Det er lett å la seg fascinere på tur i skogen vinterstid når man kommer inn i et kratt med kristtornbusker.
Kristtorn (Ilex aquifolium) er vårt eneste eviggrønne løvtre her til lands, et treslag som ikke ofte imponerer i høyde, men heller sine grønne blader også vinterstid. Der noen busker og trær også står med røde bær i vinterskogen, ja så skjønner man godt at dette egner seg til juledekorasjoner.
På sørvestlandet finnes det de som kommersielt driver fram dette treslaget for nettopp til produksjon av juledekorasjoner.
Kristtorn er hos oss ikke veldig vanlig og det er bare langs kyststripen fra Telemark og opp mot Smøla at den er å finne med hovedtyngden av utbredelsen langs Sørlandskysten og oppover mot tidligere Hordaland.
Kristtorn og andre i samme familie er langt vanligere lenger sør i Europa og i Nord-Afrika.
Som mange sikkert gjetter henspeiler navnet til en ikke ukjent tornekrone som ble båret av en mannsperson opp mot Golgata for noen tusen år siden. Et annet navn og kanskje mer passende på dette treet er beinved. Treverket er nemlig lyst og hardt og egner seg bra til bl.a. hvite sjakkbrikker.
De røde bærene er en smule giftige for oss, men trostefugler kan tåle de hvis bærene har vært utsatt for frost et par ganger.
Like ved kristtorntreet som er avbildet ovenfor fant jeg også en liten kristtornbusk som hadde utviklet burgunderrøde blader. Hva det kan komme av har jeg ikke funnet ut.
Kan det kanskje ha noe med jordsmonnet å gjøre? Kristtorn er noe kravstor til jordsmonnet. Kommenter gjerne vet du hva dette kan komme av.
Kristtorn er kommuneblomst i Lyngdal i Agder og Stord i Vestland. Stord har også kristtorn i kommunevåpenet sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.