenger inn i fjellet. Holmavatnet var målet.

På vei innover tok vi en titt på Haugesund turistforenings nye storstue, nemlig Olalia fjellstove. Der hjalp alle elevene til med litt dugnadsarbeid og fikk av Roy, som mange kjente fra før, en omvisning i den nesten ferdige fjellstova. Den blir flott!

 Odd-Inge viser vei

Ikke mange kilometerne unna, etter en liten feilnavigering av lærer'n(!), så var vi endelig ved Holmavatnet. Her ble det en times avslapning og fisking for de som hadde fiskestenger med. Marco var den eneste som tok fisk her.

Ved Holmavatnet

 På vei vestover igjen

 På vei nedover til leiren

 Håvard tok ørret i Ongelsvatnet

Ettermiddagen og kvelden ble brukt til leirliv, lek og fiske ved Ongelsvatnet. I varmt vær som vi opplevde er det bare å nyte fjellet. Det klarte vi.

 Leirliv

 Solnedgang over Ongelsvatnet

Fisken vaker

Søndag morgen var det opp i åttetida for frokost og pakking. Med to timer på oss ned til Opheim hadde vi god margin til bussen. Det gikk veldig bra.

 Deler av leiren ved Ongelsvatnet søndag morgen

 Utesoverne blir snart vekket

Snart nede på Opheim

Det ble en virkelig flott avslutningstur dette med valgfagklassen i friluftsliv. Takk for turen alle sammen!

PS! Her finner du innlegget med overnattingsturen vi hadde i høst.

PS2! Klikk på bildene for større versjon!

Forberedelser m.m.

Det er nok å gjøre om dagen. Hektisk på jobb og en saftig bunke prøver som skal rettes og ny prøve forberedes. Det gjør seg ikke sjøl.

Som om ikke det er nok så røyk harddisken på den ene pc'n her om dagen. Da får man i trynet at man ikke har god nok rutine på å ta backup. Heldigvis ser det lyst ut, i allefall var karen på PC-verkstedet positiv på telefonen i dag. Det meste kan reddes mente han. Det er endel turbilder som da berges selv om det koster noen grunker.

Ellers så er service på bilen bestilt. Tar ingen sjanser når flere tusen kilometer skal tilbakelegges i løpet av sommeren. Da er det greit å kunne stole på at bilen er tipp-topp når jeg starter. I tillegg er endel fotoutstyr på vei i posten. Bl.a. flere batterier til speilreflekskameraet samt et nytt kompaktkamera med ok optisk zoom. Jeg orker ikke bære på store brennvidder til speilrefleksen.

Skulle det mot formodning skjære seg underveis i sommer med det som er planlagt så er det greit å ha alternative turområder klare. Jeg pakker derfor med ekstra kartverk som jeg har liggende klare i bilen. Ellers får jeg kjøpe inn lokalt der jeg måtte havne.

Nå er det aller meste av turutstyret også klart. Bare småtterier når det gjelder fiskeutstyret som gjenstår. Vil ha dobbelt av alt der + ekstra av det meste.

Turmessig framover mot juni nå så blir det tur til helga, fredag til søndag med valgfag friluftsliv jeg underviser. "Eksamensturen" som vi kaller det. Den går til Olalitraktene i Etnefjellene. Telt og lavvoliv. Det blir artig. Rapport kommer her på bloggen søndag kveld.

Kristihimmelfartshelga blir det langhelg på meg. Blir været ok antar jeg det blir siste fjelltur i Etnefjellene før jeg reiser nordover. Pinsen som kommer helga etter bruker jeg nok trolig til de siste forberedelsene og organisering. Bilen skal tross alt pakkes for 8 uker på veien. Ally skal også ha plass der.

Jeg krysser fingrene for at de siste ukene nå går som planlagt og at ingenting uventet skulle dukke opp å forkludre alt. Reisefeberen er stigende.

Sør i Etnefjellene

Etnefjellene har jeg som regel tatt meg inn i fra nordsiden. Nå var det dags for en sørlig inngang, fra Boknafjordsiden.

Jeg hadde fått tips om noen vann sør i Etnefjellene en gang og nå passet det fint å ta turen opp dit og kikke. 17. mai-feiring i by'n fikk bare være. Hva er vel ikke bedre enn å feire nasjonaldagen i fjellet?

 Tilbakeblikk før jeg tar innover dalen

Første gang jeg er så langt oppe i denne dalen. Bilen parkert og så er det bare å legge i vei innover stien. Den er ikke T-merket, men tydelig nok innover dalen. Lett å følge.

Siste døgns regnvær hadde gjort det litt glatt her og der og oppover flyene var jeg litt forsiktig med hvor jeg plasserte beina. Det er fin trim for kroppen det her og ta seg oppover i høyden med sekk på ryggen. Ikke så veldig tung i grunnen. Rundt 18 kilo tenker jeg. Litt komfort skal man ha i leir.

 Tilbakeblikk

Etter et par kilometer tar jeg en pause ved en gammel støl her inne. Sola presser seg også litt fram her og varmer godt. Kanskje kommer væromslaget som er meldt? Fra stølen kan jeg se oppover hvor ferden videre skal gå. Stiløst terreng der oppe og jeg må tråkke egne spor, selv om hjortetråkkene er til hjelp her og der. Dette er hjorteland.

 Opp der skal jeg

Jeg bruker mine timer opp til vannet som er målet for dagen. I 6-700 meters høyde er isen gått for lengst, men i nordhellingene ligger ennå mange, tunge snøfonner. Det er kaldt vann. Kanskje ikke mer enn 5-6 grader? Leirplassen finner jeg på et nes, flaks egentlig for det er ingen selvfølge å finne plant underlag her. Tuete og mye stein. Underlaget under teltet er vel ikke det planeste jeg har registrert, men det oppblåsbare underlaget tar unna det verste. Jeg sov rimelig greit.

 Inn i den hemmelige dalen

Tåka lå tung på morgenen på nasjonaldagen

Noen storørret var det ikke å stifte bekjentskap med i vannet jeg var tipset om. Fem-seks små derimot var på slukene jeg presenterte. Den største kanskje 4 hekto, tynn pinne. Jeg lot alle gå.

 Fin fiskeplass rett ved leiren

 De kjemper tappert

Den største og tynneste

Utpå ettermiddagen på nasjonaldagen så marsjerte jeg nesten hundre høydemeter lenger ned til et mindre vann. Litt mer i le for gråværet som kom utover ettermidddagen. Litt vind også fra sørvest. Et par regndråper kjente jeg også da jeg satte opp teltet på et smalt nes ute i vannet. Fin fiskeplass.

 Prøver spinneren i en kulp

 Det er snøsmelting høyere oppe

Fin teltplass

Også her glimret storfisken med sitt fravær. Typisk overbefolket med både røye og ørret. Tynne pinner var bortpå sluken nesten hele tiden. Jeg heiv på land de jeg fikk. Revemat.

 Klokka litt over 23 på 17. mai

Sola vekket meg i åttetiden 18. mai. Den kjennes godt når den steiker på teltduken og det var bare å hive seg ut. Avgårde nedover utpå tidlig formiddag.

 En liten rakker kikker på meg da jeg krysser en myr

I et tjønn tok jeg de siste kastene med stanga for denne helga. En pen ørret var snart på og kjempet tappert i fem sekunder. Den vant. Det skal den ha. Og stor var den. Det er helt sikkert. Nå vet jeg hvor de bor, de store.

Nede i den bratteste skogslia jeg har trasket nedover noen gang tror jeg, hører jeg plutselig en kar som hilser. Og jammen har ikke vi truffet hverandre før også. På Hardangervidda. Verden er liten. Langt oppe i urskogen, i en bortgjemt dal, utenfor sti og tråkk går man på en annen fjellkar. Trivelig møte. Takk for praten.

4-500 hundre høydemeter nedover i bratte lier kjennes godt i beina nede på veien ved bilen. Varmen er trykkende nede i dalen her. Jeg kan ikke komme fort nok til en bensinstasjon og til en avkjølende solo. Du, hvor den var deilig!

Til fjells igjen til helga. Da med 30 ungdommer og valgfag friluftsliv. Det blir trivelig det også. Til Olalia.

Nedtelling

Nedtellingen er startet! Om en måned settes kursen nordover, hvis jeg har alt klart innen da. 14. juni er nemlig datoen jeg har på papiret for avreise til Finnmark og Nord-Finland.

Nå er det skikkelig utforbakke mot sommer og fri. Planene som i vinter ble lagt for sommeren er fremdeles gjeldene i det store og hele. Nå gjenstår egentlig bare de siste innkjøpene og forberedelsene. Det aller meste av utstyret jeg vil ha med meg er anskaffet. Strengt tatt ikke så mye nytt egentlig. Litt oppjusteringer stort sett. Bl.a. er store doser myggmidler handlet inn.

Kjører nordover med bilen pakket for 8 uker på Nordkalotten. Bilen vil fungere som base mellom turene der nord. Vil kjøre svenskekysten nordover og så gjennom Nord-Finland til Kirkenes og Pasvik hvor første turen er planlagt. En rolig start i kano på Ellenvannet og turer i området i nasjonalparken der.

Hvor lenge og hvor lang hver tur der nord blir tar jeg der og da. Jeg må være på jobb igjen i august og har derfor litt slingsringsmonn. Spikrer ingen datoer, men jeg trenger noen dager på å komme meg sørover igjen. Så i løpet av uke 32 må jeg vende blikket sørover.

Jeg håper jo inderlig at jeg får fine opplevelser i de områdene jeg vil besøke. Håpet er jo også å ta like pen fisk som bildet øverst her viser og kanskje enda større. Mulighetene bør jo være til stede for nettopp det på Nordkalotten.

Før avreise så håper jeg å få gjennomført noen flere fjellturer i nærfjellene mine her sør. Trolig allerede til helga. Krysser fingrene for fint tur- og fiskevær framover.