lørdag 24. april 2021

I packraften igjen

 

Packraften fikk sesongdebuten denne helga, på Storavatnet i Tysvær kommune. Dette er et fint padlevann.

Spesielt denne helga passet det fint med en tur hit. Den kalde nordavinden som herjer Haugalandet disse dagene ville være langt mer slitsom på Sveiovannene var tanken. Da var det enklere å legge ut fra Svinali helt i nordenden av dette lange vannet.

Frank ville bli med på turen, men kom ikke fra jobb før halv fire. Jeg fikk dermed noen timers forsprang og var på vannet rett over to.

Det er noen hundre meter å gå fra veien og til vannet hvor jeg fikk blåst opp farkosten. Utpå så fikk jeg virkelig kjenne vinden fra nord, og jeg trengte egentlig bare å styre. 

På under halvtimen var jeg framme på den fine leirplassen som finnes nord i dette vannet. Her hadde vi avtalt camp det neste døgnet, jeg og Frank.

Turen denne helga var også en treningstur med full oppakning, liknende det som blir med i Femundsmarka i sommer. Sekken vil nok bli noe tyngre da, men på denne turen fikk vi testet reimer og annet.

Etter at jeg har fått etablert camp og samlet godt med ved til kveldsbålet dukker Frank opp i femtiden. Han har seilt rask sørover vannet, kan han fortelle, i kulingen som feier nedover fra nord.

Det blir rolige timer utover kvelden, etter at Frank har fått etablert alt sitt i campen. Det er greit med slike turer der man får diskutert og sett litt på ulike pakkeløsninger med sekk og packraft når det gjelder turen vi vil ha i Femundsmarka i sommer.

Det blir kaldt på natta og det er et rimlag på packraften ser jeg da jeg er ute i et nødvendig ærend på morgenkvisten.

Det blir rolige timer på morgenen og formiddagen. Vi har det ikke travelt. Jeg lander den tredje ørreten på turen på formiddagen fra campen, men noen stort å skryte av er det ikke.

I ettida er vi fornøyd og starter nedpakkingen og er snart i packraftene retning utoset av Storavatnet. Vi er spent på om det er en mulighet for å padle ned elva.

Vi slår det raskt fra oss etter en kort befaring nedover. Vi ville nok mest sannsynlig satt oss fast i trær og busker nede i strykene. Sjansen tar vi ikke og ruller packraftene sammen og får de på sekken. Det er en liten kilometer ned til veien gjennom skogen.


Nede ved veien hiver vi sekkene av oss og legger i vei etter bilene som er parkert drøye halvannen kilometer lenger nord. 

En finfin tur ble det i nordavinden denne helga altså. Småkjølig til tider og kaldt på natta. Jeg burde nok valgt en annen sovepose fant jeg ut, men jeg overlevde. Turen var i alle fall en fin treningstur med packraften igjen. Det blir nok et par til i vår før turen østover sist i juni. Da blir det noen uker på tur med packraften er planen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.