Turen opp i Etnefjellene med el-sykkel og packraft gikk ut pga. usikre værmeldinger, men tur ble det uansett før 17.-maihelga.
Med fridager både torsdag og fredag denne uka så måtte disse utnyttes selv om Etnefjellsturen utgikk. Storavatnet i Tysvær med avgang fra Sandbekken ble turmålet. Frank kunne bli med og det er alltid hyggelig.
Jeg er klar for avgang litt over klokka tre onsdag ettermiddag, etter at jeg kom meg fra jobb en liten time før tenkt. Frank var enda ikke kommet og jeg satte igjen hele fire sekker ved han kunne ta i kanoen som han har motorisert.
Jeg har kommet meg 200 meter ut på vannet da jeg med ett kommer på at jeg har jo glemt flagget som var tenkt plassert i baugen på båten. Godt jeg ikke var kommet lenger. Enda viktigere var det kanskje at jeg også holdt på å glemme voksenbrusen. Både flagg og voksenbrus kom endelig med.
Det er fin temperatur, rundt 13 grader, og lite vind å snakke om. Jeg har god framdrift nordover dette langstrakte vannet. I nordøst ser jeg mørke skyer og halvveis omtrent på vannet så kommer regnværet. Det plasker ned en periode der og jeg blir søkke våt på overkroppen.
Jeg tar landkjenning rund en kilometer fra der vi har avtalt å ha campen, rett og slett for å se om jeg kan finne litt le for regnværet under noen furuer.
I det regnet gir seg litt er jeg i båten igjen for den siste etappen mot Svinaliholmen vi vil ha campen på denne turen. Framme så er jeg snar med å få opp teltet og gjøre campplassen klar for Frank når han vil ankomme. Rundt to timer har jeg brukt fra Sandbekken og nord til Svinaliholmen. Jeg har med Storsylenteltet på denne turen og jeg gleder meg til å ta det i bruk igjen.
I sekstiden ser jeg motorskipet til Frank dukke opp lenger sør i vannet og snart har han landkjenning han også på holmen. 7 sekker ved har han fraktet med seg i kanoen. Snakk om god ballast.
Frank har tatt seg tid til å fiske på veien og har dratt inn flere ørreter, deriblant noen større eksemplarer som ville vært svært så fine hadde de ikke vært så vinterslanke. De hadde glatt passert halvkiloen med en god sommer i magen.
Vi skal klare oss med ved, det er sikkert. Litt kan vi også finne i skogen her skulle det røyne på akkurat det.
Like etter at Frank er ankommet og fått opp telt og utstyr får vi også opp hver vår tarp over campen. Det er meldt litt regnvær de kommende dagene og her på denne campplassen så er det gode tarptrær til formålet.
Da kan kvelden bare komme og det gjør den jo også selvsagt. Vi har finvær hele kvelden til endes.
Nærmere midnatt etter timesvis med bålfyring så finner vi våre respektive telt og er snart i drømmeland.
Det er typisk at turbloggeren er først på beina på himmelsprettdagen. Frank ligger litt utpå som vanlig. Fyr i bålet blir det kjapt i allefall og første kaffekoppen kan snart nytes.
I titiden så legger vi fra land begge to og tar turen inn mot fastlandet. Vi har sett oss ut et tjønn ikke langt unna som vi vil besøke med fiskestenger. Et par timers tur ser vi for oss med dagstursekker på ryggen.
Vi får oss en aldeles flott tur i et virkelig spennende landskap på vei til tjønnet. Noen dråper i lufta er det riktignok, men ingenting som ødelegger den fine turen.
Noen fiskefangster er det ikke å berette om fra turen til det bortgjemte tjønnet, men vi er alikevel enige om at turen, nei den var virkelig ikke bortkastet.
Tilbake på stranda der båtene var parkert, så kommer det et skikkelig regnvær. Jeg har akkurat komme meg ombord, mens Frank blir igjen på land for å ri av været der. I regnvær rett i mot og litt stri vind så blir det en virkelig kjølig overfart tilbake til camp for turbloggeren.
Jeg er ikke sen om å få fyr i bålet under tarpen da jeg er tilbake i campen. Bra gjennomvåt ble jeg den lille halvtimen båtturen tok i regnværet.
En halvtimes tid senere ankommer Frank med motorskipet og da har regnværet gitt seg. Det er middagstid i leiren.
Utpå ettermiddagen så blir det skikkelig avslapning. Vi har ingenting annet å gjøre enn nettopp å fyre bål, drikke kaffe, litt voksenbrus og fiske fra campen.
Vi ser ikke et menneske på hele turen og det usikre været er nok en av årsakene til at ikke andre har tatt turen på dette fine padlevannet. Ikke noen hyttefolk er heller å se i båt på vannet.
Det er et rikt fugleliv i området og vi ser silender på vannet og over oss ser vi også nøtteskriker, i tillegg ser vi låvesvaler som jakter insekter over vannet. Et lurveleven fra mange meiser hører vi inne fra skogen. Havørna er også over oss.
Igjen er det turbloggeren som er først oppe og fyrer bålet. Vi har rikelig med ved igjen så det er bare å fyre i vei.
Frank dukker ut av teltet en times tid etter at bålet er fyrt opp. Han får varmt vann til kaffen i det han setter seg i campingstolen.
I halvtolvtida er vi på vannet med kurs sørover og tilbake mot Sandbekken der bilene er parkert. Én sekk med ved er med tilbake og fungerer fint som ballast i kanoen til Frank.
På tilbaketuren så blir det 3 små ørreter på undertegnede, og det er også hele fangsten totalt disse dagene. Frank derimot mistet etter hvert tellingen på antall, men anslår kanskje nærmere 20 totalt. Det er slettes ikke verst!
Turen sørover går veldig greit og vi har en periode også litt medvind. En regnskur treffer oss også på vei sørover og det er litt surt en periode der.
Litt over ett kan vi gå i land på den fine stranda på Sandbekken etter to aldeles fine netter på tur her på Storavatnet. Det er like folketomt på Sandbekken som da vi la i vei herfra for to dager siden.
Vi vil se om vi ikke kan gjenta en tur hit en helg til høsten. Det er slettes ikke feil sted for en helgetur her nemlig.
På vei hjemover kan jeg se tilbake på utenatt nummer 10 og 11 i år. Packraften fikk vann under buken for sjette gang i år.
Det blir en overnattingstur til denne uka. Da får et annet vann besøk av turbloggeren med packraft og telt. Flagget må også med da, på selve nasjonaldagen.
