Kjølig vår i Etnefjellene

Endelig var det klart for første tur opp i Etnefjellene. Igjen en vårtur til de ytre delene av dette fantastisk fine fjellområdet.

Jeg dro rett fra jobb, nesten som vanlig det nå, og var i Etne en time etter. Fiskekort for området ble kjøpt hos Grindheim & Sønn. 250 kroner. Jeg kjøpte til Frank også som ville komme opp et par timer seinere.

Jeg har gjort turen flere ganger og det har vel nærmest blitt en tradisjon. Den første turen opp i Etnefjellene. Bare isen var gått så ville alt være perfekt. I fjor var vinteren lang og turen opp hit ble ikke tatt før nærmere midten av juni. Nå var vi snart i midten av mai. Isen burde være gått nå med den varme uka som var.

Ingen andre biler på parkeringsplassen da jeg legger i vei i halv firetiden. Tipper det blir litt flere etterhvert. Langhelg med pinse og fint vær meldt.

Jeg har den kjølige nordavinden i ryggen innover og oppover. Helt greit det, men litt spent på hvordan den vinden vil ta oppe ved fjellvannet. Kanskje det er le for den bak den store steinen?

Jeg klarer å plumpe skikkelig i et myrhull under snøen på vei oppover. Jeg kjenner fort det iskalde vannet som sildrer inn i fjellstøvlene. Til knes i isvann! Angrer bittert på at jeg ikke tok de ekstra meterne rundt snøfonna som skjulte myrhullet. Da ville jeg fremdeles vært tørr.

Jeg er snart oppe på flaten og kan se vannet der borte. Åpent vann! Likevel mye is, men langs nordbredden er det fiskbart. Veldig bra! Det er bare å få opp teltet å få på tørt på beina. Jeg må få på meg en tørr bukse også.

Teltet er oppe bak steinen som gir litt le for den kalde vinden. Ikke mye, men litt. Det er litt vått i terrenget og jeg leter litt før jeg finner en fin, tørr plass til Frank som bør være oppe om en time eller to. Han har med nytt telt som skal få jomfrunatta her oppe.

Frank ankommer

Frank dukker opp i kveldingen og får snart opp teltet på plassen jeg har funnet til ham. Han har skaffet seg siste modell av Helsportteltet Reinsfjell Superlight 2. Ikke det dummeste valget av telt kan jeg underskrive på. Camp Helsport er snart etablert her oppe i ytre Etnefjell.

Det blir en kjølig kveld som jeg tilbringer det meste av i teltet. God bok med og rikelig med godis, både flytende og tørt. Er ikke så farlig da at fjellstøvlene er våte. Jeg kan fint la de tørke til i morgen. Frank er derimot en tur bort til vannet og prøver sluken. Jaggu får han ikke fisk på første kastet også. Knall gul møreungen-sluk var medisinen. En vinterslank ørret kunne han fortelle om som fikk svømme ut igjen.

Jeg er først oppe lørdag morgen. Etter morrakaffen så er det bort til vannet og prøve. Det er iskaldt i lufta. Det har trolig vært flere minusgrader på natta og heller kjølig i soveposen. Kondensrimet på teltduken lot det snø da jeg åpnet for morgensola. Et islokk i stormkjøkkenkjelen var bevis godt nok for minusgradene på natta.

Jeg forsøker å finne litt le for vinden ved bredden av vannet, men det er ikke lett. Vinden finner meg uansett. Den er iskald, fra nord-nordvest.

Jeg forsøker først fargesterke sluker siden Frank tok på en slik i går, men etter noen kast finner jeg fram arsenalet med svarte sluker. Hvis ikke fargesterke sluker fungerer i kaldvannet, ja så er det tid for å forsøke de svarte. Jeg har med et godt utvalg med svarte modifiserte sluker.

Det går ikke mange kastene før jeg har første kjenning. Det er noe som smaker på metallet der ute. Noen kast til så sitter den første. Ingen storing, det er langt mellom de her, men en vinterslank ørret har tatt den svarte sluken med gullglitter.

Med full mage i august så ville den vært gode halvkiloen. Sølvblank og fin som kjennetegner fisken i vannet her er den. Den får friheten tilbake under det tynne islokket langs bredden etter minusgradene i natt. Kanskje tar den sluken min i september. Da bør den være i godt hold.

Ikke mange kastene etter første ørret så er det en ny på langt der ute. Jeg har kastet sluken nesten bort til iskanten og latt den synke noen sekunder. Den drar litt i snøret, men jeg får fort mistanke om at det er en ny, vinterslank ørret dette.

Ørreten er rundt 40 cm lang, men slank. Tydelig en hard vinter i vannet her. Tipper den ville hatt en vekt på kanskje 7-8 hekto hadde den bitt på i høst. Den får svømme ut igjen med beskjed om en matgild sommer.

Etterhvert dukker også Frank opp etter en sein frokost i teltet. Det blir dog ikke mer fisk på noen av oss denne morgenen og formiddagen.

Frank ved fjellvannet

Selvmodifisert god fiskefanger

Vi bestemmer oss for å trekke litt lavere i fjellene å ta siste natt lenger ned i vassdraget. Ved vannet der har ingen av oss vært før. Alltid spennende, selvom ryktene forteller om et overbefolket vann.

Camp Helsport

Vi legger i vei utpå tidlig ettermiddag. Tar noen kast i utoset uten kjenning før vi setter utfor bratta langs elva nedover mot vannet nedstrøms.

Det er bratt nedover og stien forsvinner også i en snøfonn som må forseres. Det er langt frodigere 150 meter lavere i fjellene her og våren føles å ha kommet lenger. Ingen is på vannet her nede.

 Nedover mot vannet nedstrøms

Vi finner snart en flott teltplass på ei strand godt i le for den verste vinden. Nok ikke beste fiskeplass, men blant de beste teltplassene. Camp Helsport er snart oppe.

Etter middag blir det en fisketur langs bredden vestover. Ved ei hytte treffer jeg et hyggelig par som tar pinsen på hytta her ved vannet. Trivelige folk som inviterer inn, men jeg takker høflig nei. Her skal det fiskes nemlig.

Fiskes og fiskes. Det blir ikke et napp, verken på meg eller Frank som kommer en liten halvtime etter. Vi prøver alle favoritter i slukskrinet, men ingenting vil småørreten i vannet smake på. Ja, det er stort sett smått i dette vannet. Det kunne også hytteparet fortelle meg. De forsøker å fiske ut småfisken med garn, men gytemulighetene i vannet er gode. Da er det ikke lett.

Tilbake i leir forsøker også Frank fluestanga med ei montananymfe på. Ørreten som har begynt å vise seg med forsiktige vak er kresen og vil ikke ha kunstige agn tydeligvis.

Vi gir opp og fyrer i stedet årets første fjellbål ved bredden. Vi finner nemlig mye tørr ved langs stranda og da må det fyres bål!

En ny kald natt blir det med minusgrader før morgensola starter oppvarmingen. Ingenting er bedre enn å kjenne solvarmen gjennom teltduken etter kjølige timer i posen. Ikke verst heller utsikten ut teltdøra når den åpnes.

Etter frokosten dukker en eldre kar opp som slår av en hyggelig prat. Det er flere hytter i dette området og han har en av dem. Mye god info å hente fra ham om fjellområdet her. Takk for praten.

Utpå formiddagen pakker jeg ned og legger i vei mot bilen. Frank vil ta det litt roligere og vil først forsøke et vann før han setter kursen hjemover.

Det blir en fin tilbaketur mot bilen på fin sti. Treffer et par turfølger som er på vei inn i området. Hyggelig prat med alle.

Framme ved bilen får jeg også en prat med en som er godt kjent i området. En hyggelig meddelsom kar. Alltid spennende og jeg suger til meg informasjonen.

En flott, første tur i Etnefjellene i år ble dette. Det er herlig å være tilstede på denne årstiden i fjellet når isen går. Både fjellrype og lirype skapte vårstemning på natta og på morgenkvisten, for ikke å snakke om gjøken som hørtes nede i liene under skoggrensa hele dagen. Det er en fantastisk fin tid i fjellet nå!

Neste tur opp hit blir trolig til høsten. Da siste fjelltur for sesongen. En tradisjon nesten det også.

PS! Klikk på bildene for større versjon.