Sensommernatt på Skorpeneset

Regnværet skulle komme lørdag. Da hadde jeg omtrent et døgn på meg til full utnyttelse av finværet. Et gjensyn med Skorpeneset i Vigdarvatnet ble turmålet.

Jeg kunne egentlig ha tenkt meg en helg til fjells, men et lavtrykk var meldt innover Sør-Norge denne helga og da er det ikke veldig artig å ligge i telt i høyfjellet. Et godt alternativ da var kanotur lokalt.

I år er jeg heldig som lærer og har fått en fin timeplan der jeg kan ta helg litt tidligere enn tidligere år. Det takker man og bukker for. Jeg var derfor kort hjemom etter jobb sist fredag og fikk kanoen på taket på bilen. Alt annet var pakket og klart.

Allerede i halv ett-tiden var jeg på vannet ved Lindøy. Her har jeg mange ganger startet turene på Vigdarvatnet i Sveio.

En herlig, svak bris fra nord møter meg ute på vannflaten. Finfin temperatur der jeg legger kursen omtrent nordøstover mot Dyngjevågen og Skorpeneset. Lengst sør på spissen av neset har jeg en fin teltplass jeg har vært flere ganger før. Nå ble det ny tur dit kommende døgn.

Jeg har en 12g sluk bak kanoen over hele overfarten, men det er ikke tegn til noe. Et og annet vak hører jeg, men sluken min vil de ikke ha. Jeg skulle gjerne hatt en revansje, for sist jeg var ved Vigdarvatnet, sist i juli var jeg nemlig her med TV-Haugaland for å lage første episode av programserien "Fiskelykke". Jeg var hanket inn som "fiskeekspert". Fortærende og nesten litt flaut da vi ikke fikk fisk, særlig når det var jeg som hadde valgt fiskeplass. Nå måtte jeg forsøke å bevise at det er fisk å få i Vigdarvatnet. I allefall satt jeg med den følelsen når jeg var tilbake her.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med TV-Haugaland ut på Skorpeneset i juli, men det var så dårlig vær den dagen de var med så det ble på holmen ved Vigdarheim vi gjorde opptakene. Det ble riktignok fine opptak synes jeg, men fisken uteble. Det var jo litt kjedelig og som sagt, kanskje litt flaut for "fiskeeksperten".

Jeg tar en sving innover i Dyngjevågen før jeg legger til ytterst på Skorpeneset. Det er en virkelig fin plass her, i finvær riktignok og det skulle det være fram til lørdag ettermiddag hadde meteorologene lovet.

Det ser ikke ut til at noen har vært her på en stund. Det er akkurat plass til ett telt her og det er snart oppe. Overrasket blir jeg av å finne en masse traktkantarell akkurat der jeg vil ha bålet og akkurat rundt steinen jeg bruker å sitte på ved bålet. Dum plassering av traktkantarellene som nok kunne vært litt større. Jeg plukket det aller meste jeg klarte å finne ved leiren. Hadde jeg ikke gjort det så ville de snart blitt tråkket ned. Er det ikke litt tidlig med traktkantarell i august? Jeg har i allefall ikke funnet det her før. Jeg klarer å fylle steikepanna skikkelig før jeg gir meg og det er kun innforbi et par små kvadratmeter.

Traktkantarell (hakket over vanlig kantarell smakrsmessig!)

Jeg ser litt kullrester etter sist bål jeg hadde her, men ingen sjenerende sår i bakken etter bålet. Jeg forsøker alltid å fare skånsomt fram når jeg oppretter bålplass. En vane jeg har gjort også her ytterst på Skorpeneset. Håper andre også kan gjøre tilsvarende her hvis de bruker plassen.

Med samekniven skjærer jeg ut bålgrua i torven. Steinene fra sist gang jeg var her ligger der jeg la dem. Disse legger jeg rundt hullet jeg skar opp. Jeg finner et par av de gamle vedkubbene jeg la igjen sist. Disse blir underlaget i bålet mitt. Det bør fungere fint, selvom de er litt fuktige.

Bålgrua er klar

Litt rastløs i tretida tar jeg Ally utpå en tur. Har lagt en ti-kilos stein i baugen for ballast. Litt lettere å padle da, mer retningsstabil. Kastene jeg har gjort fra neset siste halvtimen har vært resultatløs. Kanskje vil en runde her ytterst i Dyngjevågen kunne gi kjenning med fisk?

En 18g blank Møreungen-sluk med røde prikker er i enden av snøret. Møreungenslukene har fin svømmende gange og jeg tok kilosørret på akkurat denne i Børgefjell for noen år siden. Det bør jo love godt.

Da den ser kanoen går den rett ned

Jeg har ikke padlet mer enn kanskje 100 meter med sluken bak kanoen før det er tunge drag i andre enden av snøret. Ikke mer enn kanskje 20-30 meter fra sørspissen av Skorpeneset tok fisken. Det blir en seig kamp. Den er ikke veldig ivrig i begynnelsen, men da den oppdager kanoen så drar den rett nedover, ørreten. Det er litt typisk. Nå har den tydelig forstått at den er fanget.

 Den gir seg ikke uten kamp

Jeg har en anelse om at den sitter godt. Jeg har nemlig treblekrok på denne sluken. Den gjør flere utras rett nedover. Det er djupt akkurat her. Flere ganger i overflaten er den også og prøver så godt den kan å slå av seg sluken.

Kilosørreten har gitt opp

Jeg vinner og får den endelig over håvkanten. Den er større enn jeg trodde. En virkelig feit kubbe av en Sveioørret. Langt over kiloen!

En og en halv kilo viser vekta da jeg er i land igjen. Det er jo ikke vits å fiske mer i dag egentlig. Her er middag og kvelds sikret for lengst. Synd jeg ikke har så mye ingredienser med på denne turen slår det meg. Salt og pepper har jeg, men ikke smør. Derimot har jeg en liten flaske rapsolje og så har jeg jo over en halvkilo med traktkantarell. Middagen gir seg selv da!

Fornøyd turblogger med Sveioørret på 1,5 kilo!

Det er det som er middagsplanen da. Traktkantarell og stekt ørret. I grunnen en fin tanke at begge deler er høstet akkurat her på Skorpeneset.

Matauk på Skorpeneset i Sveio

Det er ennå for tidlig å lage middag. Jeg vil vente til sju-åtte-tiden før jeg fyrer bålet. Jeg har en sekk med ved med i kanoen som vanlig når jeg tar turer på lokale vann. Da slipper jeg billigere både jeg og naturen egentlig. I kanoen er også vedsekken fin ballast.

Ettermiddagen tilbringes på svaberget på liggeunderlaget. Bok er tatt med og denne gang en fra fluefiskeren Lars Lenth. Den har stått på lista en stund nå og i sommer ble den innkjøpt i bokhandelen i Mandal. Temaet kunne ikke passet bedre for en som undertegnede. Boka er virkelig god! Den anbefales!

Ytterst sør på Skorpeneset

 God bok for sånne som meg!

I sjutida bygger jeg bålet. Det enkle ofte det beste. Jeg bygger enkle bål. Firkantbål gjerne. De er fine å kokkelere på synes jeg.

 Enkelt og greit firkantbål

Jeg renser omtrent halvparten av traktkantarellene jeg har plukket. Det bør holde brukbart som tilbehør til fisken.

 Ferdig renset til middag!

Det stilner helt av mens jeg kokkelerer og jeg vet at fredagskveld er det grommusikk på P3. Radioen tas fram og riktig kanal stilles inn. Mon tro om det blir så lett neste sommer? Jeg er skeptisk til DAB'n som overtar for FM.

Soppen er stekt godt i rapsolje og krydret med salt og pepper. Fisken får samme behandling. Det både ser og lukter godt. Jeg har ikke spist siden før 12 i dag. Nå bikker klokka åtte.

 Ørreten er i panna over bålet

 Stekt traktkantarell og Sveioørret

Selvgjort er velgjort. Middagen er prima! Både fisk og tilbehør er hentet fra Skorpeneset. Tenke seg til. Alt som skulle til var litt rapsolje, salt og pepper. Fullverdig middag spør du meg.

Etter middag er det kaffe. Bålkaffe. Det er utrolig hvor godt kaffen smaker når den lages på bål som her. Jeg setter meg utpå svaberget med kaffekoppen og nyter de siste solstrålene. Det er en fantastisk plass dette her, her ytterst og helt sør på Skorpeneset.

Utover kvelden ser jeg at det er liv i vannflaten. Vigdarvannet lever! Dette vannet er faktisk et av de største i hele Hordaland og det største helt sør. Litt av Vigdarvatnet ligger forøvrig i Haugesund kommune. Det må sies.

Her ytterst på Apelandsneset og her på Skorpeneset kan man føle litt på villmarksfølelsen. Man ser ikke så mye til sivilisasjonen herfra. Av og til høres den når vinddraget står fra øst. Da kan E39 høres. Motsatt kan biler som kjører på Tveitveien høres.

Det blir en fantastisk fin kveld. Varmt er det. Jeg sitter på svaberget i shorts og kortermet til langt etter solnedgang. Helt stille. Bare fiskevakene høres fra vannet. Fantastisk at man har slike plasser kort fra byen. Akkurat det har jeg nok sagt før om denne plassen.

Sensommerkveld på Skorpeneset

Det blir helt perfekt da fullmånen kommer opp over horisonten i sørøst. Ja, da er det frysninger nedover ryggen på denne karen. Det er slike stunder man håper på når man drar ut. Nå klaffet det.

Rundt midnatt er jeg fornøyd og kryper i teltet. Noen kapitler til i boka til Lars Lenth blir det før øyelokka blir for tunge. For en fantastisk dag og kveld, jeg har fått i både pose og sekk i dag, som man sier! Jeg tror jeg sovnet med et smil.

Småfuglene kvitrer i sjutida og vil ha meg opp. Sola er snart på teltveggen gjennom greinene, selvom furutrærne stort sett er ideelt plassert her. De gir fin morgenskygge + god skygge mot den sterke sola midt på dagen. I så måte en ideell teltplass. Kanskje vil jeg angre på at jeg har outet Skorpeneset så mye nå i dette blogginnlegget? Håper ikke det.

Morgenkaffen smaker godt utpå svaberget ved leirplassen. En andefamilie får panikk da de oppdager meg og raser utover vannet i en fandenivolsk fart. Det nytter ikke å forsøke å roe dem. Jeg er jo ikke farlig.

 Bålgrua uten steinene som er fjernet

Torvstykket som jeg tok vekk er lagt på plass igjen der bålgrua var

Her er det fin leirplass til ett telt

I sør ser jeg skylaget som nok er endel av lavtrykket som er meldt i dag innover Sør-Norge. Vinden har dreiet og er østlig på morgenen. Et skikkelig vindrag får liggeunderlaget ved bålplassen til å danse i vinden. Det er signalet tror jeg. Her kan det pakkes sammen. Blir det mer av dette kan det bli spennende på tilbaketuren i kano.

 Sørover Vigdarvatnet

Sola forsvinner i skylaget

Det går fint. Med en sluk bak kanoen så går overfarten sørover fra Skorpeneset bra i det sola forsvinner bak skylaget i lavtrykket. En fin bris er riktignok kjennbar fra øst og litt bølgeskvulp blir det før jeg er i le av holmen øst for Vigdarheim. Ingen kjenning på sluken bak kanoen den halvtimen turen tar tilbake til Lindøy. Det gjør ingenting. Jeg har fått kilos på denne turen. Da kan man ikke være annet enn fornøyd!

Skulle det bli finvær seinere i høst så er det sjanse for en retur til Skorpeneset. Finere plass i Vigdarvatnet skal man lete lenge etter, er min mening!

PS. Klikk på bildene for større versjon.

EDIT 20. aug. 2016 21.30: Trolig er soppen jeg fant Gul trompetkantarell. En like god matsopp som vanlig kantarell.