Et septemberdøgn på Vigdarvatnet

 

Jeg var litt usikker på værmeldingen denne helga, men lørdagen kunne bli fin var jeg tidlig i vei.

Vigdarvatnet lå blankt da jeg tidlig lørdag formiddag satte kursen retning Dyngjevågen og Skorpeneset. Nesten ikke et vindpust.

Det ble riktignok mer vindfullt utover dagen, men heldigvis ikke så kaldt, selv om anorakken var selvskreven påkledning på ettermiddagen.

Jeg hadde godt med ved med på turen og jeg kunne derfor fyre opp tidlig på dagen og nyte bålvarmen i campen.

Noe fiske ble det lite av, og de kastene jeg tok var uten kjenning. Det var heller ikke det viktigste med turen. Det viktigste var å utnytte det lille værvinduet som var meldt denne helga. Jeg var mest usikker på søndagen for da var det meldt mer vind.

Det blåser ganske friskt gjennom natta og jeg funderer på hvordan søndagen vil bli. På morgenkvisten stilner det ganske mye og jeg er ikke sein om å få pakket sakene og lagt i vei over vannet.

Værmeldingen kunne melde om vindkast opp i liten kuling utover dagen og det ville jeg ikke oppleve i Allykanoen. Nå kom jeg meg over og tilbake i en fin bris fra sørøst.

Nøyaktig ett døgn på Vigdarvatnet ble det da jeg legger til ved Lindøy igjen litt over klokka ni søndag formiddag. En fin, men litt vindfull tur ble det.

Nå meldes det gråvær framover og det tror jeg kommer godt med også for Vigdarvatnet som har en historisk lav vannstand for tiden. Ny tur blir det til helga i alle fall. Da blir det til Olalia med valgfagklassen jeg underviser.