Gjensyn med vakre Vikefjellet

En langhelg i mai der det meldes fint vær måtte utnyttes maksimalt. Jeg klarte det nesten med tre døgn i Vikefjellet.

Denne langhelgen i mai har lenge blinket på kalenderen og jammen meldte også meteorologene bra turvær. Isen lå ennå på vannene i Etnefjellene så det måtte bli litt lenger vest første fjellturen skulle gå i år. Det ble et gjensyn med Vikefjellet i Vindafjord.

 Tunge bakker oppover fra Bjordal

Jeg har vært to turer opp i disse fjellene tidligere. Første turen gikk i 17.-maihelga i 2013, en flott bli-kjent-tur i disse fjellene. Andre turen var i 2014 sammen med Per Andreas. En flott tur der Per Andreas tok en pen 6 hekto ørret langt inne i fjellet der. I år tok jeg igjen turen, alene, sekken pakket for 3 døgn inne i fjellet.

 Oppover og oppover

Gir energi og hjelper mot tørsten

Jeg hadde egentlig planlagt å legge i vei allerede onsdag ettermiddag for dermed å sikre meg 4 døgn inne i Vikefjellet, men da en kollega ikke kunne følge klassen sin på Opptur 2016 så steppet jeg inn der. Etter den turen trengte jeg en natts hvile av beina. 8-9 kilometer i beina er ikke akkurat min oppladning til den stigningen som ventet meg i Bjordal, stien opp i Vikefjellet.

 Oppover

Det er Grautvatnet som er målet for første overnatting. Rimelig kjørt i bein og kropp finner jeg en fin campplass. Kort vei til alle tre vann i dette området. Med andre ord perfekt beliggende leirplass.

Fin teltplass første dagen

Jeg har fort kjenning med fisk og etterhvert mister jeg to stykker som jeg begge tipper rundt 3-4 hekto store.

 Den sitter på noen sekunder

Det blåser friskt utover ettermiddagen og jeg tar inni mellom fiskeøktene pauser i teltdøra med kaffekok på stormkjøkkenet og nyheter på radio. Den sørøstlige vinden er ikke direkte kald, men den kommer i kast nedover fra fjellet og det er nesten litt slitsomt å fiske i slikt vær. Fluestanga får ligge urørt.

Jeg har droppet håven på denne turen og det angrer jeg snart på, for utpå kveldingen er det langt tyngre drag i snøret. Speedmaster 9-fotstanga får kjørt seg og snella får skrike. Det er så moro!

Det må være kilosfisk som er på slik den drar ut snøre. Uten håv er jeg litt betenkt på hvordan dette skal gå. Gode råd er dyre, eller er de det? Jeg har nemlig en plastpose fra Coop Extra i lomma og med den under vannlinja så får jeg til slutt lurt kubbeørreten oppi. Genialt!

Kilosørret! Vel, digitalvekta viser 970g, men blant sportsfiskere så er det kiloen, altså kilosørret. For en fin fisk! Et kjapt bilde på torvmosen så får den svømme ut igjen. Herlig, nå vet jeg hvor du bor, roper jeg etter den, der den siger utover i vannet igjen.

Det har klaffet svært bra denne først kvelden. I morgen er det videre innover i Vikefjellet.

 Ser du teltet på andre siden?

Jeg er ikke fryktelig tidlig oppe for å si det mildt, men i 11-tida er jeg i vei oppover langs vassdraget, samme rute jeg valgte på første turen her oppe. Vilt landskap der stort sett bare hjorten lager tråkkene. Jeg følger gjerne de der terrenget blir tøft. De vet å ta seg fram de dyra.

Jeg er snart oppe i nesten 500 meter og tregrensa legges bak meg, selvom det er et og annet tre som klorer seg fast her og der, eller har funnet seg en plass i le for den værste vestavinden.

Jeg fisker meg forbi noen tjønner uten kjenning. Ved et litt større vann får jeg øye på en annen fisker på andre siden. Vi møtes langs ene bredden og får oss en hyggelig prat. Han er på dagstur opp hit, fra andre siden av fjellet etter tips fra en bonde nede i bygda. Nå ville han prøve dette vannet.

Joda, jeg kan raskt bekrefte at det her finnes fin fisk. Det var akkurat her Per Andreas fikk den på 6 hekto i 2014. Karen forteller at han har hatt fisk etter sluken, men å ta ville den ikke.

Etter praten fortsetter karen runden rundt vannet. Jeg fisker en halvtimes tid før jeg trasker videre mot neste campplass jeg har sett meg ut.

Nesten framme ved teltplassen, der jeg og Per Andreas hadde leir i 2014, så treffer jeg på et hyggelig par som har en pause. De kommer fra Ulserhaug, den høyeste toppen i fjellet her og er på vei vestover. De kan fortelle at merkingen fra Ulserhaug og ned mot Longåsdalen er bedret, noe jeg savnet litt i 2013, da jeg gikk ned den veien. Jeg forteller nemlig at jeg planlegger retur til Bjordal via Ulserhaug og Longåsdalen på søndag.

Middagen i dag blir to pakker nudler. Det er helt ok turmat spør du meg. Har alltid med noen pakker på fjellturer. Rett-i-koppen-suppe er også med i godt utvalg. I tillegg frysetørkede middager av kjente merker.

Fin kveld andre dagen

Det blir en fin ettermiddag og kveld her midt inne i Vikefjellet. Her er det fine vann og vilt terreng. En forsmak på fjelltursesongen godt som noe dette.

Lørdag tar jeg en liten rundtur i området og kommer etterhvert forbi en artig liten bu, som paret jeg traff i går fortalte om. Bygget inneklemt mellom to fjellvegger. Ikke mye innendørs, men kanskje en dag blir det både brisk og ovn der inne.

Jeg fisker meg fra tjønn til tjønn i løpet av formiddagen uten de helt store fangstene, men avslutter med en ganske pen ørret på over halvkiloen i vannet der Per Andreas tok den største i 2014. Nøyaktig 505g viser digitalvekta. Litt tynn kanskje etter vinteren, men den kjempet godt. Igjen viser plastposen seg bra som håv.

Her i vannet går det fin ørret

505g viste vekta på denne

En fisketur seinere på dagen gir ingen fangst, selvom jeg hadde god tro på dette vannet. Sånn er det bare. Neste gang jeg er her så biter ørreten i dette vannet også.

 Det er vår i Vikefjellet

Ny fin ettermiddag og kveld, selvom vinden fra sørøst også i dag merkes. Teltet står likevel godt bardunert og støtt. Fint å ligge i le for vinden i teltåpningen med god bok, godis og radio.

Fint i teltdøra i le for vinden

Nyhetene på radio

God bok er med på tur

Det er fint å være skikkelig i gang med tursesongen og teltlivet og det blir en finfin kveld i teltåpningen, selvom det snart er slutt på kaffen. Det blir å legge i vei i morgen tidlig er planen, om Ulserhaug.

Snart tomt for kaffe

Vinden røsker og drar i teltet i løpet av natta og jeg er ute på morgenkvisten og sjekker bardunene for sikkerhetsskyld. Teltet står.

Snart klar for siste etappe

Tidlig opp og snart i vei mot Ulserhaug. Jeg liker ikke slike bratte starter på morgenen, men det går overraskende greit. Jeg følger den nye merkingen oppover, einerstokker malt røde på toppen er godt synlige i terrenget. Samme merking skal det finnes nedover på andre siden av Ulserhaug også ble jeg fortalt.

Tilbakeblikk mot Mørkedalsvatna

Jeg er snart oppe på toppen av Ulserhaug, 631 moh. Flott utsikt i alle retninger herfra. Litt disig, men jeg ser langt vestover mot Haugesund og Karmøy, langt sørover og skimter såvidt Folgefonna i disen langt øst. Det blir noen bilder på toppen.

På toppen av Ulserhaug, 631 moh.

Jeg skriver navnet mitt i boka, i kassen som er plassert på varden på toppen. Forsåvidt flere varder på toppen som er satt opp.

Fra toppen er det å følge skiltingen og merkingen nedover mot Longåsdalen. Her gikk jeg også ned i 2013, men nå er det betydelig bedre merket ser jeg. Flott tiltak. Man kan ikke ta feil vei, for man skal nedover, men merkingen viser beste vei.

Like nedenfor toppen ser jeg spor av kjendiser. The Trump Family. Man får ikke mer moro enn man lager sjøl. Eller finner.

Hjorte-jacuzzi?

Det går radig nedover og det blir stadig varmere. Jeg fyller soloflasken med bekkevann flere ganger på vei nedover mot bilen. Det svettes noen liter.

Rogna spretter i Longåsdalen

Framme ved bilen venter en ny Solo. Akkurat slik det skal være etter en vellykket tur. Nå er fjellsesongen i gang. Ny fjelltur til helga, trolig. Været meldes bra ser det ut som.

PS! Klikk på bildene for større versjon.