Tur til Vesterøy

 

Det måtte bli litt tur denne helga også, men verken padling eller fottur kunne det bli. Båttur derimot fikk duge ut i lokal skjærgård. Vi skal ikke kimse av det.

Jeg har virkelig klart å skade kroppen i vår med både senebetennelse i høyrearmen og nå sist en skade i høyrefoten, inne i fotsålen. Det siste skjedde 17. mai langt inne i Sveio.

Jeg er dermed ganske handikappet både oventil og nedentil. Jeg er derfor nødt å forsøke mest mulig hvile av arm og fot for å kunne være klar til sommerens turer. En båttur denne helga kunne greit la seg gjennomføre til tross for litt vondt både her og der.

Frank ble med som mannskap kunne han melde og det er en stor trøst, for Frank har vært mye ute i båt vest for Karmøy, og da vet man at der lærer man fort sjømannskap. 

Lørdag formiddag la vi ut fra båtrampen ved Kårstøterminalen i strålende sommervær. Jeg har lenge kikket på kart og lest info om Vesterøy og Austerøy i Tysvær litt vest og nordvest for Kårstø. Nå var det dags for  å kikke nærmere på disse øyene i skjærgården i Nord-Rogaland.

Askeladden min er lastet med alt hva vi trenger for et komfortabelt døgn på tur. Det eneste vi mangler er gode teltplasser og aller helst også en fin bålplass.

Forbi Kårstøterminalen suser vi forbi en kjendis, nemlig tankskipet Sola TS. Skipet som senket den norsk fregatten Helge Ingstad. Egentlig en fantastisk historie det der.

Vi har god fart vestover og har snart Austerøy over baugen. Øya følger vi nordover på østsiden og runder rundt på nordsiden. Vi sjekker innom brygga i Kobbarvågen, men finner den opptatt.

Videre sørover sjekker vi innom en bukt på Vesterøy, men finner ikke den landbar, derimot finner vi den fine lagunen sør på Vesterøy ledig og okkuperer raskt den til oss. Her er vi i le for den kalde nordvesten.

Det er ikke vanskelig å finne teltplasser her og jeg finner min litt opp i høyden fra lagunen sør på Vesterøy. Her får jeg det fint.

Vesterøy er nytt land for oss begge og jeg blir overrasket over hvor flott det er her. Her er det også historie i landskapet og hustuftene forteller om fordums tider her sør i Tysvær kommune.

Vi overveldes vel egentlig over hvor frodig der er her sør på Vesterøy. Det er grønt og nesten paradisisk mange steder her. Trolig er utgangersauene noe skyld i nettopp dette og holder vegetasjonen litt i sjakk her. Det er gnistrende grønt!

Akkurat hvor jeg og Frank har tatt landlov her er det ikke mye tilrettelagt, men like bortforbi oss er det gode bryggeforhold for dem med større tonnasje enn hva jeg kan oppdrive med Askeladden min.

Vi kom akkurat inn i lagunen med båten nesten uten å subbe nedi med motoren. Det gikk på høyvann.

I kveldingen fyrer vi bålet. Med to sekker ved med i båten i dag, så bør det holde til litt varmefyring utover kvelden. Den er kjølig den nordvesten som av og til sniker seg inn i bukta der vi har søkt le.

Nærmere midnatt er siste vedkubbe på bålet og vi er enige om at det er tid for våre respektive telt. Vi enes også om å kunne ligge litt utpå morgendagen da det ganske sikkert, som i dag, vil være rimelig tåketette omgivelser på morgenkvisten. Vi skal jo heller ikke stresse på denne turen er avtalt.

Tåka slipper taket tidlig på morgenkvisten og i nitiden, ja så vinner sola fram. Det tegner til en virkelig fin og varm dag igjen her vestpå.

Vi nyter morgenen i campingstolene nede ved vannkanten og ser at sjøen flør. Vi er nemlig litt avhengig av vannstanden for å komme oss ut fra lagunen her.

I halv tolvtiden er det dags og vi får padlet Askeladden ut mot dypere vann, før motoren kan senkes ned og startes.

Vi bruker noen timer på hjemveien og fisker oss østover. Det blir ikke mye fangst, men årets første makrell tilfaller turbloggeren og blir en finfin søndagsmiddag.

I totiden er vi tilbake ved båtrampen ved Kårstøterminalen og bakserer rimelig enkelt og greit båten opp på hengeren igjen her.

Et finfint og trivelig turdøgn er over for meg og Frank. Første gang på telttur i skjærgården, men en gang er alltid den første. Så også denne helga. Det kan gjerne gjentas dette, men turbloggeren bør helst huske å smøre seg med høy solfaktor. Etter denne helga er det noen kroppslemmer som minner om kokt hummer.

Hva neste tur vil bringe er usikkert, men kanskje det er en turmulighet neste helg om både fot og arm føles bra. Tiden vil vise.

Vedlikeholdshelg på hytta

 

Det var pinsen som måtte til for at jeg og broder'n fikk en helg sammen på hytta igjen. En vedlikeholdstur rettere sagt. 

Det ble heldigvis litt bedre vær enn meldt og vi fikk gjort alt som var planlagt for lenge siden. 

Et mer eller mindre restaurert bislag var målet for helga hovedsakelig. Ny kledning og erstatning for noen bord som det var gått råte i.

Å ha en lillebror med praktisk utdanning og ferdigheter er gull verdt, samt alt verktøy man måtte ha bruk for. Da blir jobben også skikkelig gjort, ja langt bedre enn hva vi kanskje måtte ha betalt noen for. Det er jeg sikker på!

Neste tur ned på vakre Sørlandet, ja det blir ganske sikkert i siste halvdel av juli i år. Da tar jeg båten med meg nedover og blir noen uker. Håper på godt fiske og mange krabber i teina!

17.-maiørret

 

Man får gjerne være for seg selv ved fiskevannet på nasjonaldagen. Det fikk jeg i år også.

Jeg har hatt litt fiskefeber gjennom helga, men har holdt meg i ro og hvilt den vonde armen etter turen i Vikefjellet. I dag derimot måtte jeg bare ha en liten tur.

Det ble tre ørreter de små timene jeg fisket i formiddag, der den største nok kan ha bikket 6 hekto. Fin var den og den fikk også svømme ut igjen.

Opp i Vikefjellet igjen

 

Med langhelg i sikte ja så lå det klart for den aller første fjelltur denne sesongen og som flere år tidligere var Vikefjellet i Vindafjord turmålet igjen.

Jeg kom meg fra jobb litt før tre onsdag og satte kursen rett østover mot Bjordal og turstart derfra. Jeg er etterhvert ganske så godt kjent oppover lia derfra.

De er virkelig tunge de bakkene oppover og sofaformen får virkelig kjørt seg. Likevel så går det greit med kjente pausestopp oppover.

Jeg bruker likevel gode halvannen time opp etter flere pustepauser og får snart teltet opp på en finfin plass. Det er tørt i terrenget etter lite nedbør siste måneden.

Fiskestanga er også snart montert og jeg kjører i år et minimalistisk slukskrin ikke mye større enn en fyrstikkeske.

Det er finfin fisk som viser seg i vannskorpa, men mitt metall er de ikke interessert i de få kastene jeg gjorde før turkompis Frank kom labbende gjennom krattskogen til campplassen. Han startet litt etter meg fra Bjordal i dag.

Det blir en flott kveld etter at Frank har fått etablert campen sin. Med andre ord virkelig "slap off". Vi har det ikke travelt med mange fridager foran oss begge to.

Selv om vi begge også prøver fiskestanga noen ganger gjennom kvelden så blir det ikke napp en gang nede i fra dypet. Det gjør i grunnen ingenting det viktigste er å være i gang skikkelig med tursesongen i fjelluft. 

Vi nyter kvelden og solnedgangen fra leiren før vi etter hvert begge trekker oss tilbake til teltene til god bok og podcast.

Vi sovner begge til oppstarten til orreleiken ikke langt unna og kan høre den også tidlig, tidlig torsdag morgen. Det er flere orrhaner som vil ha oppmerksomhet på myra knappe hundre meter fra campen vår.

Både morgen og formiddagen blir tåkefylt og vi holder oss i leiren og nyter alle naturens lyder fra området rundt oss. Det er virkelig våren som synger!

Jeg mister en liten tass inne i ei vik og det var vel hele fiskehistorien min fra denne turen. Frank derimot, han tok en god rundtur i området, mens jeg hvilte den vonde armen min i leiren gjennom dagen med en god bok i den gode armen.

Video: Frank Bergtun

Frank fikk både en og to ørreter på rundturen han gjorde. Den største var feit og fin og nesten 6 hektogram stor. Den svømmer fremdeles i tjønna der oppe ennå kunne Frank fortelle da han var tilbake.

I vannet tett ved campen ble det ingenting i kveldingen til tross for fine vak som indikerer fin fisk her. 

En værmelding på kvelden varslet fuktigere vær de nærmeste dagene og vi var enige om at det så ut til å bli siste kvelden her. 

Jeg vekkes i løpet av natta av regnet som trommer mot teltduken. Det var nærmest meldt ja. Det tegner til å bli siste natta her oppe helt sikkert da.

Vi avtaler avreise i ellevetiden og det fungerer finfint. Det er et lite opplett på formiddagen og vi kan pakke ned rimelig tørt. Teltene er riktignok våte, men de kan tørkes når vi kommer hjem.

Turen ned fra fjellet er ofte kanskje like tung som opp og jeg kjenner det godt i beina nedover og må ha noen små pauser også nå som oppover.

Det er artig å se at våren er sprunget ut nedover i lia mot Bjordal jo nærmere vi kommer nedover dit. Det lukter virkelig vår.

Det er alltid en fin følelse å komme ned til bilen igjen etter en fin tur der man virkelig har hatt villmarksfølelsen som faktisk dette lille området nord i Rogaland kan gi. Man skal ikke se bort i fra at det blir ny tur hit neste vår.

I bilen vestover kan jeg se tilbake på to nye teltnetter denne sesongen. Jeg har et uttalt mål om kanskje 10 før sommerturene starter i slutten av juni. Jeg kan kanskje klare akkurat det med seks til nå.

Packrafttur

 

Det ble en tur med packraften i dag, midt inne i villmarka i Sveio kommune.

Det er snart et år siden sist jeg var på tur på dette vannet som jeg nesten hvert år besøker på denne tiden av året. I dag var jeg på vannet litt over klokka ni. 5 grader i lufta bare, men nesten vindstille.

Jeg burde egentlig ikke padlet denne helga, for armen min er ikke helt restituert og jeg ville nok kjenne denne turen i armen seinere i dag. 

Det ble strengt tatt ikke padlet veldig mye i dag og det meste av dagen ble tilbrakt i campingstolen på land i godt selskap, for halvannen time omtrent etter at jeg satte ut dukket Frank og Lars Mangor opp rundt neset. De padlet Allykanoen til Frank i dag.

Oppsummert så ble det ikke mye fiskefangst på turbloggeren som pakket inn i bilen litt over klokka fire i ettermiddag. Et par småtasser bare ble det. Både Frank og Lars Mangor fikk også noen småtasser i dag, mulig noen flere også da de ville ta seg en dorgerunde før de satte kursen mot bilen.

Nå meldes det et væromslag noen dager. Det meldes regnvær.

Formiddagstur

 

Det var den første halvtimen i morges det var mest liv da jeg tok turen til favorittvannet.

Knappe 6 grader i lufta, men nesten helt vindstille da jeg gikk fra bilen. På tredje kastet var det fisk på som snart var på land. Ikke lenge etter var det en til som også kom på land.

Det gikk nesten en time før tredje og siste var i håven. Denne var nok en hekto lettere enn de to første i dag. Alle ble tatt opp i kultiveringsøyemed. 

Våren har stått stille i flere uker nå og det er bare så vidt bjørka har tatt på musørene. På langtidsvarselet skimtes litt mildere temperaturer mot neste helg.

Kjølig teltnatt på Vigdarvatnet

 

Kvart over ett var jeg på vannet fredag. Det er ganske så gunstig å kunne komme seg litt tidlig fra jobb på fredager dette skoleåret. Jeg er ikke alle år så heldig.

Det måtte nesten bli en kanotur igjen, men jeg så ikke for meg mer enn et døgns tid egentlig. Det er iskalde vinder over Haugalandet for tiden og ikke så veldig fristende med teltovernatting.

Ut fra Lindøy har jeg vinden litt i ryggen og ut forbi "skilpaddå" så er den enda mer gunstig i min favør retning Skorpeneset.

Jeg har hatt en sluk bak Ally på overfarten, men ingen reaksjon. Ytterst på Skorpeneset finner jeg camplassen heldigvis ledig. Det er nok ikke mange som tar turen i det kaldværet som er meldt. Teltet er snart oppe.

Utover ettermiddagen så øker den kalde vinden litt mer på og går over mer på nordvest. Det blir rimelig hustrig. Bålet fyrer jeg ikke opp før etter Dagsrevyen på radio. Det er tørt i terrenget og faresignaler på yr.no ser jeg. Jeg må være forsiktig. Det blir ikke stort bål for å si det slik.

Jeg kryper mer eller mindre sammen tett på bålet utover kvelden med god drikke, bok, podcast og radio som underholdning. Det gjelder å pakke seg godt inn.

Jeg kryper inn i teltet og under Viking-posen ikke lenge etter solnedgang. Jeg må spare litt av veden til morrabålet. Kvelden avsluttes i teltet med en podcast fra Villmarksliv.

Jeg våkner noen ganger gjennom natta. En ugle tuter i skogen litt lenger nord. I grålysningen høres også brusingen fra en orreleik på andre siden av Dyngjevågen. Artig.

Jeg er oppe litt før soloppgang og fyrer morrabålet. Det er helt stilt, men rimelig kjølig. Likevel får jeg varmen i kroppen tett på bålet.

Det blir en liten ørret ytterst på neset da jeg tar noen kast mot et vak. Ingen middagsfisk, men heller ikke så farlig.

I halv nitiden blåser det mer opp og jeg blir litt engstelig for hvor mye det kan bli utover formiddagen. Derfor pakker jeg ned leiren og legger i vei sørover litt over ni med vinden midt i mot nesten.

Midt mellom Skorpeneset og "Japan" er det fisk på sluken jeg har hatt på slep. Det viser seg å være en liten røye faktisk. Artig, men ingen sensasjon. Det er kaldt i vannet og røya går nok høyt også da.

Innover mot Lindøy og forbi Vigdarheim roer vinden seg og det blir varmere under trøya.

I det kanoen er på taket på bilen igjen og jeg starter turen hjem, ja så kan jeg se tilbake på en fin tur ja, men ganske så kjølig. Det var godt jeg hadde god sovepose med denne gang, som holdt godt på varmen.

Etter denne turen kan jeg bokføre teltnatt nummer 4 for denne sesongen. Kan jeg klare kanskje 10 før sommerferien, ja da er jeg ganske fornøyd. I løpet av sommerferien håper jeg på kanskje rundt 20 i år. Det skal nemlig også bli plass til noen uker på hytta på Sørlandet i sommer er planen.

Blir været ok neste helg, ja da blir det nok en teltnatt og to til regner jeg med. Jeg tør ikke padle neste helg, for armen jeg har slitt med i hele vinter og vår er ikke 100% ennå. Den trenger hvile nå.