Med ungdommen opp i Etnefjellene

Endelig var vi i vei, opp i Etnefjellene, undertegnede, Per Andreas og 33 av Haugesunds kjekkeste ungdommer. Valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber skulle ha første overnattingstur dette skoleåret.

Det er helt sant. Vi har en skikkelig trivelig gjeng med oss i år jeg og Per Andreas. Utrolig kjekk ungdom der alle hjelper til og det er ingen sure miner. Akkurat som vi ønsker å ha det, sammen.

I øs pøsende regnvær la vi i vei i firetiden fredag ettermiddag fra Skarstøl. Vi vinket farvel til den varme bussen og labbet i vei oppover grusveien mot Grindheimsstølen. Nesten ett døgn skulle vi ha sammen i Midtre Etnefjell med Haugesund turistforenings Løkjelvatnhytta som tak over hodet. Det så vi fram til i regnværet.

Fra Grindheimstølen tok vi oppover den merka T-stien, opp gjennom skaret. Bekkene gikk store og mange var snart våte på beina.

Oppe på flatene der vi så utover det store Løkjelsvatnet som skaffer oss strøm, der tok vinden også virkelig tak. Sleipt og glatt over flyene med nakne berg. Det var nesten noen ganger, at vi havnet på rumpa, men det gikk bra.

Like før vi nådde fram til de to hyttene så haglet det også. Ikke mange gradene i lufta. Det gjorde godt å komme innendørs. Fordelt på de to hyttene så ble det rimelig fullt. Lærerne tok til takke med hver sin stue, i hver sin hytte.

Uværet fortsatte utover kvelden, men innendørs var det godt og varmt med fyr i ovnen. Etter at alle hadde fått i seg middagen, meksikansk gryterett, så var det tid for den store quizen som Thomas og Johan hadde snekret i hop.

Klokka elleve var alle på rommene sine og klokka tolv var det rimelig stille. Trøtt ungdom etter en lang dag.

De første var oppe rundt åtte og var snart nede ved Løkjelsvatnet og prøvde fiskelykken. Thomas tok en liten ørret der.

Etter frokost og litt avslapning innendørs så var det å rydde og vaske seg ut. Heldigvis var været noe bedre enn da vi kom inn hit. Vinden var løyet, men det var fremdeles fuktighet i lufta. Yr og regn.

Halv elleve la vi i vei, men tok turen rundt vannet nedenfor do og opp mot nibbene. Vi hadde lyst å kikke utfor kanten av stupet der oppe. Litt skuffet kunne vi konstatere at tåka lå tjukk og det var umulig  se særlig nedover. Likevel var det flere som fikk føle på høydeskrekken sin ute på kanten.

Ute på kanten av stupet

Noen prøvde også noen kast med fiskestanga i tjønnene i nærheten. Bare Iben-Mikal kunne fortelle om napp.

De siste to kilometerne tok regnværet seg skikkelig opp og det var helt i orden at bussen stod og ventet da vi nådde ned til parkeringsplassen.

Takk for en flott tur! Neste overnattingstur blir til våren, i begynnelsen av juni.

Klikk på bildene for større versjon.

Bildene av ungdommene er publisert med tillatelse.