Igjen tid for valgets kvaler

 

Det er en uke igjen til avreise for 7 uker sommerfri og før jeg forlater heimen neste uke så må mye være avgjort og pakket klart.

Hva tar jeg med av sluker til Femundsmarka? Jeg har etter flere besøk funnet noen som er rimelig sikre fiskefangere der og noen av disse er på bildet øverst i innlegget her.

Kobber og rødt fanger bra tradisjonelt og jeg har fått fin fisk på flere av disse. Også møresilda i grønt gav finfin ørret i Litlsjøen i varmen sommeren 2018 og Jensen Pirken i rødt og svart gav ørret på 1,8 kg i Grislehåen for 14 år siden. På sistnevnte tur fikk jeg også en røye på samme størrelse tatt på Sølvkroken Spesial Classic 42 (rødt og kobber med svarte og hvite øyne). "Røyesluken" kaller jeg bare den.

Planen er å pakke så lite som mulig av sluker når rundturen sammen med Johnny gjennomføres fra ca. midten av juli. Da blir det kun en liten slukboks som blir med + et par sluker i reserve som pakkes i sekken. Det ville jo vært litt krise å miste hele arsenalet over bord fra packraften og ikke hatt noen i bakhånd.

Jeg har planlagt en fjelltur til fots også noen dager og da blir det et lite utvalg med også der så lett som mulig.

Turen jeg starter med derimot, ja den starter med packraft kort fra bilen og da trenger jeg ikke tenke så mye på vekt. Den innsjøen jeg vil besøke da inneholder nemlig større ørret som livnærer seg på smårøye og ørekyte har jeg fått vite og da vil jeg forsøke noe som kan ligne dette. Her er det også mulighet for grovere røye vet jeg. Sluker med rødt og oransje er nok ikke så dumt valg da og jeg har sluker i vekter opp til 18 grams tyngde her.

Ørekytesluken fra Søvik på bildet ovenfor (nummer to nedenfra) blir også med på fjellturen, for i fjellvanna jeg besøker der jakter også ørreten ørekyta vet jeg.

Svarte sluker må ikke glemmes. Jeg har fått fine fisker på svart og da på gamle sluker jeg har modifisert eller pusset opp og gitt nytt liv til. Bildet her viser to av de siste jeg har pusset opp. Begge i 12 gram.

Det er én uke igjen til langfri. Før det så får jeg kanskje en liten utenatt igjen med packraft og telt er været på min side til helga.

Slukskrinet

For noen år siden skrev jeg et innlegg om hva som fantes av sluker i mitt slukskrin for fiske etter fjellørreten. Det har ikke skjedd store forandringer i innholdet siden da. Noen har forsvunnet ut og et par har kommet til ser jeg.

Bildet ovenfor er tatt i Børgefjell sist sommer (2013) og der ser man at det er kommet et par nye sluker til siden august 2011. Spesielt merker jeg meg et par fargesterke sildesluker i 18g. Rød og svart samt gul og rød. Har tatt pene ørreter på disse.

Jeg er nok ikke alene om å dra på et for tungt slukskrin til fjells. Sikkert kan man klare seg med langt færre sluker enn jeg har her. Problemet mitt som jeg nok deler med mange andre er redselen for å miste sluker under fisket. Redd også for ikke å ha rette form, størrelse eller farge som fisken vil ta. Det er alltid et dilemma det der, å velge bort sluker som ikke skal få plass i skrinet.

Hvilke 3 sluker har du ALLTID med i slukskrinet til fiske etter fjellørreten? Sluker du ALDRI ville finne på å legge igjen hjemme. Flott hvis du kan fortelle det i kommentarfeltet.

Disse slukene fanget fjellfisken i sommer

Jeg har alltid med meg alt for mange sluker på tur, også på fjellturene i sommer. Det slår aldri feil. Mange sluker ligger ubrukt i skrinet gjennom hele turen. Helt bortkastet egentlig.

Så er det likevel det, at å ha et utvalg sluker å velge blant, også gir en indre ro hos sportsfiskeren, som undertegnede. Man er skrudd sammen litt enkelt sånn sett.

Med sommerturene til fjells vel overstått så kan jeg se tilbake på hvilke sluker som gav mest fangst. Det er et par stykker som utmerket seg spesielt nemlig.

I år kom Remen med en ny serie møresild. Den grønne av disse i 10g fanget godt i sommer. Både i Femundsmarka og på Hardangervidda gikk det på fin ørret på denne sluken, til tross for det varme vannet.

Med vanntemperaturer opp i 20 grader pluss i mange fjellvann i sommer, så skulle man tro ørreten ville sture på bånn. Det var ikke min opplevelse. Jeg hadde virkelig godt fiskebett i mange vann jeg besøkte i varmen.

Sluker i kobber og rødt fanget mange ørreter og abborer. Spesielt var det Sølvkrokens Aura Flake og Remens møresild som ofte gav fangst. Begge disse brukte jeg opp i 18g størrelse i sommer, spesielt på Hardangervidda. I 7g størrelse tok jeg fine abborer i Styggsjøan i Femundsmarka fra kanoen.

I de vakre Dimmedalshøgdene på Hardangervidda ble noen fine, blanke ørreter fra et av Meinsvatna tatt på den store Aura Flake-sluken.

Mine egenmodifiserte, svarte sluker var ikke særlig effektive i der jeg var i sommer. Kanskje ikke så rart heller. Det er gjerne i kaldere vann de har fanget mest, er min erfaring.

Møresilda i rød og gull holografisk må også nevnes her. Jeg bruker den stort sett i 10g størrelse som gav fine middagsfisker på Hardangervidda.

Legg merke til at jeg pimper opp de nye slukene noe. De fleste får hos meg påmontert et større øye enn hva de leveres med. Jeg tror det har en effekt nemlig. De fleste ferskvannsslukene mine og de jeg bruker til sjøørretfiske får også en enkeltkrok.

Jeg kan ikke si dette er negativt for fangstresultatet. Kanskje gir en enkeltkrok på sluken mer fisk? Sluken «svømmer» nemlig bedre ser jeg. Den blir ikke så baktung som med treblekroken på. Jeg setter meg også sjeldnere fast og mindre rusk og rask fester seg også sjeldnere på.

Jeg er tilhenger av såkalt «catch & release», C&R, noe som også en enkeltkrok letteregjør mener jeg. Jeg opplever færre krokingsskader på fisken og det er lettere å avkroke den. Det er nok flere fordeler enn ulemper mener jeg ved å bruke enkeltkrok på slukene.

Vel nede fra fjellet igjen i sommer så har jeg hatt noen turer til mine lokale vann. Det har ikke vært særlig mye å skryte av der fangstmessig, men sluken som har fanget de få ørreten jeg har fått er «julepynten» fra Sølvkroken, som min fiskekompis Frank kaller slike. Den bør finnes i slukboksen til en hver slukfisker. Jeg bruker denne spesialen, med betegnelsen «Fire Tiger», både i 7 og 12g størrelse.

I det varme vannet i lavlandet nå i august, så kan det altså være lurt å prøve denne fargerike sluken. I regnvær spesielt. Ha en litt hissig bevegelse på sluken, at du bruker stangtuppen aktivt under innsnelling, ja så skal du ikke se bort i fra at ørreten tar den irriterende jækelen som svømmer forbi.

PS. Dette blogginnlegget ble først publisert på Fiskeavisen.no august 2018.

Svart sluk til ørreten!

Ja, dette er en virkelig god ørretfanger er min erfaring. Jeg har tatt mange ørreter på nettopp svarte sluker, og i sommer veldig mange!

Den som leser bloggen min her har nok helt sikkert fått med seg dette. Jeg har de siste årene tatt mange ørreter på nettopp svart sluk.

Gamle, nedslitte sluker pusser jeg opp igjen, og modifiserer etter egen erfaring. Svarte sluker som bildet øverst i innlegget her viser er gode fiskefangere. Ørret spesielt, men også røyer har jeg tatt på svart sluk.

Som tidligere nevnt her på bloggen bruker jeg en billig, svart lakk fra Biltema, glitter fra en hobbybutikk og klarlakk fra fluebinderutstyret mitt. Et øye er også et must, forseglet med klarlakken. Det får jeg fra Salar Sportsfiske som er en av to hovedsponsorer på bloggen.

De  siste dagene har jeg pusset opp flere svarte sluker etter sommersesongen. Det gjenstår flere, bl.a. flere møresild i 10g. På bildet øverst ses bl.a. en i 6g. De største slukene på bildet øverst er i 12g. Den minste i 4g.

Har du ikke allerede svarte sluker i slukboksen din, ja da er det jammen på tide å skaffe noen, spør du meg. Pimp dem opp selv. Det er moro å få fisk på "egne" sluker.

Det årlige dilemmaet før sommeren

Ja, jeg snakker selvsagt om hva som skal med i slukskrinet på turene på Nordkalotten. Hva blir med i år?

De fleste slukene vist på bilder i dette blogginnlegget er levert på min forespørsel av Salar Sportsfiske som er hovedsponsor på bloggen.

Før de lengre turene hvert år så sitter jeg der igjen over slukskrinene og river meg i den tynne hyssingen som er igjen på hodet. Jeg må få ned vekta på fiskesakene, samtidig så er jeg redd for å sitte igjen med for få sluker og feil.

Nå er jobben i gang, to uker før avreise. Hva vil ørreten og røya ha servert? Jeg har selvsagt gjort noen erfaringer som letter valget. Tenker jeg Ifjordfjellet og Laksefjordvidda som er første tur i sommer, ja så indikerer bildet øverst godt hovedingrediensen i slukskrina til den turen.

12 grams sluker i rødt og kobber, Sølvkrokens spesialsluker og Aura Flake i disse fargesjateringer er med. Disse gav god fangst for fem år siden.

Også sluker med sterkere orange farge blir med. Røya er kjent for å være litt mer hissig på disse enn ørreten. Sist sommer hadde jeg suksess med den nye, grønne møresilda til fjells. Et par slike blir også med denne sommeren.

Det er mest 10-12 grams sluker som blir med, men også noen i 7 gram, samt noen helt opp mot 18-20 grams sluker. De fleste slukene mine er satt opp med enkeltkrok. Jeg bruker Owner S-61 i str. 2. Dette fungerer utmerket er min erfaring og jeg har gjort dette i 5-6 år nå.

Et par svarte spinnere er også alltid med i skrinet. Jeg tar med to haspelstenger inn på vidda. En 10' stang og en på 9'. Begge Speedmaster. Den lengste med en 2500-snelle, den korteste med en 1000-snelle. Begge sneller Shimano CI4.

Og joda, jeg tar med den lille fluestanga også inn på vidda. Fiskekompis Johnny har forsynt meg med noen fine Black Gnat som fanget fin fisk sist gang.

Det er ennå to uker til avreise nordover så det er ennå tid å rive seg mer i hyssingen. Hvilke sluker må du ha med på Finnmarksvidda etter røya og ørreten?

I slukskrinet

I sommer har jeg fått et par henvendelser på hvilke sluker jeg har med til fjells etter fjellørreten. Ingen hemmeligheter i mitt slukskrin, så jeg tømte det ut på en skiferhelle i stua.
Disse er hovedinnholdet i slukskrinet mitt for fjellfiske og er disse jeg hadde med på siste fjelltur nord for Haukeliseter nå i august. Slukene her har vekter fra 10-20g.

Nederst til venstre 5 Sølvkroken Spesial i 12g. De to svarte til høyre for disse er en modifisert Lillauren 12g svart lakkert og 3 røde flekker på det blanke på innsiden. Under denne, en svart morild sjøørretsluk, 13g, med en liten rød lakkflekk under øyet (denne sluken tok jeg de 3 største ørretene på Hardangervidda vest i sommer). En 10g Møresild helt til høyre nede. Over denne en 12g Sølvkroken Aura.

Til venstre i midten 3 Møresild, holografisk. Den største i 18g, de to andre 10g. Disse bruker jeg også mye til sjøørretfiske i sjøen.

Til høyre for de tre møresildeslukene, midt på bildet, 3 Lillauren 12g sluker. Disse er bankers! Til høyre for disse igjen, tilsvarende farger i Møreungen 13g. Litt dobbelt opp fargemessig, men Møreungen har en litt annen gange i vannet enn Lillauren.

Helt øverst til venstre en 18g Herring jig sluk, slitt, og modifisert med litt rød lakk. Under denne en 14g Dirty Harry. Til høyre for Dirty Harry; Viking Herring 18g og 10g.

Helt øverst en 18g Spesial og 20g Lillauren. Helt til høyre oppe; to Sølvkroken Flake 12g (disse har samme form som Lillauren).

Flere av disse har jeg dobbelt sett av med på tur. Kanskje vil noen mene slukskrinet mitt er litt "overkill" med antall sluker, men det får så være.

Jeg har et lite skrin i tillegg med noen spinnere (6-12g) og mindre sluker (4-7g). I elvekulper hentes gjerne dette skrinet fram.

Det hender jeg har med noen andre typer sluker også på noen turer skulle jeg finne noen interessante eller få tips fra andre fiskere om noen man "bare må ha med", men stort sett er dette altså hovedinnholdet.

Gi meg gjerne tips om dine favorittsluker til fjellfiske. Alltid spennende å høre hva andre har gode erfaringer med.

PS! Sjekk ut dette blogginnlegget ang. Norges beste ørretsluk.

5 år med Shimano Speedmaster!

Det er 5 år siden denne stanga kom i hus, en Shimano Speedmaster BX 300ML, en tredelt 10-fot haspelstang.

Det er Salar Sportsfiske som har levert fiskestanga på min forespørsel, som er omtalt i blogginnlegget her. Salar Sportsfiske sponser bloggeren men fiskeutstyr av høy kvalitet.

Jeg har hatt mange gode fiskestenger opp gjennom årene, men denne har vært den aller beste. Det kan jeg skrive under på. Med slukvekt på 7-21g har den vært perfekt til mitt fiske etter sjøørret og til høyfjellsfiske.

Stanga har en virkelig god aksjon til dette fisket, og den er rask. Fra første dag har stanga vært brukt med en Shimano CI4 2500F-snelle. Denne har høy utveksling og balanserer godt 10-fotstanga.

Stanga brukes mest til lett sjøfiske etter sjøørreten, men også annen sjøfisk, samt på høyfjellet etter ørret og røye.

Foto: Profisker.no

Til ferskvannsfisket på fjellet er det stort sett 12-grams sluker jeg bruker, men også sluker opp i 18-20g. Til sjøfisket er det mye 10grams sluker som brukes, men også ofte sluker opp i 18g.

Fram til august i år har jeg brukt et FINS Windtamer multifilamentsnøre på snella jeg bruker på stanga. Nå er snella fylt med FINS Sling Braid i 0.12 mm, et nytt snøre fra denne produsenten. Dette kommer snart i salg her i landet. Det er Salar Sportsfiske som har bedt meg prøve snøret i høst.

Stanga har vist seg solid og slitesterk, men det merkes at den er hardt brukt i fem år. Korkhåndtaket har sprukket litt i øvre del og er tapet med gorillatape. Stangringene holder god stand ennå, sårbare som disse kan være.

Kjølig vår i Etnefjellene

Endelig var det klart for første tur opp i Etnefjellene. Igjen en vårtur til de ytre delene av dette fantastisk fine fjellområdet.

Jeg dro rett fra jobb, nesten som vanlig det nå, og var i Etne en time etter. Fiskekort for området ble kjøpt hos Grindheim & Sønn. 250 kroner. Jeg kjøpte til Frank også som ville komme opp et par timer seinere.

Jeg har gjort turen flere ganger og det har vel nærmest blitt en tradisjon. Den første turen opp i Etnefjellene. Bare isen var gått så ville alt være perfekt. I fjor var vinteren lang og turen opp hit ble ikke tatt før nærmere midten av juni. Nå var vi snart i midten av mai. Isen burde være gått nå med den varme uka som var.

Ingen andre biler på parkeringsplassen da jeg legger i vei i halv firetiden. Tipper det blir litt flere etterhvert. Langhelg med pinse og fint vær meldt.

Jeg har den kjølige nordavinden i ryggen innover og oppover. Helt greit det, men litt spent på hvordan den vinden vil ta oppe ved fjellvannet. Kanskje det er le for den bak den store steinen?

Jeg klarer å plumpe skikkelig i et myrhull under snøen på vei oppover. Jeg kjenner fort det iskalde vannet som sildrer inn i fjellstøvlene. Til knes i isvann! Angrer bittert på at jeg ikke tok de ekstra meterne rundt snøfonna som skjulte myrhullet. Da ville jeg fremdeles vært tørr.

Jeg er snart oppe på flaten og kan se vannet der borte. Åpent vann! Likevel mye is, men langs nordbredden er det fiskbart. Veldig bra! Det er bare å få opp teltet å få på tørt på beina. Jeg må få på meg en tørr bukse også.

Teltet er oppe bak steinen som gir litt le for den kalde vinden. Ikke mye, men litt. Det er litt vått i terrenget og jeg leter litt før jeg finner en fin, tørr plass til Frank som bør være oppe om en time eller to. Han har med nytt telt som skal få jomfrunatta her oppe.

Frank ankommer

Frank dukker opp i kveldingen og får snart opp teltet på plassen jeg har funnet til ham. Han har skaffet seg siste modell av Helsportteltet Reinsfjell Superlight 2. Ikke det dummeste valget av telt kan jeg underskrive på. Camp Helsport er snart etablert her oppe i ytre Etnefjell.

Det blir en kjølig kveld som jeg tilbringer det meste av i teltet. God bok med og rikelig med godis, både flytende og tørt. Er ikke så farlig da at fjellstøvlene er våte. Jeg kan fint la de tørke til i morgen. Frank er derimot en tur bort til vannet og prøver sluken. Jaggu får han ikke fisk på første kastet også. Knall gul møreungen-sluk var medisinen. En vinterslank ørret kunne han fortelle om som fikk svømme ut igjen.

Jeg er først oppe lørdag morgen. Etter morrakaffen så er det bort til vannet og prøve. Det er iskaldt i lufta. Det har trolig vært flere minusgrader på natta og heller kjølig i soveposen. Kondensrimet på teltduken lot det snø da jeg åpnet for morgensola. Et islokk i stormkjøkkenkjelen var bevis godt nok for minusgradene på natta.

Jeg forsøker å finne litt le for vinden ved bredden av vannet, men det er ikke lett. Vinden finner meg uansett. Den er iskald, fra nord-nordvest.

Jeg forsøker først fargesterke sluker siden Frank tok på en slik i går, men etter noen kast finner jeg fram arsenalet med svarte sluker. Hvis ikke fargesterke sluker fungerer i kaldvannet, ja så er det tid for å forsøke de svarte. Jeg har med et godt utvalg med svarte modifiserte sluker.

Det går ikke mange kastene før jeg har første kjenning. Det er noe som smaker på metallet der ute. Noen kast til så sitter den første. Ingen storing, det er langt mellom de her, men en vinterslank ørret har tatt den svarte sluken med gullglitter.

Med full mage i august så ville den vært gode halvkiloen. Sølvblank og fin som kjennetegner fisken i vannet her er den. Den får friheten tilbake under det tynne islokket langs bredden etter minusgradene i natt. Kanskje tar den sluken min i september. Da bør den være i godt hold.

Ikke mange kastene etter første ørret så er det en ny på langt der ute. Jeg har kastet sluken nesten bort til iskanten og latt den synke noen sekunder. Den drar litt i snøret, men jeg får fort mistanke om at det er en ny, vinterslank ørret dette.

Ørreten er rundt 40 cm lang, men slank. Tydelig en hard vinter i vannet her. Tipper den ville hatt en vekt på kanskje 7-8 hekto hadde den bitt på i høst. Den får svømme ut igjen med beskjed om en matgild sommer.

Etterhvert dukker også Frank opp etter en sein frokost i teltet. Det blir dog ikke mer fisk på noen av oss denne morgenen og formiddagen.

Frank ved fjellvannet

Selvmodifisert god fiskefanger

Vi bestemmer oss for å trekke litt lavere i fjellene å ta siste natt lenger ned i vassdraget. Ved vannet der har ingen av oss vært før. Alltid spennende, selvom ryktene forteller om et overbefolket vann.

Camp Helsport

Vi legger i vei utpå tidlig ettermiddag. Tar noen kast i utoset uten kjenning før vi setter utfor bratta langs elva nedover mot vannet nedstrøms.

Det er bratt nedover og stien forsvinner også i en snøfonn som må forseres. Det er langt frodigere 150 meter lavere i fjellene her og våren føles å ha kommet lenger. Ingen is på vannet her nede.

 Nedover mot vannet nedstrøms

Vi finner snart en flott teltplass på ei strand godt i le for den verste vinden. Nok ikke beste fiskeplass, men blant de beste teltplassene. Camp Helsport er snart oppe.

Etter middag blir det en fisketur langs bredden vestover. Ved ei hytte treffer jeg et hyggelig par som tar pinsen på hytta her ved vannet. Trivelige folk som inviterer inn, men jeg takker høflig nei. Her skal det fiskes nemlig.

Fiskes og fiskes. Det blir ikke et napp, verken på meg eller Frank som kommer en liten halvtime etter. Vi prøver alle favoritter i slukskrinet, men ingenting vil småørreten i vannet smake på. Ja, det er stort sett smått i dette vannet. Det kunne også hytteparet fortelle meg. De forsøker å fiske ut småfisken med garn, men gytemulighetene i vannet er gode. Da er det ikke lett.

Tilbake i leir forsøker også Frank fluestanga med ei montananymfe på. Ørreten som har begynt å vise seg med forsiktige vak er kresen og vil ikke ha kunstige agn tydeligvis.

Vi gir opp og fyrer i stedet årets første fjellbål ved bredden. Vi finner nemlig mye tørr ved langs stranda og da må det fyres bål!

En ny kald natt blir det med minusgrader før morgensola starter oppvarmingen. Ingenting er bedre enn å kjenne solvarmen gjennom teltduken etter kjølige timer i posen. Ikke verst heller utsikten ut teltdøra når den åpnes.

Etter frokosten dukker en eldre kar opp som slår av en hyggelig prat. Det er flere hytter i dette området og han har en av dem. Mye god info å hente fra ham om fjellområdet her. Takk for praten.

Utpå formiddagen pakker jeg ned og legger i vei mot bilen. Frank vil ta det litt roligere og vil først forsøke et vann før han setter kursen hjemover.

Det blir en fin tilbaketur mot bilen på fin sti. Treffer et par turfølger som er på vei inn i området. Hyggelig prat med alle.

Framme ved bilen får jeg også en prat med en som er godt kjent i området. En hyggelig meddelsom kar. Alltid spennende og jeg suger til meg informasjonen.

En flott, første tur i Etnefjellene i år ble dette. Det er herlig å være tilstede på denne årstiden i fjellet når isen går. Både fjellrype og lirype skapte vårstemning på natta og på morgenkvisten, for ikke å snakke om gjøken som hørtes nede i liene under skoggrensa hele dagen. Det er en fantastisk fin tid i fjellet nå!

Neste tur opp hit blir trolig til høsten. Da siste fjelltur for sesongen. En tradisjon nesten det også.

PS! Klikk på bildene for større versjon.