Summa summarum 2025

 

En oppsummering av turåret er på sin plass nå helt på tampen av 2025, et år som også offisielt har vært friluftslivets år har jeg fått med meg.

2025 har vært et bedre år på flere måter, både turmessig og ikke minst helsemessig. Det har gått litt mer på skinner i år, enn hva fjoråret gjorde. Jeg har hatt noen oppsummeringer allerede her på bloggen, med både packraftturene og turene med Allykanoen. Da trenger jeg ikke si så mye om akkurat de, selv om bildet øverst nok er fra den desidert fineste turen dette året.

Turåret startet på isen i januar. Det var faktisk holdbar is på Haugalandet i første halvdel av januar, men det ble kun et forsøk på isfiske før mildværet kom og uten fisk opp på isen.

En liten uke etterpå var jeg tilbake på samme vann, men  nå med fiskestanga. Det ble ikke fisk den dagen, men derimot dagen etter i et annet vann. Der ble det fin fangst av årets første ørreter allerede 19. januar.

Også søndagen etter ble det ørretfangst, selv om det var en tur i kaldeste laget.

Februar startet kjølig og kjøligere ble det utover i måneden. 14. februar var isen igjen lagt seg og holdbar. Dagen etter fikk jeg selskap på isen og da ble også de første røyepinnene fanget.

Siste turen på isen i år ble søndag 16. februar med et resultat på 5 småtasser av noen røyer. En iskald opplevelse.

Februar ble avsluttet med vinterferieuka på Sørlandet som er blitt en tradisjon.

Mars startet med en ørret på land etter vinterferien. Isen var gått for lengst. En knapp uke etter var det fire ørreter som var innom håven i vannet jeg isfisket i februar.

I mars ble både packraften og allykanoen sjøsatt og tatt i bruk for sesongen. Jeg har i tidligere innlegg her på bloggen i desember oppsummert godt turene med disse båtene. Der det ble hele 26 turer i løpet av året med packraften og 5 turer med Ally.

Søndag 23. mars ble det tur uten båt. 3 ørreter ble det ut av den turen noe jeg syntes var litt i minste laget.

Siste fredagen i mars ble siste overnattingsturen til valgfaget jeg underviser foretatt i kjente omgivelser i Haugesund. En rimelig hustrig natt for enkelte.

I april ble det flere fine packraftturer og påskeferien tilbrakt på Sørlandet på hytta. Der ble karrierens største lyr til nå fanget på lett fiskeutstyr.

Siste helga i april ble det endelig fjelltur igjen. Da klatret jeg opp på samme topp hvor jeg og Frank tok turen i september 2024. Her fikk jeg en flott lørdag i nydelig vær, før jeg tidlig søndag morgen klatret ned igjen i kaldt gråvær.

Natt til første mai fikk jeg testet ut helt nyinnkjøpt telt på Liervatnet. Et telt jeg burde ha anskaffet for mange år siden. Når dette skrives så har jeg faktisk to telt av denne modellen.

Foruten flere flotte turer i packraft i mai gjennomførte jeg også Opptur med klassen min. Det arrangementet skjer alltid første onsdagen i mai og arrangeres av turistforeningen.

Av mange flotte turer i packraften i år så er 17.-maituren med packraft og el-sykkel blant de mest minneverdige i år.

De ti siste dagene av mai ble tilbrakt på Sørlandet. Herunder også en vedlikeholdshelg sammen med broderen. Vi forsøker hvert år å få til en slik helg. Da får vi gjort litt ordentlig arbeid på hytta.

Første onsdag i juni ble det det også en turdag på undertegnede sammen med klassen jeg er kontaktlærer for. Da fikk vi se en ål i Kvalaelva. Litt nostalgi gav det på den turen.

Hele tre turer med packraften ble det på en og samme helg i juni. To overnattingerturer og en dagstur. Seinere i mai ble det en siste tur før sommerferien også i packraft. Glovarmt var det da.

Den tredje turen på jobb i juni var en fuktig aktivitetsdag i Djupadalen. Det ble en finfin ørret på lærer og turblogger på den turen.

Lørdag 21. juni ankom jeg hytta på Sørlandet og var der til august, kun avbrutt av en liten fjelltur i Setesdal Vesthei noen dager i juli. Som nevnt innledningsvis kanskje den fineste turen i år.

Etter hjemkomst i august etter Sørlandsferien ble det hele 4 turer med packraften, der tre av de var overnattingsturer. Den første av disse i godt selskap på Vigdarvatnet.

I september ble det også flere turer i packraft der to av turene var i godt selskap her også. Det var også i september jeg oppdaget den fine sopphøsten vi hadde i år. En tur til Orkjå i Haugesund sammen med elever gav skikkelig soppfangst.

En flott fjelltur ble det også i slutten av september. Da var det tilbake til Strype i Etnefjellene for en vindfull, men hyggelig tur i godt selskap.

Foruten en flott sørlandstur igjen i høstferien gav oktober mange fine turer og opplevelser. En av de artigste var vel et besøk naboen hadde i hagen sin.

Det ble også fine soppfangster både på Sørlandet og på Haugalandet i oktober.

Foruten tre turer til vanns i oktober så ble også første av to turer til Olalia Fjellstove gjort i slutten av måneden. Den første var med valgfagklassen på 10. trinn. Den andre turen med klassen på 9. trinn. Begge turene med flott, eksemplarisk ungdom!

Den andre november ble det det både sopp og røye i håven. Soppsesongen var slett ikke over.

November gav tre turer til vanns, der to av de med Allykanoen. Den første av disse gav også et litt for nært møte med nysgjerrige kviger. Den andre turen med Ally var virkelig kald!

Med kortere dager seinhøstes så blir turene også noe kortere. Selv turer uten fiskefangst kan også være fine.

22. november var jeg mest ute etter røya, men det var ørreten som fant redskapen mest interessant. Dagen etter ble det ingen fangst, men derimot en villmarkskonsert.

Siste helg i november ble det bare en, kort liten tur ut. Likevel ble det fangst i håven.

Jeg klarte ikke å holde meg borte fra vannet i desember heller og gjennomførte årets siste tur med Ally første helga av julemåneden. Heldigvis var det nesten sommerlige temperaturer.

Siste helga før jeg tok juleferie, så ble det to korte turer ut etter ørreten. Fangst ble det begge helgedagene om enn ikke de største.

Lørdag 20. desember låste jeg meg inn i sommerhytta på Sørlandet. Her tilbringes nesten to hele uker av denne juleferien. 

De fleste morgener har jeg kunnet ta kaffen til slike soloppganger sett fra terrassen (bildet ovenfor er tatt mens jeg skriver dette blogginnlegget). Det er ikke feil sted å være dette i jula.

Turåret 2025 var altså ikke så verst. Det ble hele 30 overnattinger ute, der to av disse i gapahuk, resten i telt. 26 turer var packraften transportmiddelet og 5 allykanoen. At det også blir nesten 3 måneder til sammen på hytta på Sørlandet sier også sitt om et helt fint turår for undertegnede. Måtte neste år bli noe tilsvarende så er jeg fornøyd. I siste innlegget på bloggen, siste dag i år, så sier jeg litt om hva jeg har lyst til i 2026.

Opptur!

 

Onsdag 7. mai opprant med fantastisk flott maivær, akkurat slik vi liker det i nettopp mai. Dagen var også tydelig markert på skolens årshjul, nemlig "Opptur", turistforeningens årlige arrangement for landets 8.-klassinger.

Med det fine været dagen åpnet med var det heller lite av dårlig humør hos ungdommen. Det tegnet til en finfin turdag i Haugesunds byheier med klassen jeg er kontaktlærer for i år, sammen med alle de 5 andre 8.-klassene på trinnet jeg underviser.

Turavgang fra Stemmen kl. 08.35 og innover Djupadalen gikk det i lett tempo. Et par pustestopp underveis så var vi ved post 1. Tema for dagen på de 4 postene og spørsmålene på "quizen" var passende for året, nemlig "Allemannsretten". Det er nettopp Friluftslivets år i år! Da passet jo temaene på postene fint. Flaks da at kontaklærer'n underviser i valgfag friluftsliv der et tema i vinter har vært om nettopp  "Allemannsretten".

Fra post 1 forlot vi grusveien og tok stien inn i skogen retning Kattanakk og vannverksveien. Der ble det en "timinutter" kjekspause før vi var ute i terrenget igjen.

Det var nok på dette strekket etter post 1 og mot post 2 at flere angret på skovalget sitt i dag. Det ble noen våte joggesko forbi de bløteste partiene retning Tjelltjørn.

På lang, lang rekke nærmet vi oss post 2 sør av Tjelltjørn. Her hadde vi også Skåredalen skole halsende etter oss i halen.

I det vi kommer ut i det gamle brannfeltet og utsikten vestover mot havet åpenbarer seg, passerer vi Steinerskolen sine elever og der dreier vi også sørover på stien mot post 3.

Den er bratt den kneika opp mot Svartups og den gamle tyskerbunkeren der oppe. Der finner vi post 3 og det bestemmes stopp for en liten halvtimes lunsjpause i sola.

Med nydelig utsikt vestover over nordre bydel inntas lunsjen. Det var her undertegnede tilbrakte barne- og ungdomsårene og disse skogene her var mye besøkt den gang. Nesten lommekjent i dette området.

(Turbloggeren har fått lov av elevene å bruke bildet på bloggen)

Den siste posten befinner seg på siste toppen på turen, nemlig Orkjå. Opp dit er det bratt! Før det får vi en flott utsikt ned mot Arkavatnet og skolen ikke langt unna. Ikke dett utfor der!

En god mils tur i dag med kjekk ungdom i godt humør er ikke feil dag på jobb det. Takk til Haugesund turistforening for igjen en flott arrangert "Opptur".

Om to dager er turbloggeren igjen opp i Djupadalen og da blir det overnattingstur med valgfagklassen.

PS. Vil du lese mer om min lærerhverdag med naturfag og friluftsliv i skolen, ja så klikker du her. På bloggen finnes nemlig mer enn 100 blogginnlegg om dette.

Friluftslivets dag

Kommende helg skjer det. Da starter nemlig friluftslivets uke 2019, med #nattinaturen 31. august og starten på uka søndag 1. september.

Det er en haug arrangementer å velge blant kommende uke. Hos meg lokalt er det oppe i Djupadalen det gjelder, spesielt kommende søndag, 1. september. Her bør du ta med ungene!

Kikk gjerne innom hva jeg tidligere har skrevet på bloggen om nettopp denne dagen og uka!

Kom deg ut!

Kom-deg-ut-dagen!

Det var faktisk lettere sagt enn gjort i dag. En hyggelig 50-årsfest lørdag kveld må ta mye av skylda for at jeg nesten ikke kom meg ut i dag.

Det ble nemlig svært seint i Kopervik i går kveld, eller rettere sagt natt. Nesten hele dagen i dag gikk til rekonvalesens, men i kveldingen denne første søndagen i september, fikk jeg meg en liten tur ut, før solnedgang.

I hele landet i dag har det vært arrangert "Kom-deg-ut-dag" og "Friluftslivets dag". Jeg fikk altså med meg en liten dose selv i kveld helt på egenhånd.

I det jeg kom fram til fiskeplassen så lettet en svær havørn fra ei furu knappe 15 meter fra meg. Et flott syn og jeg fikk såvidt fram kompaktkameraet fra lommen. Et bilde på mye lenger avstand klarte jeg å få.

Det gikk en god time før jeg hadde napp. Litt etter satt den endelig på, ørreten. De er virkelig selektive i dette vannet nå på ettersommeren. For sommer er det ennå, med 17-18 grader i lufta i kveld der jeg var.

Den fikk snart svømme ut igjen fisken, da den var over halvkiloen omtrent. Fin i formen og rund i buken var den.

Det var en 7g Aura Flake i rød og kobber som lokket ørreten i dag. Jeg forsøkte endel andre sluker også, men ingen kjenninger med de. Napp og fisk altså på Aura Flake i kveld.

Nattinaturen-arrangementet fikk jeg ikke med meg denne helga. Neste helg derimot satser jeg på telttur. Krysser fingrene for ok vær.

PS. De fleste bildene i kveld er fotografert med kameraet på den nyinnkjøpte mobiltelefonen. Jeg har investert i en Samsung Galaxy S9.

Allemannsretten - undervisningsopplegg

I dag var det teori på valgfagklassen jeg underviser i natur, miljø og friluftsliv. Allemannsretten sto på planen.

Vi snakket litt om dette på turen vår til Løkjelsvatnhytta tidligere i høst, da vi tok en liten rast ved stidelet til Svandalen. Da snakket vi litt om hva som ligger i nettopp dette begrepet.

I dag i klasserommet hadde vi en times teori om Allemannsretten og Friluftsloven. Vi brukte nettressursene via Norsk Friluftsliv som ble utviklet i 2015 i forbindelse med Friluftslivets år da. Der kan man plukke ut og sette sammen opplegg som kan passe nivå og målgruppe.

Vi avsluttet timen med filmen om Villmarksjenta som ligger i undervisningsopplegget.

Neste torsdag er det siste gang før jul med valgfagklassen. Da blir det tur i byheiene med start og slutt på skolen. Vi holder nok på til nærmere 15.30 den dagen.

Friluftslivets dag - Kom deg ut-dagen

Kommende helg arrangeres Friluftslivets dag eller Kom deg ut-dagen, om du vil. Søndag er den store dagen!

Dette arrangementet er å finne mange steder rundt om i landet og i min kommune, Haugesund, skjer det i Djupadalen, byens nærturområde.

Klikk her for informasjon

En rekke foreninger og organisasjoner viser seg fram med hva de kan tilby av friluftsaktiviteter for små og store. Klikk på lenken ovenfor.

Natt til denne store dagen avholdes også det nasjonale #nattinaturen -arrangementet. Det arrangementet sparker i gang Friluftslivets uke 2017. Jeg tar en natt ute i forbindelse med nettopp #nattinaturen, og det ser også ut til at jeg får selskap i år. Det skal bli trivelig. Det tegner også til godt vær.

Til fjells igjen!

Værmeldingen var såpass positiv for denne helga at en fjelltur var vanskelig å unngå. Det går an å si det på den måten også.

Akkurat klokka 12 fredag var jeg ivei østover i bilen. Jeg har fått en fin timeplan dette skoleåret, noe som gjør at jeg kan ha muligheten til å dra av gårde tidlig på fredager hvis jeg vil. Det er virkelig kjekt når det må noen timers kjøring til før jeg kan hive sekken på ryggen.

Jeg ville inn igjen i fjellene der jeg og Frank var innom i 2015, på grensen mellom Etne og Sauda. Der inne er det fine fiskevann. Nå ville jeg ha en annen inngang dit, fra Sauda denne gang. Det har jeg ikke gjort før.

Jeg er litt uggen i kroppen i det jeg legger ivei oppover den T-merka stien. Er ikke helt i hundre, men jeg biter det i meg og går på oppover. Svetten siler etter kun noen meter oppover.

Det er varmt inne i den frodige bjørkeskogen her og jeg blir fort andpusten. Jeg tar ofte små fotostopp og setter meg litt der det går an.

Jeg ser også at jeg nok ikke har lest kartet godt nok på forhånd. Det er langt brattere enn hva jeg leste av kartet. Lett å bli lurt slik.

Jeg har på kartet beregnet en to timers tid inn til første camp, men jeg må etterhvert innse at det går trådt oppover. Jeg må nok regne med en time til ja.

Endelig er jeg over skoggrensa og det blir litt luftigere. Det er ikke et menneske å se på vei oppover og heller ingen ferske spor etter folk i stien oppover. Ser ut som jeg er rimelig alene her oppe.

En god time etter skjema ser jeg ned på fiskevannet jeg vil ha camp ved. Det var her jeg og Frank hadde camp i 2015. Nå var meningen min å gå rundt vannet til andre siden å finne campplass der, men så sliten som jeg er nå så tar jeg kurs rett ned til campplassen fra 2015. Jeg orker rett og slett ikke de ekstra kilometrene rundt vannet i det kuperte terrenget som jeg da må gjennom.

Klokka nærmer seg halv seks da leiren er oppe. Jeg gikk fra bilen litt over to og er skikkelig sliten i kroppen og det er helt greit at jeg ikke gikk lenger i dag. Nå får jeg bli her til søndag i stedet for den planlagte rundturen. Det får bli en annen gang.

Jeg tar inn en 4 hektos blank og fin ørret i kveldingen, men jeg slipper den ut igjen. Det var ikke vanskelig å ta den synes jeg. Da er det nok muligheter siden også.

Det har vært fint vær hele dagen, men i kveldingen skyer det mer til fra vest. Det er heldigvis ikke kaldt, så jeg kan ligge med teltdøra oppe utover kvelden å kikke. Teltplassen her er ikke den aller beste. Det er nemlig ikke bare bare å finne gode teltplasser i dette området. Litt fuktig i bakken også, og jeg er spent på bunnduken om jeg har fått tettet alle hullene i den godt nok etter turene i sommer.

Lørdag morgen er jeg avgårde i nitiden og tar en runde med fiskestanga. Det er snart fisk på, men ikke noen store å snakke om. Rundt 3 hekto de to første antar jeg. Blanke og feite er de riktignok.

Jeg tar opp en på 2-3 hekto, da den satt så godt på kroken. Knall rød i kjøttet er den. Utrolig fin kvalitet på fisken i vannet her, selv på så små eksemplarer som denne.

Like etter er det en større på. Den slåss som juling og jeg må kjempe en stund med ørreten før jeg får den inn mot land og kan få tommel og pekefinger over hodet på den. Da er den berget. 6 hekto stor. Nå er det mer enn nok til middag i dag.

Det er artig at det er den svarte, hjemmemodifiserte sluken min som tydeligvis er den beste ørretfangeren her. Jeg forsøker også andre sluker, men det er kun når jeg har på den svarte at det er kjenning.

Jeg får inn to halvkiloser til på formiddagen, men disse får svømme ut igjen. De er i like godt hold som de to jeg har tatt på land, og begge gikk på den svarte sluken. Virkelig kvalitetsfisk i vannet her.

Den svarte sluken var populær

Spennende landskap å ferdes i

På vei tilbake til teltet kommer de første dråpene som var meldt i dag. Akkurat klokka 12, på slaget.

Høy kvalitet på fisken her

Da blir det telttid. Heldigvis så blåser det ikke så mye så jeg kan ligge med teltdøra på gløtt de første timene av regnværet, men utpå ettermiddagen så snur vinden litt og dråpene når inn i teltet gjennom døra. Da er det bare å zippe igjen.

God bok med i regnværet

Jeg har med griljermel på denne turen. Det glemte jeg å ta med på turene i sommer, noe jeg angret på. Er skikkelig digg på fisken til steikinga.

Ørretfileten er stekt i griljermel

Regnværet varer i nøyaktig fire timer. Da bryter også sola etterhvert litt gjennom og det tegner til en fin kveld.

Fisken er merkelig nok ikke samarbeidsvillig på kvelden og jeg har ikke et eneste napp de små timene jeg fisker.

Fin campplass mellom bergrabbene

Når fisken ikke biter så rusler jeg heller rundt med kameraet. Det er et fascinerende landskap i fjellene her inne, akkurat på grensen mellom Sauda og Etne. Bergarter med fyllitt som inneholder litt kalk gjør at det er virkelig frodig inni mellom bergrabbene her.

Helt stille på kvelden

På natta er det fantastisk stjerneklart oppdager jeg da jeg må ut et ærend. Månen glimrer med sitt nærvær og da trer stjernehimmelen langt klarere fram. Jeg vurderer et lite øyeblikk om jeg skal forsøke noen bilder, men slår det snart fra meg. Det er vanskelig å ta nattbilder med den lille gorillapod'n min som er med på denne turen. Da burde jeg hatt et større og høyere stativ med.

Det er skyfritt da jeg er ute av teltet litt over 8 søndag morgen. Helt blikk stille og jeg tar morgenkaffen på svaberget like ved teltet i morgensola.

Litt før 10 er alt pakket og klart og jeg legger i vei oppover fjellet igjen. Jeg bør være nede ved bilen rundt 12 regner jeg med.

Jeg tar et siste tilbakeblikk like før jeg runder kanten. Det er virkelig et flott område dette og moro at det finnes slik kvalitetsfisk her. Jeg kommer nok tilbake en gang, det er sikkert.

På vei nedover så treffer jeg de første menneskene jeg har snakket med på turen. Jeg så riktignok noen fjellvandrere på avstand i går, men for langt unna til at kontakt var naturlig. Nedover i bjørkeskogen treffer jeg på tre-fire turfølger oppover.

Klokka 12 er jeg nede ved bilen igjen etter nesten to døgn i fjellet her inne. Jeg kan krysse av to teltovernattinger til denne sesongen. Nå er jeg oppe i 48 i år. Da bør det være en kurant sak å bikke 50 som er målet.

Neste helg er det #nattinaturen og friluftslivets dag, som også innleder friluftslivets uke. Jeg har ikke "meldt meg på" noen av arrangementene i år, men skulle været bli ok så skal man ikke se bort fra en teltnatt eller to til da. Jeg krysser fingrene.