Krokavatnet

I morges ble det tur til Krokavatnet i Haugesund, oppe i byheiene. Det er en god stund siden jeg har vært der med fiskestanga. Nå var det på tide med en liten tur.

Jeg var avgårde fra bilen før åtte denne 1.-maimorgenen. Nesten vindstille på tur innover grusveien fra Steinsfjellet. Vel framme ved Krokavatnet etter et kvarters tid ble stanga montert og jeg fisket meg nordover vannet langs vestbredden.

 3 kjappe på rad på ny møresild

Den nye møresilda fanget godt i krypsivområdene i vannet langs vestbredden og jeg hadde snart hele 5 på land. Størrelsen på disse gav fort indikasjon på at snittet i vannet har sunket betraktelig siste årene.

Den sjette ørreten tok den gode, gamle lillauren. Denne fisken hadde levd noen år ut fra utseende, bl.a. det store hodet i forholdt til kroppen. Flere av finnene hadde også både skader og mangler. Et tøft liv ute i vannet tydeligvis.

To plasser i dag fant jeg etterlatenskaper etter andre fiskere. Fryktelig trist å finne slikt. Trodde vi fiskere var flinkere til å ta dette med oss hjem igjen. Det veier jo ingenting. Slike senerester kan nemlig være dødelig for bl.a. fuglelivet.

 To plasser kom jeg over søppel etter sportsfiskere. Dårlig gjort!

På vei tilbake ble det endelig tyngre drag i snøret. En finfin ørret jeg anslo til 7, kanskje 8 hekto, hadde tatt den modifiserte Aura Flake-sluken ute i vannet. Jeg hadde ikke håven med i dag, men fikk forsiktig dradd den inn på mosen i vannkanten for et bilde. Enkeltkroken satt lett og fisken fikk friheten tilbake etter bildetakningen. De finnes uti der ennå. Det er kjekt å vite.

 Ca. 40cm og fin i formen denne ørreten

Denne fikk friheten tilbake

Det blir nok ny tur til Krokavatnet i løpet av mai. Det finnes fin fisk der oppe, men snittet har gått ned. Derfor tok jeg opp alle utenom en i dag, med god samvittighet.