mandag 30. april 2018

Eventyrlige Vikefjellet


Langhelga hadde lenge vært markert på kalenderen. Nå var den endelig her og været skulle også bli bra. Årets første fjelltur var i gang!

Jeg var i bilen og i vei østover allerede klokka 12 fredag. Sekken var ferdig pakket i går kveld, med alt nødvendig utstyr for inntil 4 teltdøgn oppe i vakre Vikefjellet.

Nå var det endelig klart for årets første fjelltur i de nærmeste nærfjellene mine, en halvtimes kjøring fra Haugesund, der jeg bor. Lenger øst, i Etnefjellene var nok ennå fiskevannene under tjukk is.


Sofaformen fikk virkelig kjørt seg i de bratte bakkene opp fra Bjordal. Jeg har i hele vinter sett fram til med gru, å klatre oppover her. Nå var jeg der og fikk ta høydemeter for høydemeter. Nok av tid hadde jeg.


Jeg tar mine sedvanlige pauser oppover lia. Jeg har det ikke travelt. Turkompis Frank vet jeg ligger bak meg et sted, men han måtte innom Ulvebne først å kjøpe fiskekort. Han dukker nok opp i ettermiddag en gang.


Det verste regnværet har heldigvis gitt seg. Det gav seg i det jeg startet klatringen oppover traktorveien. Småkjølig er det å stoppe for lenge, og det blir ikke lengre stopp enn at jeg får pusten igjen der det trengs.


Jeg skal innrømme glatt at den store kroppen min ikke er i superform akkurat, og oppe ved stidelet er jeg rimelig kjørt, for å si det mildt.

Uansett er det herlig å være i gang med den skikkelige tursesongen. Nå er det rimelig flatt inn til fiskevannet. Der skal teltet opp og fiskestanga monteres.


Teltet er oppe like over tre og det er helt greit da en regnbyge feier over fjellet. Det blir en kaffekopp innendørs før fisket kan begynne.


Det blir ingen kjenning med noe den lille timen jeg fisker etter at regnværet gav seg. Etter en ny kaffekopp i teltet dukker Frank opp oppe på fjellet.


Det blir fisking i nærområdet utover ettermiddagen og kveldingen uten særlige resultater.

Temperaturen kryper nedover mot null grader på natta, men nevneverdig under null tror jeg ikke det er. Soveposen med komforttemp. på null holder akkurat natta gjennom.


Sola titter over fjellkammen i øst litt over sju. Morgenkaffen tas i teltdøra i det sola starter oppvarmingen av teltet. For et herlig liv!

Det er stille borte hos Frank da jeg tørner ut av teltet. Kanskje har han tatt en morgentur til et av vannene i nærheten. Han er en morgenfugl den karen der.

Jeg tar turen til et vann litt nedstrøms og forsøker først en svart 7 grams sluk jeg har modifisert med svart lakk, glitter og et øye. Kastet går langt inn i en grunn vik i vannet.


Tre sekund tar det før det er krefter i andre enden av snøret. Dette er fin fisk kjenner jeg snart. I håp om at Frank er i nærheten roper jeg høyt navnet hans. Dette er finfin ørret kjenner jeg, langt over kiloen!

Jeg står litt kinkig til litt høyt over vannet og vanskelig å få landet fisken der jeg står. Heldigvis følger fisken fint etter der jeg leder den med stanga rundt en knause der jeg får hoppet ned til vannkanten med et tigersprang(!).


Kort etter får jeg fisken i den gummierte håven, som føles litt for liten(!). En kjempefin ørret, men hvor stor? Digitalvekta fiskes fram fra fiskevesten. Inkludert håven så viser vekta nøyaktig 1900 gram! Minus 255g for håven, ja så er ørretkubben gode 1645g stor! Det er svært her i dette vannet!


Ørreten sitter lett på enkeltkroken og etter et foto og to så får den svømme ut igjen i vannet. For en fantastisk fin fisk! Neste år er du to kilo, roper jeg etter den!


Frank er ikke å se, men jeg treffer han i leiren og han gjør store øyne da han får se bildene av ørreten. Kan det være samme som jeg fikk i fjor? Kanskje det? Den var jo da halvannen kilo. Denne i dag, litt større.

Utpå tidlig formiddag legger vi i vei på en liten dagstur i området. Vi vil gjøre oss litt mer kjent her oppe.


Noen regnbyger skaper litt bry underveis til tjønnet vi vil fiske, men de er ikke langvarige og gir heller ikke mye fuktighet fra seg.



Noe fiskefangster blir det ikke å snakke om fra rundturen vår denne formiddagen. Ørreten vi så var ikke særlig entusiastisk over slukene vi kunne presentere. Kanskje bortsett fra et lite tjønn vi var innom. Der var de ikke så kresne, men bitte små var de.


I det vi er på vei gjennom et lite kratt ser jeg plutselig en liten dame på en mosegrodd stein. En vakker dame skal sies. Hun er lite vennlig riktignok og freser mot oss.


Likevel stiller hun opp til en fotosession for turbloggeren. Alltid fascinerende å møte på denne vakre ormen, vår eneste giftige slange.


Hun var rund i formen, damen, la vi merke til, uten å kommentere det. Mulig drektig med barnefødsel snart, eller så var hun bare feit.


Tilbake i leiren blir det slaraffenliv med middag og kaffekok og fiske i nærområdet. Vi nyter villmarkslivet helt. Her skal det kun fiskes og slappes av. Begge har vi go'bok med og det blir en time på ryggen med bok etter middagen.


God, fransk middag lørdag kveld!

Utover kvelden blir det kjøligere drag i lufta. Med klarværet så blir det nok frost i natt er vi enige om.


Joda, jeg må fiske opp et islokk fra stormkjøkkenkjelen på morgenen, søndag. Her har det vært gode minusgrader i natt. Et lite snøvær setter inn da jeg dunker i teltduken.





Vi tar en ny rundtur i området for å sjekke noen tjønner litt lenger inn. De ligger litt høyere oppe i fjellet, men vi antar at isen er gått der oppe.


Det er kald vind fra nord som treffer oss da vi når opp i høyfjellet over tregrensa. Det er bare å pakke seg godt inn i vinden. Der vi finner le, riktignok, der er det fin temperatur.


Det blir ingen kjenning med fisken i tjønnene vi besøker. Heller ingen andre turfolk eller fiskere ser vi på rundturen vår. Vi er ganske så alene her oppe i dette vakre fjellområdet, kort fra sivilisasjonen. Nesten litt pussig.

Ikke et napp har vi hatt hele søndagen, men etter solnedgang forsøker vi en siste gang i et tjønn i nærheten av leiren. Da tar den sluken, endelig. Nå en 7 grams lillauren i kobber.

Foto: Frank Bergtun

Frank får foreviget litt av seansen med kameraet mitt, der jeg kjører bamsen. Den vil ikke gi opp med det første.

Foto: Frank Bergtun

Til slutt må den i håven. Her blir den frigjort fra enkeltkroken ganske lett og vekta viser gode 1550g etter at håven er trukket fra.

Fornøyd turblogger med 1550g stor ørret. Foto: Frank Bergtun

Den fine ørretkubben får friheten tilbake etter at Frank har fått tatt noen bilder av fisker og fangst.


Det skal innrømmes at turbloggeren sovnet inn med et smil fra øre til øre seint denne kvelden. For en fin ørret det ble denne kvelden. Den andre store denne turen.


Det er på ny minusgrader på natta, natt til siste aprildag i år. Igjen er det is i stormkjøkkenkjelen som beviser det.

Utsikten gjennom 5mm is fra stormkjøkkenkjelen

Vi stresser ikke denne morgenen, verken jeg eller Frank. Sola varmer godt etterhvert og vi fisker litt ved leiren. Et og annet vak ser vi, men vårt sluksortiment er ikke fisken interessert i.

Vi pakker og rydder leir begge to. Jeg hadde i tankene en natt til her oppe, men det er meldt gråvær til kvelden og natt. Det frister ikke å pakke vått telt i morgen da. Frank må ned i dag, og da slår jeg heller følge med han.



Klokka 11 er vi i vei nedover igjen, mot Bjordal. Sola stråler og svetten siler i første lille motbakke. Jammen har vi godt av dette er vi begge enige om. Det er greit å legge sofaformen bak seg og bygge litt form fram mot våren og sommerens turer.




Vi bruker en liten time ned til Bjordal og bilene parkert der. Det kjennes godt i beina den nedturen der, nesten like tøff som oppover. Nede i dalen er det nærmest sommervarme som møter oss. Det er godt å kaste anorakken i bilen, og supe i seg en rimelig kald solo.

Oppsummert så var dette en fantastisk fin tur og en strålende oppladning til tursesongen. To fine ørreter langt over kiloen ble det. Det er ikke hverdagskost på mine turer. Det skal sies. Jeg og Frank skal på tur sammen seinere i år også. Vi krysser begge fingrene for like fin fangst da som på denne turen.

Takk for turen, Frank!

PS. Klikk på bildene for å se dem i større versjon!

7 kommentarer:

Outdoors Adventures Nor sa...

Ser ut som ein fin plass!!lurer på ein tur opp der!hvor får man kjøpt fiske kort?og går det og parkere ved husene ved bjordalsvatnet eller parkering eit stykke før??

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Fiskekort er å få kjøpt hos Bodil Erdal på Ulvebne. Det er parkeringsplass rett ved siden av selskapslokalene i Bjordal. Koster 20kr.

:)

Kjell Gunnar Klaksvik sa...

Herlig lesning, Bjarne! Og for noen fisker! Du trigger virkelig turlysten her, jeg gleder meg til vannene blir åpen her på mine trakter nå :)

Terje Trysnes sa...

Som en faktakommentar kan jeg bare si at ang hoggormen så har den nok bare spist godt. Får ikke unger før på høsten.Parringa foregår nå på vårparten. :)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for opplysende info, Terje. :)

Anonym sa...

Er det forsvarlig å dra en 7 og en 9åring opp denne turen eller blir den litt i tøffeste laget.?

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Det bør gå fint, tar man tida til hjelp. Finfin leirplass ved innoset nord i Grautvatnet. Også en fin helt på sørbredden.

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.