Sølensjøen

Tidligere i sommer fant jeg ut at den nyinnkjøpte Allykanoen kunne få plass i baksetet i bilen på juliekspedisjonene mine østafjells. Femundsmarkaturen skulle være en vandretur og med kano der ville det blitt for mye arbeid. Bæring av kano i slikt terreng frister nemlig svært lite undertegnede. Derfor ville jeg heller finne en innsjø hvor jeg kunne få brukt Ally litt, om så kun en liten tur. 

Sølensjøen ”oppdaget” jeg tidligere i vår. Der hadde jeg et flott område for både kanopadling og fiske. I og med at jeg tidligere i sommer også var forespeilet vinterlige forhold i Børgefjell hvor jeg hadde planlagt tur i siste halvdel av juli så kunne Sølensjøen være et fint sted å vente noen dager før turen til Nord-Trøndelag.

I og med at turen i Femundsmarka ble noen dager kortere enn tenkt, også i år av værmessige årsaker, så ble Sølensjøen enda mer attraktiv. Vel i land på Jonasvollen, på Femundens vestside, etter ti dager i Femundsmarka, var det å pakke alt vått turutstyr i bilen og sette kursen mot Sølensjøen litt lenger sør. Først bittelitt harryhandel, for i kano er det plass til langt mer godsaker enn i ryggsekken. Jeg trengte nemlig godt med ballast fremme i Ally noe som gir bedre retningsstabilitet og at kanoen ligger litt tyngre i vannet. Litt harryhandel kunne jo avhjelpe litt med ballast.

Under planleggingen av turene før sommeren hadde jeg nå sett for meg å parkere ved Femundselva, sørøst for Sølensjøen, padle over elva og ta Ally på tralle noen kilometer på grusvei opp til innsjøen. Ideen til dette hadde jeg fra Frank-Runes hjemmeside da han hadde gjort tilsvarende tidligere. Nå ble det litt endring i de planene. Med det meste av turutstyret fuktig og vått trengte jeg å tørke litt før jeg la ut på ny tur. Dermed en telefon til Mefurua fjellstue som er lokalisert på vestsiden av Sølensjøen. Der var det ledig på stabburet til meg!

Sølensjøen er en virkelig villmarksjø. Det er ingen riksveier langs sjøen som kan forstyrre, kun en grusvei langs østsiden med tilnærmet null trafikk (stengt med bom fra øst nær Isterfossen). Vestsiden har ingen vei langs innsjøen, kun grusvei over fjellet fra vest til Mefurua fjellstue omtrent midt på innsjøen, samt til Fiskevollen, Norges største innenlandske fiskevær, 2-3 kilometer nordvest for Mefurua.

Fra Isterfossen hvor jeg tok telefonen til Hilde på Mefurua for å bestille er det omtrent 12 kilometer i luftlinje, men langt og lengre å kjøre. Nærmere 10 mil tror jeg det ble fra Isterfossen sør for Femunden. Av disse ble mer en 3 mil gjort på den fascinerende og vakre fjellovergangen, på grusvei, fra Øvre Rendal og fram til Mefurua ved bredden av Sølensjøen. Bare den kjøreturen over fjellet til Sølensjøen var verdt hele turen. Virkelig vakkert selv i gråvær som jeg opplevde.

Innover nevnte fjellvei får man Sølen midt i mot i lange perioder. Sølen er et mektig fjellmassiv her på vestsiden av Sølensjøen. Noen mener at dette fjellmassivet er blant Norges vakreste i så måte. Det kan jeg være enig i, selv om jeg på kjøreturen over fjellet ikke fikk sett toppene. Et tungt skylag nedover fjellsidene skjulte de høyeste toppene, der den midtre er høyest med 1755 moh. I tåkehavet slik fjellmassivet fremstod for meg fra bilen, gikk raskt tankene til Tolkiens ”Ringenes Herre”. Vanvittig dramatisk skue med fjellmassivet som skjulte seg i skodda. Men, jeg skulle gjerne sett samme utsikten i finvær.

I halv fire, firetida, var jeg framme på Mefurua fjellstue (det blir et eget blogginnlegg om denne vakre og flott beliggende fjellstua ved en senere anledning). Her traff jeg Hilde som driver fjellstua og som hadde gjort klart det lille stabburet for meg. Herlig! I stabburet var det en god Jøtul vedovn i kroken, to køyer, et bord og to stoler. I tillegg en kjøkkenkrok med gassbluss og litt kjøkkenutstyr i kjøkkenbenken. Mer enn nok tørr bjørkeved til vedfyringa. Jeg trengte å tørke tøy og utstyr og et par tørkesnorer bandt jeg opp inne i hytta. God fyr i ovnen på kvelden. Strøm til batterilader og skriverier på pc var også innlagt i stabburet ganske nylig. Perfekt. Kun 550 kroner var prisen for et døgn. Ingenting å si på det. Felles sanitæranlegg finnes på stedet. Dusj og toalett. Moderne, praktisk og velholdt.

Senere på ettermiddagen serverte Hilde meg en av fjellstuas spesialiteter, nemlig varmrøkt sik med flatbrød og smør. For et fantastisk måltid! Jeg har vel til dags dato ikke spist bedre fiskemåltid enn det jeg her fikk servert. Anbefales på det sterkeste! Dyrt nei, ikke det grann! 110 kroner for en halvkilos sik med masse flatbrød, med påfyll hvis jeg trengte. En halvliter øl til 60 kroner er jo også langt billigere enn hva jeg betalte på Aker Brygge tidligere i sommer. Her var det i tillegg mye triveligere også.

Det ble en fin kveld i stabburet ved Sølensjøen. Fikk tørket masse utstyr og tøy samt gjort unna litt skrivearbeid på pc’n (NB! det er ikke Internett på Mefurua). Akkurat hva jeg hadde behov for. Skulle det bli gråvær videre hadde jeg muligheten til å bli lenger i stabburet. Netcom har, til opplysning, ok mobildekning ved fjellstua. Da fikk jeg også unnagjort noen meldinger.

11. juli våknet jeg til finværet jeg hadde ønsket meg. Etter frokosten i stabburet var det å hente Ally i bilen. Montering på gresset foran fjellstua. Tredjegangs montering av Ally og det gikk over all forventing. 35 minutter trengte jeg. Det er rekord til nå! Av Hilde fikk jeg kjøpt fiskekort for Sølensjøområdet, inkludert elva Sølna som jeg ville padle oppover, fram til Sølenkroken noen kilometer oppstrøms innsjøen. 400 kroner for et ukeskort er grei pris.

Rundt ettiden var jeg i kanoen og tok de første padletakene nordover mot Fiskevollen. Det tok meg en liten time i sakte fart. Helt blikkstille i starten. En herlig følelse å gli slikt oppover en innsjø som Sølensjøen. Jeg passerte flere garnlenker nordover innsjøen. Sikfisket var godt i gang og garnlenkene jeg passerte var flytegarn. De var godt markert med kanner og blåser. Hilde på fjellstua driftet også flytgarn her da hun har fiskerett til innsjøen kunne hun fortelle. Det drives faktisk et utstrakt næringsfiske etter sik her og fangster leveres bl.a. til fiskemottaket på Elgå, ved Femunden.

Framme på Fiskevollen gikk jeg i land en liten tur. Spaserte med kameraet og tok en mengde bilder. Et fascinerende sted Fiskevollen. Her finnes det omtrent 100 hytter og gamle naust. De aller fleste tradisjonelt laftet. Fra Fiskevollen er det drevet næringsfiske i innsjøen siden tidlig middelalder og kanskje også enda tidligere. Konflikter om fiskerettighetene har det også vært. Først var det røyefisket som var den viktigste matfisken, senere ble det sik. Det er såkalte lotteiere i fra Øvre Rendal som har fiskerett i innsjøen i dag. Omtrent 40 er det i tallet.

En times padling nordover fra Fiskevollen kommer jeg fram til Sølnas utløp nord i innsjøen. Her finner jeg en fin teltplass på en liten morenehaug øst for oset. Den store Helsporttarpen kommer godt til sin rett her. Været er nemlig i endring og tunge regnskyer er på vei fra sørøst. Jeg får dekket nesten hele teltet med tarpen. Det demper den lyse sommernatta, samt at den gir meg godt med tørr plass utenfor døra. En meter utenfor tarpen får jeg liv i en gammel bålgrue etter hvert. Pølser, løk og potetstappe til middag. Ketsjup og sennep er også med i kanoen. Hvilket herlig turliv!

I kveldingen ser jeg to kajakkpadlere som glir forbi, nesten lydløst. De går i land et par hundre meter østenfor der jeg ligger. Jeg tar etter hvert turen bortom og hilser på. Kjekt å treffe likesinnede på tur slikt. Det viser seg å være Marie og Hans-Petter med bosted i Oslo. Nå kikket de etter en leirplass som de kunne bruke etter noen døgn på hytte på Fiskevollen der de hadde ett døgn igjen. De skulle også oppover Sølna neste dag og vi ville nok treffes der da også. Trivelig.

I femtida på morgenen 12. juli blir jeg vekket av soloppgangen. Speilrefleksen blir med ut en liten tur. Fantastisk morgen. Sølensjøen speiler seg i morgenlyset. Nesten en skam å sove bort slikt. I nitida var jeg i kanoen igjen. Litt ruskete sjø og det var godt å komme innenfor breddene til Sølna hvor det var nesten blankstille. Her ved utløpet går grensen til Lille Sølensjøen naturreservat, et våtmarksområde som ble vernet i 1981. Reservatet strekker seg fra nordenden av Sølensjøen og til nord for Vesle Sølensjøen en strekning på 7-8 kilometer. Her inne får man lett litt villmarksfølelse og i kano som meg kanskje litt ”indianerfølelsen” der jeg sakte og stille glir oppover elva. Strømmen merkes ikke her nede. Sølna er her svært stilleflytene og svinger seg nedover mot Sølensjøen (såkalt ”meandrerende elv”). Myrområder på begge sider og her og der noen morenehauger og rygger med spredte furutrær. Ellers er bjørka dominerende på myrene.

Beveren må være tallrik her. Mye spor etter denne gnageren og jeg passerer flere beverhytter langs bredden. Plutselig ser jeg også en ørn som legger på vingene hundre meter lenger oppe langs elva. Den har tydeligvis sittet på elvebredden og lettet da den oppdaget meg. Samtidig med at den flyr opp legger jeg merke til bevegelser lenger bak, inne på myra. Et stort, brunt dyr som jumper av gårde nordover mot tettere skog. Er det bjørn, tenker jeg!? DET hadde vært vanvittig artig! Men, så ser jeg også en tilsvarende lys skapning litt til høyre for den brunlige. Reinsdyr slår det meg. Det er ikke like eksotisk, men uansett like fullt et snev av villmark. Ørna tror jeg kunne være en fiskeørn(?), men som sagt så jeg den på litt avstand. Den var lys under vingene kunne jeg ane.

På Sølensjøen nordover fra Mefurua hadde jeg en flytewobbler hengende etter kanoen. Det gav en liten ørret som fikk svømme videre. Til nå oppover Sølna har jeg ikke forsøkt stanga. Stopper derfor opp litt idet jeg ser et pent vak mot vestbredden ikke langt fra der Sølna deler seg med et løp også oppover mot Arasjøen. Årevja kalles den biten av elva som strekker seg fra Arasjøen ned til Sølna. På første kastet med en 12g Lillauren i enden så sitter den. En liten kamp og litt plasking så kommer harren sigende opp på siden av kanoen. Rundt halvkiloen antar jeg. Den får friheten tilbake. Er ikke fiskesulten egentlig på denne turen. Kanoen er full av kjøttmat.

Det er i overkant av 4 kilometer fra Sølnas utløp i Sølensjøen og opp til Sølenkroken. En virkelig flott tur oppover. De gamle naustene dukker opp rundt en sving. Nesten litt trolsk. Jeg padler litt videre og kikker rundt neste elvesving, men der er strømmen langt sterkere. Vender om og lander kanoen gjennom elvesivet ved ett av naustene. Her treffer jeg også en familie som skal ut med kano. De leier på Hauksetvollen, en setergrend et par kilometer lenger oppe og nå ville de ta seg noen netter i lavvo ved Sølna.

Jeg skifter fra gummistøvler til joggeskoa og tar kamera over skuldra og legger ivei på grusveien mot Hauksetvollen. Rundt to kilometer er det å spasere opp dit. Fint å bevege beina litt etter et par timer i kano. Fint turvær også og jeg må ta anorakken over armen etter hvert. Behagelig temperatur. Er ikke mye folk å se oppe i setergrenda. Skal være mulig å få handle litt melkeprodukter der, men jeg ser ingen. Ingen nødvendighet egentlig for meg. Har mer enn nok mat og drikke i kanoen. Med drikke med i kanoen snakker vi ikke om melk for å si det slik.

På vei nedover igjen legger jeg merke til hvordan det er å ta seg videre oppover i Sølnavassdraget. Fra Sølenkroken kan man bære, eller enda bedre, trille kanoen evt. kajakken på tralle en kilometer på grusvei opp til Vesle Sølensjø oppstrøms Sølenkroken. Det er godt skiltet med treskilt så man finner lett fram. På meg virker det som et finfint alternativ for dem som ønsker en lenger tur innover vassdraget. Tror man kan padle et par kilometer til oppover før det blir for mye stryk? Min kanotralle ligger igjen i bilen så for meg blir det nedover igjen, men først tar jeg en times fottur langs elva oppover med fiskestanga. Små sluker og spinnere blir forsøkt i de flotte kulpene elva oppviser i skogen kilometeren ovenfor Sølenkroken. Ingen fangst, men jeg ser en del småørret som vaker. Her oppe er det nok ørreten som dominerer elva, mens harren nok dominerer de mer stilleflytende områdene lenger nede.

Et flott område dette. Man kjenner virkelig på villmarksfølelsen her inne. Kulturhistorien ligger også i veggene på naustene på Sølenkroken. Fine opplevelser.

I kanoen igjen siger jeg sakte nedover Sølna. På vei oppover tidligere på dagen hadde jeg sett meg ut en morenerygg som virket glimrende som leirplass. Dit var målet satt for dagen. Familien jeg møtte på Sølenkroken tidligere padler jeg stille forbi der de setter opp lavvoen inne på en morenehaug hundre meter fra elva. En fin plass de har funnet seg. Jeg vil litt lenger ned.

Et lite plask langs bredden gjør meg oppmerksom på noe som svømmer nesten helt inne ved land. Med ett tror jeg det kan være en liten beverunge, men så snart dyret jumper opp på land ser jeg raskt at det er en amerikaner, nemlig en mink. Den kikker nysgjerrig på meg og jeg får et par bilder av den på litt avstand.

Et par hundre meter før moreneryggen ”min” treffer jeg på kajakkpadlerne Hans-Petter og Marie som jeg traff i går. Nå er de på vei oppover til Sølenkroken igjen. Ivrige fluefiskere begge to. Lenger oppe var det ganske god vakaktivitet kunne jeg fortelle, mer klekking av noen små døgnfluer enn her nede. Jeg inviterte dem innom leiren min når de kom nedover igjen.

I sørøst ser jeg regnværet som omslutter Sølenmassivet. Det er på vei rett mot meg. Tarp og telt reises så hurtig som mulig. Jeg sliter litt med å få plassert tarpen og den er ikke på plass før de første regndråpene når fram. Vindkulene som kommer sammen med regnværet gjorde det heller ikke lettere å få tarpen riktig. Tarpen gir endelig både vindlè og stort tak. Ståhøyde utenfor teltet for meg. Det er behagelig skal jeg si!

Utpå kveldingen dukker Hans-Petter og Marie opp etter turen deres oppover Sølna. En flott harr har de med seg som Hans-Petter tok på tørrflue litt lenger oppe. Den får han snart gjort opp, kryddret og stekt i steikepanna på bålet mitt. Herlig fingermat i kveldingen blir den.

Marie og Hans-Petter blir sittende i mange timer utover kvelden ved bålet under tarpen. Virkelig hyggelig selskap i villmarka de to. Ikke før seint utpå kvelden padler de videre nedover mot leiren sin. Det var virkelig et trivelig bekjentskap.

Regnværet hamrer løs på tarpen på morgenen. Her blir det foreløpig landligge tenker jeg. Radio og en bok er fint å ha med seg i slike tilfeller. Utpå ettermiddagen løyer regnværet og vinden stilner såpass at det er forsvarlig å padle på innsjøen. Jeg ligger en liten kilometer fra utløpet i Sølensjøen. I femtiden på ettermiddagen er jeg i vei nedover. I starten en litt slitsom motvind. Like før jeg når reservatgrensa og innsjøen ser jeg to svære strutselignende fugler som grasiøst småløper vekk fra bredden. Jeg har hørt de trompetliknende lydene fra disse på hele turen. Nå fikk jeg endelig se dem fra kanoen. To flotte traner småjogger innover myra. Jeg rekker å få et par avstandsbilder av de før jeg fortsetter ned til Sølensjøen.

På innsjøen sliter jeg littegrann med en sur sørvestvind på de små åpne strekkene jeg tar. Stort sett holder jeg meg nærme land og mer i lé for vindretningen. Etter noen timer er jeg tilbake på Mefurua og legger til land på en fin strand like nordom fjellstua. Herfra er det kort vei opp til bilen på parkeringsplassen. Jeg kjører den enda litt nærmere og sparer hundre meter bæring på det. Jeg kjemper litt mot været nå også. Et regnvær så jeg nærmet seg da jeg la til land. Tre-fire bæringer opp i bilen så er jeg klar for avgang. Ally er igjen godt plassert i baksetet.

Før jeg kjører av sted er jeg innom fjellstua for å si hadet til Hilde. Jeg sa fra om nettopp det før jeg la i vei i kano her om dagen, at jeg ville si fra at jeg var i live før jeg kjørte videre. Virkelig ei hyggelig dame, Hilde på Mefurua. Verdt et besøk der!

En fantastisk fin tur på Sølensjøen er unnagjort. Været gjorde det litt ustabilt og hadde det vist større samarbeidsvilje kunne jeg godt blitt en natt eller to til i kanoen rundt innsjøen. Skulle gjerne vært en tur lenger sørøst, inn mellom øyene og holmene der. Det får kanskje bli en annen gang. I bilen settes kursen nordover. Børgefjell neste.

Flere bilder fra turen her.

Mer info om Sølensjøområdet finner du her:
Fiskevollen
Der villmarka suser
Fjellrek
Mefurua fjellstue
Wikipedia