Sesongens siste date med Ally?

Stille vær var meldt denne helga og da var det om og gjøre å få utnyttet den maksimalt. Først et døgn på Vigdarvatnet.

Halv ett fredag ettermiddag er jeg på vannet fra Lindøy. Ally glir sakte utover langs land forbi bøketrærne som står i gyldne brunkulører. Været tegner bra og som meldt på Yr, men noen vindpust fra sørøst virker etterhvert mer enn meldt. Håper sola tar mer tak etterhvert tenker jeg der jeg siger forbi Vigdarheim.

Jeg hadde egentlig tenkt å "låne vekk" Vigdarvatnet til andre villmarkinger denne helga, men de meldte avbud og da tok jeg heller "kaka" sjøl. Jeg fikk nemlig en melding denne uka om at to villmarkinger ville ta turen over fjellet og padle på mine "jaktmarker" denne helga, da finværet var meldt her og ikke lenger øst. De ba om tips til padlevann.

Vigdarvatnet er i så måte et fantastisk fint vann å padle, men nå er sesongen virkelig på hell. Hadde det ikke vært meldt rimelig stille og fint vær denne helga så ville det ikke blitt en siste date med Ally nå, kanskje.

Jeg tar kursen mot Dyngjevågen med en sluk ute bak kanoen. Jeg har ikke den helt store troen på fiskefangster på denne turen, men to stenger er likevel med. Den ene er rigget og stangtuppen vibrerer lett som indikerer at sluken svømmer fint der bak.

Det blåser friskere enn hva jeg egentlig liker da jeg kommer ut på det åpne strekket. Her får vinden godt tak. Kanskje er den opp i 6-7 m/s? Ingen fare, men jeg er lite glad i vind når jeg er ute i Ally og har hatt mine opplevelser med mye vind på kanotur.

Jeg tar en runde ytterst i Dyngjevågen før jeg setter kursen mot Skorpeneset. Der har jeg en flott leirplass. Bare den er ledig?

Det er den og jeg får snart i land alt pikkpakk. Hele to sekker med ved har jeg med på denne overnattingsturen. Med tidlig mørke kvelder på denne årstiden bør to sekker holde brukbart.

Det blåser ganske så friskt ytterst på Skorpeneset da jeg reiser leir. Kaver litt med teltet i vinden, men det går fint. Det er heldigvis litt le bak furuene her ytterst på neset. Når teltet er oppe så går jeg i gang med bålgrua.

Med samekniven får jeg lett lirket opp torvringen fra sist jeg var her, for rundt to måneder siden. Det var nemlig ingen tegn til bålplass her før jeg fjernet torva som dekket sist bålplass. Steinene fra sist legger jeg rundt.

Etter at bålgrua er gjort klar med et bunnlag av noen fuktige vedrester og kvist fra tidligere så tar jeg en tur bort til en furubusk der jeg ser noe rødt som henger fast. Det viser seg at det er rester etter en gassballong som har havnet her. Selvfølgelig. Ett eller annet sted vil jo disse havne når de slippes. Denne går på bålet i kveld.

Som så mange andre turer jeg er på så har jeg også denne gang med lesestoff. I høstferien gikk jeg igang med Jon Michelets romanserie med krigsseilertema. Fantastisk spennende og givende lesestoff. Lærerikt ikke minst. Det er mye fakta og krigshistorie å finne selvom historien om "Skogsmatrosen" er fiction. Jeg hadde igjen rundt 200 sider av nr 3 etter høstferien. Det passer fint for et døgn på tur.

Bra lesestoff!

Inni mellom litt lesing i campingstolen så blir det et par kast med fiskestanga fra neset. Ingen stor tro, men utpå kveldingen så er det både kjenning og fisk i håven. To havner på land. Ingen store som sist her, men oppunder 2 hekto er de begge. Jeg tar de opp i kultiveringsøyemed. Det er mye fisk i Vigdarvatnet.

Jeg har nok kjøttmat med så fiskemat trenger jeg i grunnen ikke på denne turen. Pølser og lompe er tenkt til middag seinere i kveld etter at bålet er fyrt opp.

I det sola går ned i vest fyrer jeg bålet. Det var på tide med litt bålvarme. Det har vært ganske så hustrig siden jeg gikk i land på neset i ettermiddag. Dunjakka var fort på under anorakken. Den er virkelig god den jakka! Heldigvis så stilner vinden fra sørøst på ettermiddagen og i det sola bikket horisonten i vest så var det blikkstille på vannet.

Jeg tar noen pauser fra lesingen ved bålet og fisker litt, men mer fangst blir det ikke enn de to tidligere på ettermiddagen.

Stille ved Vigdarvatnet

 Solnedgang

Det er god bjørkeved jeg fant på Shell i Haugesund og den gir velsignet varme utover kvelden. Jeg har også med saga i kanoen på denne turen. Det er litt tørrved og nedfalls å finne her ute på Skorpeneset, men ikke nok til en hel kvelds bålfyring. Derfor har jeg alltid med en vedsekk og to på disse turene hit.

Det er først i timen før solnedgang at skydekket trekker unna og det blir blå himmel. Jeg hadde håpet på mer sol denne fredag ettermiddagen. Det kunne gitt litt mer varme. Nå blir det i allefall stjerneklart over Vigdarvatnet.

Jeg kryper i teltet i nitiden allerede. Det er svarte natta ute, men med hodelykta tent så får jeg lest et kapittel og to i boka til Michelet før jeg lukker øya.

I løpet av natta våkner jeg et par ganger av at noe romsterer i en pose ved bålgrua. Jeg finner snart ut at det er lyder fra lompeposen som jeg hører. Et par lomper igjen i den har nok fristet en mus eller noe. Hver gang jeg drar ned glideløsen i teltdøra og lyser ut med lykta så blir det knyst stille. Ikke tegn til liv. Tre ganger gjennom natta gjentar dette seg.

Rundt 08 er jeg ute av teltet. Det har vært noe i lompeposen ser jeg. En av de gjenværende lompene er dratt ut og er halvspist. Kan se ut som det er mus som har vært på ferde.

Bålet er fyrt opp lørdag morgen i leiren

Jeg får fyr på bålet og hørt litt nyheter på radio. Skuffet er jeg også på morgenen av at det er skyet til igjen i løpet av natta. Her blir det ingen fin soloppgang over vannet. Fordelen med skydekket er at det ikke har vært frost i natt. Temperaturen har holdt seg godt over null hele natta.

Jeg leser ut de siste kapitlene av boka på morgenen. Stille og fint. Blikk stille på vannet. Ostesmørbrød på bålet til frokost. Fin frokost det.

Værmeldingen har meldt opp i frisk bris i dag i Hordaland. I det jeg legger fra land litt over 12 lørdag, så er det likevel blikk stille på vannet. Fantastisk!

Jeg har snart ute en sluk bak kanoen og legger kursen rett sørover. Vil ta en sving rund "Japan" før jeg runder rundt Lindøy mot bilen.

Skydekket brekker mer og mer opp jo lenger sør jeg kommer, men det blir ikke helt klart. Litt småkjølig i kanoen og jeg beholder anorakken på. Jeg har faktisk opplevd å padle i t-skjorta på Vigdarvatnet i oktober tidligere, men i dag er det i kjøligste laget. Hadde bare sola skint fra skyfri himmel hadde det nok gått an.

Jeg ser et og annet vak på den stille vannflaten under overfarten mot Lindøy, men sluken min bak kanoen er urørt. Jeg sneller opp da jeg når fram til "Japan".

I sundet mellom "Japan" og Lindøy siger jeg sakte gjennom. Det er noen steiner her og der som er lett å gå på når det er så lite vann i Vigdarvatnet som det er nå.

.
Det går helt fint og snart runder jeg rundt mot snuplassen ved Lindøy og padler sakte langs land retning bilen.

I det jeg setter kursen hjemover i bilen, med Ally på taket, kan jeg bokføre teltovernatting nr. 40. Det er jeg fornøyd med og var også et lite mål denne sesongen, å bikke 40 netter i telt. Om det blir flere i år er nok rimelig usikkert. Det er skikkelig høst nå og lange kvelder og netter. For meg frister ikke teltlivet veldig da.

Trolig var dette også siste tur med Ally denne sesongen, men blir det stille vær en helg til nå før vi bikker november så kan det godt bli en aller siste tur. I november blir hun pakket ned er planen.

Orkjå med valgfag friluftsliv

Denne onsdagen etter høstferien tok vi turen opp på en av de nærmeste toppene som vi kan se fra skolen.

Orkjå heter toppen og den ligger rimelig lett tilgjengelig fra Djupadalen, dette flotte nærturområdet vi har i Haugesund. 174 meter var vi over havet i dag. Det er faktisk også første gang for turbloggeren hit opp. Utsikten kunne nok være enda bedre hadde man fått fjernet den forbaska sitkagrana.

Neste onsdag tar vi turen rundt Tjelltjørna. Litt lenger å gå da.

To napp var alt

Turen i morges var fin den, men det ble altså ikke mer enn to napp, ingen i håven, ingen på land. Det er slike dager og.

Jeg var ute i otta i dag og framme ved vannet ikke lenge over åtte. Jeg stod lenge og speidet etter fisk inne på grunna, men det var forgjeves. Lenge forsøkte jeg også oppsettet jeg gjorde klar i går med Attraqua røyeagn på kroken. Ingenting.

Etterhvert gikk jeg over til ordinært slukfiske, både med sluk og spinner. Hadde et kontant napp på en Panther Martin-spinner med oransje blad, men om det var røye eller ørret kan jeg ikke si. På røyesluken i 7g, den med røde og hvite øyne på, kobber og rød spesial, hadde jeg senere også et kraftig hogg, men mer var det ikke. Det var altså alt i løpet av 3 timers fiske. Jeg så endel aktivitet i overflaten rundt om på vannet og trolig var det røye som var oppe og tok fjærmygg som klekket.

Kanskje er temperaturen ennå for høy i vannet til at røya har begynt å tenke på gyting på grunna? Lufttemperaturen i morges var nesten tosifret der jeg var og det har jo vært mildt hele høsten til nå.

Resten av helga får brukes til huslige sysler og rettearbeid. Det ligger en bunke med matteprøver på stuebordet som jeg bør komme igang med snart. Får satse på tur igjen neste helg.

Ut å prøve etter røya

Det er tida for det, å prøve etter røya. Nå kommer den inn på varpene, inn på grunt vann for å gyte.

Jeg skal for all del ikke skryte på meg veldig erfaring med slikt røyefiske, jeg er nærmest blank erfaringsmessig. Jeg bor heller ikke i en landsdel der slikt er vanlig blant sportsfiskere. Likevel har jeg forsøkt et par ganger tidligere her i mitt distrikt, med vekslende hell kan man vel si. Vel, én gang traff jeg.

I formiddag var jeg innom Frode på Salar Sportsfiske og fikk ny forsyning av Attraqua-agn og Owner-kroker som bør passe fint. Har laget ferdig en sluk med påmontert 0.17 mm fortom på ca 15-20 cm. Det blir førsteoppsettet i morgen tidlig. Krysser fingrene for fangst.

PS. Salar Sportsfiske sponser bloggen og leverer meg fiskeutstyret jeg trenger.

Sørlandsuke

Det var ikke mye jeg så til sola den uka jeg var på Sørlandet nylig. Typisk. Hadde jeg holdt meg hjemme på Vestlandet hadde jeg hatt sol og skyfri himmel hele uka.

Ivrige hummerfiskere

Det var kun de to-tre første dagene at sola viste seg og varmet, deretter forsvant den bak skydekket som ble liggende over meg resten av oppholdet mitt lengst sør i landet, i Lindesnes. I tillegg til skydekket var det under hele oppholdet en kjølig nordøstlig vind som avsluttet siste døgnet med liten kuling i kastene, minst. Det var helt greit å pakke sammen fredag morgen da.

Med tanke på det kjølige gråværet jeg hadde så var det godt jeg også på denne hytteturen hadde bunkret nok og godt lesestoff. Romanverket til Michelet jeg hadde med meg har stått på leselista lenge nok nå syntes jeg. Fint lesevær var det jo.

En sportsfisker skylder alltid på noe når fisken ikke biter eller det er dårlig bett. Jeg skylder på været. Jeg fikk likevel en fiskemiddag og to, men stort mer er det ikke å fortelle.

Eller, jeg kan jo nevne at jeg tok inn hele to fjesinger på en tur jeg tok en dag forbi Spangereid. Det er ikke dagligdags at jeg får fjesing på sluk. To stykker på rad har jeg aldri opplevd i allefall.

 Fjesingen beit på møresilda i 10g

Giftpiggen på gjellelokket er tydelig

Det var sjøørreten jeg var mest på jakt etter, men den glimret stort sett med sitt fravær. En liten akkurat over minstemålet måtte dele steikpanna med to makrell i samme størrelse.

Det er langt mindre liv i skogen nå i oktober enn hva det er på vårparten. Da var det et virkelig yrende fugleliv rundt hytteveggen her. Nå så jeg stort sett bare endel meiser som flokket seg og endel trost, mye svarttrost. Grønnspetten kikket innom. Den trives i skogen rundt hytta og jeg har ofte observert den fra verandaen. Den er lett gjenkjennelig også på det karakteristiske skriket.

Ellers var det endel skarv å se og svaner, i tillegg til et par forskjellige måkearter som er vanlige her sør.

 Ungskarv?

Høstfargene var fine mange steder på Sørlandet nå, langt bedre enn på Vestlandet. Det er flott når skogen viser seg fram på denne måten, men snart er det borte. Snart seinhøst.

Dette ble 4. og siste turen ned på Sørlandet dette året. Neste tur blir utpå tidlig vår tenker jeg. Litt bedre vær og litt bedre fiskelykke håper jeg på da.

Jøtul'n varmet godt på kveldene på hytta i høst

Oktobermorgen i Sveio

Første søndagen i oktober tok jeg frokosten i Sveio. At den smaker bedre ute er det ingen tvil om, frokosten.

Ikke lenge etter soloppgang var jeg i vei fra bilen. 3 grader i lufta viste termometeret. Det hadde nok vært kaldere på natta for det var frost i graset.

Tidligere nevnte blåknapp her på bloggen hadde også frosset i natt. Det var tydelig med et tykt lag med frostrim over hele blomsten, men den tinte fort opp i sola når den tok tak.

Det ble et par kilometers trasking med kamera og fiskestang i formiddag. Ikke mye fiskefangst, men en tass kom på land.

Brødskivene ble inntatt i en sørhelling i le for en svak nordlig bris. Under frokosten så jeg også en kongeørn komme lavtflygende over terrenget. Det må ha vært en kongeørn. Noe bilde ble det ikke. Senere så jeg to havørn som seilte høyt oppe på den varme oppdriften.

En flott formiddag i Sveio i dag. Neste helg settes kursen sørover mot Sørlandet. Krysser fingrene for både fint vær der og fiskelykke.

Med ungdommen opp i Etnefjellene

Endelig var vi i vei, opp i Etnefjellene, undertegnede, Per Andreas og 33 av Haugesunds kjekkeste ungdommer. Valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber skulle ha første overnattingstur dette skoleåret.

Det er helt sant. Vi har en skikkelig trivelig gjeng med oss i år jeg og Per Andreas. Utrolig kjekk ungdom der alle hjelper til og det er ingen sure miner. Akkurat som vi ønsker å ha det, sammen.

I øs pøsende regnvær la vi i vei i firetiden fredag ettermiddag fra Skarstøl. Vi vinket farvel til den varme bussen og labbet i vei oppover grusveien mot Grindheimsstølen. Nesten ett døgn skulle vi ha sammen i Midtre Etnefjell med Haugesund turistforenings Løkjelvatnhytta som tak over hodet. Det så vi fram til i regnværet.

Fra Grindheimstølen tok vi oppover den merka T-stien, opp gjennom skaret. Bekkene gikk store og mange var snart våte på beina.

Oppe på flatene der vi så utover det store Løkjelsvatnet som skaffer oss strøm, der tok vinden også virkelig tak. Sleipt og glatt over flyene med nakne berg. Det var nesten noen ganger, at vi havnet på rumpa, men det gikk bra.

Like før vi nådde fram til de to hyttene så haglet det også. Ikke mange gradene i lufta. Det gjorde godt å komme innendørs. Fordelt på de to hyttene så ble det rimelig fullt. Lærerne tok til takke med hver sin stue, i hver sin hytte.

Uværet fortsatte utover kvelden, men innendørs var det godt og varmt med fyr i ovnen. Etter at alle hadde fått i seg middagen, meksikansk gryterett, så var det tid for den store quizen som Thomas og Johan hadde snekret i hop.

Klokka elleve var alle på rommene sine og klokka tolv var det rimelig stille. Trøtt ungdom etter en lang dag.

De første var oppe rundt åtte og var snart nede ved Løkjelsvatnet og prøvde fiskelykken. Thomas tok en liten ørret der.

Etter frokost og litt avslapning innendørs så var det å rydde og vaske seg ut. Heldigvis var været noe bedre enn da vi kom inn hit. Vinden var løyet, men det var fremdeles fuktighet i lufta. Yr og regn.

Halv elleve la vi i vei, men tok turen rundt vannet nedenfor do og opp mot nibbene. Vi hadde lyst å kikke utfor kanten av stupet der oppe. Litt skuffet kunne vi konstatere at tåka lå tjukk og det var umulig  se særlig nedover. Likevel var det flere som fikk føle på høydeskrekken sin ute på kanten.

Ute på kanten av stupet

Noen prøvde også noen kast med fiskestanga i tjønnene i nærheten. Bare Iben-Mikal kunne fortelle om napp.

De siste to kilometerne tok regnværet seg skikkelig opp og det var helt i orden at bussen stod og ventet da vi nådde ned til parkeringsplassen.

Takk for en flott tur! Neste overnattingstur blir til våren, i begynnelsen av juni.

Klikk på bildene for større versjon.

Bildene av ungdommene er publisert med tillatelse.