Opp i vårfjellet

Tanken var å ta hele langhelga til fjells, men været torsdag ville det annerledes. Fredag morgen var jeg i allefall i vei østover for andre fjellturen i år.

Torsdag regnet vekk, som man sier, selv om jeg godt fikk utnyttet det været til en finfin fisketur. I vinter sto nemlig denne helga markert som en langhelg på kalenderen min, med avreise torsdag morgen, eller kanskje allerede onsdag ettermiddag.

Slik ble det ikke. Regnværet torsdag hadde jeg ikke lyst til å oppleve i fjellet. Fredag til søndag fikk det bli da.

I Etne får jeg gjort de siste innkjøpene bl.a. fiskekort for Midtre Etnefjell som er målet for helga. Ellers litt god frokost og et brød ble med. 2-3 kilometers gange til leir, da tar jeg gjerne med noen ekstra kilo i sekken.

Det er 14 grader i skyggen da jeg legger i vei fra bilen. Så og si vindstille. Dette blir garantert en fin dag tenker jeg på vei oppover grusveien mot Hjørnåsvatnet og forbi Røde Korshytta.

Det er ikke mye liv her oppe. Kun én bil på parkeringsplassen da jeg ankom. Ikke et menneske å se da jeg tar inn på stien til Strype.

I hele vår har jeg fulgt med på webkameraet til Etne Rødekors som er montert på hytta deres her ved Hjørnåsvatnet. Der har jeg sett snøsmeltingen fra dag til dag i området. Nå burde isen være gått inne i Strypeheiene.

En gjøk holder utkikk

Det er skikkelig sommerlig temperatur her inne i nesten 600 meters høyde. Det var greit å pakke ned vindjakka.

 Isen er gått på Grindheimsvatnet også

Jeg tar meg god tid innover og nyter fjellufta her like over tregrensa. Noen steder må jeg over snøfonnene. Ingen spor etter folk her i dag. Jeg setter de første i snøen.

Joda, isen har gått den oppe i Strype, kun noen isflak her og der ligger igjen og noen snøfonner i nordhellingene. Helt sikkert kaldt vann.

Jeg krysser bekken ved skiltet og legger rundt Strypetjødno til nordbredden. Der har jeg en fin teltplass fra sist jeg var her, for to år siden snart.

Teltet er oppe litt over 12. Knapt to meter fra bredden. Jeg kan fiske fra teltdøra hvis jeg vil. En glimrende teltplass i så måte. Med teltet oppe skal fjellivet nytes.

Jeg fisker i crocs fra nordbredden nær teltet en times tid, men uten kjenning. Vannet er iskaldt. Likevel ser jeg et vak og to. Fin fisk tydeligvis, men svært selektive. Det er jeg virkelig vant til her i vannet. Den tar ikke hva som helst her.

Det blir etterhvert mer lesing enn fisking utover ettermiddagen, men mellom kapitlene så blir det noen kast med stanga likevel.

Jeg monterer også opp fluestanga da et par vak jeg registrerer er kort fra land og innen min rekkevidde. Myggen min vil likevel ikke ørreten ha.

Radioen jeg kjøpte i fjor før fjellturene da er med og det er god DAB-dekning i området her.

Det er ikke mye liv å se her oppe av folk, et par stykker riktignok som er på dagstur ser det ut som, samt en kar med ryggsekk som tar ned til Osatjørna. Han dukker opp seinere med fiskestanga og det viser seg at det er Per, som jeg har hatt litt kontakt med på mail for kort tid siden. Vi får en hyggelig prat på kvelden.

Sola forsvinner bak fjellet i nordvest i nitiden. Det er helt stille inntil rypesteggene begynner å "snakke sammen" over vannet. Gjøken nede i lia mot Hjørnåsvatnet stemmer i, og en orrhane eller to starter litt med buldringen på ei myr ikke langt unna. Herlig vårstemning.

Noen fiskefangst har det ikke blitt i dag i det jeg zipper igjen sommerposen i teltet. Teltdøra lar jeg stå åpen. Det er jo ingen insekter nå på denne tiden av året.

Morgenstemning i Strype

Rundt sju er sola over kammen i øst og starter oppvarmingen til en solrik, fin dag i vårfjellet. Det er speilegg og bacon til frokost.

Med god frokost innabords tar jeg en tur i området for å besøke nærliggenede tjønner. På veien vil jeg kikke innom til Per som ligger i telt nede ved Osatjørna.

Det blir ingen kjenning med noe som helst i tjønnene jeg forsøker og etter et par små timer treffer jeg Per ved Osatjørna. Han har satt opp Hillebergteltet sitt på vestbredden.

Vi får oss igjen en hyggelig prat om fjellivet, fiske og turplaner vi begge har framover. Ikke minst prater vi om telt som vi begge er opptatt av. Boligen vi tar med oss til fjells.

På vei tilbake til min leir lar jeg meg fascinere av smågnagerne som har vært tallrike under snøen i vinter. Nå ser jeg ingen, men sporene etter dem er mange.

Utpå ettermiddagen flyr en majestet forbi, høyt oppe. Den svever på varmen som stiger opp fra fjellrabbene i Strype.

Ingen ørret i panna i dag heller. Da blir det posemat til middag. En av mine favoritter er tatt med i sekken. Trek'N Eats jegergryte er god og smakfull synes jeg.

I det sola er på vei ned bak fjellet i nordvest er det oppladning til MGP på radio. Kollega Eva Marie har sendt med meg riktig fludium til eventet som også sendes på radio.

Vel, det ble ikke lange kvelden med radiolytting. Boka fristet heller langt mer. Den anbefales også på det sterkeste.

I titida starter jeg nedpakkingen av leiren. Jeg fikk lest ut boka i morgentimene. Det er et lite skylag som trekker inn fra øst, men temperaturen er fin. Litt fønvindaktig.

Jeg velger en litt annen returrute ned igjen. Litt kjappere og mer i luftlinje. Terrenget er greit å ta seg fram i her. Rimelig tørt også nå.

Klokka elleve er jeg i bilen og kan se tilbake på to fine overnattinger i Strype i år. Noen fjellørret ble det ikke denne gang heller, den er vrien der oppe.

I vei vestover til tre nye jobbdager før ny langhelg noterer jeg meg 8 teltnetter så langt i år. Jeg er i god rute.