Et teltdøgn i ytre Etnefjell

 

Med en brukbar værmelding for helga, ja så kunne det bli sjans for et døgn til fjells. Det ble det akkurat.

Tidlig av gårde lørdag morgen kom jeg meg østover og var allerede litt over ni på parkeringsplassen gode 500 meter over havet. Kun to andre biler sto parkert der. Det ville altså ikke bli fullt i fjellet så det ut til.

Like viktig som å kunne krysse av et teltdøgn til denne sesongen var også å få brukt kroppen litt. Det har vært mye stillesitting de siste ukene. Med en vond arm i bedring og en fot som måtte prøves litt mer, ja så passet det utmerket med en tur denne helga.

Det er på kjente stier jeg tusler oppover med en sekk pakket med akkurat hva jeg trenger for et avslappende døgn oppe ved Lysevatnet. God bok, noe godis og ellers god komfort.

Jeg ser ikke en sjel på vei oppover, men i det jeg tar en pust på en stein så blir jeg tatt igjen av en hyggelig, lokal sauebonde som er på leit etter de siste dyra som skal ned fra fjellet for sesongen.

Det blir en trivelig prat og artig å høre med lokalkjente som er vokst opp nettopp i dette området. Han kunne fortelle at en jerv var observert ikke langt unna for kort tid siden. Slikt er spennende å høre om.

Etter gode halvannen time er jeg oppe ved fjellvannet og finner snart teltplassen fra sist jeg var her. 

I den friske vinden fra sørøst som kommer feiende over vannet så må jeg feste teltduken til sekken når jeg skal sette opp teltet. Den er opp i en frisk bris vinden, men ikke så kald. Det er en 8-10 grader i lufta her mer enn 600 moh.

Etter at teltet er oppe monterer jeg stanga og tar en tur langs vannet. Det blir ikke mange kastene i vinden og armen er heller ikke god nok til langvarig fiske. Likevel så er det napp på første kast og kort etter også fisk på land. En liten tass riktignok, men av riktig slag.

Etter den korte fisketuren blir det mye teltliv i vinden som nå kanskje er oppe i en liten kuling i kastene. Det gjør ingenting, teltet står seg godt i vinden godt bardunert som det er. Døra på lesiden kan fint stå åpen selv i vinden som treffer teltet. Jeg er virkelig fornøyd med denne teltkonstruksjonen.

Det blir noen solgløtt utover ettermiddagen, men ikke noe langvarig. Artig er det å se tårnfalken igjen her over teltet, men noe bilde klarer jeg ikke denne gang å få som i fjor.

Det frister ikke mye å være ute i vinden og teltetlivet blir heller prioritert utover ettermiddagen og kvelden. Jeg har likevel teltdøra åpen og nyter høstlufta som er så tydelig nå.

Det blir lørdagsunderholdning på skjermen fra statskanalen utover lørdagskvelden. Det er akkurat dekning der jeg har teltet plassert. Inni mellom blir det også noen kapitler i boka som er med.

Jeg sover overraskende godt gjennom natta til tross for den kraftige vinden som sliter i teltduken.

Det er regndråper som kommer med vindkastene i åttetiden som får meg til å stå opp. Regn var ikke meldt i dag. Jeg avventer litt, men i nitiden så tar jeg ikke sjansen lenger og starter nedpakkingen.

Noe kraftig regnvær er det ikke, men jeg har ikke vanntett bekledning med, lett som jeg ville pakke for turen. I halv titiden er jeg i vei nedover igjen etter et herlig teltdøgn her oppe tross alt.

Bortsett fra den hyggelige sauebonden jeg traff i går har jeg ikke sett en sjel. Noen hagleskudd fra Vikedalsiden av Lysevatnet har jeg riktignok hørt, da jakta er i gang der allerede. Her i området starter den ikke før neste helg ble jeg fortalt.

Jeg har regndråpene i ryggen på vei nedover, men etter hvert så vinner sola litt fram i skydekket.

Det er ganske så tørt i terrenget og det er mer eller mindre mot normalt. Jeg er vant til langt fuktigere terreng her.

Det er ikke mange bilene på parkeringsplassen heller, et par til siden i går. Det er ikke det aller beste været som frister kanskje.

I vei vestover treffer jeg regnværet i Ølen. Godt det ikke traff meg i morges. Da ville det blitt en våt nedpakking av telt tenker jeg.

Jeg er godt fornøyd med turen. 23. teltnatt i år har jeg telt riktig. Kanskje klarer jeg å bikke 25 før jeg pakker ned for sesongen. Det blir nok ikke flere teltnetter til fjells år, men skal aldri si aldri. Mest sannsynlig blir det i lavlandet og til vanns.

Neste fjelltur er likevel ikke langt unna. 1. oktober blir det til Olalia med valgfagklassen jeg underviser. Vi har bestilt sikringshytta der for elevene fra fredag til lørdag. Krysser fingrene for ok turvær da.