For mange er bålfyring på tur nærmest en essensiell del av turen. Lukter man ikke bål når man kommer hjem, ja da har ikke turen vært vellykket.
Bålfyring er virkelig noe som undertegnede også setter pris på på tur, men er nok ikke den aller viktigste ingrediensen som avgjør om turen har vært vellykket eller ikke. Likevel er de velsigna flammene og kaffekjelen over bålet utrolig stemningsskapende og er alltid et av høydepunktene på turen.
Jeg har fått noen kommentarer opp gjennom fra lesere av bloggen som lurer på om jeg ikke er på kant med bålforbudet når de ser at jeg har fyrt opp bål, f.eks. på tur i Femundsmarka. Jo, kanskje har jeg vært det, sett strengt i forhold til den da gjeldende forskrift.
I år ble det faktisk lempet litt på dette, for noen irriterende bålforbudet. Tidligere har forskriften vært rimelig knallhard og gitt et ganske entydig forbud mot bålbrenning, bruk av åpen ild, på eller i nærheten av skogsmark. Fra 15. april i år så gjaldt fremdeles et forbud, men det var skjedd en endring der det fra i år står, sitat; "Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen."
I år ble det faktisk lempet litt på dette, for noen irriterende bålforbudet. Tidligere har forskriften vært rimelig knallhard og gitt et ganske entydig forbud mot bålbrenning, bruk av åpen ild, på eller i nærheten av skogsmark. Fra 15. april i år så gjaldt fremdeles et forbud, men det var skjedd en endring der det fra i år står, sitat; "Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen."
Det som fra i år likevel gir oss anledning til bålfyring i den lyse årstiden er "... Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann." Med andre ord har vi fra i år av fått muligheten til å bruke skjønn(!). Det er jo akkurat det vi har savnet!
Bålfyring som vi liker det altså, kan vi fra i år gjøre med god samvittighet, så lenge det ikke kan medføre brann, det være seg i skogen eller på fjellet, ved sjøen eller andre steder. Likevel skal vi gjøre bålfyringen med måtehold synes jeg og like viktig, så skånsomt som mulig overfor underlaget og vegetasjonen.
Her er hele paragrafen (§3) som nå regulerer vår bålfyringslyst. Hentet fra den nye Forskrift om brannforebygging:
Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.
Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.
Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.
Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.
Kilder: Allemannsretten.no
1 kommentar:
Vi setter stor pris på å brenne bål på tur, så jeg er glad det er mulig å bruke skjønn nå :-)
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.